Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Gjest Guest_X_*]

Må jeg virkelig si det direkte? Skrive det? Stave det? Mate det inn med teskje? Ser du det ikke?

Du spør ikke. Det er greit. Men ikke lur på det uten å spørre. Du vet hvordan jeg har det. Du burde kjenne meg såpass godt. Kanskje du ikke gjør det. Greit.

Men må jeg virkelig skrive det?

Si at jeg har det jævlig? At jeg vil ha oppmerksomhet? At jeg vil snakke, selv om det ikke er noe å snakke om.. som vanlig. Slik det aldri er noe å snakke om. Bagateller, tanker, idioti. At jeg vil ha litt oppmerksomhet så jeg kan få tilfredsstilt det behovet. Så jeg kan dytte dere bort igjen? Late som ingen ting?

[Gjest Gjest]

Hei

 

Jeg har aldri vært noe flink med jenter, på ungdomskolen ble jeg også mobbet litt og derfor har selvtilliten vært ganske dårlig. Jeg har alltid vært veldig sårbar og tar meg nær av ting veldig fort, på hele barneskolen var jeg blandt de populære og fikk ALDRI slengt noe dritt til meg så dette fant jeg ikke ut av før på ungdomskolen. Men ihvertfall hele 8. klasse ble jeg mobbet men i 9. klasse bedret det seg, men det satte dype spor fordet. Jeg er ikke like frempå som jeg var før, jeg er ikke "midtpunktet" blandt vennene mine lenger, dvs den at du viser leder egenskaper jaja dere skjønner vel Også tenker jeg veldig mye på hvordan venna mine er mot meg, hvor ofte de tar kontakt på eget insiativ, passer på å ikke mase for mye, og hvor inntresert de virker i å være med meg.

 

Selvtilliten er mye bedre nå, men dog sliter jeg litt med det jeg skrev over her. I 9. klasse etter mobbingen fikk jeg meg nye venner, dette var blandt de mest populære på skolen som kjenner alle. Men det var den tiden det ble hipt med cs på skolen, var vel sånn jeg kom i kontakt med dem. Seinere begynte vi alle med wow og spillinga tok helt av. Mange av vennene mine hadde dame og sånn ved siden av wow og dro på fester og sånn, mens for meg var det kun spillinga som gjalt. Når jeg ble invitert på fest fant jeg alltid på unnskyldninger osv. Så jeg ble sett på som nerden blandt vennene mine, han som aldri gadd å bli med ut og sånn.

 

Nå 3 år seinere er det litt annerledes. Jeg har blitt lei gaming(yey) og drar ut så ofte jeg har muligheten. Jeg har fortsatt de samme gaming venna og de er dessverre ikke alltid like keene på å stikke ut som det jeg er, ihvertfall noen av dem. Det er liksom vennenettverket mitt. De er jo med ut i helger og sånn, men ihvertfall nå som det er så fint vær og sånn vil jeg henge ute med venner hele dagen og slappe av, og sånn er ikke de i vennegjengen min.

 

Så jeg skjønt at jeg måtte gjøre noe. Jeg har fått opp god kontakt med en gammel kompis og ei vennine, som jeg i det siste har vært mye med, vært på fest med de alle de forige ukene. Jeg synes dem begge er jævli ålreigte og begge er personer jeg vil være gode venner med. De er liksom "keys" til det livet jeg vil leve også, jeg får jo mange flere venner gjennom dem osv og de er alltid med på ting og alltid med på fest. Jeg har jo fått mange flere venner en de to da, men de er sånne jeg er med og snakker med nesten hver dag.

 

Men jeg merker at hu vennina mi feks ikke er like glad når jeg ringer lenger, hu blir ikke like glad når vi møtes osv, men det kan jo ha noe med at vi har vært med hverandre omtrent hver dag, ihvertfall 4-5 ganger i uken.

Jeg får jo selvfølgelig følelsen av at hun er lei meg eller noe da hun blir sånn, men er dette virkelig å ta seg nær av?

Vi har vært sammen veldig mye i det siste, så og si hver dag så skjønner jo at det kan ha noe med det å gjøre

Vil ikke trenge meg på for mye, selv om hun ofte tar kontakt også, så tror jeg bare venter litt å ser..

 

var kanskje ikke noe spess problem her, men måtte bare dele det med noen....

 

Nå er jeg litt smådepp siden hun virka sånn careface mot meg i tlfen istad.. tragisk.

[kanonkent]

Det er nå ett år og 3 dager siden du døde. Du var kanskje ikke en av de jeg kjente best, eller snakket mest med. Men jeg kjente deg. Jeg pratet med deg, jeg visste hvordan du var, og hvem du var. Du var en positiv person.

 

Jeg må nesten bare le litt, jeg husker enda den ene gangen du lurte alle med en finte på fotballtreningen. Folk ble rett og slett imponert. Du hadde en sånn innsatsvilje! Livsglød!

 

Men det var du som ble brått revet bort. Av og til tar jeg meg selv i å tenke på deg, lurer på hvor du er nå. Og håper du har det bra.

 

R.I.P

Endret 22. april 2008 av kanonkent

[Gjest Guest_je_*]

blablabla..

 

Nå er jeg litt smådepp siden hun virka sånn careface mot meg i tlfen istad.. tragisk.

 

Bare se det ann litt. Slapp av å prøv å tenk på noe annet. Kanskje hun bare hadde en dårlig dag eller noe, og at om en dag eller to er alt slik det var

 

Men, skjønner utrolig godt frustrasjonen din, vet akkurat hvordan det, og det er enklest å se det utenifra. Sett deg f.eks. inn i hennes eller hans(han andre nye vennen) situasjon og prøv å kjenn på hvordan det føles og hva hun/han kanskje tenker.

[Gjest satansålei]

Jeg tåler ikke tryne på meg selv. Du veit hvordan det er å se på noen som har gjort deg vondt eller som du ikke liker? Det er som om du bare vil gå frem å slå den personen midt i trynet. Og det er akkurat det jeg føler når jeg ser meg selv i speilet. Eller når jeg finner på unnskyldninger hver jævla gang jeg skal fullføre noe. Jeg er så dum at jeg tror jeg kan lure meg selv. Hater hvordan jeg er. Er så drit lei av den stygge jævelkroppen min at jeg helst vil slå den hele tiden. Tallentløst og ekkel. Sånn som nå. Skrive en latterlig post fordi jeg føler meg litt uttafor, som jeg gjør meg selv til å føle hver gang jeg er alene eller hjemme. Altså hver dag. Har lyst til å rive meg ut av min egen kropp!

[Nie]

Jeg tåler ikke tryne på meg selv. Du veit hvordan det er å se på noen som har gjort deg vondt eller som du ikke liker? Det er som om du bare vil gå frem å slå den personen midt i trynet. Og det er akkurat det jeg føler når jeg ser meg selv i speilet. Eller når jeg finner på unnskyldninger hver jævla gang jeg skal fullføre noe. Jeg er så dum at jeg tror jeg kan lure meg selv. Hater hvordan jeg er. Er så drit lei av den stygge jævelkroppen min at jeg helst vil slå den hele tiden. Tallentløst og ekkel. Sånn som nå. Skrive en latterlig post fordi jeg føler meg litt uttafor, som jeg gjør meg selv til å føle hver gang jeg er alene eller hjemme. Altså hver dag. Har lyst til å rive meg ut av min egen kropp!

Wooow. O_O

Det var det jeg tenker, bare skrevet på en bedre måte. x)

[Gjest Guest_tja_*]

Er det noen andre som blir litt struck down av å lese en psykologs definisjon på forelskelse, kjærlighet og pakka der? Hvordan våre lyster, følelser og impulser drives av et instinkt som sier "prokréer"? Det irriterer meg grenseløst.

 

Det høres ganske dumt ut, men jeg liker å leve i bobla mi, hvor ting ikke må analyseres ned til beinet og behandles så pokkers klinisk. I likhet med mange andre her har jeg en "special someone" som opptar tankene mine omtrent annenhvert minutt. Å gå inn på alt det jeg ser i personen ville tatt alt for lang tid, og er strengt tatt ikke nødvendig.

 

Jeg smiler lurt hver gang den personen entrer hodet mitt. Et smil som viskes ut når nevnte definisjoner entrer tankene, og skyver personen ut den andre enden. Alt mister mening. Er mine følelser for denne personen bare et biprodukt av forhistoriske trekk? Det er ikke alle de små, morsomme snodighetene ved personen jeg har lært å elske som har ført til dette. Nei, jeg skal videreføre mine gener, og dø.

 

Ignorance is bliss, var det noen som sa. Ja takk.

[Imsvale]

Følelser og logikk kansellerer hverandre. Jakt på følelser, og du kan leve livet. Jakt på logikk, og alt du til slutt finner er døden.

[Gjest Slettet-XHLacM]

Det er trist å lese at det virkelig er så mange som har det vondt og leit. Noe jeg kan gjøre?

[lain]

Tja, du kan jo alltids sette deg opp i denne tråden https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=852530&hl= om du ønsker å hjelpe på den måten.

 

Ellers er det bare å være ops på de rundt deg, selv om mange av oss er veldig flinke til å skjule det, skinner det gjerne igjennom til tider, og da kan det være greit å vite at noen bryr seg.

[mushi]

Jeg er så fattig at det er tragisk. Vil bare sette meg ned å grine.

Jaja, det var dagens syting.

[Gjest Gjest]

Er så lei... Så forbanna lei. Hvorfor skal jeg bli sittende mellom barken og veden hver gang. Hvorfor skal det være så FORBANNA masse intriger overalt bestandig? Hvorfor velger begge sider MEG å komme til? Kan jeg ikke bare få fred. Jeg er glad i begge. Hvorfor skal jeg være nødt til å høre dritt om A fra B og dritt om B fra A.

Jeg blir så sliten. Så utrolig sliten. Og jeg er altfor feig til å ta noe standpunkt. Så jeg blir sittende å høre fra begge parter. Og jeg er glad i dem begge. Ingen er perfekt. Hverken jeg eller noen av dem. Og det kan jeg skjønne. Men jeg orker ikke høre hver eneste dag at A eller B er en idiot når jeg er glad i vedkommende. Jeg forventer ikke at noen skal være pperfekt. Hvorfor skal andre forvente at folk skal være det?

[theoriginalAidskake]

Hva med å si at du ikke vil høre det?

[Snublefot]

Det er utrolig dårlig gjort av dem å sette deg i den situasjonen. Men folk behandler deg også slik du lar dem behandle deg. Når de ikke er sterk nok til å holde det for seg selv så har du ikke noe annet valg enn å fortelle dem at dette er noe du er lei av, og vil at de skal slutte med. Gjør ordene dine om til handling. Da vil du se ting blir så mye lettere, i hvertfall på lang sikt.

[Cortinarius rubellus]

Er så lei... Så forbanna lei. Hvorfor skal jeg bli sittende mellom barken og veden hver gang. Hvorfor skal det være så FORBANNA masse intriger overalt bestandig? Hvorfor velger begge sider MEG å komme til? Kan jeg ikke bare få fred. Jeg er glad i begge. Hvorfor skal jeg være nødt til å høre dritt om A fra B og dritt om B fra A.

Jeg blir så sliten. Så utrolig sliten. Og jeg er altfor feig til å ta noe standpunkt. Så jeg blir sittende å høre fra begge parter. Og jeg er glad i dem begge. Ingen er perfekt. Hverken jeg eller noen av dem. Og det kan jeg skjønne. Men jeg orker ikke høre hver eneste dag at A eller B er en idiot når jeg er glad i vedkommende. Jeg forventer ikke at noen skal være pperfekt. Hvorfor skal andre forvente at folk skal være det?

 

Kjenner veldig godt det du sier og sliter fremdeles med å si i fra...kommer heller med unnskyldninger for å slippe å høre de jævla intrigene til noen.

Men en måte MÅ du finne ut, for ellers kommer det til å slite deg ut.

Alle mennesker trenger noen å få ut dritten sin til, men det er ikke alltid personen som skal sitte å høre dette klarer å takle det bra.

Med det mener jeg at når man har masse overskudd osv så klarer man å sile ut andres dritt og fokusere på sine egne ting. Men det som veldig ofte skjer hvis man sliter selv er at det blir bare rot oppi knotten og man ender opp...ja, veldig sliten.

[Imsvale]

Folk svarer på signaler du sender ut. Gir du uttrykk for at du er mottakelig for klagesang, lemper folk problemene sine over på deg ved enhver anledning. På tide å begynne å sende ut andre signaler! Det å være glad i noen er ikke ensbetydende med at du er pålagt å høre på problemene deres. Hvis de ikke skjønner det, er det ditt eget ansvar å si i fra.

[Cortinarius rubellus]

Det du sier at det er eget ansvar er jeg helt enig i, men det er ikke alltid like lett:)

[Imsvale]

Det du sier at det er eget ansvar er jeg helt enig i, men det er ikke alltid like lett:)

Smertefull sannhet.

[TheClown]

Huff. Problemer på jentefronten.

 

Jeg har likt ei jente nå i snart 3 år. Hvor mye jeg har likt henne har variert mye. Noen ganger er det lite, mens andre ganger mye. Og at the moment det er MYE, veldig MYE.

 

jeg har flere gangen vært inne på tanken med å be henne ut eller finne på noe med henne, men samtidig er hun en veldig god venn av meg. Og jeg vil minst av alt ødelegge det forholdet. Så hvis jeg ber henne ut og hun ikke har de samme følsene for meg som jeg har for henne tror jeg det kan dra rett til helvette.

 

Et litee solgrimt er derimot at hun har begynt å småflørte litt med meg i det siste. Og det skal sies at jeg er umennskelig opptatt av denne jenta. Tenker på henne flere ganger om dagen.

 

Jeg for bare forsette å kjøre i samme rettning og se hvor det ender. Kanskje hvis hun flørter litt mer at jeg tar "teh final step", men jeg veit ikke helt på nåværende tidspunkt.

 

Sommeren er på vei i allefall Kan komme en del gyldne sjanser der. Gleder meg

 

(Går i 10. klasse - 15, snaart 16 år)

[Erasus]

TheClown dette er Deppetråden, det innlegget der bør flyttes til Samliv og Relasjoner.