Snublefot Skrevet 1. april 2008 Del Skrevet 1. april 2008 Ikke vondt ment. Men når du ikke jobber i en alder av 21, og samboeren din ikke gjør det heller. Så er det på en måte ikke sjokkerende at dere ikke har råd til å bo i et stort hus med de vanlige utgiftene + en haug med dyr. Valget om å ha så mange dyr i din situasjon er noe du har på en måte valgt selv. Altså, vist det var slik at vi hadde hatt råd til alt det vanlige pluss litt til så hadde ingen jobbet, og mennesker som hadde falt utenfor hadde i hvertfall ikke giddet å begynne å jobbe igjen. Lenke til kommentar
Gjest Gjest Skrevet 1. april 2008 Del Skrevet 1. april 2008 Ikke vondt ment. Men når du ikke jobber i en alder av 21, og samboeren din ikke gjør det heller. Så er det på en måte ikke sjokkerende at dere ikke har råd til å bo i et stort hus med de vanlige utgiftene + en haug med dyr. Valget om å ha så mange dyr i din situasjon er noe du har på en måte valgt selv. Altså, vist det var slik at vi hadde hatt råd til alt det vanlige pluss litt til så hadde ingen jobbet, og mennesker som hadde falt utenfor hadde i hvertfall ikke giddet å begynne å jobbe igjen. Jeg vet. Det er helt jævelig. Trodde forelskelsen min var det beste som hadde skjedd meg men jeg ble dratt ned i et djupt svart hull og står her uten og vite noen ting lengere. Det har ødelagt dette siste skole halveåret. Love REALLY does hurt:\ Lenke til kommentar
mushi Skrevet 1. april 2008 Del Skrevet 1. april 2008 *snip* Han fikk ikke det han skulle ha hatt av penger fra forrige jobb og de lurte han til å jobbe mye gratis. Han måtte slutte for en mnd siden fordi det kostet mye i utgifter å jobbe der. Det er faktisk veldig vanskelig å få ny jobb når man er desperat etter en. Lenke til kommentar
Snublefot Skrevet 1. april 2008 Del Skrevet 1. april 2008 Det er vanskelig å få tak i jobb vist man har en liste med jobber man ikke vil ta. Uansett hvor jeg går her i bergen så er det lapper hvor folk trenger hjelp i kassen osv. Nå bor du på et annet sted da men. Det er gjerne ikke akkuratt en "mannejobb" eller den typen jobb samboeren din er vandt til. Men er man i pengenød så er man villig til å strekke seg ganske langt tenker jeg. Handler bare om å gidde, spes når det er så mangel på folk. En telefon til manpower eller et rast kikk gjennom finn.no og man finner noe. Lenke til kommentar
b-real Skrevet 1. april 2008 Del Skrevet 1. april 2008 En telefon til manpower eller et rast kikk gjennom finn.no og man finner noe....hvis en bor sentralt da vel og merke.. Lenke til kommentar
mushi Skrevet 1. april 2008 Del Skrevet 1. april 2008 Det er ikke alle som bor i en storby Lenke til kommentar
Gjest Gjest Skrevet 1. april 2008 Del Skrevet 1. april 2008 Å være betatt/forelsket av noen du vet du ikke kan få er helt jævli :\ Hele humøret avhenger av henne, og helt jævli å ikke se henne på en stund Lenke til kommentar
Erasus Skrevet 1. april 2008 Del Skrevet 1. april 2008 Å være betatt/forelsket av noen du vet du ikke kan få er helt jævli :\ Hele humøret avhenger av henne, og helt jævli å ikke se henne på en stund Det er viktig å skille mellom forelskelse og det å være betatt, for din del håper jeg i så fall du er betatt, i så fall går det nok fortere over. Lenke til kommentar
Catkin Skrevet 1. april 2008 Del Skrevet 1. april 2008 Å være betatt/forelsket av noen du vet du ikke kan få er helt jævli :\ Hele humøret avhenger av henne, og helt jævli å ikke se henne på en stund Ja, kjenner til den. Hele livet ditt dreier seg kun om en. Selv den minste lille ting kan ødelegge dagen. Ting du absolutt ikke ville reagert på til vanlig. osv osv. Ja, hater det der. Lenke til kommentar
Anynom_Bruker_123 Skrevet 2. april 2008 Del Skrevet 2. april 2008 (endret) hvorfor skal livet være så hardt, og skolen så vanskelig? allerede i 3 så begynte jeg å gå lei av skolen og begynte å skulke i 4...i 8 klasse så begynte jeg rett og slett å bli deprimert da jeg ikke fikk til noe på skolen mer og masse anna dritt skjedde nå, ca 3 og et halvt år seinere sitter jeg nå her, med selvmordstanker går til psykolog (tror jeg =/), men jeg tør ikke si jeg er deprimert og sånn, så det eneste vi prater om er at jeg nesten ikke spiser og at jeg ikke legger meg før..vel, 4-6 tida på morran (bare se når jeg skrev innlegget....) forslag til hva jeg skal gjøre? er redd psykologen vil fortelle foreldrene mine at jeg er deppa og har selvmordstanker og sånn...har heller ikke så veldig mye lyst til å begynne å gråte når jeg er der (skal jo tross alt ut igjen hvor det er folk........) har ikke noe bra selvbilde heller - vedvarende tristhet og håpløshet,- angst, tomhet eller irritasjon, - noen gråter mye, andre virker tilstivnet - nedsatt energi og økt trøtthet, - mangel på interesse og lyst til det man før satte pris på, tidlig oppvåkning og ofte også vansker med å sovne om kvelden, dårlig appetitt og vekttap, følelse av pessimisme, skyld og hjelpeløshet, tanker på død eller selvmord, vansker med konsentrasjon, hukommelse og beslutninger, stadig kroppslige symptomer som ikke skyldes fysisk sykdom. det fant jeg på en side (helsenytt), ser ut som alt stemmer med meg (og de gjelder siste 3 årene) de siste 4 eller 5 dagene har jeg spist..vel, 1 middag (nesten ingenting på tallerkenen), og ingenting ellers.. =/ ikke er jeg sulten heller det var deilig å få ut.. Endret 2. april 2008 av Anynom_Bruker_123 Lenke til kommentar
Sidious Skrevet 2. april 2008 Del Skrevet 2. april 2008 Anonym_bruker_123: Trist å höre. Hva tror du grunnen til din depresjon er? Du sier at du slet på skolen og at du har opplevd mye "dritt". Jeg synes veldig synd på folk som lider av depresjon, men ting kan bli bedre. Du har allerede tatt et steg i riktig retning ved å oppsöke psykolog. Hvordan er dine sosiale relasjoner? Kommer du godt overens med familien, har du venner? De kan väre en god kilde til å bli "frisk". At du har noen å dele ting med er viktig. Å väre ensom hjelper vanligvis ikke så mye på humöret. Jeg håper du blir "frisk" og blir kvitt de negative tankene du sliter med nå. Selv har jeg slitt med depresjon i mange år (er relativt frisk nå da), og jeg vet hvor vanskelig det er! Håpet er veldig viktig; håpet om at ting kan og vil bli bedre, håpet om at de grå skyene forsvinner fra himmelen. Lenke til kommentar
okjatakk Skrevet 2. april 2008 Del Skrevet 2. april 2008 har ikke noe bra selvbilde heller - vedvarende tristhet og håpløshet, - angst, tomhet eller irritasjon, - noen gråter mye, andre virker tilstivnet - nedsatt energi og økt trøtthet, - mangel på interesse og lyst til det man før satte pris på, tidlig oppvåkning og ofte også vansker med å sovne om kvelden, dårlig appetitt og vekttap, følelse av pessimisme, skyld og hjelpeløshet, tanker på død eller selvmord, vansker med konsentrasjon, hukommelse og beslutninger, stadig kroppslige symptomer som ikke skyldes fysisk sykdom. det fant jeg på en side (helsenytt), ser ut som alt stemmer med meg (og de gjelder siste 3 årene) de siste 4 eller 5 dagene har jeg spist..vel, 1 middag (nesten ingenting på tallerkenen), og ingenting ellers.. =/ ikke er jeg sulten heller Jeg tror alle som ikke spiser nok vil oppleve at alle punktene ovenfor stemmer. Kroppen trenger jo masse energi for å fungere bra. Lenke til kommentar
Eplefe Skrevet 2. april 2008 Del Skrevet 2. april 2008 Pft, det er bullshit. Jeg er på dag2 i min fastediett, og jeg føler meg helt fantastisk. Og jeg er bipolar2, btw. Lenke til kommentar
Gjest Gjest Skrevet 2. april 2008 Del Skrevet 2. april 2008 Å være betatt/forelsket av noen du vet du ikke kan få er helt jævli :\ Hele humøret avhenger av henne, og helt jævli å ikke se henne på en stund Det er viktig å skille mellom forelskelse og det å være betatt, for din del håper jeg i så fall du er betatt, i så fall går det nok fortere over. Tror nok jeg bare er betatt, det er liksom ikke såå sterkt. Jeg er liksom ikke helt avhengi av henne og kunne sikkert klart meg uten henne, men hun gir hverdagen min farger og jeg er jo glad i jenta. Det at jeg møter henne ganske ofte hjelper jo heller ikke noe særlig, men jeg er avhengi av og ha et godt forhold til henne for at humøret mitt skal holdes oppe. Men jeg tenker på henne veldig mye og savner henne ofte... Spessielt de gangene etter vi har hatt det gøy sammen... Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 2. april 2008 Del Skrevet 2. april 2008 Pft, det er bullshit. Jeg er på dag2 i min fastediett, og jeg føler meg helt fantastisk. Og jeg er bipolar2, btw. Hadde tenkt å si det selv, driver å slanker meg og er bipolar selv. Matlysten går ned når man er deprimert og når han sier han har hatt det i 3år så sier det selv at det ïkke er maten. Har gått ned 24kg nå Lenke til kommentar
Eplefe Skrevet 2. april 2008 Del Skrevet 2. april 2008 Jeg har lært meg til å spise igjen etter halvannet år med bulimi Så for min del er det mer for å rense kroppen enn noe annet. n__n Lenke til kommentar
Batnobbit Skrevet 2. april 2008 Del Skrevet 2. april 2008 - vedvarende tristhet og håpløshet,- angst, tomhet eller irritasjon, - noen gråter mye, andre virker tilstivnet - nedsatt energi og økt trøtthet, - mangel på interesse og lyst til det man før satte pris på, tidlig oppvåkning og ofte også vansker med å sovne om kvelden, dårlig appetitt og vekttap, følelse av pessimisme, skyld og hjelpeløshet, tanker på død eller selvmord, vansker med konsentrasjon, hukommelse og beslutninger, stadig kroppslige symptomer som ikke skyldes fysisk sykdom. Alt det stemmer med meg jo.. Bare at jeg gråter mye og jeg ikke er sikker på hva Pessimisme er Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 2. april 2008 Del Skrevet 2. april 2008 (endret) Pessimisme er det motsatte av å være positiv/optimist, man ser mørkt på alt og ikke noe lyspunkter i livet. Endret 2. april 2008 av Fluesopp Lenke til kommentar
Batnobbit Skrevet 2. april 2008 Del Skrevet 2. april 2008 Vel da er jeg en pessimist. Det viste jeg egentlig men hadde visst glemt det. Hørt ordet før, no shit. Noen tips om hvordan du kan komme ut av denne knipen? i alle fall slik at jeg får appitten tilbake. det er skikkelig fælt og være sulten men ikke ville spise =/ Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg