Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Eplefe]

Det var dumt og frustrerende og alt det der, men tror du ikke de vil stille opp når det virkelig gjelder?

De har vel allerede bevist at de ikke er særlig flinke til akkurat det der...

[Gjest Bruker-95147]

"Kredit"

 

[Christian86]

Det var dumt og frustrerende og alt det der, men tror du ikke de vil stille opp når det virkelig gjelder?

 

Eplefe kjenner mer til det, moren min greier det til en viss grad, men de er mildt sagt mindre forståelsesfulle for at jeg har PTSD, og dårlig hukommelse pga fortrengning.

 

faren min kan ikke snakke om det, mistet jobben, fikk diagnose, ble anmeldt osv, han har aldri greid å snakke om det. Han greier å spørre hvordan det er på den nye jobben, men ikke mer.

 

Mamma, vel, hun tilbød kurs i taekwondo, som jeg liker godt, men utover det snakker ikke hun mye om dette heller. Jeg fikk kjeft i sommer fordi jeg ikke husket en 2 uker gammel samtale, de vet jeg sliter med hukommelsen på slike ting allerede etter 48 timer pga diagnosen, likevel kjeftet hun og sa jeg lekte dum.

 

Så nei, jeg stoler mer på at vennene mine er der for meg enn jeg stoler på min egen familie. Samme familie ønsket ikke at jeg skulle svare ærlig om noen på et middagsbesøk spurte hvordan det gikk, det passet seg ikke.

 

At jeg enda lever, at jeg har nærmest greid å jobbe gjennom PTSD på under 6 måneder er det venner, litt pyskolog, mest meg selv og litt kampsport som er å takke, de har ikke spurt en dritt om hvordan det går eller utviklingen siden jeg fikk diagnosen.

Dog var de så skremt over anmeldelsen, som skjedde i fjor da jeg var så deprimert at jeg kunne avsluttet. Under samme omstendigheter i år, så endte jeg med 50 risp i armene fordi jeg var så nedfor og desperat.

 

På en annen side; hun jeg liker, vi begge liker hverandre slik at vi kunne blitt kjærester, må bare møtes tror jeg, brydde seg med en gang.

Sendte en melding om at jeg trengte noen å snakke med, og hun ringte med en gang nærmest.

Samme med flere andre gode venner...sukk, takk Eplefe,Birthe og Fluesopp

 

I dag er jeg bare gretten og lei meg for det, det er følsen av at dette var noe som skit happens, kan ikke gjøre noe med det som plaget mest.

De mener de hadde prøvd å få fekk misfargning, men når det ikke gikk så ble alternativene å kaste eller ødelegge mer, som de selv sa de innså at de gav meg valget på.

 

Faktum at det var en gave, og at den gaven koster meg en del å erstatte ble ikke nevnt, så jeg forstår det som underforstått at skal jeg ha ny, så må jeg kjøpe det selv.

Når jeg tok opp hva jeg følte senere, så var det jeg som lagde stor sak ut av ikke noe, og de hadde prøvd å støtte hverandre gjennom dette, men når jeg fikk vite om det, så føltes det bagatell....sukk...

Endret 13. august 2008 av Christian86

[Cortinarius rubellus]

Hmm, vet ikke helt hva jeg skal si, mate.

Jeg har slått hendene av foreldrene mine pga. ting de har gjort, ikke at jeg sier du skal gjøre det...men kanskje du skal "overse" de litt følelsemessig så du får litt avstand.

Litt vansklig å forklare men ikke la det ødelegge noe for deg, det fortjener du ikke.

OG det med at de ikke tar hensyn...kanskje de ikke vil se at du sliter med ting, er jo et kjent fenomen blant noen det.

Blir oppgitt på dine sine vegner.....

Foreldre skal forstå og være der.....

[Prizefighter]

Det er vel ikke noe fasitsvar på hvordan man skal få angsten til å forsvinne? (:

Visste du ikke at O'store Chrisbjerk har svarene på alt vi måtte stille spørsmål til på denne jord?

 

Jeg mener at han burde satse litt på det han mener funker for han. Vi er forskjellige og det finnes da en rekke forskjellige løsninger. Vi ser jo da at f.eks Bellicus har valgt Jesus. Det er noe som aldri ville fungert for meg, men det har åpenbart effekt for andre. You get the deal.

 

Er da ikke nødvendig å begynne med Ad Hominem i denne tråden. Du kan heller angripe substansen i det jeg sier enn personen som skriver det.

 

Individualitet-delen er jeg enig i, men der er visse generiske svar som går igjen når det gjelder folk som lider psykologisk; kognitiv-eksponeringsterapi, observere seg selv (den stemmen i hodet, negativ repetivt snakk), akseptere seg selv o.l.

 

Er ikke meningen å "opphøye" meg selv om det virker sånn, jeg kan formulere meg litt dårlig noen ganger. Jesus kan være fint det som en trøst, men det løser jo heller ikke problemet.

 

Å bli sint løser ingenting.

[Niqābninja]

Jeg er så forferdelig lei av å gå rundt og være redd for alt mulig drit. Hele forbanna tia. Jeg går rundt og er livredd og overnervøs hele forbanna tia, og det begynner bli relativt slitsomt om hemmende. Særlig når det er så lite rasjonelt som det er. Det føles som om det er noe å være redd for uansett hvor jeg snur meg, men det kan jo ikke stemme? Det var jo ikke sånn før. Det er akkurat som om alt som tidligere kom i små angstanfall innimellom har spredd seg utover og bestemt seg for å forsure tilværelsen min hele jævla uka, i steden for å konsentrere det.

[Christian86]

Jeg er så forferdelig lei av å gå rundt og være redd for alt mulig drit. Hele forbanna tia. Jeg går rundt og er livredd og overnervøs hele forbanna tia, og det begynner bli relativt slitsomt om hemmende. Særlig når det er så lite rasjonelt som det er. Det føles som om det er noe å være redd for uansett hvor jeg snur meg, men det kan jo ikke stemme? Det var jo ikke sånn før. Det er akkurat som om alt som tidligere kom i små angstanfall innimellom har spredd seg utover og bestemt seg for å forsure tilværelsen min hele jævla uka, i steden for å konsentrere det.

 

Noe spesielt som utløste det?

Hos meg er det dårlig erfaring med arbeidsgiver som sparket meg når jeg var ærlig om diagnosen, og en telefon som skremte livet av meg.

Det har jo løst seg delvis opp, satser på at dagen jeg får vite om jeg består prøvetiden, så forsvinner kanskje frykten for kontorer osv.

 

Men det kan ofte være en ide å tenke tilbake når det startet for å se om det er spesielle ting som utløste det. Det har hjulpet for meg i hvert fall.

[Christian86]

Fikk i hvert fall en fin dag nå. Det var etterlatt en 960Gb 2,2ghz maskin, skjerm, og 32" lcd thoshiba flatskjerm på jobben.

Etter noen dager med å prøve å selge det, så fikk jeg de for 3700 kr. Snill som jeg er, så får vel moren min den gamle maskinen min ser det ut til. Så ser ut som jeg kan kansellere det utstyret jeg kjøpte fra Komplett, og der ble 4200 kr spart. Vi skal teste utstyret til helgen ;D

 

Men enda nedfor for genseren, men ble kjempe glad nå, hadde kjempelyst på utstyret. Jeg pleide å få angst for den minste ting.

Nå har jeg ikke fått skikkelig angst, eller depresjon på flere måneder. Føler meg litt stolt nå

[Gjest Wasted it all]

Jeg har begynt å lure på om det er på tide å innse at jeg har hatt min shot at happiness. Og at jeg kastet den bort.

Hvor mange ganger skal jeg lure meg selv?

Jeg hadde sjansen. Jeg rotet den bort. Jeg visste jeg ting jeg ikke burde. Jeg har ingen andre å skylde på.

Hadde mine gode stunder også. Men det var mange dårlige også.

 

Nei, det er nok på tide å innse det. My glory days are over.

[Gjest Gjest]

Jeg har begynt å lure på om det er på tide å innse at jeg har hatt min shot at happiness. Og at jeg kastet den bort.

Hvor mange ganger skal jeg lure meg selv?

Jeg hadde sjansen. Jeg rotet den bort. Jeg visste jeg gjorde ting jeg ikke burde. Jeg har ingen andre å skylde på.

Hadde mine gode stunder også. Men det var mange dårlige også.

 

Nei, det er nok på tide å innse det. My glory days are over.

Glemte et ord og kan ikke redigere når jeg poster som gjest.

[mushi]

Hvor gammel er du? 20-25? Du vil nok leve i hvertfall 45 år til, det vil komme flere sjangser, og du vil bli lykkelig igjen. Ingenting kommer gratis, man må jobbe for det.

[Alastor]

Tenk på hvor mye yngre du var for 15 år siden. Hvor lenge det er siden.

 

Tenk på at du, om du er mellom 20 og 30, skal leve 4 ganger så lenge TIL som de 15 årene. Du har alle disse årene foran deg, og ALLE muligheter. Start fra scratch om du må. Men start. Ikke gi opp.

Endret 13. august 2008 av Alastor

[Christian86]

Tillater meg å skrive noen ord om glede for å vise at en kan komme langt om en prøver. Jeg vet det er vanskelig for mange, var det for meg og, men kanskje det kan hjelpe andre.

 

*mimre tilbake til bildet jeg tok av en tunnel som ble helt mørklagt, hvor det bare var lys i slutten av tunnelen....aaah, the irony* ;D

 

Dog, var nest siste gang hos pyskologen i dag. Har hatt PTSD diagnose siden 1. april. I løpet av de siste månedene har mange dumme ting skjedd, men jeg har ikke fått en eneste reaksjon. Jeg har ikke lagt skylden på meg selv som jeg gjorde før, jeg finner alltid ut hvem som gjorde hva slik at skyldfølelsen blir korrekt fordelt.

Det er ikke lenger dumme ting som skjer fordi jeg er meg, det skjer fordi skit happens.

 

Det er litt deilig, selv om noe av sommerferien i italia gikk med til kjedelige tanker, men som jeg greide å kontrollere og føle, uten å laste meg selv for dem, bare ha kontroll over følelser som før tok overhånd.

 

I dag var som sagt nest siste gang med pyskolog, vi er begge enig i at etter alle disse problemene, og hvor reaksjonene har vært helt normale, ikke slik som før, så er siste prøvelse at prøvetiden på jobben må bestås/feiles. Jeg satser på bestå, men er enda 6 uker igjen av den.

 

Det er siste ting som mangler før jeg har vært gjennom å bli såret,dumpet,avlyst viktige avtaler på, være alene lenge, overleve ferier helt alene hjemme osv.....ting som ikke gikk så bra før.

 

Så, da er bare 6 uker til vi vet om jeg er helt frisk

[Eplefe]

Jeg kan bli sammen med deg og dumpe deg, jeg, Christian. Sånn, for å se om du tåler det (snill, ja!)

[Christian86]

Jeg kan bli sammen med deg og dumpe deg, jeg, Christian. Sånn, for å se om du tåler det (snill, ja!)

 

duste bestevennen

Du kan følge meg opp du Ikke ødelegg nå, da får du ikke leke med D70 og 24-70'en min ;D

[Gjest Guest_hm_*]

Og da har man visst PTSD.

Bestem dere, folkens. >_<

[Christian86]

Og da har man visst PTSD.

Bestem dere, folkens. >_<

 

Hm?

Hvis den var henvist til meg, og ut i fra det jeg skrev, så har du strengt tatt lite grunnlag å uttale deg på. Men enn så lenge en psykolog har gitt meg den diagnosen, samme med en lege og to andre psykologer, så har jeg det.

[Cortinarius rubellus]

Og da har man visst PTSD.

Bestem dere, folkens. >_<

 

Er ikke så vansklig å få det, har den dritten selv etter å bli banket opp dag etter dag.

Her er folk her inne som sliter betraktlig, jeg er en av de.

Og slike komenterer hører vi nok til vanelig om vi ikke skal høre det i tråden man prøver å stole på.

Sikkert overreaksjon dette...men føler like komentarer er unødvendig og ihvertfall når personen gjør det i gjestefunksjon.

Og viste ikke at posttraumatisk stress heter PTSD:P

Lærtej eg noe i dag

Endret 14. august 2008 av Fluesopp

[Anynom_Bruker_123]

faen så herlig

har vært deppa i ca 4 år, og nå har jeg ikke følt meg deppa på ca 2-3 måneder etter at jeg begynte å gå til en sånn psykolog av noe slag... (men utrolig nok har jeg aldri sagt jeg har vært deppa til han... men han har jo sikkert skjønt at jeg har vært det for det utifra alle de mange spørsmålene han har spurt og sånt)

 

så jævli deilig (sorry for at jeg banner litt akkurat nå men er ganske glad for dette), men jeg bare bekymrer meg for skolen igjen... har jo omtrent ikke vært med venner og sånt på ett år......trakk meg jo helt tilbake nå når jeg slutta på skolen, men har iallfall vært med noen gamle venner de siste par ukene nå

 

så hvis jeg bare kommer i gang på skolen, og ikke går fullstending lei av skolen igjen (slik som jeg begynte med allerede i 5-6 klasse...) så er det jo håp for at jeg klarer å fullføre. og i tillegg har jeg iallfall et mål for livet nå, noe jeg har veldig lyst til å bli og jobbe med når jeg er ferdig med skolen

Endret 15. august 2008 av Anynom_Bruker_123

[Cortinarius rubellus]

Bare at du nå har et mål og vil jobbe...få deg et liv osv. er ufattelig positivt.

Og hvis du får det kjipt en dag så tenk på det du har foran deg av gleder og utfordringer( positivt ment, ikke de kjipe jævlige utfordringene)

Tror ikke du behøver å bekymre deg for skolen..du har jo tatt kontakt med vennene dine igjen og det er kjempeflott, og hvis du blir lei skolen prøv å tenk på målet ditt=)

Håper dette var forståelig , men poenget mitt er bare at jeg håper det går som du vil:D

 

 

Jeg har begynt å jobbe 2 dager i uka og var på min første dag i går.

Er jobb som maler\ryddegutt....fikk anfall der og holdt på å gi opp...men man kan jo ikke bare gå fra jobben så jeg beit tennene i sammen og fortsatte( samme hvor svimmel og ubehaglig det var)...men jeg kom meg igjennom første dagen ihvertfall:D

Men jeg forstå i går at jeg kan ikke jobbe for fullt ennå, var litt trist å skjønne det...men jeg har begynt og det er en start som er jævlig viktig for meg.

Endret 15. august 2008 av Fluesopp