Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Et tips en kamerat gav meg var en god bok, for hans del gjerne fantasy, noe å drømme seg helt bort i, bli helt oppslukt i. Han leste en stund, og spant seg selv inn i historien før han sovnet. Han sliter ikke med søvnproblemer på samme vis lenger. Kanskje noe å prøve?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest leiseggutt

Faen jeg har begynt å få følelser for ei vennine tror jeg. Hun er singel, sånn delvis ihvertfall men er uansett nærmere 0% sjanse for at det kan bli noe mellom oss. Hun har tross alt vært sammen med en av kompisene mine i over 2 år og de er på en måte sammen fortsatt. De har pause eller noe tror jeg.

 

Men ihvertfall så blir jeg så sjukt sjalu og humøret går i berg og dalbane. Skal ikke mer til en at hun finner på noe med andre gutter. Tenker bare på hvorfor hun ikke ringte meg, hvorfor ringer hun aldri å spør meg om vi skal finne på noe utenom de gangene det skjer/har skjedd noe spessielt. Og hvorfor gir hun andre gutter mer oppmerksomhet en meg. Dette gjør at jeg blir sur og lei meg, jeg vil bare droppe henne og aldri prate med henne igjen.

 

Jeg hater den følelsen jeg sitter med nå, jeg vet det vil gå over med tiden og at hun ikke vil bety en dritt for meg mer, men samtidig vil jeg heller ikke at det skal skje. Blir så jævli sliten av dette, hvorfor må livet være så jævli vansklig.. Nesten så jeg bare vil dø... :\

Lenke til kommentar
Faen jeg har begynt å få følelser for ei vennine tror jeg. Hun er singel, sånn delvis ihvertfall men er uansett nærmere 0% sjanse for at det kan bli noe mellom oss. Hun har tross alt vært sammen med en av kompisene mine i over 2 år og de er på en måte sammen fortsatt. De har pause eller noe tror jeg.

 

Men ihvertfall så blir jeg så sjukt sjalu og humøret går i berg og dalbane. Skal ikke mer til en at hun finner på noe med andre gutter. Tenker bare på hvorfor hun ikke ringte meg, hvorfor ringer hun aldri å spør meg om vi skal finne på noe utenom de gangene det skjer/har skjedd noe spessielt. Og hvorfor gir hun andre gutter mer oppmerksomhet en meg. Dette gjør at jeg blir sur og lei meg, jeg vil bare droppe henne og aldri prate med henne igjen.

 

Jeg hater den følelsen jeg sitter med nå, jeg vet det vil gå over med tiden og at hun ikke vil bety en dritt for meg mer, men samtidig vil jeg heller ikke at det skal skje. Blir så jævli sliten av dette, hvorfor må livet være så jævli vansklig.. Nesten så jeg bare vil dø... :\

Så så, det går over, har vært oppi en lignende situasjon, men da var jeg ikke forelsket, men ganske så betatt av personen, ingen grunn til å legge seg flat og dø av den grunn, ta tiden til hjelp, så skal du se at du har deppa over ingenting! :)

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Husk på at tilstanden man er i når man er forelsket blir sammenlignet med ren og skjær galskap. Altså ingen kontakt med egen fornuft og forstand. Det er da bare et spørsmål om tid før man klarer å opprette kontakt med sitt eget vett.

 

Forelskelse er jaggu slitsomt.

 

:)

Lenke til kommentar
Gjest Guest_Panikk_*

Huff. Fikk et skikkelig panikk i går. Mistet totalt kontrollen. Det begynte med at jeg følte meg veldig kvalm. Så begynte jeg å gråte, og det gikk over til et febrilsk forsøk på å puste rolig. Det klarte jeg ikke, så da fikk jeg bare enda mer angst. Greide å roe meg ned til slutt, heldigvis. Måtte finne noe å konsentrere meg om.

Lenke til kommentar
Huff. Fikk et skikkelig panikk i går. Mistet totalt kontrollen. Det begynte med at jeg følte meg veldig kvalm. Så begynte jeg å gråte, og det gikk over til et febrilsk forsøk på å puste rolig. Det klarte jeg ikke, så da fikk jeg bare enda mer angst. Greide å roe meg ned til slutt, heldigvis. Måtte finne noe å konsentrere meg om.

Det løser ingen problemer, men i slike stunder så er faktisk PC-en min beste venn. Noen ganger så må man bare finne noe totalt tankeløst å fordype seg i. Til det har jeg noen ganger brukt dataspill. Civilization2 f.eks. er et ypperlig middel når man bare finne noe å stoppe tankene med.

 

Men som sagt, det løser ingenting. Det gir deg bare en pause fra tankene. Noen ganger så trenger man det også.

Lenke til kommentar
Gjest leiseggutt
Så så, det går over, har vært oppi en lignende situasjon, men da var jeg ikke forelsket, men ganske så betatt av personen, ingen grunn til å legge seg flat og dø av den grunn, ta tiden til hjelp, så skal du se at du har deppa over ingenting! :)

Er ikke akkurat forelsket jeg heller, mulig jeg er mer bettatt. Blir ikke sjalu på "kjæresten" hennes liksom og jeg ønsker at de skal bli sammen for real igjen. Men tenker på henne nesten hele tiden, og følger med på nesten alt hun gjør. Hvem hun henger med, jeg stalker henne ikke akkurat men er ikke så vansklig å få til seg informasjon. Hun kan være ganske flørtete og sånn, og hvis hun koser på andre gutter alt etter hvem det er blir jeg lei meg/sur. Nå for litt siden har vi hatt en periode vi har vært sammen bare henne og jeg ganske mye, men den siste uka nå har det virka som hun er sur på meg eller noe. Jeg har vært litt sånn teit mot henne, bare oversett henne når jeg har møtt henne og sånn, og nå er hun teit tilbake. Når jeg står å snakker med henne har det hendt hun bare har gått videre bort til noen andre å prater med dem istedet. Også når vi prater, hvis jeg stopper å holde liv i samtalen er det mange ganger det har stoppet opp helt. Som om hun ikke hadde noe interesse av å prate med meg. Alt dette får meg til å bli lei meg. Jeg går rundt å tenker hele tiden hva jeg må gjøre for at hun skal bli mer "intressert" i meg igjen.

 

Hadde jeg ikke vært bettatt/forelsket hadde jeg ikke brydd meg så mye, da ville det bare ordnet seg av seg selv etterhvert, men nå er det helt jævli å jeg klarer ikke å bare vente til alt er ordnet igjen, jeg vet ikke hva som skal til for at hun skal få interesse for henne igjen, men har tenkt å prøve å være veldig hyggelig å virkelig vise at jeg setter pris på henne. For dette har jeg vært dårlig på tidligere,da er det hun som har vist mest interesse for, hun som har ringt meg og sånn. Hvis ikke det funker vet jeg ikke helt hva jeg gjør...

Lenke til kommentar
Gjest Guest_gjest_*

Å bare vente tror jeg kan bli smertefult. Har vart i over et halvt år og blir bare værre. Kutte henne ut funker ikke, vi har mange felles venner og sånn. Jeg kan jo kutte ut henne, men hun prater jo til meg på msn og ringer hele tiden så er ikke så mye vits :p Hvis jeg plutselig kutter ut all kontakt med henne tror hun sikkert bare at jeg er sur.

 

Kan sende deg pm imorra jeg, er litt seint nå.. jobb imorgen :)

Lenke til kommentar
Jævlig gøy å bli svikta av sin beste venn fordi hun er for svak til å stå for det hun mener. Jeg ender opp med å få all skylda i dette spillet. Jeg får ikke si hva jeg mener, jeg må være en nikkedukke. Ta all kjeften. Men jeg klarer ikke. Jeg er et menneske som ikke er redd for å si hva jeg mener.

Men det er sånn det er. Mennesker er ikke til å stole på. Ingen...

 

Ikke lat som om du bryr deg. Ingen gjør det!

Må bare signere her. Gang på gang har jeg blitt den store stygge ulven fordi jeg har tørt å sagt fra. Jeg vet ikke lenger om det er en god eller dårlig egenskap.

 

Og enig i det med at ingen er til å stole på. F.eks. i dag fikk jeg vite at jeg ikke blir trodd på at jeg er syk (har kronisk sinusitt) på jobben. Jeg har blant annet blitt observert ute på byen i påska. Det er jo ikke sant i hele tatt, lå jo inne hele ferien for jeg var så dårlig. Kort fortalt ble samtalen med sjefen lang. Det var i hovedsak hun som pratet og ga meg refs for mye rart. Formen blir bare verre og verre og kjæresten er offshore. Livet er herlig! *Gråte mer* :(

Lenke til kommentar

Det er uvirkelig at det er gått to år. At det faktisk er hele to år siden. Han var faktisk det beste jeg noensinne har fått muligheten til å oppleve så langt, med sine sære nykker, angstanfall, myke hender og varme smil. Å miste ham er definitivt det jævligste som har skjedd meg. Nå har jeg plutselig en kjæreste. Det er fint, men samtidig, så føler jeg at jeg trenger meg på ham, og vennene mine, fordi jeg er så jævlig avhengig av -mennesker- på denne tiden av året. Jeg klarer meg ikke igjennom mars uten ekstremt med oppmerksomhet fra folk. ._.

Det verste er at jeg hater å nevne det at "**** tok jo selvmord i mars i 2006..." for jeg føler det blir å fiske etter oppmerksomhet, og jeg vil bare ha oppmerksomhet uten å måtte snakke om Alex konstant. Fordi å vite at det er andre der, selv om han er vekke, det trøster. På veldig, veldig mange måter.

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Sørg for at din forespørsel er registrert hos fastlegen når du bestiller time. Den beskjeden fikk jeg selv av egen fastlege. Vet ikke om det er alminnelig rutine!?

Lenke til kommentar
Hva gjør man om man trenger en sykemelding for depresjoner og det er lang venteliste hos fastlegen? Legevakten tar vel ikke dette?

Du sier at du trenger en sykmelding og det NÅ. Trengte selv attest på at jeg trenger forlenget tid ved eksamen. Jeg sa jeg trengt det innen en måned og de ga meg da en time hos en annen lege siden fastlegen min «alltid» har en enorm venteliste (gjerne 2-3 mnd).

Lenke til kommentar
Hva gjør man om man trenger en sykemelding for depresjoner og det er lang venteliste hos fastlegen? Legevakten tar vel ikke dette?

Du sier at du trenger en sykmelding og det NÅ. Trengte selv attest på at jeg trenger forlenget tid ved eksamen. Jeg sa jeg trengt det innen en måned og de ga meg da en time hos en annen lege siden fastlegen min «alltid» har en enorm venteliste (gjerne 2-3 mnd).

2-3 måneder? Ganske ekstremt det der, hvilken kommune er det?

 

 

Nvm. sjekka profilen din. .)

Endret av Erasus
Lenke til kommentar

Ringsaker ;) Ja, det er jo litt ekstremt, men haster det så får jeg jo time. Mamma hadde f.eks et svært aggresivt «utbrudd» av kyssesyken og fikk alltid time i løpet av et par dager. Så haster det så får man time, iallfall på legekontoret fastlegen min jobber ved :)

Lenke til kommentar

Argh. Det plager meg sånn. Det plager meg virkelig, virkelig å ikke klare det. Jeg vil klare det. Dra på meg masken. Men jeg er så vant med å være ekte med henne at jeg ikke klarer å dra den på meg. Og jeg er livredd for at om jeg gjør det, så kommer jeg ikke til å ta den av igjen. Jeg lyver nok til andre uten at jeg vil begynne for henne og. Men hun virker til å bokstavelig talt ta seg nær av at jeg ikke har det greit for tiden. Fucking wonderful. Jeg ber ikke om all oppmerksomhet, jeg ber ikke en gang om oppmerksomhet, jeg ville være alene ffs. Jeg har hatt det kjempefint, men jeg -hater- at noe alltid skal fucke det opp. Fy faen. Jeg vet jeg er urettferdig og egoistisk og gudene vet hva jeg ikke er. Jeg vil bare trylle det bra igjen for dem. Begge to. Det kommer ikke til å skje, og jeg får ikke lov å isolere meg. I tillegg glemte jeg skarpheten min hjemme, så jeg får ikke noe utløp. Jeg føler meg så aggressiv, og det gjør så vondt å puste. Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg akkurat nå. Gjør jeg rett eller galt i å bli med ut å røyke? Skal jeg gå iog legge meg så de får snakke i fred? #2 lyver jo alltid til meg uansett. Hun vil ikke si hvordan det går, enda jeg vet om problemene. Bortsett fra når jeg er her, og #2 er her. Da er det plutselig jævlig greit å snakke. Om jeg takler det, det er ikke så nøye. At jeg får all info fra de siste -månedene- slengt i ansiktet på en kveld er heller ikke så nøye. Jeg får vite det. Jeg burde være takknemlig. Jeg er en bitch.

Lenke til kommentar
Gjest Bleed

Jeg skjønner det ikke. Jeg skjønner ikke hvorfor du sier at du bryr deg så mye om meg. Du snakker aldri til meg, viser aldri at du er glad i meg. Du forvirrer meg.

 

Kunne ønske jeg også fant en jeg kunne stole på. En som virkelig brydde seg om meg....

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...