Cortinarius rubellus Skrevet 12. august 2008 Del Skrevet 12. august 2008 Skal ta det opp når jeg skal til legen...som jeg sikkert har gjort 30 ganger nå.." husk å pust"..sug meg har jeg lyst å svare da. Uansett..med min bakgrunn så får man ikke alltid det man kanskje burde fått. Jeg har den oppfattningen at den rette medisinen og psykolog er bra. Bare medisin hjelper ikke, hjelper der og da...men ikke over tid. Grunnen til at jeg blir så oppgitt er at for første gang i mitt liv så har jeg det faktisk bra på noen områder, men alt det negative overskygger det. For noe hjelp medisinsk trenger jeg for jeg klarer ikke å følge opp psykolog sånn som det er nå siden angsten er for kraftig. En pille for ditt, en pille for datt mao? Når man ikke klarer hverdagen så må man tenke den veien, er lett for folk å si den setningen der. "piller hjelper ikke en dritt"..kanskje ikke, men jeg klarer ihvertfall kanskje å få gjort noe da. Noe som faen meg ikke det gjør nå. Lenke til kommentar
Timeo Skrevet 12. august 2008 Del Skrevet 12. august 2008 Hvis du har en papirpose kan det hjelpe litt å puste inn i den når du har anfall. Lenke til kommentar
b-real Skrevet 12. august 2008 Del Skrevet 12. august 2008 Skjønner. Det er ikke for intet at Placeboeffekten er så utbredt som den er. Sier ikke at du skal gomle sukkerpiller men bare det å vite at en får noe for det så..jah.. Ikke klarer noe? Hallo mann..se hva du skriver, se hvor du ER! Du prater om problemet ditt...til oss! Hadde du ikke klart noe som helst så hadde du ikke vært pålogget her i det hele tatt. Det er jævlig bra gjort av deg mann og klare å prate om det. Selv om det er til "fremmende"... Lenke til kommentar
Prizefighter Skrevet 12. august 2008 Del Skrevet 12. august 2008 En pille for ditt, en pille for datt mao? Ja ... ok? Lenke til kommentar
marlboro! Skrevet 12. august 2008 Del Skrevet 12. august 2008 (endret) - Endret 22. august 2008 av marlboro! Lenke til kommentar
Christian86 Skrevet 12. august 2008 Del Skrevet 12. august 2008 Finnes det egentlig noe sted å ringe hvis man trenger "akutt hjelp mot selvmord"?? Orker bare ikke flere kvelder som igår... Kirkens Sos er jo et sted som kan hjelpe Dog litt variabel hjelp til tider, men har vært praktisk før Lenke til kommentar
Timeo Skrevet 12. august 2008 Del Skrevet 12. august 2008 Kirkens SOS 815 33 300 er en døgnåpen krisetelefon for mennesker som er i følelsesmessig eller eksistensiell krise, og for den som tenker på å ta sitt eget liv. Alle som ringer krisetelefonen vil bli møtt med forståelse og aksept. Lenke til kommentar
b-real Skrevet 12. august 2008 Del Skrevet 12. august 2008 Finnes det egentlig noe sted å ringe hvis man trenger "akutt hjelp mot selvmord"?? Orker bare ikke flere kvelder som igår... http://www.leve.no/ <- nyttig link! Har du behov for noen som kan lytte, noen du kan snakke med i en vond situasjon, kan disse linkene være til hjelp. En samtale med et medmenneske gjennom telefon, eller skrive ned det du har på hjertet pr e-post - det som passer best for deg. Mental Helse - 810 30 030 Mental Helse har betjent telefon hele døgnet, 365 dager i året. Kirkens SOS - 815 33 300 Et menneske å snakke med når livet er som verst. Internettadresse: www.kirkens–sos.no Kirkens SOS har døgnåpen krisetjeneste pr. telefon, og e-post forsøkes besvart innen 24 timer. Barn og unges kontakttelefon – 800 33 321. I tillegg har flere av fylkeslagene til LEVE egne kontakttelefoner for pårørende og andre. Bruk menyen til venstre for å komme til fylkeslagene. Det er alltid noen å ringe mann...alltid noen å prate med... Lenke til kommentar
marlboro! Skrevet 12. august 2008 Del Skrevet 12. august 2008 (endret) - Endret 22. august 2008 av marlboro! Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 12. august 2008 Del Skrevet 12. august 2008 Skjønner. Det er ikke for intet at Placeboeffekten er så utbredt som den er. Sier ikke at du skal gomle sukkerpiller men bare det å vite at en får noe for det så..jah.. Ikke klarer noe? Hallo mann..se hva du skriver, se hvor du ER! Du prater om problemet ditt...til oss! Hadde du ikke klart noe som helst så hadde du ikke vært pålogget her i det hele tatt. Det er jævlig bra gjort av deg mann og klare å prate om det. Selv om det er til "fremmende"... Er ikke stort når man har gjort det så lenge jeg husker for at folk skal forstå hvorfor jeg velger ting som jeg gjør eller oppfører meg.Og jeg har faktisk ikke så veldig mange andre plasser å prate om det. Men setter pris på det du skriver=) Takk. Så ser ikke på det som stort, vet jeg klarer mye...men angsten gjør noe med meg som jeg absolutt ikke liker. Papirpose ja, sitte å puste i den i 1-2 timer....Har hatt det i 5år snart nå...men håper det jeg skal ta opp med legen blir tatt imot positivt. Lenke til kommentar
b-real Skrevet 12. august 2008 Del Skrevet 12. august 2008 Fluesopp: Da har du iallefall et fristed her, right? Er det noe mann så skriv om det, er alltid noen her som er villig til å svare og prøve å hjelpe =) Stort? Hvem i allverden sier at det må være stort? Om du får utløp for dine følelser her så er det hjelp i seg selv og det er verdt å huske å ta med seg. Det å skrive om ting er sterkt undervurdert imo, da det er vanskelig for deg kanskje å prate med folk om det så er det en god måte å få ut det en går å bærer på, det kommer iform av skrift også, noe som som oftest innebærer at en må tenke litt når man skriver så hjernen jobber litt ubevist på det. Gjelder å lure den til å fungere av og til Lenke til kommentar
Christian86 Skrevet 12. august 2008 Del Skrevet 12. august 2008 Skjønner. Det er ikke for intet at Placeboeffekten er så utbredt som den er. Sier ikke at du skal gomle sukkerpiller men bare det å vite at en får noe for det så..jah.. Ikke klarer noe? Hallo mann..se hva du skriver, se hvor du ER! Du prater om problemet ditt...til oss! Hadde du ikke klart noe som helst så hadde du ikke vært pålogget her i det hele tatt. Det er jævlig bra gjort av deg mann og klare å prate om det. Selv om det er til "fremmende"... Er ikke stort når man har gjort det så lenge jeg husker for at folk skal forstå hvorfor jeg velger ting som jeg gjør eller oppfører meg.Og jeg har faktisk ikke så veldig mange andre plasser å prate om det. Men setter pris på det du skriver=) Takk. Så ser ikke på det som stort, vet jeg klarer mye...men angsten gjør noe med meg som jeg absolutt ikke liker. Papirpose ja, sitte å puste i den i 1-2 timer....Har hatt det i 5år snart nå...men håper det jeg skal ta opp med legen blir tatt imot positivt. Du har meg, men jeg må bare greie å vinne over prøveperioden på jobb i 2 måneder Gosh, føles som å ha en bøddel stående ovenfor deg ventende på å slakte deg....sukk...men jeg greier det vel....etter 1,5 uker, så har det gått bra og ingenting galt enda *ønske at jeg hadde en sheltie å komme hjem til*;D eller kjæreste, men helst sheltie ;D Lenke til kommentar
Timeo Skrevet 12. august 2008 Del Skrevet 12. august 2008 Hvis du har ting du tenker på som gir deg angst, en sånn tankekjør-kvern som aldri gir seg, så kan det hjelpe med noe apedop sånn som truxal eller nozynan, da blir du bare helt pudding og ligger på sofaen eller sitter i en stol og blir så sløv og lat at du gidder ikke en gang å ha angst, og hvis du bare er innendørs hele dagen uansett, så har det jo ikke så mye å si, da slipper du hvertfall det værste. Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 12. august 2008 Del Skrevet 12. august 2008 (endret) Nope, ingen får de preperatene i meg...jeg har veldig god kunnskap til medisin=) Ikke at det er noe positivt, men de du ramset opp der fungerer ikke....man blir bare ape i huet og kan faktisk trigge angsten mer..siden angsten blir verre hos meg når jeg blir trøtt. Men takk for at du kommer med tips=) Men jeg har prøvd så og si det som finnes av c-preperat og har kommet langt på a og b-lista. Og jeg er ute eller inne så kommer angstanfallene, såklart det finnes settinger der angsten kommer garantert slik som offentlig transport, butikker osv. Den biten er grei nok, men når jeg ikke kan sitte hjemme og få fred da blir det litt mye for å si det mildt. En av grunnene til at jeg er ufør er de tingene jeg sliter med, så jeg har prøvd litt....men det jeg vet 100% er at psykolog hadde fungert, men jeg klarer ikke å følge det opp sånn som det er nå:S Endret 12. august 2008 av Fluesopp Lenke til kommentar
Eplefe Skrevet 12. august 2008 Del Skrevet 12. august 2008 Det Bellicus vil vite er om du har prøvd Jesus. Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 12. august 2008 Del Skrevet 12. august 2008 (endret) Hvis du snakker om å be..så ja, men jeg tror ikke på Gud\Jesus og hvis så..da skal han få grisebank den dagen jeg dør og møter han. For han skal ha en sinnsyk god grunn til å plasere meg på kloden her og få meg til å gå igjennom alt det jeg har gjort. Nå snakker jeg om alt jeg har opplevd, ikke bare angsten...... Men når det er sagt jeg respekterer de som tror den veien, men for min sin del blir det for dumt å tro at det skal hjelpe...blir det samme som sukker-piller. Det funker for man tror det funker. Endret 12. august 2008 av Fluesopp Lenke til kommentar
Catkin Skrevet 12. august 2008 Del Skrevet 12. august 2008 (endret) Det er vel ikke noe fasitsvar på hvordan man skal få angsten til å forsvinne? (: Visste du ikke at O'store Chrisbjerk har svarene på alt vi måtte stille spørsmål til på denne jord? Jeg mener at han burde satse litt på det han mener funker for han. Vi er forskjellige og det finnes da en rekke forskjellige løsninger. Vi ser jo da at f.eks Bellicus har valgt Jesus. Det er noe som aldri ville fungert for meg, men det har åpenbart effekt for andre. You get the deal. Endret 12. august 2008 av Lillium Lenke til kommentar
chokke Skrevet 12. august 2008 Del Skrevet 12. august 2008 Hvorfor er det å være alene (ikke snakk om å ikke ha noen, men det å ikke være med noen i øyeblikket) så forferdelig tungt? Jeg må tilegne personer egenskaper de overhodet ikke viser på noe vis. Det å prøve å sove er et mareritt i seg selv, her ligger jeg og tenke, hva om, hva hvis over ting som mest sannsynlig aldri kommer til å skje. Jeg har nå begynt på universitet og gleder meg over det, men allikevel, jeg sliter med å snakke med folk. Klarer å snakke litt, men så blir det helt stille mens jeg ser rundt at folk som aldri har truffet hverandre før klarer å prate i timesvis og fleipe osv. "Stå på, dette greier du! Hurra!" Lenke til kommentar
Christian86 Skrevet 12. august 2008 Del Skrevet 12. august 2008 (endret) trodde aldri jeg skulle bli så lei meg for et klesplagg, men fikk en pradagenser som jeg hadde hatt lyst på gud vet hvor lenge i sommer. Ble så glad, likte meg så godt i den, men måtte den jo vaskes....og det er ikke det at moren min dreit seg ut og vasket den selv om det var vaskeanvisning som sa den IKKE skulle vaskes, og at den ble lyseblå etterpå. Det er det at hun bare greier å si beklager, ikke noe å gjøre, og at hun kan vaske vekk absolutt ALL farge, noe som blir idiotisk siden hetten er sort og resten hvit. Så kommer faren min og sier "ekke noe å gjøre med det" og så ler. Ingen ville ta ansvar å skaffe ny, jeg mistet et plagg jeg likte veldig godt og som koster meg 2500 kr å få som ny, selv om de kjøpte den som gave, så må jeg selv kjøpe den ny, eller se den bli enda mer ødelagt og kanskje ikke bli bedre, eller kaste den. Og de har nerver til å late som ikke noe, og le av det....arg ps! ikke kommenter det faktum at det er prada takk! vet noen sikkert må si noe der, men det er ikke merket som avgjorde at jeg likte den, jeg likte genseren og koste meg i den. Det at det var en gave gav den ekstra verdi, nå er den babyblå og strengt tatt ubrukelig til å gå med ute fordi fargen er unaturlig, du ser at det ikke er slik den skal være. Nå må jeg kjøpe den selv...og eneste sted i Oslo som hadde den er kamikaze, men de har ikke hvit edit; jeg hater ikke dem for alltid, men for den nedlatende holdningen om at skit happens, dette får du bare tåle. de har ødelagt noe som er mitt, og når jeg sa jeg fint kunne ødelegge noe for dem, så sluttet han å le og ble stille, dog oppførte seg etterpå som om ingenting skjedde. Så det er ikke plaget, bare den giddalausheten om å ikke gjøre noe annet enn å kaste eller ødelegge plagget mer. Hadde jeg gjort noe slikt mot noen av deres gjenstander, så hadde ikke visen hatt samme tone...knuser jeg glasset som mamma likte så godt bare fordi jeg glapp det, så slipper jeg neppe unna med at slikt skjer. det føles alltid som jeg er alene når det er noe sånt, hjemme pc'en gikk klikk, vi hadde supert grafikkort i den, pappa lovet at infocare ikke skulle få ta det fra meg når jeg først hadde fått det....fulgte han opp? nei, da var det bare noe jeg måtte tåle..... Endret 13. august 2008 av Christian86 Lenke til kommentar
flodhest Skrevet 12. august 2008 Del Skrevet 12. august 2008 Det var dumt og frustrerende og alt det der, men tror du ikke de vil stille opp når det virkelig gjelder? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg