Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Cortinarius rubellus]

Er det mange fra Oslo-området her?

[Gjest Bruker-95147]

Pencilcase: "støvkorn"...hvem er ditt lille støvkorn? :!:

Og jeg har virklig lyst til å få til at vi treffes, de som vil

Og jeg tror Erasus er litt på "kanten", han trenger bare litt tid til å få åpne seg......

 

Mitt "støvkorn" er mine tanker og følelser som får aksept hos dere. Dere er "solen".

 

Kom igjen! Nå har du fått et godt forslag. Jeg vet ikke annet enn at jeg er mere enn villig til å bidra.

 

[chokke]

Er det mange fra Oslo-området her?

Noen er det nok.

[Gjest Bruker-95147]

Er det mange fra Oslo-området her?

 

Here's one.

[Cortinarius rubellus]

Okey, det jeg foreslår er at vi prøver å få til et treff i Oslo-området en plass i sommer.

Men hva vi gjøre direkte vil jeg gjerne høre forslag på?

Om vi skal møtes for å ta en pizza og en øl. gå på en eller annen konsert osv.

Så send meg en pm dere som vil være med på dette og hva dere ønsker å gjøre, så skal vi få til noe som er hyggelig og artig

Dette er første gang jeg gjør noe sånt som dette så hold ut med meg:P

Og er veldig glad for at du er med Pencilcase

Endret 8. april 2008 av Fluesopp

[Gjest Bruker-95147]

Nei det gidder jeg så klart ikke! :!:

 

Vil foreslå at du oppretter en ny tråd hvor vi snakker om greia der!

 

Husk nå at i denne tråden er vi forpliktet til å være deprimerte ...

[Cortinarius rubellus]

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=936657

 

Her er sommertreff for oss som er på "kanten"

Skriv inn der hvis du har lyst å bli med.

Jeg tror personlig det kommer til å bli veldig bra hvis vi gjennomfører det=)

Hvis det er noe dere vil jeg skal føre på så rop ut:)

Endret 8. april 2008 av Fluesopp

[Erasus]

Nei det gidder jeg så klart ikke! :!:

 

Vil foreslå at du oppretter en ny tråd hvor vi snakker om greia der!

 

Husk nå at i denne tråden er vi forpliktet til å være deprimerte ...

Enig der, kommer til å ruinere tråden med all den optimismen vår, back to business.

[Cortinarius rubellus]

Enig med dere, alt som har med treffet har nå egen side...så ikke noe mer optimisme her fra nå av.....

[Gjest Guest_J_*]

Jeg er så jævlig usikker for tiden. Vil ikke gå ut og finne meg en annen, for ingen er som deg. Du var den eneste jeg ville ha. Har aldri opplevd å føle noe så sterkt for noen.

Selvfølgelig er det mange mennesker der ute, jeg har erfart det. Men det blir ikke det samme.

 

Jeg er så jævla latterlig.

[Gjest Guest_Unknown_*]

Du er ikke latterlig. Selvsagt blir det ikke det samme med noen andre. Men du kan ikke gå rundt og ha det slik heller, for det dere har er ikke det dere hadde. I det hele tatt, og det har du innsett selv også.

[Gjest Gjest_gjest125]

Noen andre som opplever familieproblemer her?

 

Jeg har hele livet kommet i mellom en familiestrid som har paraleller både en og to generasjoner tilbake, men den siste tiden merker jeg at det begynner å tære ekstra mye på meg da det nermer seg en uungåelig splittelse av den nærmeste familien, og jeg er nær sagt tvunget til å velge side. Jeg er allerede på den siden av familien som består av de eldste medlemmene, og dilemmaet er at innen 20-30 år vil flere av disse være svært gamle og/eller borte. Jeg vet at hvis jeg velger denne siden vil jeg være eneste medlem på denne siden som fører slekten videre, og kontakt med den andre siden vil mest sansynlig aldri bli tatt opp igjen. Til opplysning vil jeg måtte velge bort familiemedlemmer av nermeste direkte blodlinje, uansett hvilken side jeg velger, men jeg tar i så måte standpunkt ut fra forhold og ikke direkte bloddsbånd. Det smerter allikevel! Selv om det kanskje kan se slik ut er ikke arv eller andre materialistiske årsaker grunnen til at jeg har valgt den siden som består av de eldre i min slekt, det er fordi denne siden handler utifra kjerlighet og medmenneskelige relasjoner, og ikke materialisme og fasade.

 

Nå har jeg nettop vert i nok en obligatorisk familiesamling, og maskeraden gikk sin vante gang. Alle familiemedlemmer som var tilstede merket selvsagt den underliggende ubehagelige stemningen men fasaden må naturligvis ivaretas og det ble ikke noen konflikter denne gang heller. Hvor ble det av den sunne inkluderende og kjærlige norske familien som setter sine egne høyest og ikke lar seg splitte?? Pokker heller, det hele føles faen meg som en episode av "dynastiet", med et sterkt fokus på trivielle ting som materialisme og fasade som har ødelagt de siste restene av et allerede sterkt handicappet familiebånd. "Familiesamhold" meg langt opp bak. Når den ene siden ikke vil, og samtidig ikke ikke kommer til å rammes materiellt av en splittelse, hjelper det ikke aldri hvor mye den andre siden vil. Er det noen som kan dele erfaringer??

[tjokkeen]

Jeg er så jævlig usikker for tiden. Vil ikke gå ut og finne meg en annen, for ingen er som deg. Du var den eneste jeg ville ha. Har aldri opplevd å føle noe så sterkt for noen.

Selvfølgelig er det mange mennesker der ute, jeg har erfart det. Men det blir ikke det samme.

 

Jeg er så jævla latterlig.

 

 

 

:/ eg føle med deg

[Gjest Gjest]

Faen jeg har ikke peiling på hvordan jeg ligger ann sosialt. I det ene øyeblikket viser alle venna interesse og plutselig går det flere dager uten noe. Spessielt i ukedagene blir det mye hjemmesitting, mens i helgene pleier det å være bedre. Feks forige helg, fikk sikkert inn minst 50 anrop på en dag, men nå har det gått 3 dager uten noe. Mulig de bare er opptatte eller slitne, hva vet vel jeg.... Faen at venna mine er så jævli glad i å spille dataspill, de kan faen meg sitte inne

en hel dag uten å ha lyst til å stikke ut engang, mens jeg blir lei etter en halvtime.

 

Dette skjer nesten hele tiden, det er et par venner jeg har vært med endel i ukedagene i det siste, men tror jeg har fucked det litt til. Han ene er veldig opptatt for tiden, ihvertfall har jeg ikke hørt noe fra han i det siste og hu andre har bare vært drittsekk så jeg gidder ikke kontakte henne. Eller ikke akkurat drittsekk, men når ei jente sier til deg at du er en person hu digger og stoler på og at vi er bestevenner++, skurrer det ikke litt da når du nesten aldri hører fra henne? Hun er liksom ute hele tiden, men sjelden hun spørr om jeg vil være med ut og derfor blir jeg så jævli usikker. Eller sjeldent og sjeldent, går somregel ikke lenger en maks en uke uten at vi har sett hverandre, men det er jo andre hu er med omtrent hver dag. Føler at hun ikke bryr seg om meg i det hele tatt....

 

Og når jeg da går rundt og er såppass usikker, skal det ikke mye til for at jeg skal reagere negativt på noe hu gjør. Og måten jeg reagerer på er ved å bli sur. Jeg vil heller ikke vise henne at jeg blir sur derfor blir jeg heller overlegen og gidder ikke prate til henne. Og hun merker jo at jeg er sur, for hun spørr alltid om jeg er sur, og jeg sier jo selvfølgelig nei hver gang. Mulig det er litt dumt av meg men men... hvem bryr seg

 

 

Jeg har ganske mange venner, men hva hjelper ved det når halvparten er nesten umulig å få med ut døra. De eneste gangene jeg møter mange av de er hvis de skal kjøpe noe, spise eller tilfeldigvis er i nærheten. Det er aldri snakk om at vi skal stikke ut for å finne på noe. Har jo selvfølgelig noen jeg også "finner" på noe med, men det er litt for sjeldent synes jeg. Og de gangene vi stikker ut blir det nesten bare vanking på stasjon eller kjøpesenteret uansett. Riktignok synes jeg dette er bedre en å tilbringe tiden for datamaskinen men det syntes ikke vennene mine. Ihvertfall kun et fåtall.

 

Når jeg tenker meg om er det somregel 3 ting vi gjør sammen i helgene. Enten er det festing, lan eller bare chillekveld hjemme hos en av oss med film ol. dessverre blir det mest av lan, eller det blir nesten alltid lan for så å eventuelt stikke ut om kvelden, men nå har jeg skrevet nok.. ikke at jeg har noe bedre å gjøre men bare gidder ikke mer nå..

 

 

Et lite utrdag av mitt kjedelige liv :|

[tjokkeen]

But, it would only be a lie,

if I told you I do not miss her

Here eyes, and her smile,

and the words she used to whisper

But, the lord only,

knows how much I have prayed

And the lord only knows about my lonely days

And you could've been mine, and I could have

been yours

[Gjest Gjest]

I kveld falt det eneste som drev meg framover mot sommeren sammen. Vennegjengen har avtalt tur sammen til familiestedet i sommer. Blant dem, min store kjærlighet i x anntall år nå. Hun har vært singel nå i et halvt år, og jeg gledet meg så utrolig til å tilbringe tid med henne i sommer. Bade, grille, øl, gitar og kos. Vgs er over for alle da, og livet kan begynne en ny fase. Jeg så fram til å bare kunne drømme meg bort med henne i sommernatten, på et svalberg og spille sangen vår med henne på gitar. Gud som jeg så fram til det..

 

Nå har jeg fått vite at hun snart har kjæreste.. Hun ville fortelle meg det, slik at det ikke ville komme på meg som et sjokk. Det gikk ikke så bra. Nå sitter jeg her å skjelver, vondt i magen, og klump i halsen. Fortvilet og forvirret. Hva nå spør jeg meg selv. Hva nå?

 

I dag er det bursdagen min. Har fått 1 melding av henne;

 

"Hei:) har fått meg kjæreste:)"

 

 

Fantastisk..

[WarpX]

I dag er det bursdagen min. Har fått 1 melding av henne;

 

"Hei:) har fått meg kjæreste:)"

 

 

Fantastisk..

Bryt all kontakt. Hun fortjener ikke bedre. Å ha henne som "venn" vil neppe fungere.

[Gjest {{{{{{{{]

Jeg har mange venner, en perfekt kjæreste, går på en god skole, god økonomi, bor sentralt, ingen problemer egentlig ..

 

.. hvorfor føler jeg likevel at det er noe som mangler? Hvorfor føler jeg meg så tom? Sitter oppe hver natt og gjør ingenting fornuftig. (Som nå) Bare tenker på livet. Hva er vitsen?

 

Ofte jeg ikke en gang gidder å gå ut for å gjøre noe. Jeg blir invitert på fester, men jeg vil rett og slett ikke. Skulker skolen, bare fordi .. nei, jeg vet ikke.

 

Er det noe gale med meg?

 

Jeg er forresten en 17 år gammel gutt.

[Poor Leno]

I kveld falt det eneste som drev meg framover mot sommeren sammen. Vennegjengen har avtalt tur sammen til familiestedet i sommer. Blant dem, min store kjærlighet i x anntall år nå. Hun har vært singel nå i et halvt år, og jeg gledet meg så utrolig til å tilbringe tid med henne i sommer. Bade, grille, øl, gitar og kos. Vgs er over for alle da, og livet kan begynne en ny fase. Jeg så fram til å bare kunne drømme meg bort med henne i sommernatten, på et svalberg og spille sangen vår med henne på gitar. Gud som jeg så fram til det..

 

Nå har jeg fått vite at hun snart har kjæreste.. Hun ville fortelle meg det, slik at det ikke ville komme på meg som et sjokk. Det gikk ikke så bra. Nå sitter jeg her å skjelver, vondt i magen, og klump i halsen. Fortvilet og forvirret. Hva nå spør jeg meg selv. Hva nå?

 

I dag er det bursdagen min. Har fått 1 melding av henne;

 

"Hei:) har fått meg kjæreste:)"

 

 

Fantastisk..

Kvalmt...

[Myst]

 

I kveld falt det eneste som drev meg framover mot sommeren sammen. Vennegjengen har avtalt tur sammen til familiestedet i sommer. Blant dem, min store kjærlighet i x anntall år nå. Hun har vært singel nå i et halvt år, og jeg gledet meg så utrolig til å tilbringe tid med henne i sommer. Bade, grille, øl, gitar og kos. Vgs er over for alle da, og livet kan begynne en ny fase. Jeg så fram til å bare kunne drømme meg bort med henne i sommernatten, på et svalberg og spille sangen vår med henne på gitar. Gud som jeg så fram til det..

 

Nå har jeg fått vite at hun snart har kjæreste.. Hun ville fortelle meg det, slik at det ikke ville komme på meg som et sjokk. Det gikk ikke så bra. Nå sitter jeg her å skjelver, vondt i magen, og klump i halsen. Fortvilet og forvirret. Hva nå spør jeg meg selv. Hva nå?

 

I dag er det bursdagen min. Har fått 1 melding av henne;

 

"Hei:) har fått meg kjæreste:)"

 

 

Fantastisk..

Kvalmt...

 

 

Sånn er vi snille gutta. Vi liker en jente men tar det langsomt å si det og i mellomtiden treffer de andre og det er for sent. Kan ikke skylde så mye på jenta egentlig. Hvis man liker noen, må man si det på en eller annen måte før det er for sent. Atter en gang hadde jeg den diskusjonen i går med en jente jeg liker. Er ikke sikker hva jeg skal gjøre nå.