Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Ferchie]

Cheer up peepl!

 

Se filmen hos Youtube

[J@cob]

Forjævlig å ikke eie kontroll over følelsene sine. Vet jeg har et ok liv, men når jeg sammenligner meg med menneskene rundt meg blir jeg bare trist og sint. Alt jeg gjør bare går i dass for tia, og jeg får aldri sett de personene rundt meg som jeg bryr meg om og får meg til å føle meg glad. Trodde dagen idag skulle gå bra, men nei. jævla møkkadag, jævla møkkauke

 

Kjenner meg igjen der. Vi kan i det minste trøste oss med at vi ikke er rollefigurer i en av Renberg sine bøker

[Nie]

At jeg aldri klarer å legge av meg bekymringen. Aldri. Alltid bekymret. Det tar snart knekken på meg, nå.

Også redselen. Så forbanna redd. Hvorfor kan aldri alle ha det bra?

Endret 21. mars 2008 av Nie

[.sere]

At jeg aldri klarer å legge av meg bekymringen. Aldri. Alltid bekymret. Det tar snart knekken på meg, nå.

Også redselen. Så forbanna redd. Hvorfor kan aldri alle ha det bra?

 

Face the fears.

[Nie]

Face the fears.

Yeah. Det gjør jeg ca 24/7. Hjelper ikke akkurat. Har i alle fall ikke gjort det de siste årene. x)

[Gjest member-101642]

Jeg har så lyst til å bare logge av MSN, slå av mobilen og låse meg inne i huset i minst en uke. Enda bedre hadde det vært å stikke på fjellet i en uke, langt vekk fra folk.

Endret 22. mars 2008 av member-101642

[Catkin]

Jeg har så lyst til å bare logge av MSN, slå av mobilen og låse meg inne i huset i minst en uke. Enda bedre hadde det vært å stikke på fjellet i en uke, langt vekk fra folk.

True dat.

[Theresese]

Jeg er en treningsnarkoman, må trene hver jævla dag, ellers får jeg det jævlig med meg selv og dårlig selvtillit. Etter jeg begynte med steroidene i september (2 kurer fordelt på tiden frem til nå) Har dette bare blitt mer og mer ekstremt. Jeg er aggressiv, sjalu, deppa, glad og sliten om hverandre. Jeg har nylig fått ny jobb som stjeler utrolig mye tid, og når dette kombineres med skole er det ikke mye tid igjen i hverdagen.

 

Huff, det høres ikke ut som du har det helt fint. Slutt med steroidene med en gang. Har du tenkt på hvordan du vil ha det? Det er vel ikke sånn som du har det nå.Hvorfor tar du det hvis det bare får deg til å føle deg jævlig? Hva vil du oppnå med det? snakk med noen.

[SpecialForce]

Jeg er en treningsnarkoman, må trene hver jævla dag, ellers får jeg det jævlig med meg selv og dårlig selvtillit.

Etter jeg begynte med steroidene i september (2 kurer fordelt på tiden frem til nå) Har dette bare blitt mer og mer ekstremt. Jeg er aggressiv, sjalu, deppa, glad og sliten om hverandre. Jeg har nylig fått ny jobb som stjeler utrolig mye tid, og når dette kombineres med skole er det ikke mye tid igjen i hverdagen.

Vet du hva? Det er faktisk ikke viktig hvor veltrent du er når du føler deg som et (unnskyld uttrykket) rasshøl på innsiden. Og du trener nok ikke bedre når du propper i deg steroider og er deprimert. Det er ingen kombinasjon og anbefale.

Vekk med steroidene og inn med vanlig trening.

Det hjelper også utrolig mye å snakke med noen som Theresese nevnte ovenfor.

Håper dette hjalp litt

[Lil-H]

Jeg har så lyst til å bare logge av MSN, slå av mobilen og låse meg inne i huset i minst en uke. Enda bedre hadde det vært å stikke på fjellet i en uke, langt vekk fra folk.

 

Jeg anbefaler deg noe så sinnsykt å se 'Into the Wild'.

 

Er forøvrig enig i hva du sier, hadde vært knall og forlatt alt

[Gjest Guest_Fake_*]

Jævlig gøy å bli svikta av sin beste venn fordi hun er for svak til å stå for det hun mener. Jeg ender opp med å få all skylda i dette spillet. Jeg får ikke si hva jeg mener, jeg må være en nikkedukke. Ta all kjeften. Men jeg klarer ikke. Jeg er et menneske som ikke er redd for å si hva jeg mener.

Men det er sånn det er. Mennesker er ikke til å stole på. Ingen...

 

Ikke lat som om du bryr deg. Ingen gjør det!

[Gjest Gjest]

Jeg har hatt selvmordstanker i kanskje en uke nå. Jeg vet jeg burde si det til kjæresten min, men det passer liksom aldri. Gjør slikt noen ganger det? Regner nesten med at du leser dette.

Det er en så utrolig "jeg vil ha oppmerksomhet"-ting å si at det er helt grusomt. Særlig når jeg vet at jeg aldri kunne gjennomført det. Men jeg har sett det for meg, og jeg er redd. Og jeg vet at du er bekymret for meg, og at dette ikke hjelper. Det beklager jeg. Men du burde liksom vite det, og at det plager meg. Jeg burde sikkert kunne si hvorfor, men jeg vet ikke. Jeg vet bare at alt er så tungt nå, og jeg greier bare å tenke negativt. Og jeg orker ikke å skrive mer nå. For det er ikke noe å skrive, egentlig. Bare det samme gamle sytet som folk kjenner så godt. Og unnskyld hvis jeg ødelegger ting. Og ikke vær bekymret for meg.

[Gjest Gjest]

Faen føler meg helt jævli nå, av flere grunner. Først og fremst fordi jeg har ei vennine, som jeg faktisk trodde var ei god vennine, men har et litt annet syn på det nå. Jeg og endel andre venner dro sammen på tg, og hun var også med. Hun hadde på forhånd sagt at vi måtte være sammen på tg, sitte sammen og spille sammen, finne på masse gøy, danse osv. Det første hu gjør når vi kommer frem er å sette seg ved siden av en annen jente hun knapt kjenner. Jeg tenkte bare wtf, det var HUN som sa hun ville sitte ved siden av meg, så når vi først kommer dit blir jeg sittende ytterst på rekka aleine med en som nesten bare spiller wow 24/7 og ikke er mulig å få kontakt med. Det var ikke det at jeg absolutt måtte sitte ved siden av henne, men når hun på forhånd sa hun ville sitte med meg og sånn reagerte jeg jo litt på at hun plutselig ikke gadd å sitte med meg alikevel.

 

Og for å gjøre den lange historien kort

 

Vi som liksom skulle være sammen på tg og sånn, hun kom kanskje bort til plassen min 2 ganger iløpet av tg, og hun sitter liksom 2 plasser bort fra meg. Hun gikk liksom rundt med andre folk hele tiden, folk som hun ble kjent med der på tg, men ikke meg. Det var liksom etterhvert såpass at hun ikke hilste eller ofra meg et blikk engang når vi møttes. Jeg følte det liksom sånn, eller føler det sånn nå at så fort hun så noen andre hun kjente så ville hun heller være med de en meg, derfor er jeg litt skuffa nå.

[Gjest Guest_Joda_*]

Den følelsen har jeg hatt ja. 100%. En ting er sikkert, livet består av store mengder: Psykisk og fysisk arbeid, dødtid og sorg. Allikevel holder vi alle på med det og det må det jo være en grunn til

Joda, påsken er nå over og alle sorger slukket. Eller noe sånn, nei vent. Jeg klarer bare ikke ta meg sammen og gjøre det. Fy satan så vanskelig det skal være å begynne på A og slutte på Å, men neida, her lager vi fine unskyldninger for oss selv. Jeg er flink til det, lure meg sev, og så lure meg selv til at jeg ikke lurer meg selv, men de rundt meg.

 

Og det med trening er like dødt, jeg har da ikke noe å gjøre på et treningsstudio tenker jeg. Jeg vet at jeg har godt av det, men hjelper jo fint lite når kroppen sier at den kan sikkert vente, og så i tillegg så kommer tanken om at noen har det alltids verre enn meg, så jeg kan synke enda dypere før jeg begynner, så spiser jeg noe usunt.

Jeg sliter også enda med dette å ta konktakt med folk ute. Tror det ble en hel tur på byen som ga lite suksess, vurderte hele tia om jeg skal tørre å spørre noen om det og det, hvordan få det mest naturlig, uten at jeg sier til halve verden at dette klarer jeg ikke.

Og så er det kviser da, nærmest åpne sår på brystet og ryggen. Fæle greier som kan begynne å blø når som helst, uten forvarsel annet enn farging av klær og mye styr.

 

Men nå er endelig påsken over, kun en dag igjen, så må jeg på skolen og ivhertfall få noe sosial kontakt.

[Gjest ;)]

...

...

 

Det du definitivt trenger er en treningskompis! Kanskje en som er på samme nivå som deg, slik dere kan pushe hverandre. Det blir fort forbedringer på den måten.

Trening hjelper jo også en del på selvtilliten, og du føler deg generelt bedre med deg selv.

[DilliMusic]

må ikke sutre over den dritten livet har å by på. get over it. er det beste å gjøre. move on

[Gjest Guest_gjest_*]

jeg er ganske rådvill nå, har ikke sovet i natt pga at jeg har liggi å tenkt hele natten.

 

for det første er det at kjæresten min kanskje er gravid, skal ta en test nå snart. forhåpentligvis er det ingenting, og hun er bestemt på abort hvis hun er det, men tanken på at jeg kanskje kan bli far i tredjeklasse på vgs hvis hun plutselig ombestemmer seg er litt skremmende. så er det det at jeg faktisk ikke føler meg tiltrukket av henne, føler ingenting når jeg er sammen med henne, men jeg kan jo ikke gå fra henne akkurat nå som dette skjer. i tillegg har en kamerat av meg og dama slått opp for et par dager siden, og det var han som slo opp og [navn på dama] er helt knust. jeg har ikke fått prata med han, så isteden har jeg jeg trøstet henne, og nå kommer hun med ting som "du er søt" osv til meg som hun prøver å feie under teppet rett etter at hun har sagt det, fordi hun vet at det ikke kan funke. jeg liker henne litt, men veit at jeg må slå det ut av skallen siden det er eksen til en venn, og det blir feil å gå på henne da.

 

den største greia er at jeg ikke gjør det veldig bra på skolen, og nå er det bare tre måneder igjen til jeg går ut av tredjeklasse på vgs, så er ikke så mye tid igjen til å rette på det. jeg tror jeg lander på et snitt på ca 3, og det jeg spør megselv da er om hva jeg skal drive med resten av livet, jeg har null peiling på hva jeg vil drive med. og hva skjer etter at skolen er ferdig? man jobber 9-5 i førti år med daglige rutiner, alt blir en gjentakelse av gårsdagen før man går av med pensjon og bruker resten av tiden på å vente på å dø? er det noen som kan tenne noen lys langs veien og gi positive tanker om fremtiden?

[Poor Leno]

Hold deg til dama di ihvertfall til den værste stormen er over. Synes det er det eneste riktige å gjøre.

Synes også du skal respektere kameraten din og holde deg unna gamlekjæresten hans. Og hvis du føler for å gå lenger med henne etterhvert; snakk med kompisen din om det. Ihvertfall hvis du vil beholde vennskapet!

 

Og anngående seinere, så kan jeg vel egentlig si at ting ordner seg for de aller fleste mennesker. Du finner nok helt sikkert noe du liker å drive med etterhvert og da er det jo ikke noe problem!

 

Ta i et skikkelig tak de siste tre månedene, så kanskje du kan forbedre deg en hel del!

(Det må hvertfall jeg prøve på!)

[Gjest Guest_gjest_*]

Hold deg til dama di ihvertfall til den værste stormen er over. Synes det er det eneste riktige å gjøre.

Synes også du skal respektere kameraten din og holde deg unna gamlekjæresten hans. Og hvis du føler for å gå lenger med henne etterhvert; snakk med kompisen din om det. Ihvertfall hvis du vil beholde vennskapet!

 

Og anngående seinere, så kan jeg vel egentlig si at ting ordner seg for de aller fleste mennesker. Du finner nok helt sikkert noe du liker å drive med etterhvert og da er det jo ikke noe problem!

 

Ta i et skikkelig tak de siste tre månedene, så kanskje du kan forbedre deg en hel del!

(Det må hvertfall jeg prøve på!)

 

takker for gode råd må sette inn støtet siste tre månedene nå ja, og prøve å holde dameproblemene på et minimum.

[dysfunctional]

 

21. HATER å gå til sengs for å sove. Sluke lyset å ligge der å prøve å sove er da du begynner å "tenke" ting du helst ikke vil tenke. Tanker du har ungått, hvis du skjønner hva jeg mener. Dermed tør jeg ikke å legge meg før jeg er kjempe trøtt.

 

Samme her. Sliter med søvnproblemer, og når man ligger der, kommer alt du har prøvd å fortrenge. Sårende ting folk sier til deg, flaue hendelser, ting du gruer deg til osv. Er derfor jeg sitter oppe sent omtrent hver natt og surfer på nettet/spiller, vil ikke legge meg. Prøver å glemme det.

 

 

Som jeg skrev i en annen tråd, sliter med søvproblemer, og derfor sitter jeg sent oppe og spiller/surfer. Når man ikke får sove, tenker man på sårende ting folk sier til deg o.l som jeg sk

ev i spoileren. Lurer på hva jeg burde for å få sove. Er vanskelig og prøve å tenke på and

e ting...