Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
I det siste har jeg trodd at disse tankene var borte; en slags naiv tro på at jeg har kommet meg videre. Det stemmer derimot ikke. I går var de tilbake. Angsten har bare blitt verre. Jeg klarte ikke annet enn å legge meg, men uten å få sove. Pulsen var høy og jeg forbannet meg selv og andre. Helvete, jeg er et null.

 

Jobb i dag var ikke lett. Lenge før matpausen kom frykten. Frykten for å sitte der helt stille, sammen med alle de andre. Hva tenker de om meg? Bare det å gå en tur på en butikk i nærheten var et nesten uoverkommelig gjøremål. Jeg satt lenge og planla hva jeg skulle gjøre, hvordan jeg skulle reise meg, hvilken vei jeg skulle gå for å tiltrekke meg minst mulig oppmerksomhet.

 

Nå sitter jeg hjemme helt alene. Jeg sjekker MSN sikkert hvert femte minutt, det samme med Facebook, Nettby, Diskusjon.no og ulike andre foraer. Folk flest står som borte på MSN, noen få andre er pålogget. Jeg vil ta kontakt, men tør ikke. Resten er frakoblet. Jeg tenker på alle de gøye tingene de gjør. Faen, jeg også vil være sånn.

 

Livet liker å gi en saftig slegge i trynet når man tror man har kommet gjennom det verste. Når det gjelder angst, så må du bare gå gjennom smerten, det er ingen annen vei der. Prøv en periode og observer tankene dine, det kan være vanskelig, fordi de går til hodet veldig lett. Observer livet litt, sett det i perspektiv. Prøv og skjønn hvor irrasjonelt mye av angst er. Jeg har vært sånn som det der og har for så vidt tanker enda som prøver å banke meg i stykker og sparke meg mens jeg ligger nede, men jeg føler det hjelper å ikke bry seg så mye om dem, dvs ikke gi tankene oppmerksomhet. Gi litt mer faen, som Brad pitt i fight club. Du kan jo bruke negative tanker eller angst som en påminnelse om at nå er den ekle følelsen tilbake, så kan du studere den nærmere og akseptere deg selv. Alt annet enn aksept vil bare gjøre det verre eller gjøre at det fortsetter.

 

"Accept the fact that you are never upset for the reasons you think."

 

Angående den siste biten der, er noe sånn her i gata også. Det er være viktig å være komfortabel i sitt eget selskap først og fremst.

 

... Jeg mener, ta av maska, skjønner du hva jeg sier?

Endret av Chrisbjerk
Lenke til kommentar

Fikk et bra tips på angsten for litt siden, som alle vet så går det på fysikken også og hjernen tro du skal dø.

Men hun her sa til meg at " prøv å bli så forbanna du kan på angsten"

Har prøvd det noen ganger nå, sliter med å klare å bli forbanna på den...klarer ikke helt å forklare den...blir vel litt mer sånn at det er for godt til å være sant at noe sånt kan funke. Men et par ganger så har det fungert litt ihvertfall. SÅ jeg tror jeg trenger bare "trening" i å kanalisere sinne mitt på rett plass til rett tid.

Håper noen forstår dette...jeg føler at når det gjelder angsten så må jeg prøve alt siden den ødelegger så ufattelig mye for meg.

Lenke til kommentar

Nei, for all del. Er nok et par veier til rom der, men prøver å tenke litt logisk, samtidig som jeg spleiser den logikken med egen erfaring. Å bli sint på deg selv vil ikke løse noen som helst ting, er du ikke enig?

 

Om du begynner å gjøre deg selv sint når du får du kjenner angsten, vil man over tid programmere det i underbevisstheten og gjerne etterhvert bare hate seg selv mer på grunn av det. Det blir liksom "vanlig" å banke seg selv opp fordi man får angst. For øvrig så har jeg prøvd det, men det var mer ubevisst.

 

"Internal conflict and pressure (anxiety), is the product of bottled up emotions.The anxiety that causes symptoms and problems can be traced back to our childhoods." Biokjemiske faktorer må også nevnes.

 

How you think about yourself defines your self-esteem. How you see yourself defines your self-esteem. If you are hard on yourself when you make a mistake, if you don't like what you see in the mirror, if you feel like a failure every time your anxiety relapses, chances are you have low self-esteem. You probably don't like yourself all that well. If you don't like yourself, it may be difficult to believe that recovery from your anxiety disorder is possible.

Endret av Chrisbjerk
Lenke til kommentar

Er bipolar selv og sliter en del med angst. Synes Jesus funker fint jeg :)

 

Sett på noe kristen musikk og gå til bibelen.no og les noen bibelvers. Kanskje det funker. Har snakket med folk før som ikke er kristen som føler de får roen av å lese i bibelen. Så er jo verd et forsøk.

 

Har du noen medisiner mot angsten forresten? Jeg selv klarer meg vanligvis fint helt til jeg må ut døren og finne på ting, så hvis du har angst bare av å sitte innendørs så kunne det jo kanskje funket med noe som roet ned hodet, antipsykotika eller lignende.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...