Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Cortinarius rubellus]

"klemme på"

Livet er urettferdig=(

Ingen...absolutt ingen fortjener noe sånt...fra noen av sidene.

[b-real]

Hardt å se faren sin dødsyk på sykehuset. Hele kroppen gul, utslett og blemmer, sår, håret som faller av, hele kroppen hovnet opp, blødninger i øynene, ja han ser rett og slett død ut. Har sett mye, men dette er noe av det jævligste jeg har sett. Å sitte å se på faren sin i denne tilstanden. Å heller ikke kunne kommunisere med ham. Bare se på at hele kroppen hans råtner og dør. Det griper deg dypt.

Det finnes ikke ord for slike ting. Det skjærer igjennom alt og...jah. Jeg har vært der selv da min mamma døde av kreft så jeg vet hvordan det er å sitte der å se på noen bare forsvinne på den måten, det er helt for jævlig, helt ubeskrivelig. Så blir en sittende å funder på alle de tingene en ønsker en skulle ha sagt men som en aldri fikk anledning til å si..

 

Føler med deg..virkelig.

[Korka]

Greier ikke se for meg smerten for de rundt faren din..

 

*klemme på*

[Erasus]

Defo, det er lite rettferdighet i verden, jeg føler virkelig med deg.

[Defo]

Takk alle sammen. Er meget sant det du sier B-Real om alle de tingene man skulle ønske man fikk sagt å gjort, men som man ikke fikk annledning til.

[b-real]

Takk alle sammen. Er meget sant det du sier B-Real om alle de tingene man skulle ønske man fikk sagt å gjort, men som man ikke fikk annledning til.

Jeg ville forsatt ha prøvd å satt meg ned å prøvd å si noen ting du har lyst til å si så lenge han er der...en vet aldri hva han kan få med seg og det kan hjelpe på mann å få sagt det til han...

[Gjest Fortvilet]

Typisk. Møtte den herlige jenta sist helg. Da vi gikk hjemover mente alle kompisene mine at hun var interessert i meg. Selv besteveninnen hennes mente det. Får i dag vite at hun var interessert i kompisen min. Endelig finner jeg en jente jeg virkelig liker og så får jeg den i trynet. *sukk*

[Gjest fortvilet]

Typisk. Møtte den herlige jenta sist helg. Da vi gikk hjemover mente alle kompisene mine at hun var interessert i meg. Selv besteveninnen hennes mente det. Får i dag vite at hun var interessert i kompisen min. Endelig finner jeg en jente jeg virkelig liker og så får jeg den i trynet. *sukk*

 

kan også nevnes at dette er første gang på ufattelig lenge at jeg finner en jente jeg virkelig faller for. Jeg lurer på hva det er jeg mangler. Jeg får alltid vite at jeg er kjekk, sjarmerende osv. Men det er vel ikke nok.

[Defo]

Jeg ville forsatt ha prøvd å satt meg ned å prøvd å si noen ting du har lyst til å si så lenge han er der...en vet aldri hva han kan få med seg og det kan hjelpe på mann å få sagt det til han...

 

Legene sier jo at man ikke vet hvorvidt pasienter som ligger i respirator kan høre noe, eller ha noen fornemmelse om hva som skjer rundt en, de snakker med ham og forteller alt de gjør, selv om han ligger der i kunstig koma eller hva det er. Var innom sykehuset i dag, så fikk hatt en liten monolog med ham. Håper han hørte det.

 

Helt jævlig å måtte leve videre uten å ha ham tilstede da en vokser opp, får karriere, barn.. Jeg begynte å spille gitar for rundt et år siden. Han har spilt i 40 år, og har alltid vært et stort forbilde for meg. At det kanskje ikke blir flere stunder hvor vi sitter å jammer sammen, ser på konsert, og dyrker musikk sammen. Å aldri få dratt fram gitaren igjen og vist noen nye riff. En stor del av meg og livet mitt kommer til å dø sammen med ham. Jeg føler meg allerede veldig tom.

Endret 6. august 2008 av Defo

[Demantios]

Typisk. Møtte den herlige jenta sist helg. Da vi gikk hjemover mente alle kompisene mine at hun var interessert i meg. Selv besteveninnen hennes mente det. Får i dag vite at hun var interessert i kompisen min. Endelig finner jeg en jente jeg virkelig liker og så får jeg den i trynet. *sukk*

Been there, done that. Blei litt betatt av ei, uka etter ble hun sammen med en kompis. Fikk ihvertfall bevist at jeg fortsatt kan få følelsen Bare å gå videre på neste

[Gjest Gjest...]

Jeg er så forbanna lei av å være så fuc*ings unormal...

 

For to dager siden dro alle vennene mine på tur til Sverige og de blir borte i 7-8 dager. Jeg ble bedt, men takket selfølgelig nei, noe jeg angrer veldig mye på akkurat nå. F*en. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg takket nei heller, hadde bare ikke lyst til å dra liksom. Det er de rare følelsene mine som tydeligviser er helt forskjellige iforhold til andre personers følelser.

 

Jeg er 18 år (fyller snart 19) og dette skal være den beste tiden i mitt liv. Hvordan skal jeg bli venner med vennene mine igjen... nå som jeg sviktet de... Nå som jeg har vært så j*velig dum og valgt feil... Tror dere de vil være venner med meg fortsatt? Hvordan skal jeg gjøre så de glemmer denne j*velige episoden?

 

Takk.

[Cortinarius rubellus]

Hvis de er sikkelige venner så burde de forstå hvis du ikke har det lett, uansett grunnen så bør de forstå. Kanskje det hadde blitt verre hvis du hadde blitt med, siden du ikke ville....er fort å angre etterpå, kjenner den VELDIG godt.

Du må prøve å forklare at det har ikke noe med de å gjøre, som jeg forstår det ikke har.

Og en liten ting...DU ER IKKE UNORMAL, ja jeg vet samfunnet har sin firkant av hva som er normalt, men du er ikke unormal for at man sliter og har "rare" tanker og følelser.

Da er jeg ekstremt unormal:P

Hadde det sånn når jeg var på din alder selv, men venne-gjengen som jeg hadde da var ganske forståelsefull....noen av de ihvertfall.

Og en ting til...Du har ikke sviktet de=)

[Cortinarius rubellus]

Jeg ville forsatt ha prøvd å satt meg ned å prøvd å si noen ting du har lyst til å si så lenge han er der...en vet aldri hva han kan få med seg og det kan hjelpe på mann å få sagt det til han...

 

Legene sier jo at man ikke vet hvorvidt pasienter som ligger i respirator kan høre noe, eller ha noen fornemmelse om hva som skjer rundt en, de snakker med ham og forteller alt de gjør, selv om han ligger der i kunstig koma eller hva det er. Var innom sykehuset i dag, så fikk hatt en liten monolog med ham. Håper han hørte det.

 

Helt jævlig å måtte leve videre uten å ha ham tilstede da en vokser opp, får karriere, barn.. Jeg begynte å spille gitar for rundt et år siden. Han har spilt i 40 år, og har alltid vært et stort forbilde for meg. At det kanskje ikke blir flere stunder hvor vi sitter å jammer sammen, ser på konsert, og dyrker musikk sammen. Å aldri få dratt fram gitaren igjen og vist noen nye riff. En stor del av meg og livet mitt kommer til å dø sammen med ham. Jeg føler meg allerede veldig tom.

 

Kanskje dette er et dumt forslag, men ta med deg gitaren på sykehuset...ta noen riff foran han, mens du prater med han. Sikkert dum idè, men det bare falt i huet mitt når jeg leste innlegget ditt. Stor klem

 

B-Real: Det med å føle at man har mye som man burde ha sagt, men ikke fikk til er vond.

JEg var på rehab. da bestemora mi døde..det som gjør det litt spess. er at hun var som ei mor for meg pga. diverse årsaker. Men jeg gledet meg sånn til å trappe opp foran henne nyktern og si "jeg er ren og det går bra nå"

Fikk aldri sagt det, var å besøkte henne før jeg dro på rehab. Da sa jeg at hun måtte stå på og ikke gi opp...sa hun: ikke si sånt, jeg orker ikke mer. Vondt å høre og når du ser personen bare venter på å dø

[Demantios]

*snip*

Du blir nok bedt med på andre ting fremover. Gjør som meg, aldri takk nei om noen ber deg med på noe sosialt, uansett om du føler deg dautrøtt eller hva det enn er. Det er viktig for å bli en del av "kjernen"

[Gjest Gjest...]

Hvis de er sikkelige venner så burde de forstå hvis du ikke har det lett, uansett grunnen så bør de forstå. Kanskje det hadde blitt verre hvis du hadde blitt med, siden du ikke ville....er fort å angre etterpå, kjenner den VELDIG godt.

Du må prøve å forklare at det har ikke noe med de å gjøre, som jeg forstår det ikke har.

Og en liten ting...DU ER IKKE UNORMAL, ja jeg vet samfunnet har sin firkant av hva som er normalt, men du er ikke unormal for at man sliter og har "rare" tanker og følelser.

Da er jeg ekstremt unormal:P

Hadde det sånn når jeg var på din alder selv, men venne-gjengen som jeg hadde da var ganske forståelsefull....noen av de ihvertfall.

Og en ting til...Du har ikke sviktet de=)

 

Det store spørsmålet er om de gidder OG vil forstå. Samfunnet krever så j*velig mye av deg idag. Noen ganger kunne jeg ønske at jeg ikke var født, og når jeg tenker så smålige tanker så går det vel ikke ann å synke lavere?!

 

Hvis jeg hadde blitt med dem, hadde jeg hvertfall følt at jeg kan bli med på ting senere... Nå vet jeg ikke om jeg kan det. Nå tenker de sikkert: "Drit i han. Det var han som ikke gadd å bli med."

 

F*en.

[Gjest Gjest...]

Du blir nok bedt med på andre ting fremover. Gjør som meg, aldri takk nei om noen ber deg med på noe sosialt, uansett om du føler deg dautrøtt eller hva det enn er. Det er viktig for å bli en del av "kjernen"

 

Skal ALDRI si nei til noe sosialt igjen. Det skal jeg love her og nå, for så j*velig som dette har jeg aldri følt meg.

[b-real]

Legene sier jo at man ikke vet hvorvidt pasienter som ligger i respirator kan høre noe, eller ha noen fornemmelse om hva som skjer rundt en, de snakker med ham og forteller alt de gjør, selv om han ligger der i kunstig koma eller hva det er. Var innom sykehuset i dag, så fikk hatt en liten monolog med ham. Håper han hørte det.

 

Helt jævlig å måtte leve videre uten å ha ham tilstede da en vokser opp, får karriere, barn.. Jeg begynte å spille gitar for rundt et år siden. Han har spilt i 40 år, og har alltid vært et stort forbilde for meg. At det kanskje ikke blir flere stunder hvor vi sitter å jammer sammen, ser på konsert, og dyrker musikk sammen. Å aldri få dratt fram gitaren igjen og vist noen nye riff. En stor del av meg og livet mitt kommer til å dø sammen med ham. Jeg føler meg allerede veldig tom.

Fint at du klarte det, det vil hjelpe for både deg og mest sannsynligvis han også.

Har gitaren vært en stor del av livet hans så ta med deg gitaren og spill for han,det trenger ikke være noe konsert av noe slag men har han spilt gitar i 40 år så..jah..

Det er for jævlig å tenke på at han ikke kommer til å være der, det er så ufattelig, en ikke kan ta telefonen og plukke opp og spørre om noe...vedkommende er rett og slett ikke der.

[edds]

Da sa jeg akkurat et siste farvel til et avstandsforhold. Har snakket med jenta daglig i snart ett år, kommer til å bli uvandt å ikke ha henne der.

 

Men men. Prøver å holde tankene på andre ting!

[TCRW]

Da sa jeg akkurat et siste farvel til et avstandsforhold. Har snakket med jenta daglig i snart ett år, kommer til å bli uvandt å ikke ha henne der.

 

Men men. Prøver å holde tankene på andre ting!

 

Kan være ganske trist det ja. Men å holde tankene på andre ting i en sånn situsasjon tror jeg kan være bra.

[Eplefe]

Jeg vil bare si at jeg føler noe helt utrolig med deg. Det må være forferdelig å se et menneske man ser opp til i en slik situasjon. Spesielt når man vet at de mest sannsynlig ikke har lenge igjen. Du er sterk som ikke vender deg vekk i en slik situasjon.