Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Eryk]

Har lyst på lunsj, jeg.

Ser ut til at jeg har fått en mail, men jeg kommer til å trenge minst to timers klargjøring før den overhengende avviselsen inntreffer.

[Taxmannen]

Har lyst på lunsj, jeg.

Ser ut til at jeg har fått en mail, men jeg kommer til å trenge minst to timers klargjøring før den overhengende avviselsen inntreffer.

Tøft gjort å sende mail, Eryk.

 

Det er viktig å ikke ta nederlaget på forskudd. Prøv å føre en samtale med henne. Om det så blir til å snakke om været, så vil det vise at du ønsker kontakt, og jeg tipper at jenta muligens vil bli litt lettet selv også.

[Missen]

Kom opp i matteeksamen, vg2 P-matte

Høres lett ut, men jeg kan virkelig ikke matte, er det

faget jeg er dårligst i på skolen, til og med fransk hadde vært bedre

Pensum er både fra i år og fra i fjor. Vi har hatt fire forskjellige vikarer, og har ikke

gjort en drit de siste to månedene, læreren har vært utrolig slask

 

I tillegg er eksamenen på tirsdag, så vi er de første som skal ha, resten skal ha senere i neste uke..

Så nå blir det lesing hele helgen, når jeg endelig har huset for meg selv

 

Marerittet fra tiende gjentar seg

 

Dette var min depp for dagen

[Eryk]

Hehe, på skolen min kom alle som hadde P dette året opp i det. Stakkars

Selv kom jeg opp i Engelsk, beste beskjeden så langt i dag.

[Eryk]

Hm, jau. Hun hadde type (ikke at det kunne blitt oss uansett) - men det var visstnok det fineste noen hadde skrevet til henne noensinne. I så fall synes jeg synd på henne. Da var det bare å sette i gang glemmeprosessen. Kjærlighet suger, spesielt for tapere av det genetiske lotteriet.

[L4r5]

Jeg ble i dag tvunget til å ta et oppgjør med meg selv. Når jeg ser tilbake så ser jeg ikke noe jeg føler jeg har gjort rett. Jeg trodde kanskje jeg gjorde rett der og da, men det gjør det likevel ikke tiktig. Føler at jeg ikke er i stand til å gjøre ting riktig. At jeg aldri har vært eller kommer til å være i stand til å gi andre det de trenger. Jeg er feig. Alle valg jeg har gjort bevisst eller ubevisst har bare vist seg å være feiltrinn. Jeg klarer ikke gjennomføre noen ting. JEg bare fucker opp alt. Svikter og sårer folk rundt meg.

Kommer jeg noen gang til å få et "normalt" liv. Jeg vet ikke. Det føles ikke slik. Jeg vet ikke engang hvor jeg skal starte for å prøve. Over alt ser jeg vellykkede folk osm gjør ting riktig fordi det faller naturlig. Jeg klarer ikke det Jeg er 27 og har ødelagt flere liv. Er jeg bare lat? Er jeg bare feig? Er det noe galt med meg. Ingenting er sikkert lenger. Alle mine holdepunkter er revet vekkJEg skyver folk fra meg. Men innerst inne så ønsker jeg at de skal være der. Kanskje tester jeg dem ubevisst? Vil de fortsatt være der om jeg ikke er perfekt. Selv om jeg driter meg ut gang på gang? Er det ikke det vennskap skal være? Stille opp gjennom tykt og tynt og ikke bare når ting er lett. Jeg har mistet mer enn jeg trodde jeg var i stand til å takle og det ser ut til at det er mere jeg kommer til å miste.

Jeg er ne som kan tilgi nesten hva som helst om jeg skjønner hvorfor de gjør som de gjør. Jeg savner den følelsen av å ha noen som sier det samme til meg. Jeg klarer ikke være den folk øsnker jeg skal være. Jeg er meg. Jeg er svak. Men når jeg kan godta folk tross deres mangler, hvorfor føler jeg at jeg må leve opp til krav jeg ikke klarer?

Noen sier jeg er sterk. Men jeg er ikke det. Jeg går vær dag og nlanserer på en knivsegg. Like nær å falle hele tiden. Det er så mye jeg angrer på. Med så mange.

Så mye jeg burde gjort anderlede. Jeg er og har alltid vært en unnvikende og feig jævel.

Hele min tilværelse føles meningsløs. Men å gjøre slutt på den kan jeg ikke. Jeg må skyve det jeg vil tilside. Det er andre jeg også må ta hensyn til.

Skulle ønske jeg klarte å gungere normalt. Det andre ser på som hverdagslige ting er for meg like umulig som å klatre mount everest uten klatreutstyr SPør noen meg om hva jeg gjør om en måned så kan jeg ikke svare. Et år? Glem det. En uke? Kanskje.

 

Og jeg savner rusen. Med alt det negative den bragte ned seg også. Jeg slapp hvetrfall å tenke.

Hodet mitt øles som ent hurtigtog ute aav kontroll som bare går fortere og fortere. Og jeg klqrer ikke flkge emdJeg er så lei. Så søiten

[Stoop kid]

Hjertet mitt sitter i halsen. Av en eller annen grunn sitter jeg fast i "fight or flight"-modus, med en konstant adrenalin-følelse, uten grunn. Jeg klarer ikke slappe av, eller sove skikkelig.

 

Jeg er så sliiiten.

 

En helg hvor jeg kan puste rolig er alt jeg ber om. Hvor jeg kan nyte sola, stillheten, utsikten, uten å konstant tenke på alle konsekvenser av rene hypotetiske tilfeller.

Endret 23. mai 2008 av Quicko

[chokke]

Hm, jau. Hun hadde type (ikke at det kunne blitt oss uansett) - men det var visstnok det fineste noen hadde skrevet til henne noensinne. I så fall synes jeg synd på henne. Da var det bare å sette i gang glemmeprosessen. Kjærlighet suger, spesielt for tapere av det genetiske lotteriet.

Vi kompenserer på andre områder .

 

Heldigvis skal jeg ha en bekymringsfri helg med tre dager i strekk med Age of Conan. "Og litt lesing til nynorskeksamen til mandag."

Mens neste uke er det tilbake til the cold, harsh reality hvor alle enhjørningene flyr.

Endret 23. mai 2008 av chokke

[Eryk]

Å, hvilke arenaer da? I'm all ears

[Prizefighter]

Nå er jeg også litt lei meg, men det er viktig å bare la deg føle hva enn det er som er inni deg. Kan virke litt ekkelt/skummelt først, men det er befriende. Det er akkurat som om noe i meg liker å føle seg nedfor, på en litt skrudd måte.

[Eplefe]

Jeg hater å ha det sånn som dette.

[Prizefighter]

Selvfølgelig gjør du det, det er naturlig. Hva er det som foregår inni deg nå da?

[Taxmannen]

Hm, jau. Hun hadde type (ikke at det kunne blitt oss uansett) - men det var visstnok det fineste noen hadde skrevet til henne noensinne. I så fall synes jeg synd på henne. Da var det bare å sette i gang glemmeprosessen. Kjærlighet suger, spesielt for tapere av det genetiske lotteriet.

Jeg er egentlig litt interessert i å vite hva du skrev. Du virker som en smart type. Om det er noe du vil avsløre deler av, er i alle fall jeg interessert. Hvor gammel er du?

[Eplefe]

Selvfølgelig gjør du det, det er naturlig. Hva er det som foregår inni deg nå da?

Jeg savner kjæresten min, men jeg klarer faktisk å innbille meg selv at han ikke savner meg. Og det er litt småforferdelig, for jeg vet vel innerst inne at han savner med. Men herregud, det er forferdelig når hodet mitt bestemmer seg for å si at han ikke savner meg, at han absolutt ikke har noe videre behov for kontakt med meg og. Ja. >_<

[Generic]

Ble banna frå WoW

[Prizefighter]

Eplefe:

 

Ja, hodet kan være eller føles veldig overtalende ut. Det viktigste er at du ikke blir for identifisert med tanker som hopper frem i hodet ditt, da mener jeg, ikke tro på dem, bare observer alle de negative og repetive tankene etterhvert som de kommer fram. Fiksering eller sterk hengivenhet til noe kan man ikke bare gi slipp på, det forsvinner av seg selv når du slutter å søke deg selv i noe.

Endret 23. mai 2008 av Chrisbjerk

[Eplefe]

Jeg er absolutt ikke et menneske som gråter. Men siden han reiste i dag tidlig har tårene kommer konstant. Det plager meg, jeg liker ikke å gråte. Alle som sier at å gråte er godt fortjener et tupp i ræven.

[Prizefighter]

Til grunns for negative hendelser er jo et naturlig "nei" til hva enn som er. Du prøver å motstå det som skjer inni deg, fordi du ikke vil føle det du føler, sant?

[Eplefe]

Det er ingenting jeg vil mer enn å beholde den følelsen for alltid, men for første gang så har jeg liksom ikke bygget opp noe bak meg for å sikre meg sånn i tilfelle. Og det er så skummelt. I dag, når han kom hjem, så sovnet han. Og jeg merker jeg blir deprimert over at han ikke klarer å holde seg våken lenge nok til å gjøre meg en liten tjeneste når jeg ikke får sove i det hele tatt fordi dynen min lukter av ham men han er ikke der ved siden av meg. >_<

[Snurreleif]

Akk, kjærleik -.-"