M-J Skrevet 11. juni 2008 Del Skrevet 11. juni 2008 kjærsten min slo opp med meg i dag! jeg sitter igjen som et eneste stort "?" eneste jeg klarer og gjøre er å ligge her og gråte. vi har vært sammen i 2,5 år ogg alt var perfekt. vi hadde planlagt og flytte snart og alt mulig. men plutselig er det ikke mer. aldri mer kan jeg kysse kjærsten min og si jeg elsker deg. aldri mer kan jeg sove med henne i armkroken. hun var absolutt alt for meg, og da mener jeg alt. jeg klarer ikke å skjønne hva som skjedde heller. vi kranglet ikke noe eller noe sånt. plutselig så var hun usikker på følsene sine. fikk seneste i natt en mld der det sto at hun elsket meg. for da prøvde vi å skvære opp, og alt så ut til å ordne seg. men neida i dag kom hun og vi prata og hun var fortsatt usikker. jeg er så sykt deppa akkurat nå.. vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. denne jenta var mitt liv. Lenke til kommentar
LasH Skrevet 11. juni 2008 Del Skrevet 11. juni 2008 (endret) Jeg traff min gammle bestevenn på bussen nå nettopp. Da jeg var yngre så var han den beste kompisen jeg kunne ha! aldri har jeg hatt en bedre og en kompis som jeg kunne stole mer på. Vi hang med hverandre hverdag, spessielt om sommeren, har mange gode minner med han.. Nå sitter jeg her. Jeg har vondt inni meg etter jeg traff han på bussen. Første gang jeg snakker med han på flere år. Nå er karen helt ødelagt, av stoff, rusmissbruk etc. Det gjør meg deprimert. Endret 11. juni 2008 av LasH Lenke til kommentar
Eryk Skrevet 11. juni 2008 Del Skrevet 11. juni 2008 Huff, trist når slikt skjer. Er han ren nå eller? Lenke til kommentar
LasH Skrevet 11. juni 2008 Del Skrevet 11. juni 2008 Nei, han har sluttet med stoff osv, men drikkingen fortsetter han med. Lenke til kommentar
aspic Skrevet 11. juni 2008 Del Skrevet 11. juni 2008 Fekk faen meg 3 på matte munnleg i dag. Einaste 3arn min på vitnemålet mitt, og eg trur eg har øydelagt alle sjansar for å kome inn på den linja/universitet eg ville. Dette blir desidert den verste sommaren nokon gong. Lenke til kommentar
NgZ Skrevet 11. juni 2008 Del Skrevet 11. juni 2008 Fekk faen meg 3 på matte munnleg i dag. Einaste 3arn min på vitnemålet mitt, og eg trur eg har øydelagt alle sjansar for å kome inn på den linja/universitet eg ville. Dette blir desidert den verste sommaren nokon gong.Forskjellen mellom en treer og en femmer i ett fag/en eksamn har vel omtrent 0,025 å si for snittet ditt. 4,500000=45 søkerpoeng 4,52500000= 45søkerpoeng. Tror ikke du skal ta det der så tungt. Lenke til kommentar
Eryk Skrevet 11. juni 2008 Del Skrevet 11. juni 2008 Faen ta genet for raudt hår, jeg er så ubotelig stygg at jeg føler for å gå med papirpose over hodet resten av livet. :-(((((( Lenke til kommentar
Honey Badger Skrevet 12. juni 2008 Del Skrevet 12. juni 2008 Jeg har aldri skjønt greia med å hate rødt hår. Jeg synes det er kult. Lenke til kommentar
aspic Skrevet 12. juni 2008 Del Skrevet 12. juni 2008 Einig.. Eg forstår dog at den andre "effekten" som følg med kan vere litt irriterande. Dvs. ømfintleg hud og masse fregner. Det må vel vere det at du må smørje deg heile tida når du er ute i sola som må vere verst. Ellers ser eg absolutt ingen problem med raudt hår =/ Readheads har jo rykte på seg til å vere fyrige i senga Lenke til kommentar
Gjest Slettet-oVjeg2q2Tk Skrevet 12. juni 2008 Del Skrevet 12. juni 2008 Jeg har rødt hår og fregner, men de begynner å blekes/mørknes mer til brunt, og fregnene begynner å bli mindre synelige, yay Hmm, jeg er deppa fordi... hmm... Fordi der er sp dårlig vær nå, hadde godt tenkt meg en skikkelig fest i vika i morgen, men,men. Lenke til kommentar
Eryk Skrevet 12. juni 2008 Del Skrevet 12. juni 2008 Mitt er nokså mørkt, og null fregner. Muligens det er kult når man selv ikke har det, men for meg er det et ufravikelig stygt trekk. Hadde bare utseendet ellers vært vettugt, hadde det vært greit. Føler for 3mm-sveis i sommer, men da ser jeg bare kreftsyk ut. Lenke til kommentar
Gjest Guest_.._* Skrevet 12. juni 2008 Del Skrevet 12. juni 2008 Hei. Dette er ei melding til ein brukar, og eg vil ikkje bruke pm-funksjonen, så derfor skriv eg her. Då du spurde i dag om eg ikkje har sakna deg, og du sa at du hadde sakna meg, så låste noko seg i hovudet og hjartet mitt. Du veit korleis eg er. Eg hadde pressa kjenslane langt vekk og ned og greidd å ikkje tenkje på deg. Ikkje skjenke deg ein tanke. Eg har vore opptatt, det har gjort det enklare. No har eg så mange kjensler som eg ikkje får prata om. Eg får ikkje kjefta eller gråte eller noko utan deg. Eg kan berre undertrykkje alt. Du veit kvifor eg gjer det eg gjer, og du respekterar det tydelegvis. No fekk eg meldinga di. Du veit det gjer ondt. Og det gjer enno meir ondt når du minnar meg på det og vis kva eg har gjort og gjer. Det er fint at du kapitulerar. Vis at eg gjer det rette ved å sende deg bort så du ikkje må meir. Lenke til kommentar
jpgm Skrevet 13. juni 2008 Del Skrevet 13. juni 2008 (endret) *snipp* Endret 13. juni 2008 av jpgm Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 13. juni 2008 Del Skrevet 13. juni 2008 Så forbanna vondt! Jeg hater det! Nå har jeg tatt dobbelt av anbefalt døgndose av den leddgiktsmedisinen, jeg har tatt 4 paracet, 3 doble ibux, 2 tramadol... OG JEG HAR FORTSATT VONDT! Har prøvd pusteøvelser tilogmed. Klarte å sovne sånn i 9-tida, Før det hadde jeg bare sovi 1 time før jeg våkna med dritvondt. Så ble jeg selvfølgkeig vekket av fattern som ringte nå i stad. heldigvis baare ene handa som er vond. Men altså... Jeg klarer piercing og sånn. Jeg kan tilogmed brennmerke meg selv som enkelte har sett på armen min. Men dette klarer jeg ikke uten at tårene trilller. Det er mye verre. Fikk endelig til å rulle meg en røyk i stad. Da klarte jeg å slappe litt av hvertfall. Lenke til kommentar
Gjest Slettet-1ZSK0pUMX2 Skrevet 13. juni 2008 Del Skrevet 13. juni 2008 Vet ikke helt hvorfor, føler meg bare deprimert idag. Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 14. juni 2008 Del Skrevet 14. juni 2008 "gi L4r5 en god klem" Håper dagen i dag blir bedre=) Lenke til kommentar
Christian86 Skrevet 14. juni 2008 Del Skrevet 14. juni 2008 Jeg må bare takle det best mulig, skulle bare ønske jeg fikk vite hvorfor de gjorde det imot meg når de skulle være "familien"....Manget tenker sikkert "poenget med å få vite grunnen, hjelper ikke noe det eller noe sånt"...kanskje ikke, men de gjorde kraftige overgrep imot meg og fikk flere tusen i måneden samtidig for å være "familie" fra staten.3 av 5 plasser jeg var på gjorde ting som de fleste ikke vil vite finnes en gang.Men jeg prøver..har klart å holde meg på beina i over 5 år nå, men hvor lenge klarer jeg det da? hvor lenge klarer å holde den delen inni meg som vil ødelegge meg totalt og dø? Jeg har venner som vet hva jeg sliter med, men jeg lklarer ikke å lene meg til noen. Man blir født alene og dør alene sier den destruktive delen av meg, ble ikke redd før...men har så mye bra i livet mitt nå som jeg blir redd for å ødelegge eller miste. Jeg tenker ikke det, men vet hvordan det føles når noen sier "hva gjør det anerledes å vite hvorfor eller hva". Du vet jo allerede min situasjon, i starten prøvde en å overbevise meg at jeg ikke trengte å vite hva det var, men bare forholde meg til at det var noe. Vel, jeg antar at det var en grunn til at prognosen for fremgang og mestring skøt fart straks jeg visste det var PTSD, kontra når jeg ikke visste det. Jeg forstår at du ønsker å vite det, kanskje vite om det var deg eller deres manglende omsorg for andre mennesker som var utslagsgivende. Bena vil du ha der, enn så lenge jeg lever så har du meg etter deg som en forbanne klegg Lenke til kommentar
WarpX Skrevet 15. juni 2008 Del Skrevet 15. juni 2008 fYTTE HELVETTE, fikk panikkangst. Heldigvis gikk det over med litt alkohol aaaalrighty then! Lenke til kommentar
lain Skrevet 15. juni 2008 Del Skrevet 15. juni 2008 Regner med at du leser dette, men det betyr ikke at du ikke kan ta kontakt igjen. Jeg sitter og småskjelver. Akkurat hatt en samtale med noen som trengte det. Men det bringer tilbake mange minner og følelser fra en tid som ikke var av de beste. Det faktumet at jeg ikke klarer å hjelpe denne personen er heller ikke med å hjelpe på følelsene av håpløshet. Jeg VET jeg har erfaringene som kan være med å hjelpe denne personen på veien, men hodet er som en mørk skog uten stier, jeg finner ikke frem. Dritt. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg