Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Anonym_bruker_123: Trist å höre. Hva tror du grunnen til din depresjon er? Du sier at du slet på skolen og at du har opplevd mye "dritt". Jeg synes veldig synd på folk som lider av depresjon, men ting kan bli bedre. Du har allerede tatt et steg i riktig retning ved å oppsöke psykolog. :)

 

Hvordan er dine sosiale relasjoner? Kommer du godt overens med familien, har du venner? De kan väre en god kilde til å bli "frisk". At du har noen å dele ting med er viktig. Å väre ensom hjelper vanligvis ikke så mye på humöret.

 

Jeg håper du blir "frisk" og blir kvitt de negative tankene du sliter med nå. Selv har jeg slitt med depresjon i mange år (er relativt frisk nå da), og jeg vet hvor vanskelig det er! Håpet er veldig viktig; håpet om at ting kan og vil bli bedre, håpet om at de grå skyene forsvinner fra himmelen.

jeg vet ikke hvorfor egentlig..det verste begynte for 3 og et halvt år sida når jeg mista en i familien som jeg sto veldig nær..og så ble det liksom aldri bedre igjen - bare verre dessverre :(

 

nei, kommer ikke veldig godt overens med familien egentlig...prater ikke akkurat mye med dem nei..bare noen få spørsmål eller sånne ting om dagen hvis du skjønner

ja, har venner, men dessverre så er det lite prat og sånn med dem - det er en ting jeg vil forandre på

 

et håp er nok bra å ha ja, og det har jeg forsovet, men alikevel så klarer jeg ikke tenke positivt på det akkurat nå, men det kan hende det blir bedre når jeg har begynt å fullført skolen? jeg vet ikke , håper det :)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Syns det er vansklig å tips om noe jeg sliter selv med.

Men mat må du ha...det er noe du må si til deg selv at du trenger, pågrunn av at du blir bare mer sliten av ikke å spise og du trenger overskudd.

Ikke sitt alene og trykk deg selv mer og mer nedi kjelleren.

Psykolog er ikke dumt hvis man har vært deprimert lenge, eller en annen person som du kan pne deg for.

Alle kan bli deprimerte så aldri tenkt at det er noe feil med deg.

Prøv å oppleve positive ting...lettere sagt enn gjort.

Angående mat så tving i deg ting du liker=)

Lenke til kommentar

Hver gang jeg begynner og ete så blir jeg aldri mett, med en gang jeg blir mett så blir jeg sulten med en gang. Ingenting virker egentlig fristende angående mat men skal gjør et forsøk ettersom jeg har sett alle disse "MAT! :D" innleggene av Eplefe :p

Vel, det er så lite og gjør her i bygda når du ikke liker sport. Ender med at jeg bare av og til bare ligger på rommet mitt og ikke gjør noen ting. av og til, dette høres nok litt sykt ut men av og til så har jeg en slags hva skal jeg si samtale i hodet. Det er på en måte akkurat som 2 stemmer som forteller om meg. Vanskelig og forklare.

Kan spørre en vennine om jeg kan få snakke litt med henne. En gang møtte jeg to jenter jeg knapt kjente og da skjedde det noe trist så da kom mye sorg ut. Syntes det er litt flaut og være gutt samtidig man griner mer enn en foss.

Men tror jeg går og prøver og ete litt da.

Lenke til kommentar

Mat ja. Den evige plage. Jeg har en sultfølelse som noen ganger slår seg helt av. Da er det fryktelig lett å glemme å spise.

På mandag kveld så kom jeg tilfeldigvis på at jeg hadde glemt å spise den dagen. Så tenkte jeg etter... Spiste jeg dagen før? Kom til slutt til den konklusjonen at jeg trodde jeg hadde spist på lørdagen. Men ikke helt sikker.

Lenke til kommentar
Mat ja. Den evige plage. Jeg har en sultfølelse som noen ganger slår seg helt av. Da er det fryktelig lett å glemme å spise.

På mandag kveld så kom jeg tilfeldigvis på at jeg hadde glemt å spise den dagen. Så tenkte jeg etter... Spiste jeg dagen før? Kom til slutt til den konklusjonen at jeg trodde jeg hadde spist på lørdagen. Men ikke helt sikker.

Noen av oss glemmer at vi har spist. Så man sliter i hver sin ende. "Spiste jeg brødskiver istad? Jeg er jo sulten nå, burde eg ta meg noe mat?"

Lenke til kommentar
Gjest Medlem-148998

Faen ass, slenger meg på denne tråden.

 

Jeg og dama får nesten aldri tid til å finne på noe. På Torsdager går det greit, ihvertfall så skulle det det. Sist gang vi fant på noe (bare vi to altså) var på torsdagen, nest siste uke før påskeferien !! Så skulle vi finne på noe forrige torsdag, men neida ; hun fikk ikke lov av morra si.

 

Men i morgen så kunne hun; eller det trodde hun ihvertfall...for nå fant hun at morra hennes faktisk mente at hun ikke kunne dra til meg de neste tre ukene...that´s just great ! :(

Endret av Medlem-148998
Lenke til kommentar

Nåja, det er vanskelig å innse dette selv når man sitter og har det fælt. :) Men så håper man at man kan hjelpe likevel når man selv har det greit. Snedig at man kan være så pessimistisk overfor seg selv, men likevel så optimistisk overfor andre. «Jeg kan ikke, men du kan jo alltids for dét.» Enn om man kunne lære av dette, du. :D

Lenke til kommentar
Gjest Gjest

blir nesten lei meg av hvor mye tull folk har oppi huet. Jeg slet med deppis, kjørte steroider, sosial angst, angst, hyperaktivitet og aggresjon. Jobbet hardt med meg selv i 6 mnd og er nå faktisk oppriktig fri:)

 

ingen medisiner og psykolog hadde klart å gjøre det samma

Lenke til kommentar

Så lenge folk når målet spiller det for meg null rolle om dette er med egen hjelp, psykolog, medisiner eller tre måneders tur gjennom sentral asia. Veien til målet er forskjellig fra person til person.

 

Når det finnes så mange forskjellige problemer der ute, og mennesker med så forskjellige bakgrunner og livshistorier ser jeg ingen grunn til at den samme løsningen skal funke på alle. In the end så er premien den samme, uansett virkemiddler. :)

Lenke til kommentar

Nah, medisiner utsetter det uunngåelige etter min mening, nemlig at du må se problemene i øynene og fikse årsaken. Mange tror at en psykolog trykker på noen knapper oppi hodet ditt, og så er du frisk, men sånn funker det ikke. En psykolog kan være en veileder; hjelpe deg med å sortere tanker; være samtalepartner osv.; men det er ditt hode, og bare du vet hva som egentlig foregår der oppe. En psykolog forstår mange av hjernens prosesser og kan hjelpe deg med å velge riktig spor, men du kjører selv inn på sporet, tester balansen og jobber for å holde deg på sporet, og videre jobber med å stabilisere tilværelsen slik at du ikke sporer av igjen og krasjer.

Lenke til kommentar
Gjest Medlem-148998
Du får finne på noe du da, så er hun med når hun kan. :) Så slipper du nedtur også når hun ikke kan eller vil.

 

Men hvis jeg finner på noe, så er det jo med venna mine. Og da er det kanskje ikke så gøy for henne å være med.

Og poenget er jo nettopp at torsdager er de eneste dagene hun kan finne på noe, men nå får hun visst ikke lov av morra si .. =/

Lenke til kommentar
Men hvis jeg finner på noe, så er det jo med venna mine. Og da er det kanskje ikke så gøy for henne å være med.

Og poenget er jo nettopp at torsdager er de eneste dagene hun kan finne på noe, men nå får hun visst ikke lov av morra si .. =/

So? Er ikke det deg kanskje? Du skal ikke tilpasse deg henne. Hun skal like deg for den du er. Du skal kunne være den du er, den du har lyst til å være, og hun skal ha lyst til å være rundt deg når du er deg.

Lenke til kommentar
Nah, medisiner utsetter det uunngåelige etter min mening, nemlig at du må se problemene i øynene og fikse årsaken. Mange tror at en psykolog trykker på noen knapper oppi hodet ditt, og så er du frisk, men sånn funker det ikke. En psykolog kan være en veileder; hjelpe deg med å sortere tanker; være samtalepartner osv.; men det er ditt hode, og bare du vet hva som egentlig foregår der oppe. En psykolog forstår mange av hjernens prosesser og kan hjelpe deg med å velge riktig spor, men du kjører selv inn på sporet, tester balansen og jobber for å holde deg på sporet, og videre jobber med å stabilisere tilværelsen slik at du ikke sporer av igjen og krasjer.

Og du er i besittelse av den absolutte sannhet tydeligvis?

Lenke til kommentar

Jeg er fullstendig enig i at medisiner bare utsetter noe uungåelig, spesielt for mennesker som ser på medisiner som løsningen. Jeg har sett folk som av rent placebo har blitt -glad- av antidepressiva, for så å gå enda lengre tilbake enn de var opprinnelig når sannheten faktisk smelte dem i ansiktet. Og til angstdempende eller piller som skal fjerne stemmer i hodet ditt. De bare fjerner symptomene, de hjelper deg ikke å takle problemet.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...