Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Prizefighter]

Vel, for å skrive noe litt 'generisk'.

 

"Accepting means you allow yourself to feel whatever it is you are feeling at that moment ... you can't argue with what is. Well, you can, but if you do, you suffer."

 

"What a liberation to realize that the 'voice in my head' is not who I am. Who am I then? The one who sees that."

 

"You cannot be both unhappy and fully present in the Now."

 

For å forklare litt nærmere. Det å være "fully present in the Now" betyr at man er fullstendig bevisst i nået. Til vanlig har man en mental strøm av fordømmelser, negative og repetive tanker, mentale kommentarer om alt og alle for å styrke et illusjonert selv. Rett og slett et konstant mas som foregår i hodet. Jeg har realisert at, gjennom å være i en tilstand av aksept av nået, og det å lære seg å bruke alle sansene til å være i nået, blir alt rett og slett bare friskt. Det er som å våkne opp fra en drøm.

 

Det virker for meg i hvert fall, som har vært gjennom en del, som at alt har roten i det samme - "ta letteste veien ut", motstå, flykte fra nået ... Så er ironisk nok den enkle befrielsen i alle som en.

[Eryk]

Det er ganske frigjørende å gråte, egentlig - i ettertid.

Jeg føler meg stort sett bedre etter at det har styrtet ut, i alle fall.

Endret 23. mai 2008 av Eryk

[Erasus]

Ble banna frå WoW

Jeg ler.

[Eryk]

You and me both. =D

[Gjest >-<]

Hei.

 

Så var jeg her igjen. Med tårer nedover kinnene, knust selvtillit, knust optimisme. Selvtillit og optimiste jeg knapt hadde, ja. Men knust allikevel. Burde jo virkelig begynne å bli vant til å bli prioritert bort. Selv om venner sier at de vil være med deg neste dag, betyr ikke det at det skjer. Det dukker alltid opp noe annet de må gjøre. Men jeg forstår det. Det burde jeg vel, i og med at det skjer hver bidige gang vi skal finne på noe. Og ja, jeg vet det ikke er noe å kollapse totalt av. Jeg vet det. Men det er slikt som får begeret til å renne såvidt over så jeg endelig får den nedturen som har latt vente på seg. Jeg trodde den kom til å komme for noen dager siden, da jeg hadde en "uoverenstemmelse" med mamma, men nei. Jeg ble bare sint på alt og alle og dyttet dem bort. Det frister å gjøre det nå også, men jeg trenger oppmerksomheten, og det vet dere. Særlig dere to. Som bruker å gi meg det. Gud, så patetisk. Jeg takler ikke meg selv. F.

 

Vi skulle ringes. I går, egentlig. Du ville det. Jeg ville det også. Jeg savner også stemmen din. Men mest savner jeg deg. Selv om jeg bare blir idiot hvis du sier noe lignende. Skifter tema. Vil ikke høre. Så skulle vi snakkes i dag. Men jeg vet ikke om jeg orker. Men jeg vil. Jeg er tilbakestående. Jeg kan brenne. Snart kan jeg kanskje låse meg inne.. gjemme meg bak masken. Det er lettere når jeg er der, selv om du vet at alt ikke er som det skal, selv om jeg vil vise, forklare og dele ting med deg. Det er bare så vanskelig. Jeg begynner jo bare å gråte, og greier ikke å si noe, for jeg vet hvor dumt det høres ut. Det så du jo sist.

[MayPai]

Da var jeg her igjen gitt. Denne gangen trudde jeg at jeg ikke ville komme tilbake, at livet mitt hadde tatt en annen retning. Men neida! alt faller liksom sammen og knuses som grus under føttene mine. hjertet er knust. jeg vet ikke hvorfor, men det føles akkurat sånn. jeg er så flau! jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg! jeg føler meg slem hvis jeg utelukker kontakten helt, men har ikke lyst til å snakke! jeg vil være positiv, men noen ganger er det som to store vekter bli festet på hver sin sida av kinnene mine, og presser munnen min nedover. det har vert sånn i det siste. jeg tenker for mye. for mye over livet og meningen med det. å jeg kommer alltid fram til det samme meningsløse svaret. Livet har ingen mening me mindre du har noe å glede det til og se frem til. jeg har ikke det. jeg har inegnting jeg gleder meg til. jeg heller gruer meg til mye, men gleder meg, ånei! jeg føler ikke at jeg trenger noe, eller, jeg føle ikke at jeg ønsker meg noe konkret, men noe er det. savnet etter et annet menneske. men jeg vet ikke hvem. jeg vet bare at en person sitter inni hjertet mitt og vrir og river i det, kun for å påføre meg smerte! det er dårlig gjort!

 

jeg vil ha venner jeg kan stole på, venner jeg kan si alt til. venner jeg ikke trenger å sjule ting for. men slik er det nå ikke. ingen har alt det. INGEN! når jeg finner meg nye venner, prøver jeg å være megselv, men klarer det liksom ikke fullt ut. jeg tenker hele tiden over ting jeg sier og gjør, og angrer på alt etterpå. jeg angrer dagen, og at jeg sto opp i det hele tatt. det er jo ingen mening i at jeg skal gå rundt å føle smerte hver gang jeg snakker med folk?! sånn er det med moren min også. jeg blir redd forå drite meg ut foran min egen mor! humøret mitt skifter ofte. svært ofte. jeg har ikke mensen 24/7 hvis noen tror det! jeg bare er sånn. knust selvtilitt har lagt seg som et svart teppe over personligheten min, og hindere de glade og confedensielle strålene å skinne. jeg veit jeg har det inni meg et sted. men jeg finner det ikke!

 

savnet er der. savner av å bli lagt merke til. savner av å like og bli likt. savnet av berøre og bli berørt. savnet av store og varme klemmer av kjærlighet som omfavner kroppen min og gjør den til gele. alle jeg har rota med føler jeg ikke har hatt gjennsidig glede av meg. det er som om de bruker meg. later som de vil ha meg, men egentlig bare bruke meg forså å kaste meg vekk. det er den vondeste følelsen i kroppen min! det er så vondt, at å bli stukket med en nål i rævva ville vert bedre. mye bedre. for smerten vile forsvinne. men ikke denne smerten. den forsvinner aldri. jeg føler jeg har gitt noe til noen. noe jeg ikke får tilbake. noe jeg ikke kan angre eller gjøre om. men jeg fortsetter. for det øyeblikket er jeg lykkelig. jeg føler meg glad og verdsatt som menneske. at noen faktisk vil ha meg i denne verdenen, og ikke kaste meg vekk som brukt dopapir. men etterpå, føler jeg meg forferdelig. helt forferedlig! jeg blir lett misunnelig også! det er nesten like vondt. det stikker i magen, og hodet føles som en grøt i en bolle som noen prøver å dytte ned fra bordet. ingenting kan stoppe bollen i å falle ned og knuse i 1000 knas, forså å flyte utover hele gulvet, og tilslutt stivne.

 

Jeg er min største fiende. om jeg bare kunne stoppe å pine meg selv mot min egen undergang...

 

 

Takk for at du tok deg tid. Det betyr utrolig mye! og beklager mangel på store bokstaver

[marlboro!]

-

Endret 23. august 2008 av marlboro!

[kanonkent]

Nå kommer dama ut til meg. Det blir vel mest sannsynlig slutt nå. Jeg har gått de 2 siste ukene og troddat dette kom ikke til å gjøre noe. Eg var blitt ganske sint på måten hon har behandlet meg på, og trodde at følelsene mine for henne kom til å være fucked up når vi kom til dette punktet. Men jeg skjelver. Jeg rister. Jeg kommer ikke til å takle dette....

[Eplefe]

Kanonkent: Det ordner seg. Ting har skurret mellom dere en god stund, og om du ikke ser det løse seg, så er dette til det beste for dere begge.

[kanonkent]

Men den "skurringen" kom så plutselig. Jeg aner virkelig ikke hva som har skjedd. Må få noen svar i dag. Men at hon selv nekter for at det har vært noe galt de siste ukene, det sårer meg. Hun er ikke lenger den jeg ble sammen med. Ja, jeg vet at det il være det beste for begge om vi gjør det slutt nå. Men faen så jævlig det skulle være. Det er jævlig NÅ, og hun har ikke engang kommet enda....

[Eplefe]

Slike ting er aldri ventet. Og slike ting er ALLTID jævlig. Men når hun nekter for at det har skurret og du er SÅ sikker på at ting har endret seg, er det sannsynligvis noe hun ikke vil fortelle deg.

[kanonkent]

Da var det slutt. Mulig det var til det beste. Jeg har jo tenkt selv at jeg kan ikke ha det slik vi har hatt det de siste ukene. Men faen så vondt det gjør.

 

Det gjør så jævlig vondt.

 

Visste vel egentlig at det kom. Men eg kan ikke akkurat slutte å elske henne på flekken. Det er tross alt den personen som har betydd mest for meg, i løpet av det siste året, det året jeg hadde med henne. Min første, seksuellt, var hun også. Det tror jeg nok jeg aldri kommer til å glemme. Så masse minner. Det gjør vondt når jeg tenker på alle de gode stundene.

 

Jeg som hadde planlagt en konge sommer. La min ferie samtidig som hennes. Ja, DET kommer jo til å blik kjekt. Yeah, right.

 

Faen.

[Cortinarius rubellus]

Samme søren hva jeg sier så kommer smerten til å være der=(, men jeg kan si dette:

Der er garantert ei som venter en plass på deg der ute som fortjener deg

[Gjest Gjest]

19 i dag... eneste jeg klarer å tenke på er at enda at år er kastet bort...

[lain]

Kjenner igjen den følelsen. Føler selv jeg har kastet bort 15 år av mitt liv, men overlevde å bli 25 for noen år siden, så hadde mer tid enn jeg trodde.

 

Hva kan man si egentlig, du er fortsatt ung i det store og hele, om du ikke ha god tid, så har du i alle fall tid til å få gjort mye ut av livet ditt.

 

Jeg er stuck i 2 år til, men forhåpentligvis forsvinner jeg ut av landet da, men det avhenger av at jeg får lært meg no språk og klarer å legge meg opp penger, som er plagsomt hardt når man ikke tjener all verden.

 

Sliten om dagen, mye stress på jobb, men føler jeg takler det bra, selv om jeg føler for å slå hodet i veggen når jeg kommer hjem til tider, ting kunne vært verre, er vel også en trøst i seg selv.

[Gjest :(]

Kviser, uff a meg. Hater dem. Selvtilliten synker så sjuk. Har jo endelig klart å bygge meg opp etter tre relativt ogde år på videregående. Så skal det ende slik...

 

Men men. Har til tider hatt det veldig tungt etter slutten på barneskolen, men det er snart over nå. Snart militæret og jeg gleder meg somm bare faen. Etter det blir det studier, og det blir konge (håper jeg )..

 

Mitt beste tips til alle (inkludert meg selv) er jo bare å holde ut, det vil bli bedre!

[Eryk]

Kviser er noe herk. Jeg har heldigvis bare noen få.

Du er veldig annerledes her enn på #wow.no, Lain. Ikke fullt så tøff i trynet

[Tmz]

hva faen er #wow.no?

[Eplefe]

En IRC-kanal.

[lain]

Kviser er noe herk. Jeg har heldigvis bare noen få.

Du er veldig annerledes her enn på #wow.no, Lain. Ikke fullt så tøff i trynet

 

Man har sine roller som må spilles ut ifra hvor man er. Å være tøff i trynet her hjelper ingen. Og om du titter etter, forlot jeg barnehagen (wow.no) en god stund siden.