Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[mushi]

Angst. Hurra!

Trodde jeg var kvitt det der.

[b-real]

*snipp*

Har du noen gang prøvd akupunktur?

 

Angst. Hurra!

Trodde jeg var kvitt det der.

En blir aldri kvitt det, en lærer seg bare å takle det.

[Livert]

*snipp*

Har du noen gang prøvd akupunktur?

 

Angst. Hurra!

Trodde jeg var kvitt det der.

En blir aldri kvitt det, en lærer seg bare å takle det.

 

Bra poeng

 

For mange så er angst et problem fordi man ser for seg at livet i sin sanne form ikke innebærer angst eller tunge tanker. Ikke for å bagatellisere angst eller depresjoner, men hvis en innser at disse følelsene er en del av oss (en viktig del), så kan en kanskje takle disse følelsene bedre.

[Gjest Gjest]

Regner med at du leser dette, men det betyr ikke at du ikke kan ta kontakt igjen.

 

Jeg sitter og småskjelver. Akkurat hatt en samtale med noen som trengte det. Men det bringer tilbake mange minner og følelser fra en tid som ikke var av de beste. Det faktumet at jeg ikke klarer å hjelpe denne personen er heller ikke med å hjelpe på følelsene av håpløshet.

 

Jeg VET jeg har erfaringene som kan være med å hjelpe denne personen på veien, men hodet er som en mørk skog uten stier, jeg finner ikke frem.

 

Dritt.

Beklager. Jeg visste egentlig at du ikke hadde overskudd/lyst/ork/noe til å snakke med folk etter at du skrev noe sånt her eller i "Trenger du noen å snakke med?"-tråden. Jeg beklager. Men takk.

[Catkin]

Mamma prøvde akupunktur her for en stund siden. Jeg ble med en gang for å se hvordan det var, og jeg ble så utrolig skuffet. Hadde sett for meg noe litt mer....seriøst? Sier ikke at dette gjelder alle, men her er min historie.

 

Jeg og mamma kjørte til et tilsynelatende øde sted. Jeg fikk øye på et stort, gammelt hus. Ganske pent egentlig. Nesten litt viktoriansk. Det var dit vi skulle! Jeg ble litt overrasket over et slikt lokale, men hva vet vel jeg om akupunktur? Da vi var inne stoppet jeg litt for å beundre treverket og alle de spennende motivene som var risset inn i det. Jeg skulle egentlig ta bilde av det, men mamma dro meg inn i et annet rom med senger på rekke og rad. Okay? Jeg var litt skeptisk til det, men jeg ble med likevel. Plutselig dukker det opp tre godt voksene mennesker. En av dem med et litt for gjennomsiktig skjørt og leopardfarget truse under. Den ene damen oppdaget ringen jeg hadde i nesa (på den tiden). Hun mente at det var greit, men at den jeg hadde i navelen måtte jeg ta ut umiddelbart!! Ellers ville energien renne ut av hullet, og jeg ville føle meg mer og mer deprimert eller utslitt. Dette syntes jeg var utrolig frekt og useriøst. Men jeg kunne ikke bare gå uten mamma. Så jeg ventet til damene ble ferdig med å trave rundt med nåler og bable vås på kinesisk.

 

Og over til noe helt annet. Jeg blir nesten litt deprimert av været i dag. Jeg skulle grille i parken med en venn av meg, men nå regner det så det spruter. Jeg har ikke lyst til å forlate huset i det hele tatt. Bare krype under dyna og høre på regnet som pisker mot ruten. Jeg vil ha solstråler. =(

[jeg_lyver_mye]

Når det skjer store endringer for meg... flytting, bytting av skole etc. så tar det rundt 2 mnd, noen uker eller. før jeg for angst for en sykdom. Og det er aldri samme sykdom. Alltid en annen! Aldri den samme.

Når vi hadde problemer med en i huset som er narkoman og han hadde holdt på å lage helvete i månedsvis så tok det noen uker etter alt hadde roa seg og jeg fikk angst igjen. Det pussige er at alle kommer når ting har blitt bra, aldri når det er ille. Det er jeg glad for! Og det kommer HELT spontant! Sist gang var i kjemi... vi leste om stephen hawking! BANG! jeg kjente jeg begynte å svette.. følte meg kald og alt og helt jævli! Så starter du å lese... værste du kan gjøre. Men det er som en tvangstanke i hodet ditt! Musklene dine rister og du har så klart alle symptomene! Og jeg fikk angst for ALS som duden har. Du får ikke sove om natta før du føler du blir kvælt. Viktigste jeg har lært er å unngå å lese om det. Gjøre så godt du kan for å ikke lese om det. Tok noen mnd med rasjonell tenking før jeg var back on track igjen. Nå... har jeg ikke angst.. men er mer litt bekymret for at dette skal gjenta seg! Det pussige er at det er så inni helvete vansklig å tenke rasjonellt! Jeg fatter ikke! Nå ler jeg av det, men når du først har havna bak muren så gjør du ikke det. Det er som en mur... som du står å river ned men som alltid bygger seg opp igjen når det først har slått deg. Du virker nesten for sliten en periode til å rive den helt ned. Når du har revet den ned, så er du normal, og du tenker ikke mere på sykdommer eller noe. Helt normal. Noen som har erfaringer med dette dritten? Det merkeligste jeg har erfart med dette... er at det hjelper å runke . Tankene av det forsvinner i det minste i noen minutter! HEhe!

[Eryk]

Nåler på føttene gjør pokkerivoldjævlig vondt.

Ikke følte jeg det hjalp heller, til tross for at én time koster vel over 300,-.

Fyren var skikkelig ekkel òg, jeg hadde ikke vært ute i hele sommerferien, gjett hvem som kommenterte "tanen" min.

[Blax]

Faen. Mista lappen i 3mnd. 86km/t i 60 sona.. Altså, 1km/t over grensen til misting av lappen.

 

Er så forbanna på meg selv.. menmen.. life goes on, innkjøp av sykkel på gang

[Alastor]

1 innlegg + kommentar er fjernet fra tråden. Vis respekt for andre.

[Eryk]

Ja, trafikksyndere skal vi jo forstå oss ihjel på. I PITY THEM.

[qui-gon]

Johnny,London og Stansted.

Flyprat og rutenummer.

Sosial og vennlig.

Du underholdt dine omgivelser.

Du var villig til å lytte.

Du hadde alltid så mye å si.

London og Stratford

vil aldri helt bli det samme.

savnet er allerede stort.

Hvil i fred min venn.

 

 

Mulig feil sted eller feil tråd,men følte for å uttrykke noe på norsk et eller annet sted...

[Alastor]

Absolutt riktig tråd. Det ligger mye bak de ordene.

[Gjest Guest_Jess_*]

Haha, jenten jeg liker har atter en gang lurt meg og brukt meg. Har løyet til meg helt siden begynnelsen, gitt meg forhåpninger, sier at det en gang vil bli noe mellom oss, i mellomtiden driver hun å roter rundt med andre gutter og bruker meg til å treffe de. Fy faen at noen mennesker klarer å gjøre slikt. For noen uker tilbake sendte hun meg nesten over kanten, nå kjenner jeg at det frister jævlig igjen. Med alle jenter jeg har hatt følelser for har det alltid gått lukt til helvete, men dette her topper virkelig det hele. Trodde det endelig skulle gå min vei, men så gikk det så jævlig gale. Ingen tvil om det fins en Gud, og den Guden er kristen.

[Myst]

Virkelig kjip sak, vært der selv og glad for at jeg kuttet dem ut relativt fort. Syns du burde gjøre det samme, vis at du ikke vil bli behandlet slik og dump henne. Har hun samvittighet, noe de færreste har, vil hun nok tenke seg om og angre.

 

Hva angående gjelder meg, nå er jeg litt deppa fordi det både regner ute og vi fikk lønnstilbud istad. Tror jeg har satt ny rekord med lavest økning, nemlig 2%. Har vært mye turbulens på jobben de siste månedene, og vurderer å si opp etterhvert, så vet ikke om jeg skal gidde å legge så mye energi i dette. Noen ting er vel ikke verdt å kjempe for, eller hva?

[L4r5]

tar dette vekk jeg

Endret 18. juni 2008 av L4r5

[L4r5]

bort med dette også

Endret 18. juni 2008 av L4r5

[Eryk]

Kondolerer. Håper han "bare" forulempet sin egen død, og ingen andres?

[kanonkent]

Kondolerer L4r5. Vet virkelig ikke hva jeg skal si, annet enn at det er utrolig trist å høre. Uansett hvor mye ute å kjøre enn venn er, så er han/hun fremdeles en venn. En god en i dette tilfellet virker det som. Hva skal man si til noe sånnt ? Har lyst til å be deg ikke drikke deg full, men hvordan kan jeg gi det rådet når jeg mest sannsynlig hadde gjort det selv. Bare ikke finn på noe dumt. Husk de gode stundene. Husk at han ville ikke likt at du finner på noe dumt nå...

[marlboro!]

-

Endret 22. august 2008 av marlboro!

[Allighiero]

Dude, det er det værste du tenker. Hvis livet er no dritt akkurat nå (nå er stikkordet her), betyr ikke det at de neste 60+ årene av livet ditt kommer til å være det. Tenk heller på hvor mye du går glipp av.. Er du på bunn kan det bare gå oppover..