Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Gjest Bruker-95147]

Okay, folkens. Jeg vet at dette er deppetråden, men jeg velger likevel å komme med en positiv oppdatering på en tidligere hendelse. Jeg skrev at jeg ikke hadde skoleplass fordi jeg gjorde en feil når jeg søkte, så skrev jeg et brev og søkte på andreinntaket. Og...DET GIKK BRA! Jeg kom heldigvis inn

 

[Myst]

Ja... Ferien er slutt, er tilbake på samme gamle plassen min i kontoret. Føler meg ikke så annerledes enn før ferien. Selv om jeg fikk en myk start på arbeidsuka, så er ikke hjernen helt i gang enda. Men det er ikke poenget. Det er at alt er tilbake til som det var. Jeg liker fortsatt ikke å være her, har fortsatt ikke arbeidslyst og på slutten av august venter det fortsatt en prøve som vil bli min frihet herfra. Er jeg forberedt? Næ. Skal jeg forberede meg? Næ. Hvorfor lese til noe man ikke vil drive med?

 

Så mye å tenke på, så mange spørsmål som venter svar. De fleste vil nok bli besvart snart. Snart er også alt over. Gjennomleve til den tid. Alt skal bli bra igjen.

[Gjest Gjest]

Kryssposter denne her. Noen av dere gjetter sikkert på hvem jeg er men det driter jeg i på dette tidspunktet.

Hei.

Jeg har sliti i flere år med angst (panikkangst, generell angst og sosial angst)

Har tidligere prøvd flere SSRI-produkter som ikke fungerte som de forventet på meg. Spesielt det ene gav stikk motsatt effekt av hva det skulle på meg.

Har de to siste åreneklart på egenhånd å kontrollere deler av problemet. Vært flere ganger innom DPS. Sliter også tidvis med depresjoner. Jeg har ikke bestandig vært så flink til å følge opp DPS. Nå for litt siden så flyttet jeg til et nytt sted og fikk enbehandler på DPS her ute jeg faktisk klarer å snakke med. Hun foreslo et opphold på psykiatrisk institusjon.

Problemet er at jeg tidligere har vært inne i et rusmiljø og jeg vet at jeg kommer til å komme i kontakt med gamle kjente om jeg skal legges inn på en institusjon her i nærheten. Det vil jeg ikke. Har kostet meg så mye å komme meg ut av dette miljøet.

En annen ting er at jeg ser for meg at et opphold på et slikt sted ikke ville hjulpet meg nevneverdig. For i en slik setting ville ikke mine problemer kommet like mye opp til overflaten. Jeg tror jeg hadde innrettet meg i rutinen på et slikt sted og at det ville holdt det i sjakk mens jeg var inne. Det er først og fremst ikke i slike situasjoner jeg sliter. Det er HVERDAGEN jeg ikke takler. Så jeg tror et slikt opphold ikke hadde gitt meg noe. Jeg hadde sliti like mye etter at jeg slapp ut, selv om jeg ikke viste de store problemene der inne.

 

Troen på SSSRI har jeg mista totalt etter noen skremmende opplevelser der jeg ble ekstremt aggresiv av det ene preparatet og det gjorde angsten min verre. De to andre preparatene fungerte ganske enkelt ikke på meg og det ene førte til at jeg bare sov 16 timer om dagen og fre,mdeles hadde problemer.

I dag går jeg på sobril. Ikke fast. Er fullstendig klar over faren for tilvenning og misbruk. Har sett med egen øyne hva det kan føre til. Så derfor bruker jeg det bare sånn når jeg får et panikk-anfall jeg ikke takler. Det er for meg noe å ha i bakhånd.

 

Hva mener dere? Og da snakker jeg mest til dere som har vært innlagt.

Hva slet/sliter dere med og hjalp det? Hvordan var det å komme ut igjen? Kom problemene opp til overflaten igjen etterpå?

 

Noe mer dere lurer på så bare spør.

[Cortinarius rubellus]

Kan bare svare på det med opphold osv. siden jeg sliter med det samme som deg så og si, og vet ikke hva jeg skal gjøre selv.

Når jeg kom på et slikt sted( 3 ganger tilsammen ) så har jeg vært en av de som har utviklet seg mest og innrettet meg etter rutinene. Sånne plasser er ekstremt trygge hvis du har angst osv. siden du har folk rundt deg som du vet kan hjelpe deg hvis det skjer noe osv.

Mye mer enn det, men jeg håper du forstår hva jeg mener=)

Bruker sobril selv, opptil 5 av de sterkeste om dagen siden jeg har flere anfall hver dag.

Og det samme har skjedd hver gang når jeg komemr ut...angsten kommer tilbake når jeg skal i hverdagen og lignende.

Så jeg tror det å klare å gå til noen å prate med er det beste, men det er det å gjennomføre det da:S

Endret 30. juli 2008 av Fluesopp

[Gjest Gjest]

Kan bare svare på det med opphold osv. siden jeg sliter med det samme som deg så og si, og vet ikke hva jeg skal gjøre selv.

Når jeg kom på et slikt sted( 3 ganger tilsammen ) så har jeg vært en av de som har utviklet seg mest og innrettet meg etter rutinene. Sånne plasser er ekstremt trygge hvis du har angst osv. siden du har folk rundt deg som du vet kan hjelpe deg hvis det skjer noe osv.

Mye mer enn det, men jeg håper du forstår hva jeg mener=)

Bruker sobril selv, opptil 5 av de sterkeste om dagen siden jeg har flere anfall hver dag.

Og det samme har skjedd hver gang når jeg komemr ut...angsten kommer tilbake når jeg skal i hverdagen og lignende.

Så jeg tror det å klare å gå til noen å prate med er det beste, men det er det å gjennomføre det da:S

Takk for svar. Det er i grunn det jeg frykter kommer til å skje for meg også.

 

Det er lagt til mer i orginaltråden du finner her:

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=987749

Så les gjerne der også.

Skal prøve å følge med på begge steder. Men tenkte liksom at her var det flere som har vært gjennom slike ting så det kunne være en fordel å poste her også så flere så det.

[Cortinarius rubellus]

Jeg¨kunne blitt mye flinkere til å dele mine opplevelser, begynte tross alt hos psykolog når jeg var 8

Uansett, jeg skal begynne å følge med der=)

[Gjest usikker92]

Hei, jeg er for tiden i et forhold som virkelig begynner å skrante. Dette gjør at jeg til tider føler med nede og usikker. Jeg har vært sammen med jenta i over et år. Vi har hatt det veldig fint sammen lenge, men i det siste har det gått veldig mye opp og ned. Det var vel litt før sommerferien jeg personlig merket at alt ikke var som før.

 

Kjæresten har lenge skyldt på at vi gjør for lite aktivitet sammen og at hun er sliten etter jobb, skole også videre. Det som nå har skjedd er at hun forteller at hun har mistet mye av følelsene for meg. Selve problemet er at jeg forsatt har masse følelser for henne, og føler ikke for å gi henne opp. Hun sier selv at hun ikke er sikker på hva hun vil gjøre, men at hun har lite følelser for meg, og at det går veldig opp og ned. Selv har jeg forsatt følelser, men jeg får lite tilbakemelding og lite ut av forholdet som det er nå.

 

Jeg har ikke slått opp med noen før, og dette er mitt første forhold. Av den grunn er jeg kanskje litt redd for å ta det endelige skrittet for å slå opp. Sånn som det er nå føler jeg meg ofte som en naiv optimist som bare håper at det vil gå bra hvis jeg gir det tid og jobber med det.

 

Det jeg lurer på er om jeg vil skjønne hvor lenge det er sunt å være i et forhold som nå. Om jeg vil merke når det tar for mye energi ut av meg å jobbe mot strømmen for å få noe som mest sannsynlig (?) går dårlig uansett?

 

Hvis noen har noe tips eller innspill hadde det vært veldig greit å fått det. Og hvis det eventuelt skulle gå dårlig, kunne noen av dere med litt mer livserfaring kommet med noen tips om hvordan komme over en som har gjort livet og ungdomstiden min til det den er.

 

Det er foresten en veldig fin tråd dette her, og jeg vil takke alle som leser på forhånd

[Eplefe]

Jeg ville tatt en prat med jenten din, jeg. Spørre om hun vil jobbe litt for å bli med deg. Hvis hun ikke er det, så er det nok best å avslutte det.

[L4r5]

I dag er verden grå. Alt virker så tungt. Så fånyttes.

Hvorfor er det sånn? I går var jo en god dag. Hva er det som er anderledes nå?

Jeg kan ikke peke på en eneste ting. Dagen i dag er bare ikke som den i går.

Merket det med en gang jeg sto opp. Det var liksom noe som ikke stemte.

Har ikke lyst til noe. Ikke ut og møte noen. Ikke se på noen film. Ingen spill som frister.

Alt er bare... jeg vet ikke... Det er ikke trist. Det bare er så totalt uinterresant, kjedelig, uengasjerende, UNØDVENDIG.

Kan noen der ute si noe til meg? Få meg til å smile. Få meg forbanna. Få meg til å føle NOE?

[Alastor]

Jeg vet jeg er sent ute lars, men må det virkelig være sånn at du må føle noe hver eneste dag da? En dag er en dag..intet mer, intet mindre. Dette er kanskje et veldig "light" svar, men det er det som slo meg når jeg leste det du skrev rett og slett.. at kanskje det er en slik dag hvor du legger for mye i alt?

 

En annen ting er jo at dette kan komme som en slags stressreaksjon på siste dagers beskjeder og tanker og evt annet som har skjedd. At det har vært en del inntrykk siste dagene, og kroppen nå svarer med å koble litt ut.

Endret 31. juli 2008 av Alastor

[mushi]

Skriver under på hva Alastor sier. Noen dager er verdt å få med seg kun for å komme igjennom dem. Enda en fjellknaus er beseiret og livet går videre til en ny dag. Noen dager kan vilke som mount everest, men folk har beseiret den mange ganger, og jeg veit at det klarer du også! Gå deg en tur og plukk noen blomster. Ta litt fri fra tankene dine en gang i blandt uten å måtte bli helt borte. Det vil se bra ut på bordet ditt, og du vil føle deg bedre. Håper det kommer ett lyspunkt snart for deg.

[L4r5]

Eventuelt en tur med en motorsykkel man ikke har lov til å kjøre egentlig. Det hjelper med å sette tankene på plass. Det hjalp veldig. Kom akkurat inn fra en liten kjøretur. Skulle ikke noe spesielt sted.

 

 

 

Dagen utviklet seg forresten ikke så ille som den begynte. Var bare jeg som måtte blåse ut litt i dag morges

Endret 1. august 2008 av L4r5

[Catkin]

Vil ikke at han skal dra...

[Gjest Gjest]

Tom og kontrollerende. Når skal jeg slutte å være så borte og utafor? Jeg orker jo ikke en gang å prøve å virke glad eller engasjert lenger.

 

 

 

 

 

SLutt å lyv til meg, forresten, dere som gjør det. Hele tre stykker. Slutt.

[Gjest Gjesten]

Jeg har slitt med deperesjon og ensomhet... orker ikke å gå så dypt inn i det nå, men jeg tror det er ut til å bedre seg...

Jeg tror det hadde hjulpet en del med et enkelt "lykke til" fra noen medmennesker..

[Cortinarius rubellus]

Du må ikke gi opp...se fremover og tro at det blir bedre.

Noe det gjør til slutt hvis man vil, men det koster.

Jeg sliter med flere ting selv så når jeg sier dette så komemr det fra hjertet...samme hvem som er bak nicket.

Lykke til og jeg håper du får det bedre...og kommer deg ut av depresjonen og ensomhet...de to der hater jeg selv.

Stå på og ha tro på at du kommer til å klare det

[Eplefe]

Tom og kontrollerende. Når skal jeg slutte å være så borte og utafor? Jeg orker jo ikke en gang å prøve å virke glad eller engasjert lenger.

 

 

 

 

 

SLutt å lyv til meg, forresten, dere som gjør det. Hele tre stykker. Slutt.

Og hvordan vet du at de lyver?

[Gjest Gjest]

De gjør det. Mulig jeg ser dum ut, men..

[Eplefe]

Hvordan vet du det, spurte jeg.

[Gjest Gjest]

De må lyve.