Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Ble forresten bedt med på volleyball en dag her, av noen av de folka som spiller rett utafor her. Et par av de er med på laget mitt, og det var han ene som spurte. Spilte en stund, og var artig det, men jeg vet jo at han aldri hadde spurt meg om jeg ikke hadde møtt på han tilfeldig når jeg gikk forbi der de spiller.

Bare for å spørre. Har du noen gang bedt DEM med på noe da? Veldig mange som syter om at dem ikke blir bedt med på ting, men aldri ber noen andre heller. Man må vise at man er interessert i å være sosial. Ingen ringer dem tause og spør om dem vil bli med på ditt og datt, siden dem ikke viser interesse av å være sosial

 

 

Er jo ikke så lett å spørre folk man knapt har pratet med noen gang om å bli med å finne på noe. Hadde ikke du reagert hvis en du aldri hadde pratet med hadde kommet og spurt deg om å finne på noe? Og nei, det er ikke lett å bare gå bort til folk som har sine venner og bare begynne å prate.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest
Er du glad i meg da? Trenger du meg?

Hvis det er deg:

Virker det slik? Du vet hva jeg har lyst til å svare. Skulle du ikke gi deg? Du vet alt.

Lenke til kommentar
Er jo ikke så lett å spørre folk man knapt har pratet med noen gang om å bli med å finne på noe. Hadde ikke du reagert hvis en du aldri hadde pratet med hadde kommet og spurt deg om å finne på noe? Og nei, det er ikke lett å bare gå bort til folk som har sine venner og bare begynne å prate.

Kunsten er å ikke gjøre det til en big deal. Det virker kanskje litt rart å bare gå bort til noen du aldri har snakket med før, og spørre om de vil bli med på noe. Men om du snakker med noen i et par minutter, kjenner du dem plutselig, og om du liker folkene hadde det ikke vært så forferdelig unaturlig å foreslå noe sånt.

 

Men du bør helst være spesifikk, og ganske spontan. F. eks:

"Jeg har en kul film hjemme, blir du med og ser?"

"Du virker hyggelig - blir du med hjem til med og spille monopol med dama?"

 

Du skjønner poenget. Det jeg vil fram til, er at om du ikke kjenner noen ganske godt blir det litt dumt å si "skal vi finne på noe en dag?", men at det ikke er noe i veien for å foreslå å gjøre noe der og da. Om de avslår deg, kan du spørre om å få email, tlf-nummer eller noe sånt slik at dere kan ta det igjen en annen gang.

 

Greia er: ikke gjør det til noen big deal. For om du lar det være en big deal, blir det virkelig en big deal ;)

Lenke til kommentar
Det er så vondt. Jeg vet ikke hvordan jeg skal fortelle det engang. Det sårer meg sånn at du overser meg gang på gang. Ja, det er greit at kompisen min er et geni, og ja, han er veldig hyggelig, men må du bruke hver og én anledning til å snakke om det? Kan du ikke for en gangs skyld bare fortelle meg at du er glad i meg, og at JEG er en fantastisk person? Noen ganger skulle jeg ønske at kompisen min ikke fantes. Jeg har alltid vært nummer to. Både karaktermessig og blant jenter. Herregud, nå er jeg egoistisk.

 

Hvorfor skal jeg være misunnelig? Bare fordi han har et godt ytre, god i sport, flink sosial og kan synge og spille? Vel. ja. Jeg har rettskrivingen og sporten min. Det er det. Jeg er veldig sjenert. Lurer på om jeg har sosial angst. Er det normalt å grue seg til skolen, og svette uansett? Bare jeg kommer i prat med ei jente, kjenner jeg at jeg blir svimmel og glovarm. Men dette er noe jeg må komme over ved å utsette meg selv for det. Jeg har jo lest litt og plukket opp tips fra dere forumbrukere.

 

Bottom line, jeg er livredd for at livet mitt skal ende i selvmord. Kanskje det var det jeg prøvde å si med alt dette? Jeg vet ikke. :(

 

Jeg går rett på bottom line`n din, den tanken kan komme fort ihvertfall hos meg og jeg har prøvd. Angående angst, så høres det sånn ut ja...jeg får anfall av og til bare av noen begynner å prate til meg. Det viktigste du gjør er å tvinge deg selv og pust...pust rolig og med magen.

Det er ikke farlig bare jævlig ubehaglig.

Og du virker som en som er reflektert over det du sliter med...så du vet hva du må jobbe med.

Det er ikke lett og det er vondt......men du får det bedre til slutt=)

Bare hold ut der inne....snakk om det her inne foreks....alt er bedre enn å bli oppslukt av å ikke vil leve.

Lenke til kommentar
Gjest Gjest

Ei god venninne av meg, eller hun sier jeg er en av hennes beste venner ihvertfall.

 

Det har seg slik at jeg har en kompis som er ganske kjekk. Ikke at jeg er homo eller noe, men all jentene jeg har snakket med omtrent som kjenner han har kommentert hvor kjekk/deilig han er, uten at jeg har tatt opp noe med utseende hans å gjøre.

 

Også hu venninna mi, jeg veit at hu har vært litt småkeen på han. Hun sier riktignok at hun kun var intressert i han som venn, men virker ikke helt sånn på henne for å si det sånn.

 

Og hun ringer til meg å spørr om jeg vil komme til henne å drikke litt og sier jeg kan ta med han kompisen og noen andre hvis jeg vil. Så jeg spørr om han vil bli med, men virket ikke som om han hadde så veldig lyst. Så ringer jeg opp igjen til henne og sier at han ikke ble med og da virket det som om hun ble sur og ber meg overtale han. Jeg spør hvorfor det er så jævli viktig at han må være med, men neeeida det var ikke så viktig de ville bare ha litt folk der så vi ikke ble så alt for få. Så jeg spørr om jeg kan ta med noen andre istedet og ramser opp noen felles venner av oss, men det var vist uaktuellt. Noen grunn fikk jeg ikke... Så jeg sa at jeg skulle prøve å overtale han, mens jeg egentlig dreit litt i det for jeg så hvor hun ville.

 

Hun ringer meg opp xx antall ganger hele kvelden og spørr om vi snart kommer og at hun vil at vi skal komme osv, men til slutt sier jeg at han har bestemt seg for at han ikke gidder, men at jeg sikkert kan komme opp en tur. Og da virket det som om hun mistet all interessen. Hun sa jeg kunne komme, men at det sikkert ble kjedelig for meg siden de bare var jenter og at de snart skulle legge seg. Hun maste liksom hele kvelden på at vi skulle komme og så fort hun fikk vite at kompisen min ikke gadd så var det plutselig ikke så viktig lenger.

 

Hva faen liksom, synes ikke det er så jævli kult at hun inviterer meg KUN fordi hun vil at han skal komme, for det var slik jeg oppfattet det ihvertfall. Hun sa noe ala: Det hadde vært jævlig gøy om du kom, men vi er bare jenter da og vi skal legge oss om ikke så alt for lenge så er ikke sikkert det blir så gøy for deg. Det var noe helt annet en det hun sa litt tidligere da hun fortsatt trodde han skulle være med. Skulle ikke forundre meg om at grunnen til at hun inviterte meg dit var kun fordi hun viste at jeg skulle være med denne kompisen den dagen. Blir bare så jævlig irritert og lei..... =\

Lenke til kommentar
Gjest Gjest

Det er jo bare antydninger det jeg kommer med, men virket veldig som om det var sånn hun mente det. Hun sa som sagt at jeg kunne komme hvis jeg ville, men virket som om det ikke spilte noen særlig rolle når han ikke skulle være med uansett.

 

Så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, hun har vært en ganske god venn og er veldig hyggelig og grei og sånn og jeg har ikke så veldig lyst til å droppe vennskapet med henne, for det er ikke så lett.

 

Kan legge til at jeg er veldig kritisk og skal ikke så mye til, men tror sjansen for at hun hadde ringt hvis hun ikke hadde vist at jeg skulle være sammen med han er ganske liten.

Lenke til kommentar
Gjest Gjest

Hvis noen hadde giddi så kan dere legge igjen msn adresse eller noe her, så kan jeg forklare litt mer spesifikt. Gidder ikke røpe for mye her, da jeg veit at flere venner av meg er her på forumet gjevnlig.

Lenke til kommentar

Sa personen med hypper som avatar :!:

fra spøk til revolver.....Hvis du mener det så forstår jeg deg, jeg hater så inderlig mora, faren og fler....for all dritt de har gjort imot meg, oversett det andre har gjort imot meg "Bare glem det og gå videre".....ja, lett å si...men når man har fått posttraumatisk stress pågrunn av det visse mennesker gjorde imot meg. Da sier det vel seg selv at det er ikke bare å glemme det.

Bare en lidelse av flere jeg har fått, noe jeg jobber med hver dag.

men jeg syns det er så jævlig URETTFERDIG at jeg skal gå igjennom livet mitt og slite som faen for noe andre har pålagt meg.

Når jeg sitter her og skriver dette så har jeg lyst til å drepe de som gjorde det de gjorde imot meg. Dette ble egentlig bare dumt...................

Endret av Fluesopp
Lenke til kommentar
Hæhæ, de meldte frafall. I am surprised.

 

Mennesker suger.

 

Hvis du aldri forventer noe, så slipper du å bli skuffa.

Blir positivt overrasket i stedet. :)

 

Vel, jeg hadde blitt positivt overrasket fordi jeg hadde sluppet å være sammen med dem.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...