Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det er så utrolig kjipt å skuffe seg selv og andre. Jeg trodde virkelig jeg skulle greie dette, men jeg gjør ikke det. Som "jon" forutsa, så har jeg møtt en slags vegg nå i ferien. Greier ikke det jeg trodde skulle gå fint. Det verste er egentlig å skuffe andre. Men jeg greier det ikke, uansett hvor mye jeg vil. Faen!

Lenke til kommentar
Gjest member-101642

Sånne innlegg er unødvendige, TheJan og php_user. Denne tråden er til for folk som faktisk har problem, og det blir for dumt å gjøre narr av dem. Særlig morsomme var dere ikke.

 

Mennesker går etter mere enn utseende. Dersom man stadig rakker ned på seg selv og tenker negativt, blir livet slik. Ingen vil ha en kjæreste med dårlig selvtillit. Få bort disse tankene dine, Eryk. Dersom du greier det, er jeg sikker på at alt vil bedre seg for deg.

Lenke til kommentar
Skulle ønske jeg var kjekk. I det minste mindre stygg. Evig venne- og kjæresteløs. :(

Neida. En eller annen gang får du deg en kjæreste. :) Du er sikkert ikke stygg, tenk heller på det positive når du ser deg i speilet. Trekk frem de positive tingene og prøv og legge de negative bak deg.. Flere som hadde ønsket at de hadde vært kjekke her på forumet tror jeg. Du deler skjebnen til mange andre også! :cry:

Lenke til kommentar
Skulle ønske jeg var kjekk. I det minste mindre stygg. Evig venne- og kjæresteløs. :(

Det er nok ikke utseendet som må forandres. Det er din holdning til deg selv.

Jeg har "vendt" meg til kroppen og utseendet mitt og gjør det beste ut av det (bruker artige kremer, shampoo og litt voks i håret til sosiale sammenhenger). Prøver også å smile til folk (når jeg er utafor døra) og det funker sånn nogenlunde, har bare ikke lært å gi faen at det ikke gjør noe om jeg ser ut som en med diverse hjerneskader når jeg smiler til alle.

Jeg er nitten år og kjæresteløs om det er noen trøst. Har ikke flust av venner heller.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-77do0b
Nei, det er ikke lett når en har huslån, studielån og utallige regninger som skal betales, er det vel, php_user?

 

Akkurat den depresjonen sliter jeg med en gang i måneden selv. Derfor har jeg fått samlet all betalingen, slik at jeg slipper flere depresjoner i løpet av måneden. =)

Lenke til kommentar
Gjest lite viktig

Hva gjør man når man ikke lengre klarer å gå på konserter med ens beste venner uten å måtte rømme midt i? Når man ikke får puste, og ikke lenger ser klart? Når bare det å gå en rask tur på butikken blir en kamp?

Hva gjør man når man gruer seg i lang tid hver gang man vet man skal et sted der det er mennesker? Når man merker at man allerede nå gruer seg til jobb dagen etter?

Hittil har jeg klart å presse meg til å gjøre det jeg må, men det begynner å bli så vanskelig. Det blir bare vanskeligere og vanskeligere, og jeg er redd for å ikke klare det mer. For at jeg skal isolere meg helt fra verden rundt meg, og ikke kunne møte folk. Jeg klarer ikke se godt i mennesker, og jeg klarer ikke stole på dem. Hva gjør man når man har det slik?

Lenke til kommentar
Gjest Ikke viktig

Sommerferien blomstrer som aldri før. Sola uteblir men ferien gir oss alle lov til å sove litt lengre enn vanlig. Ahh sommer er livet. Bade. Spise is. Spise jordbær. Være med venner. Spille Golf. Bli kjent med nye mennesker. Hvor herlig er ikke livet?

 

Tenker de fleste...

 

Jeg har havnet i en håpløs situasjon og det preger min livssituasjon. Jeg er 17år gammel gutt fra Oslo området, som pleier å ha det ganske bra. Men alt ser ut til å ha forandret seg etter sommerferiens start. Jeg er en av de "populære" på skolen, kan man kalle det. Det vil si at jeg har mange venner (trodde jeg), ikke mange bestevenner, men svært mange som respekterer meg og snakker til meg, alltid. Jeg har også draget på damene, men kjæreste har jeg ikke tid til da jeg driver med småhobbyer som golf, motorcross og WoW. I det siste har jeg bare blitt spurt om å være med på ting fra den ene vennegjengen min. Greit nok det; men vil jo helst være med begge gjengene da føler jeg mer glede :) Ja, jeg har kanskje vært dårlig til å ta initiativ i det siste, men de kan vel spørre meg forde om?

 

Problemet er egentlig... hva skal jeg gjøre for å være med begge vennegjengene og ikke bare den ene? Dette plager meg.

Lenke til kommentar
Bestemor døde i morges.

 

Jeg er emosjonelt upåvirket. Blir nesten i dårlig humør av at hun er død og jeg ikke er lei meg - var jo glad i henne, halloo! Bestemor! Trodde at jeg skulle bli skikkelig trist da vi fikk vite at hun hadde kreft, men er helt normal... :dontgetit:

Alle reagerer forskjellig. Det kan stikke litt dypere enn som så :)

 

Kondolerer.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...