Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Gjest Bruker-95147]

Takk.

 

Prøver å holde meg selv opptatt for å holde tankene på avstand, men det fungerer ikke bestandig.

 

Du er da en snedig liten sokk!? Hvor mange sammenbrudd klarer du i uken?

 

[Cortinarius rubellus]

Snakker vi om i uka O_O, har ihvertfall et par anfall om dagen...kraftige....."går å graver meg ned"

 

Dette er snakk om angst-anfall ikke sånn jeg dreper 5stk og spiser de etterpå-opplegg.

Endret 11. mai 2008 av Fluesopp

[L4r5]

Som fluesopp sa... Hadde det vært snakk om noen ganger i uka bare så hadde det vel vært en klar bedring. Klarer ikke konse om noe som helst. Satt meg til i sola i dag og prøvde å leselitt i en bok jeg har holdt på med en stund. Etter noen sider så husket jeg ikke en gang hva jeg hadde lest bare noen setninger tidligere.

[Cortinarius rubellus]

Men L4r5...prøv å les, prøv å gå tur......anfallene er uansett noe dritt, men man lærer seg bedre og bedre å takle det=)

Kjenner meg igjen i det med boka....føler det omtrent som hodet tar over og roper "This is my freak-show", jeg forteller ofte det med litt humor i...men det er sånn jeg føler det.

[Gjest Gjest]

Tror ikke jeg orker mer... Vet ikke om alt dette virkelig er bare min egen skyld, eller hva... ser ikke noen vei ut... iallfall ikke med det første... dessuten vet jeg ærlig talt ikke om det er så mye bedre på utsiden heller... orker ikke å slite mer med problemer som ikke er mine, og bare få lidelse igjen... orker ikke å gå videre uten håp til at noe vil bedre seg... orker ikke å våkne opp om morgenen og tenke at alt er bare dritt, når ting kunne vert så bra... orker ikke å bo sammen med folk som bare klager på hva enn jeg gjør... orker ikke mer å se livet mitt passere forbi meg og gå rett i dass på grunn av bagateller.... bare orker ikke mer...

[kanonkent]

chokke :

 

jeg føler det på samme måte. Irriterer meg at (mange) gutter alltid skal se på ei jente som et "ligg". Altså, jeg er ikke uskyldigheten selv, jeg kan gjerne være med i en samtale og være enig med at "den og den" er heit, eller noe sånnt. Men når de begynner å snakke om at de alltid "må få seg noe", da bare rister jeg litt på hodet. Skal jeg være med en jente, skal det være et skikkelig forhold. Det skal være ekte. Vil ikke bare høvle over en random jente hver helg, bare for å få meg noe. Da tar jeg heller en lang, het kveld, med masse kos og sex sammen med min kjære.

[Cortinarius rubellus]

Det er jo bare så ufattelig mye bedre å ha sex med ei du er trygg på, som kjenner deg...hele pakka....one-night stand er oppskrytt.

Og de guttene som sier at man kan ikke ha jente-venner uten å måtte prøve å pula de.....da må jeg bare riste litt på knollen.

[Gjest Bruker-95147]

Men L4r5...prøv å les, prøv å gå tur......anfallene er uansett noe dritt, men man lærer seg bedre og bedre å takle det=)

Kjenner meg igjen i det med boka....føler det omtrent som hodet tar over og roper "This is my freak-show", jeg forteller ofte det med litt humor i...men det er sånn jeg føler det.

 

Jeg føler med både deg og Lars. Det må være utrolig energikrevende å ha det sånn.

 

Gleder meg heller til vi kan møtes og på ekte nordnorsk vis drikke, ikke for å ha det hyggelig men for å glemme!

[Cortinarius rubellus]

Jeg blir veldig sliten av det og man sitter der med anfallet å prøver desperat og roe hjertet før det hopper ut og løper rundt Holmenkollen. Så på de verste dagene så sovner jeg etter anfallene for jeg er så utslitt.

Gleder meg selv til at vi møtes, kan vi like godt gjør det på viking-måten

[Gjest Gjest]

Jeg er veldig, veldig ensom. Jeg har vært singel i snart 3 år.. Jeg mister venner hele tiden, og klarer ikke skaffe meg nye. Jeg vet ikke hva jeg gjør galt. Kanskje er jeg barnslig.

Jeg ser hvor jeg er på vei, og det er absolutt ikke det jeg hadde sett for meg.

Idag drikker jeg meg full, så får jeg se hva jeg finner ut av.

[Cortinarius rubellus]

Er redd...redd for at alt som river inni meg skal knekke meg...redd for å miste de jeg bryr meg om.....Hadde faktisk vært lettere å gå tilbake til det livet jeg hadde før.

Når jeg ruste meg så klarte jeg ihvertfall å gjøre noe sammen med mennesker, nå sitter jeg bare her....

Jeg fortjener vel et liv som alle andre.

Og jo..til dere som lurer på hvorfor jeg ikke gjør noe med det, jeg jobber med det hver jævla dag. Hver dag blir jeg påmint om all dritten jeg har opplevd, hverdag blir jeg påmint om alt jeg sliter med.

Men jeg orker snart ikke mer...............

[Eplefe]

Fluesopp: Når vi gidder å bry oss om deg så er vel det et tegn på at vi ikke har planer om å stikke noe sted bare fordi du ikke er helt i orden psykisk? For vi har ikke det. Det kalles venn for en grunn, vi stikker ikke på grunn av litt motgang.

[L4r5]

Soppen: Ikke prøv deg en gang! Lettere der og da kanskje ja. Men husk at det er en grunn til at du kjempet deg ut av dritten. Klarer jeg å kjempe så klarer du det også. Du virker faen meg som en jævlig sterk person.

Så skjerpings gutt! Dette klarer du.

[Prizefighter]

Takk.

 

Prøver å holde meg selv opptatt for å holde tankene på avstand, men det fungerer ikke bestandig.

 

Det meste av tankene er negativt og repetivt. Overgi deg til _nået_. Fordi hele den tvangen til å tenke har å gjøre med at man nekter å overgi seg til nået, for å opprettholde et sinnsbasert "meg". Det er alltid et nei til det som skjer. I stedet for å klage over det som er, og ha en indre motstand til det som er, aksepter nået fullstendig og se hva som skjer med deg.

 

Det er sant at de fleste handlinger som skjer, skjer fordi mennesker trenger å komme til et punkt i fremtiden, der det er håp, hvor de kan finne frelse, når de når det punktet. Det er den motiverende drivkraften, at "Jeg skal leve som aldri før, jeg vil ha funnet meg selv".

 

En analogi: Du sitter fast i en gjørme. Du kommer ikke deg ut av denne gjørmen. Nå kan du enten være i en tilstand av elendighet og ulykkelighet. Videre så ville du streve og bli sint fordi du sitter fast i gjørmen og det blir en del av historien i hodet ditt. "Akkurat hva jeg trengte, så typisk, dette skjer alltid med meg". Eller du kan være i en tilstand av aksept. "Dette er det som er, jeg er her, sitter fast i gjørmen, ikke noe å benekte". Øyeblikkets enkelhet. Kanskje du nå ser en grein du kan ta tak i og dra deg opp av gjørmen som du før ikke så.

 

Lidelse krever et meg og en historie. Uten et meg, så er det ingen lidelse. Ved aksept av nået starter du også en prosess av å de-personalisere smerten. Det er ingen person i den.

 

I stedet for å løpe fra tankene og ha en indre motstand til dem - observer dem. Observer dem, uten å dømme eller skape en identitet av dem. Det er kortlevde energifelter i deg, som litt statisk forstyrrelse på en tv. Observer mens du har en full aksept av nået. Det betyr ikke at du "gir opp". Bare at du lar enkelheten av nået komme over deg. Egoet vil fortelle deg at du gir opp, mens sannheten er at du sier ja til hva enn livet bringer. Du omfavner livet og det bringer med seg en mektig følelse i deg som bare vil vokse.

[Cortinarius rubellus]

Fluesopp: Når vi gidder å bry oss om deg så er vel det et tegn på at vi ikke har planer om å stikke noe sted bare fordi du ikke er helt i orden psykisk? For vi har ikke det. Det kalles venn for en grunn, vi stikker ikke på grunn av litt motgang.

 

 

Soppen: Ikke prøv deg en gang! Lettere der og da kanskje ja. Men husk at det er en grunn til at du kjempet deg ut av dritten. Klarer jeg å kjempe så klarer du det også. Du virker faen meg som en jævlig sterk person.

Så skjerpings gutt! Dette klarer du.

 

 

Jeg har ikke planer om å gjøre noe, vil ikke miste eller tape det jeg har bygd opp til nå.

Men det begynner alltid med snakk og tanker før det skjer, men i dag måtte jeg bare få det ut.

Eplefe: Jeg er ikke vant med "ekte" venner pågrunn av mitt tidligere liv og oppvekst...men det er noe jeg prøver å gjøre noe med og er utrolig glad for å høre det du sier. Men sånn det ble i dag ble litt heftig.

 

L4r5: Vet det egentlig, men når først tanken setter seg så blir det litt tøft.

Men jeg ble litt tatt på senga i dag, trodde at det hadde roa seg.

Så jeg sitter godt planta inne i dag for å si det sånn.

[lain]

Jeg har merket at det å bare gå ut på verandaen, eller utenfor inngangsdøra, og kjenne sola på kroppen, kjenne varmen, og kjenne at jeg lever kan være med på å bedre dagen. Har blitt alt for vane å sitte inne og føle meg kald og følelsesløs. Sier ikke at man er nødt til å rope hallo til verden og være sosial, bare ta et steg ut av huset, se at det finnes en verden der ute, kjenne seg varm (på en god måte) og forhåpentligvis kjenne at man er på trygg grunn, og man kan "flykte" inn igjen til kulden om det blir for mye.

 

Ikke rettet mot noen direkte, bare tanker som kom i hodet når jeg leste siste linjen av sopp sitt innlegg. Ikke tenkt over det før på samme måte, moro med litt ny innsikt fra uante kilder.

[Cortinarius rubellus]

Jeg mente det med at jeg var godt plantet inne med at da finner jeg ikke på tull=)

Og jeg er ute å går tur hver dag 2-3 ganger så det er sant som du sier det hjelper. Jeg prøver så godt jeg kan å være sosial, men pågrunn av at tingene jeg sliter med gjør at tingene blir til tider vansklig. Men når det er sagt så er det du sier der veldig rett føler jeg.

Endret 13. mai 2008 av Fluesopp

[WarpX]

Å være arbeidsledig er faenmeg roten til alt ondt. Dårlig råd, usikker fremtid. Snart er det rett på sosialen og møte alle de vriene folka som er der. Jeg gleder meg

[Gjest Gjest]

Å være arbeidsledig er faenmeg roten til alt ondt. Dårlig råd, usikker fremtid. Snart er det rett på sosialen og møte alle de vriene folka som er der. Jeg gleder meg

 

Kan trygt skrive under på den. Utrolig kjipt når man har søkt på 50 ganger så mange jobber som alle rundt seg, og likevel ikke vært i nærheten av å få en. Også kjipt å se kamerater kjøpe leilighet og få dame mens man selv nesten ikke eier penger. At det for tiden er "lett" å få jobb gjør det ikke noe bedre, da blir det bare enda verre å stå utenfor. Slitsom situasjon.

 

Enten er man overkvalifisert eller så er man underkvalifisert.

Et av de store mysteriene i livet er dessuten hvordan man kan få erfaring, når man aldri får jobb fordi man ikke har erfaring.

[Datasmurf]

Og der var jeg fubar økonomisk igjen.

Utmerket.

 

Jeg glemte å si opp hybelen før 1. mai og må betale fullt ut i juni. Jeg får ikke stipend i juni. Dette lover ikke godt og da jeg ringte mamma for å høre om hu hadde noe forslag svarte hu meg at jeg nå sliter. Yay.

Hu nekter som vanlig å låne meg noe og jeg kan ikke spørre pappa heller for han har like lite penger å bruke som meg (mamma styrer alt det der).

Faen i helvete!