Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Mye heller hatt et A1-liv :) .

 

Uansett, istedet for å sikle etter "sånn kunne det vært", tror jeg det er bedre å ta utgangspunkt i det en har, så jobbe med det.

Iløpet av dagen så har jeg sagt til meg selv, folk driter i hvordan jeg ter meg i byen. Det er ikke farlig for meg (og mine spesifikasjoner) å vandre gjennom byen, stikke innom klesbutikker uten å kjøpe noe. Kjøpe hudprodukter og shampoo på apoteket. Ingen bryr seg, jeg bryr meg ihvertfall ikke om Ola på 23 år kjøper seg diverse leketøy på kondomeriet.

 

Jepp, jeg har en opptur.

Lenke til kommentar

Huff jeg går å tenker så mye for dagen, den gode gamle vennegjengen faller fra hverandre.. greit nok de får nye venner jeg får nye venner, men synes ikke det er det samme. Jeg har liksom myyyyye mer venner nå en før, men de gamle stod liksom litt nærmere på en måte, vi var en veldig sammensveiset gjeng og nå er det sånn at jeg er venn med mange forskjellige vennegjenger bare. Jeg er jo fortsatt venner med dem, men sjeldnere og sjeldnere at vi er sammen og sånn. Føler jeg mister de vennene som betyr mest for meg. Har sluttet på skolen også, er litt kjipt å ikke gå på skole med vennene sine lenger, ikke at jeg ikke trives i jobb eller noe, jeg bare savner det å være med alle vennene mine på skolen og prate i friminuttene osv.

 

Hovedgrunnen til at jeg er litt uttafor er vel det at jeg ble innblandet med politiet som jeg skrev om i en annen tråd. Er så og si ordnet opp nå, men alikevel så føler jeg meg ikke noe bedre.

 

Vi skal også flytte snart, riktignok ikke så langt, men kjipt å flytte ut av byen der du har de fleste av vennene dine.

 

Og nå er det liksom sommer, husker sommeren for 1 og 2 år tilbake, ute med venner hele dagen, hele vennegjengen samlet. Når vi skulle på fest var vi somregel alle med, grillpartyer og loking ute i byen til langt på natt og bare kunne dra seg så lenge man ville om morningen.

 

Nå har jeg ærlig talt ikke merket så mye til sommeren, har jo ikke hatt og vet ikke om jeg skal ha sommerferie, nå er det jobb 5 dager i uken, mens de andre har fri... De festene jeg er på er ikke med hele vennegjengen slik som før, nå er det for det meste med randoms de andre ikke kjenner en gang.

 

Muligens bare jeg som ser litt mørkt på alt nå, siden det har skjedd så mye i det siste, men det får meg til å tenke på alt jeg har ramset opp her som jeg ikke har brydd meg om så mye tidligere. Går veldig opp og ned i humøret nå om dagen, jobben er bare et ork og vil helst skulke, men så dum er jeg ihvertfall ikke så jeg tvinger meg selv til å dra.

Har myyye bedre forhold til familien nå en tidligere og har det fortsatt bra med vennene mine men det hjelper liksom ikke. Jeg er fortsatt deppa nå, ihvertfall etter det som skjedde i helga... noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre for å komme i bedre humør? Trøst fungerer ikke så bra, det hjelper litt men ikke nok. Har prøvd å være ute med venner hele tiden også, det hjelper kanskje der og da men er like ille igjen når jeg er aleine. Tenkte å kanskje begynne å trene, tipper det vil bli bedre med tiden også siden dette er hovedsakelig pga det som skjedde i helga, bare at jeg haaater denne følelsen så ja :( selvtilliten er heller ikke lav, bare sånn at det er sagt.

Lenke til kommentar

Kanskje du skal slutte å synes synd på deg selv? At du får flere og flere venner, som muligens står ikke like nært deg som de andre vennene dine er jo ikke noe å deppe for, du blir nok sammensveiset like godt eller bedre med de nye etter hvert, høres ut som luksusproblem her.

Lenke til kommentar

Jeg tror mange lett føler det sånn når man slutter på skole, noen tar utdannelse, andre jobber... Man blir mer spredd. Det er en del av det å bli eldre... Ting forandrer seg, og man har ikke det "trygge skole-miljøet" rundt seg lenger.

 

Jeg hadde også en slik periode, men fant ut at jeg kom ingen vei uten å bite tenna sammen.

Lenke til kommentar
Gjest guest

Hei! (:

 

- Hvorfor må jeg ha mareritt nesten hver natt? Er jeg ikke redd nok allerede? Redd for hva jeg kan miste, hva som kan skje, hva jeg aldri kommer til å få? Noen som har tips til å unngå forpulte mareritt hver natt?

 

- Hvorfor drømmer jeg det jeg drømmer? Er det advarsler? Jeg er alarmert. Jeg er på vakt. Men jeg hjelper bare drømmene. De som aldri slipper taket.

 

- Hvorfor greier jeg ikke å slappe av? Det er alltid noe som surrer i hodet mitt. Mas om ditt og datt hele tiden. Og overraskelser takler jeg ikke med mindre masken er surret fast med et eldgammelt tau som ikke slites over (heldigvis).

 

- En i mengden. Alltid. En av.. hva var det? Ti? Tyve? Jeg trodde det var noe bra. Noe fint da jeg fikk vite at jeg var en av dem, men.. så var det ikke det allikevel. Jeg var fortsatt en i mengden som ikke betydde noe. Det var ikke en gang noe spesielt med meg.. ingen grunn til at jeg ble valgt ut. Det er jo flott. Takk. Nå.. fjern det før det skjærer dypere inn.

 

 

Hadet. (:

Lenke til kommentar

Tips imot mareritt....Da må jeg spørre deg: Har du opplevd overgrep, noe som har skremt vettet av deg osv.? forstår hvis du ikke svarer=)

Hjernen "jobber" når du drømmer...den bearbeider dagen for å si det på en måte.

Noen netter er det ikke noe spess kanskje, mens andre netter jobber den kanskje med ting du sliter med..som da kommer ut som mareritt eller andre drømmer.

En i mengden er lett å føle, jeg vet ikkeo m du er opptatt av å ha mange venner eller ikke...men hadde du skaffet deg noen få GODE venner så kanskje hadde det hjulpet, samtidig kanskje ikke, jeg har opplevd begge delene.

Du drømmer pga. hjernen må filtrere dagen og livets hendelser...tøffere liv, tøffere drømmer.

Jeg sover veldig lite pågrunn av ting jeg har opplevd, og jobber man ikke med ting så kommer det ut i drømmene dine som oftest som mareritt som inneholder frykt, at man føler seg totalt alene, man mister kanskje noen i drømmen...har mannge eksempler, håper du forstår noe av dette.

 

Nå kommer vel det du syns kanskje kommer til å høres teit ut, men å gå rundt å tenke og være redd for fremtiden osv. er ganske vanlig. Det du kan prøve er å bruke 30min. hver dag der du setter på en rolig cd og prøver å slappe av totalt. Prøv å koble ut tankene dine mest mulig, det tar litt tid før man behersker den delen..men når du gjør det så kommer du til å føle at ting går "litt" lettere.

Endret av Fluesopp
Lenke til kommentar

http://www.youtube.com/watch?v=sUnAxegUJu0...feature=related

 

Sangen her forklarer mye, ikke for å dyrke deprisjon osv....men han tar visse ting veldig på kornet.

Slenger med teksten også...

Sunlight coming through the haze

No gaps in the blinds

To let it inside

The bed is unmade, some music still plays

 

TV, yeah it's always on

A flicker of the screen

A movie actor screams

I'm basking in the shit flowing out of it

 

I'm stoned in the mall again

Terminally bored

Shuffling around the stores

And shoplifting is getting so last year's thing

 

Xbox is a god to me

My finger on the switch

My mother is a bitch

My father gave up ever trying to talk to me

 

Don't try engaging me

The vaguest of shrugs

The prescription drugs

You'll never find a person inside

 

My face is smothered on

Curiosity is good enough for me

I'm tuning out his eyes

Pills are on the rise

 

How can I be sure I'm here?

The pills that I've been taking confuse me

I need to know that someone sees that

There's nothing left, I simply am not here

 

I'm through with pornography

The acting is lame

The action is tame

Explicitly dull, or rather a lull

 

Your mouth should be boarded up

Talking all day with nothing to say

Your shallow proclamations

All misinformation

 

My friend says he wants to die

He's in a band, they sound like Pearl Jam

Their clothes are all black

The music is crap

 

In school I don't concentrate

And sex is kinda fun, but just another one

Of all the empty ways of using up the day

 

How can I be sure I'm here?

The pills that I've been taking confuse me

I need to know that someone sees that

There's nothing left, I simply am not here

 

Bipolar disorder

Can't be any boarder

Bipolar disorder

Can't be any boarder

 

Don't try to be liked

You don't mind

You feel no sun

You steal a gun

To kill time

You're somewhere

You're no where

You don't care

You catch the breeze

It still relieves

So now where?

Lenke til kommentar

Ikke vær lei deg bror, ikke vær redd.

Ingenting skjer som ikke har skjedd

titusen ganger før.

For mennesket er som mennesket er;

drifter og drømmer, savn og begjær.

Vi fødes, vi lever, vi dør.

 

Så skål for vår fødsel, vårt liv og vår død.

Vår daglige dont og vårt daglige brød.

Skål for den evige hvile.

 

Husk Terje Vigen, bror, de tvang ham i kne.

Han sturte en dag eller to eller tre

så rystet han sorgene av.

Vårt livsløp er ukjent, men målet bestemt.

Fra fødselen styrer vi alle som kjent

vår skute mot død og mot grav.

 

*dunke hodet i veggen*

 

Hvorfor?! >.<

Endret av Kibs
Lenke til kommentar
Gjest guest
snip

Ingen overgrep eller traumatiske opplevelser som jeg vet om. Da har det i så fall blitt holdt skjult for meg, og det tviler jeg på.

Jeg har noen få gode venner. En jeg kan snakke med alt om.. og det hjelper ikke. I alle fall ikke enda. Og jeg har ikke sjangs på å koble ut. Jeg greier det bare hvis jeg har mye å gjøre o.l....

Lenke til kommentar
Gjest guest
Er ganske typisk å måtte ha mye å gjøre for å koble ut hvis man ikke har det så bra.

Har du tenkt på psykolog?

Folk har tenkt på det for meg. Og tenker på det for meg. Men nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, NEI! Psykologer er for folk som har problemer. Folk som trenger å snakke. Folk som ikke har det bra. Aldri i livet om jeg skal ta opp plassen for noen som trenger det.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...