Coa Skrevet 18. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 18. juni 2008 Helt ærlig tror jeg at "smil til verden, og verden smiler til deg" faktisk funker ganske bra! Du har jo selfølgelig de som bare er sure hele tiden, men hvis noen smiler til meg, så smiler jeg til bake Lenke til kommentar
marlboro! Skrevet 18. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 18. juni 2008 Men det er kanskje ikke ment så veldig bokstavelig heller Lenke til kommentar
Coa Skrevet 18. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 18. juni 2008 Men det er kanskje ikke ment så veldig bokstavelig heller Det spørs hvordan man tolker det. Jeg velger å tolke det bokstavelig Lenke til kommentar
Nie Skrevet 18. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 18. juni 2008 Når vi først sporer litt av til smiling og slikt. De lykkeligste menneskene, sånn som nybakte mødre og valpe-eiere, det er slike mennesker jeg ikke klarer la være å smile til, det stråler av dem, og da må man liksom smile tilbake. Så jeg tror nok det ordtaket er litt bokstavelig. Lenke til kommentar
NgZ Skrevet 18. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 18. juni 2008 Har man jobbet litt i serviceyrker, merker man også fort at humøret man sender ut, har det med å komme tilbake. Men ofte når man er nedfor har man vel gjerne ikke energin eller overskuddet som kreves for å smile til verden. Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 18. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 18. juni 2008 Går rundt og gliser jeg også, faktisk, men det er kun på utsiden som man sier Det gjør jeg også, men jeg får høre mer hvorfor du er lei deg, enn å så glad du er......mennesker oppfatter kroppssignaler også. Lenke til kommentar
Gjest Guest_Ingen_* Skrevet 18. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 18. juni 2008 Er det ikke rart? Å føle seg alene selv med en hel haug av mennesker rundt deg? Er det ikke morsomt å føle seg mislykket uansett hvor bra man gjør det på skolen? "Ikke tenk negativt!", sa de. Er det slik det er? Få et klapp på skuldrene, ta seg sammen og bli den alle forventer at du skal være? Hvor ofte finner man et menneske man virkelig faller hodestups for? Hvor ofte finner man en man tilgir gang på gang? Hvor ofte finner man en man elsker? Et år. Jeg kan velge og vrake, men jeg velger å gå alene. Jeg vil, men jeg kan ikke. Det går bare ikke. Ingen, ingen ingen. Ingen er som du? Er jeg kresen? Samme det. Lenke til kommentar
akarno Skrevet 18. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 18. juni 2008 (endret) Smile hjelper godt! En søt jente på McDonalds smilte i kveld bredt til meg og gav meg gratis pommes frittes fordi de hadde "mye igjen før stengetid"! Hun fikk et stort smil tilbake, og gjorde meg til en gladere gutt for kvelden. Smile hjelper! Kunsten er å drite langt i om alle andre rundt deg syntes du ser helt tard ut, det er som andre sier her deres eget problem! Igjen, dette er ikke alltid like lett for mennesker med sosial angst og liknende - så det er veldig "lett å si", men for all del: prøv (Ikke rettet mot noen spesifikke poster eller personer, men mer mot alle.) Skal love dere det smilet hjalp godt da jeg i dag gikk ifra min beste klasse noensinne, nemlig VK2 klassen min - sikkert siste gang jeg ser alle samlet, og vil aldri kunne gå på skolen og sulle og sløve der mer slik som har blitt en del av livstilen min nå! Hvor skal jeg gjøre av meg, haha - nå skal jeg liksom bli voksen!? Håper inderlig jeg beholder kontaktene med en del av dem, oslo, bærum, kristiansand, grensen mot russland, arna eller hvor nå de ender opp! >_< Endret 18. juni 2008 av akarno Lenke til kommentar
M-J Skrevet 19. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 19. juni 2008 Akkurat nå hadde jeg trengt litt trøst. sliter noe jævlig med kjærlighetssorg. var sammen med jenta mi i 2,5 år og slutt uten forvarsel. jeg har ikke sovet på en uke og gått ned 5 kilo. på dagtid prøver jeg å være normal og henge så mye som mulig med venner. men nettene dreper meg. jeg ligger bare oppe å tenker. vær så snill å ikke bare overse meg denne gangen! Lenke til kommentar
Poor Leno Skrevet 19. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 19. juni 2008 Jeg veit akkurat hvordan du har det. Og jeg er lei for å si det, men sånn er det... Ikke noe å gjøre med det. Du må bare la tiden hele sårene dine. Jeg kan berolige deg med at etter en stund vil det gå lettere, hverdagene bli bedre og tankene dine vil vandre mindre og mindre mot det du en gang hadde. Man venner seg til alt. Men det tar tid. Lenke til kommentar
Eplefe Skrevet 19. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 19. juni 2008 M-J. Brudd er alltid tungt, spesielt etter 2,5 år sammen. Det er ikke noe som man kommer over uten problemer, og det er absolutt ikke sunt det du driver med nå. Så alvorlig som du sliter tror jeg faktisk jeg ville vurdert en prat med legen om innsovingspiller. Lenke til kommentar
marlboro! Skrevet 19. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 19. juni 2008 Hvor ofte finner man et menneske man virkelig faller hodestups for? Hvor ofte finner man en man tilgir gang på gang? Hvor ofte finner man en man elsker? Et år. Jeg kan velge og vrake, men jeg velger å gå alene. Jeg vil, men jeg kan ikke. Det går bare ikke. Ingen, ingen ingen. Ingen er som du? Er jeg kresen? *forvirra* Lenke til kommentar
Eryk Skrevet 19. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 19. juni 2008 Mehhhhh; bomgira to ganger i kjøretimen i dag, og kjørelærer ble følgelig raasende - som hjalp uhorvelig på nervene mine. Var sur i en halvtime etterpå. Lenke til kommentar
Poor Leno Skrevet 19. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 19. juni 2008 Hørtes ikke ut som noen god kjørelærer! Min lærer lo hvis jeg gjorde feil! Bytt kjørelærer eller klag på han hvis du føler deg urettferdig behandlet! Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147 Skrevet 19. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 19. juni 2008 Til dere andre meddeprimerte: Hva er det motsatte av kjærlighet? Lenke til kommentar
marlboro! Skrevet 19. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 19. juni 2008 (endret) - Endret 22. august 2008 av marlboro! Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147 Skrevet 19. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 19. juni 2008 Likegyldighet Hvorfor det? Lenke til kommentar
mushi Skrevet 19. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 19. juni 2008 (endret) Hvis man føler kjærlighet over ett annet menneske bryr man seg veldig om det. Er man likegyldig, er det som personen ikke eksisterer. Hat er en veldig stor samling av følelser, og man bryr seg om hva som skjer med personen da, litt på samme måte som kjærlighet. Hvis du skjønner Endret 19. juni 2008 av mushi Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147 Skrevet 19. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 19. juni 2008 Takk for svaret Mushi! Og jeg tror du har helt rett. Derfor tror jeg at hvis man i så fall beror sin egen lykke på å finne "kjærlighet", uten å skjønne at den følelsen har mange graderinger, så kan man finne på å plassere andres responser i feil følelsesregister hos en selv, og dermed oppfatte verden feil, og ende opp med å føle seg som en uønsket person. Min hypotese fullt ut, så klart! Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg