Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Så tenker jeg.........dette er det som skiller mordere og andre, vi har den grensa...det jeg er nyskjerrig på er hvis alle vi her nå hadde møtt de menneskene som vi hater så intenst, hadde man klart å gjort det....tro meg..det å stå og slå og slå, man kjenner bein i kropppen til personen du slår på brekker...alt blodet, skrikene....Man skal være kald da, for det er vansklig. Men så har vi den vakre følelsen "sinne", den gjør noen artige ting med hjernen..foreks. som å koble ut, du får så mye sinne at de vanlige grensene blir bare en diger gråsone osv.

Lurer på hva som hadde skjedd jeg.......

Endret av Fluesopp
Lenke til kommentar
Så tenker jeg.........dette er det som skiller mordere og andre, vi har den grensa...det jeg er nyskjerrig på er hvis alle vi her nå hadde møtt de menneskene som vi hater så intenst, hadde man klart å gjort det....tro meg..det å stå og slå og slå, man kjenner bein i kropppen til personen du slår på brekker...alt blodet, skrikene....Man skal være kald da, for det er vansklig. Men så har vi den vakre følelsen "sinne", den gjør noen artige ting med hjernen..foreks. som å koble ut, du får så mye sinne at de vanlige grensene blir bare en diger gråsone osv.

Lurer på hva som hadde skjedd jeg.......

 

Merkelig nok kjenner jeg ikke hat for noen, hadde sikkert hatt grunn til det, men gjør det ikke, så hvorfor det mon tro....etter å ha lest hva dere har lyst til så undres jeg om jeg er for snill :p

Lenke til kommentar
Nå kan jeg bare prate for meg, men de fleste har ikke opplevd det jeg har i livet mitt.

Det sier jeg utifra de reaksjonene jeg har fått når noen har spurt hva jeg har opplevd. Men regner med at du hadde også følt slik hvis noen hadde misbrukt deg i flere år.Så tror ikke du er for snill=)

 

Nå tenkte jeg generelt, ikke ene alene deg da :)

Lenke til kommentar
Gjest Gjest
*bang*

Og det hadde vært det.

 

Patetisk. Egoist. Hva med de som er igjen? Det er alltid folk rundt deg som bryr seg om det.

 

 

Det er en grunn til at det ikke skjer. Disse folkene er en del av den grunnen. Å få høre at man er patetisk er ikke alltid det som er enklest å høre når man sliter.

Lenke til kommentar

Ikke at personen er patetisk, men tanken om å ta sitt eget liv, den er det.

 

Skyt meg. Hva med de overlatte? Hvem har ikke tenkt å ta sitt eget liv? Jadda. Fristende, sant? Men hva med de som sitter igjen, hva med de som tenker: "Hadde jeg bare.."? Hva med familien?

 

Vi ønsker alle å se vår egen begravelse. Vel. Det kan vi ikke.

Lenke til kommentar
Gjest Gjest
Ikke at personen er patetisk, men tanken om å ta sitt eget liv, den er det.

 

Skyt meg. Hva med de overlatte? Hvem har ikke tenkt å ta sitt eget liv? Jadda. Fristende, sant? Men hva med de som sitter igjen, hva med de som tenker: "Hadde jeg bare.."? Hva med familien?

 

Vi ønsker alle å se vår egen begravelse. Vel. Det kan vi ikke.

 

 

Ikke sant? Du skjønner det veldig godt. Jeg vet jeg aldri kommer til å gjøre det. Jeg tror i alle fall det, selv om jeg håper noen ganger. Jeg vet alle argumentene for å ikke gjøre det, men allikevel frister det etter flere år med selvmordstanker, "depresjon", "spiseforstyrrelser", o.l.

Lenke til kommentar
Ikke sant? Du skjønner det veldig godt. Jeg vet jeg aldri kommer til å gjøre det. Jeg tror i alle fall det, selv om jeg håper noen ganger. Jeg vet alle argumentene for å ikke gjøre det, men allikevel frister det etter flere år med selvmordstanker, "depresjon", "spiseforstyrrelser", o.l.

 

Det er en stor forskjell mellom å håpe på og dø (apati) og det å faktisk gjøre det selv. Jeg og du er garantert ikke de eneste i denne tråden som har "lekt", med tanken, heldigvis har vi ikke gjort det. Livet består av en uendelig rekke muligheter som bare venter på å bli utforsket.

 

Noen ganger når stormen står på som værst så er det veldig lett å lete etter "undo", knappen, når man ikke finner den: CAD. Men når stomer en ridd over, kan man takke seg selv. Det er en himmel bak skyene og svada, svada, svada.

 

Verden er subjektiv. Du løser kansje en håndfull problemer med å ta ditt egel liv, men tenk på alt det du går glipp av! Alle bøkene du ikke fikk lest, filmene du ikke fikk sett, menneskene du ikke fikk snakket med.

 

Selv spiseforstyrelser er overkommelig, innser du at du har ett problem så er det største steget tatt.

Lenke til kommentar
Gjest Gjest

"innser du at du har ett problem så er det største steget tatt."

 

Problemer. Problemer. Problemer.. Som ikke er virkelige..

Lenke til kommentar
"innser du at du har ett problem så er det største steget tatt."

 

Problemer. Problemer. Problemer.. Som ikke er virkelige..

 

Hva har virkeligheten med dette å gjøre? Problemene er like ekte enten de ligger inni hodet ditt eller utenfor.

Endret av J@cob
Lenke til kommentar
Gjest Gjest
"innser du at du har ett problem så er det største steget tatt."

 

Problemer. Problemer. Problemer.. Som ikke er virkelige..

 

Hva har virkeligheten med dette å gjøre? Problemene er like ekte enten de ligger inni hodet ditt eller utenfor.

De er ikke virkelige når de ikke egentlig finnes, og bare er noe man innbiller seg. De er ikke der. De er ikke reelle.

Lenke til kommentar
Ikke at personen er patetisk, men tanken om å ta sitt eget liv, den er det.

 

Skyt meg. Hva med de overlatte? Hvem har ikke tenkt å ta sitt eget liv? Jadda. Fristende, sant? Men hva med de som sitter igjen, hva med de som tenker: "Hadde jeg bare.."? Hva med familien?

 

Vi ønsker alle å se vår egen begravelse. Vel. Det kan vi ikke.

 

 

Ikke sant? Du skjønner det veldig godt. Jeg vet jeg aldri kommer til å gjøre det. Jeg tror i alle fall det, selv om jeg håper noen ganger. Jeg vet alle argumentene for å ikke gjøre det, men allikevel frister det etter flere år med selvmordstanker, "depresjon", "spiseforstyrrelser", o.l.

 

Jeg forstår egentlig følelse, for noen måneder siden hadde jeg kanskje tenkt som deg, men jeg for min del vet det finnes en løsning, en som gir fred. Akkurat nå er det ca 2 måneder og 1,5 uker til jeg kan si at jeg er kvitt diagnosen min, mest sannsynligvis for alltid.

Da har jeg tatt knekken på en diagnose ca 4% av Norges befolkning har, mange har gitt opp, eller gitt opp før de fikk, på ca 6 måneder, med 5 måneder uten et eneste symtom nærmest, noe som tyder på at jeg er rimelig fri.

 

Det jeg sier; tunnelen er lang, men lyset er der, det kommer tilslutt :)

Lenke til kommentar
"innser du at du har ett problem så er det største steget tatt."

 

Problemer. Problemer. Problemer.. Som ikke er virkelige..

 

Hva har virkeligheten med dette å gjøre? Problemene er like ekte enten de ligger inni hodet ditt eller utenfor.

De er ikke virkelige når de ikke egentlig finnes, og bare er noe man innbiller seg. De er ikke der. De er ikke reelle.

 

Så f.eks konstante mareritt er ikke ett problem fordi det er noe som "ikke finnes"? Hva med schitzofreni? Det er ikke ett problem, fordi gatemusikantene du stirret på i en time som senere viste seg å være en vegg, ikke fantest?

 

Inbilninger er ett problem når de blir farlige for deg selv eller andre. Hva som er ett problem for deg selv vet jeg ikke mer enn du.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...