Gjest Bruker-95147 Skrevet 30. april 2008 Del Skrevet 30. april 2008 3000 faktisk :/ Jeg har gått på pianokurs siste halvåret, men har av diverse grunner ikke øvd så fryktelig mye, og mamma påstår da at hun ikke har fått noe ut av det (hun har betalt det) og krever de 3000 kronene som pianokurset kosta tilbake fra meg. Og dere hadde en avtale om at hun skulle få noe utav det? Om ikke så kan du jo bare nekte. Foreldre kan være litt nazi iblant Jeg håper de hadde en avtale hvor begge parter skulle få noe ut av det!? Lenke til kommentar
Gjest member-101642 Skrevet 30. april 2008 Del Skrevet 30. april 2008 Har bestemt meg for at jeg skal tvinge meg til å dra ut i kveld, ikke bare sitte inne og deppe. Jeg kjenner klumpen i halsen og pulsen som har gått løpsk. Helvetes angst. Lenke til kommentar
chokke Skrevet 30. april 2008 Del Skrevet 30. april 2008 Hmm, så mange tanker. Alt som hadde gått bra forholdsvis lenge, men klarer ikke slutte å stresse og tenke på alt. Hva om, hva hvis? Lenke til kommentar
Timeo Skrevet 30. april 2008 Del Skrevet 30. april 2008 Har bestemt meg for at jeg skal tvinge meg til å dra ut i kveld, ikke bare sitte inne og deppe. Jeg kjenner klumpen i halsen og pulsen som har gått løpsk. Helvetes angst. Høres ut som en god ide. En spassertur hadde nok vært forfriskende, lurer på om jeg skal gjøre det samme Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147 Skrevet 30. april 2008 Del Skrevet 30. april 2008 Hmm, så mange tanker. Alt som hadde gått bra forholdsvis lenge, men klarer ikke slutte å stresse og tenke på alt. Hva om, hva hvis? Hvis det kan berolige deg så slutter ikke den tanken å pine en selv, uannsett hvor gammel man blir. Følelsen blir bare mere håndterlig med alder og økning av kunnskap, ja, men det betyr kanskje ikke at det blir så meget mere klart, bare mere klart hva man selv bør gjøre for å bli tilfreds. Hvis jeg får bidra med et et råd så blir det at du skal fokusere på dine egne arbeidsoppgaver! Lenke til kommentar
chokke Skrevet 30. april 2008 Del Skrevet 30. april 2008 [Hvis jeg får bidra med et et råd så blir det at du skal fokusere på dine egne arbeidsoppgaver! Er ikke sånne tanker, er bare en eneste stor floke. Skole, må få jobb, lappen, russetid (akkurat nå), forventninger, krav, ønske å komme i kontakt med div. kvinnfolk osv. Jeg vil bare ha mulighet til å sette meg ned og se en film eller noe uten å analysere ting i bakhuet som ødelegger opplevelsen. Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147 Skrevet 30. april 2008 Del Skrevet 30. april 2008 [Hvis jeg får bidra med et et råd så blir det at du skal fokusere på dine egne arbeidsoppgaver! Er ikke sånne tanker, er bare en eneste stor floke. Skole, må få jobb, lappen, russetid (akkurat nå), forventninger, krav, ønske å komme i kontakt med div. kvinnfolk osv. Jeg vil bare ha mulighet til å sette meg ned og se en film eller noe uten å analysere ting i bakhuet som ødelegger opplevelsen. Jeg serverer kanskje knekkebrød for suppeelskende!? Det jeg mener er at "alt" foregår i eget hue, og hvem andre enn deg selv skal bestemme hva som skal inn i det huet? Ja, det er vanskelig å styre sine tanker men det er ikke umulig. Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 30. april 2008 Del Skrevet 30. april 2008 Du har helt rett Pencilcase, Jeg fikk noen verktøy som jeg skulle øve meg på hvis anfallene kom osv. Og dette sitter det deluxe i huet...dette høres kanskje lett ut: Pust rolig helt til hjerterytmen går ned.............men det er ikke lett, for i starten så klarte jeg ikke å få ned hjerterytmen...den nektet og jeg ble mer redd når hjertet dunka fortere og fortere. Og tiden har gått og nå har det begynt å fungere og nå tror jeg på det. Og bare for å si litt mer om hvorfor det er vansklig...når kroppen for angstanfall sikkelig så tror en del av deg at du vil så å si dø. Har lang vei i gjen, men den lille tingen der har gjort at jeg tør å utfordre meg mer. Så rett så rett Pencil=) Hils anda di Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147 Skrevet 30. april 2008 Del Skrevet 30. april 2008 Du har helt rett Pencilcase, Jeg fikk noen verktøy som jeg skulle øve meg på hvis anfallene kom osv. Og dette sitter det deluxe i huet...dette høres kanskje lett ut: Pust rolig helt til hjerterytmen går ned.............men det er ikke lett, for i starten så klarte jeg ikke å få ned hjerterytmen...den nektet og jeg ble mer redd når hjertet dunka fortere og fortere. Og tiden har gått og nå har det begynt å fungere og nå tror jeg på det. Og bare for å si litt mer om hvorfor det er vansklig...når kroppen for angstanfall sikkelig så tror en del av deg at du vil så å si dø.Har lang vei i gjen, men den lille tingen der har gjort at jeg tør å utfordre meg mer. Så rett så rett Pencil=) Hils anda di Bare et lite kvekk! Ikke se bort fra at styrken i det å se for seg det negative ikke kan vendes til å fokusere på det positive. Ja, jeg vet at dette høres og leses sikkert banalt nok, men det hele er faktisk så jævli enkelt: Ta kun for deg det som gavner deg, og forkast alle tanker som "forsøpler" ditt sinn! Jeg tror på at hvis man får til å kombinere ens egen fantasi med ens egen vilje så blir man dobbelt så sterk. Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 30. april 2008 Del Skrevet 30. april 2008 Det er vel omtrent det jeg jobber mest med for tiden, å ikke tro jeg kan fikse alt, man klarer bare å jobbe med det som er viktig der å da....istedenfor å gå rundt å prøve å gjøre alt på en gang. Og foreks. jeg vet jeg får angst av å gå på hendene mine, men for hver gang man har et angst-anfall lærer man noe om seg selv, ja det er jævlig...men til slutt finner man ut div- verktøy som gjør det lettere å takle anfallene. Anfallene er like kjipe...men jeg får kanskje litt bedre kontroll, går kanskje fortere over osv. Det med å gå på hendene var et eksempel:P Og Pencil det hørtes ikke banalt ut Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147 Skrevet 1. mai 2008 Del Skrevet 1. mai 2008 Det er vel omtrent det jeg jobber mest med for tiden, å ikke tro jeg kan fikse alt, man klarer bare å jobbe med det som er viktig der å da....istedenfor å gå rundt å prøve å gjøre alt på en gang. Og foreks. jeg vet jeg får angst av å gå på hendene mine, men for hver gang man har et angst-anfall lærer man noe om seg selv, ja det er jævlig...men til slutt finner man ut div- verktøy som gjør det lettere å takle anfallene. Anfallene er like kjipe...men jeg får kanskje litt bedre kontroll, går kanskje fortere over osv. Det med å gå på hendene var et eksempel:POg Pencil det hørtes ikke banalt ut Takk for at mitt lille støvkorn traff solen! Jeg tror jeg vet hvordan det føles når 40 fjernsynskanaler står på oppi hodet samtidig og en eller annen dust har rotet bort fjernkontrollen ... Se for deg at du bærer alle disse monitorene ned til ripa på båten og lemper dem over! Erstatt disse manglende bildene med veggtepper med broderier som i enkelthet beskriver dine tanker og følelser. Så kan du fra baklommen ta frem en lommelykt å belyse alle dine utfordringer en etter en. Poenget er at du velger ditt "beste" tempo selv. Du er faktisk sjefen i ditt eget liv! Prøv for helvete! Tviler på at du angrer etterpå ... Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 1. mai 2008 Del Skrevet 1. mai 2008 Det er det jeg gjør og ting har blitt bedre...det tar søren meg tid...men det er verdt det. Jeg vil ha et så bra liv som jeg kan få, men det er bare meg selv som kan gi det til meg=) Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147 Skrevet 1. mai 2008 Del Skrevet 1. mai 2008 Sånn skal det være Fluesopp! Du er flink!! Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 1. mai 2008 Del Skrevet 1. mai 2008 hmmm....har bare blitt gammel Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 3. mai 2008 Del Skrevet 3. mai 2008 hessel: Lurer på åssen du klarer å la være å ta det innpå deg?, har selv vært "psykolog" for flere på de plassene jeg har vært i livet mitt. Men jeg blir veldig sliten av tunge samtaler, samtidig som jeg blir glad når jeg hjelper andre. Jeg vet at for min sin del så har jeg ikke jobbet nok med tingene jeg har opplevd av overgrep, mobbing osv. Lenke til kommentar
Wubbable Skrevet 3. mai 2008 Del Skrevet 3. mai 2008 Føler meg litt merkelig når jeg sier dette, men det er en del av meg som elsker å ha det miserabelt... Tror det er pga at følelsen av å være deprimert er så mye sterkere enn følelsen av å være glad. Det som gjør meg så lei meg, er at jeg er forelsket i en i klassen min (jeg er bifil), men kan ikke fortelle han det pga jeg vil ikke at vennskapet skal settes på spill.. Og den delen av meg som liker å ha det miserabelt vil ikke fortelle det, fordi da forsvinner mystikken over det Føler meg litt som Dr. House ^^ Lenke til kommentar
Niqābninja Skrevet 4. mai 2008 Del Skrevet 4. mai 2008 Og samtidig er det skummelt å ha det bra. Det er en nesten ukjent følelse. Man er såpass trygg på og vant til det å ligge nede, at det å faktisk bli "frisk" blir så fjernt at man heller dropper å prøve i det hele tatt av redsel for å feile. Og klarer man først å nyte følelsen av det å være tilnærmet lykkelig, blir nedturene mer intense. Allikevel er det verdt det. Lenke til kommentar
Wubbable Skrevet 4. mai 2008 Del Skrevet 4. mai 2008 Og klarer man først å nyte følelsen av det å være tilnærmet lykkelig, blir nedturene mer intense. Enig, det er derfor jeg nå prøver å like at jeg er deprimert, slik at jeg også slipper å ha humørsvingninger ^^ Lenke til kommentar
Niqābninja Skrevet 4. mai 2008 Del Skrevet 4. mai 2008 Humørsvingninger er mye bedre enn å ligge i senga konstant og ikke ha evnen til å bry seg med verden rundt en. Når en kun ligger der, og eneste gangene man kommer seg opp, er når man skal på do. Når man ikke har et eneste lyspunkt, ikke en eneste glede. Og alt en håper på er at man bare skal sovne inn og håpe at noen finner liket før man begynner råtne. Humørsvingninger anyday. Da klarer man i hvert fall å kjenne på livet. Prøver du bli mer deprimert, er du bare dum. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg