Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Presidentvalget i USA 2024 ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Gjest Guest_gjest_*

Mulig jeg er forelsket, vet da faen jeg.

 

Jeg har ei vennine, eller vet ikke om hun er vennine engang. Men ihvertfall hun er sammen med en av bestevennene mine så er uaktuelt uansett men. Ihvertfall synes jeg denne jenta er helt topp å være med. Hun er jævli grei å sånn når jeg er med henne, men møter henne liksom kun "gjennom" bestevennen min på en måte da. Når jeg er med henne, virker det som hun synes jeg er en god venn, gir meg mye oppmerksomhet, på fester er det meg hun vil danse med osv. Hvis feks vi er ute med noen kompiser så kommer henne er det somregel meg hun hilser på først og slår av en prat med.

 

Jeg har jo vært forelsket mange ganger før, og det er ikke sånn jeg føler for henne, liker henne bare som en god venn. Alikevel så tenker jeg mye på henne, gleder meg til ting vi skal gjøre sammen osv. Sånn er det jo ikke med de andre vennene mine, hvis vi feks skal på kino med noen venner kan hun være forskjellen på om jeg gidder å bli med eller ikke.

 

Men jeg ble jo kjent med henne gjennom bestekompisen min da, og hun har liksom kommet inn i vårt vennenettverk samtidig som hu har et eget vennenettverk. Hun ringer jo aldri meg for å finne på noe sammen når hun ikke er med kjæresten, som får meg litt til å tenke at hun egentlig gir litt faen i meg, men kun er venn meg fordi jeg er venn med kjæresten hennes. Men virker jo ikke sånn når jeg er med henne, da virker det som hun er glad i meg og synes jeg er en god venn. Men all denne forvirringa gjør at jeg blir frustrert, gretten og at jeg depper litt. Noen ganger får jeg lyst til å bare gi faen i henne, overse henne, droppe alle avtaler jeg har med henne og enkelt å greit vise at jeg ikke bryr meg en dritt om henne. Fordi tanken på at jeg bare er en av 100 andre venner liker jeg ikke, jeg vil være en spessiel venn, bedre en de andre vennene, og hvis ikke kan hun like gjerne gi faen i å snakke til meg. Men så hyggelig og grei hun er mot meg får meg til å innse at det er helt bak mål. Jeg viser ikke særlig interesse for henne, med unntak når jeg er full og ikke selvtilliten stopper meg så jævlig mye.

 

huff.. jeg tenker for mye...

 

Dette er heller ikke første gang det har skjedd, skjer nesten kun med jenter uten at jeg vet helt hvorfor. Tror jeg kanskje setter venniner litt høyere en venner, da jeg synes det er mer inntresant å snakke med jenter.

 

Håper jeg kan møte henne igjen snart, for de forige gangene jeg har vært med henne har jeg muligens gitt henne intrykk av at jeg ikke liker henne noe særlig. Føler jeg må rette opp i dette så fort som mulig, så vi ikke bare sakte men sikkert sklir fra hverandre.

 

Godt å få det ut ihvertfall.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Javel, men hva er det du egentlig vil da? Venner eller noe mer? Det du bør gjøre egentlig er å vente litt lenger å se om du får noen sterke følelser for henne, for dette her virker som et lite crush foreløpig, så mitt råd er som sagt å vente og se om ting eskalerer.

Lenke til kommentar
Gjest Gjest

Jeg vil jo bare være venner, eller jeg kunne godt tenkt meg henne som kjæreste, men det er uaktuelt ettersom hun er sammen med en av bestevennene mine og jeg har kjent begge to i flere år. Så jeg mener jeg ikke vil være noe mer en venner, jeg blir jo ikke sjalu på kjæresten hennes eller noe. Og jeg vil jo det beste for dem, og hvis de er i kinkige situasjoner hvor forholdet kanskje står på spill gjør jeg jo det jeg kan får å få dem sammen igjen.

 

Alikevel er jeg usikker. :\

Lenke til kommentar
At kjæresten min drar klokken 3 inatt. Jeg får ikke sett henne på 13 dager. :(
Jeg har drevet vekk alle som noen gang har funnet på å bry seg om meg. Hver gang noe godt skjer så jager jeg dem på dør. Uansett hvor høyt jeg lydløst skriker i mitt stille sinn så blir de ikke.

 

Haha! I win! :fun:

 

*Gir en pris formet som en gigantisk Fallos*

Lenke til kommentar

Slik det høres ut så står jo du sånn utrolig nok midt i mellom, du vil ha henne men samtidig ikke? Siden det er nok en ganske dårlig ide å begynne å prøve seg og _kanskje_ ødelegge vennskapet til både henne og bestissen din, så ville jeg, hvis jeg var i din situasjon, bare gitt faen.

 

Begynn å henge mer med andre venner og gjør andre ting, prøv å få hjernen på noe annet. Dra ut på byen, finner garantert noen jenter du vil like der, slå av en prat og kos deg. Så skal du se at det går mye lettere da. Tror fortsatt du er litt betatt av henne.

Lenke til kommentar
Gjest Guest_gjest_*

Jeg liker jo å være med henne, selv om jeg veit at vi ikke kan bli noe mer en venner. Men du har sikkert rett, hjernen min er såpass forvirret at jeg har mistet dømmekraften helt. Og dra på byen kan jeg ikke da jeg ikke er 18 enda, men kan prøve å være mer med andre venner, eventuelt droppe ting vi har planlagt sammen i fremtiden.

Lenke til kommentar
Gjest Trist

Det er så kjipt å komme hjem til tom leilighet, dag etter dag................uke etter uke...........år etter år.

Jeg er redd for å binde meg - redd for å bli såret - redd for å si NEI, redd for å ikke bli likt - redd for alt............hvertfall nsten.

 

Og hvertfall føles det slik akkurat nå. :shrug:

 

Drømmer om å komme hjem til en som venter på meg.........en som kan ta imot med en bamse-kos. Trenger ikke å være hver dag........men av og til. Noen å krype inntil - noen å dele tanker og følelser med. Noen som er glad i meg - fordi jeg er meg. :(

Lenke til kommentar
Det er så kjipt å komme hjem til tom leilighet, dag etter dag................uke etter uke...........år etter år.

Jeg er redd for å binde meg - redd for å bli såret - redd for å si NEI, redd for å ikke bli likt - redd for alt............hvertfall nsten.

 

Og hvertfall føles det slik akkurat nå. :shrug:

 

Drømmer om å komme hjem til en som venter på meg.........en som kan ta imot med en bamse-kos. Trenger ikke å være hver dag........men av og til. Noen å krype inntil - noen å dele tanker og følelser med. Noen som er glad i meg - fordi jeg er meg. :(

Å bli såret er noe alle risikerer å bli, livet er pussig, alt kan snu seg over natta. En dag blir du nødt til å ta en sjanse, og lykkes det ikke, så ikke gi opp, er det noe man vil mer enn noe annet, så får man det til til slutt.

Lenke til kommentar
Gjest Guest_gjest_*

Det er meg et par poster tilbake her btw.

 

Jeg møtte a tilfeldig idag når jeg stod med noen andre kompiser. Hun kommer bort å hilser å begynner å prate med den ene kompisen, men ofrer ikke meg et blikk engang. Vi skulle egentlig dra til skei sammen å stå på ski, men hu hadde plutselig ikke lyst, selv om hun sa før at hun gledet seg og sånn. Var noe krangling med kjæresten eller noe..

 

Bah... sånne ting for meg til å deppe, og det burde jo ikke være riktig=\

Lenke til kommentar
Gjest Gjest321--

Har problemer med en utlending på skolen som mobber meg for ingen grunn, har blitt frastjålet busskortet mitt, 350kr og en skolebok av han. Vet faen ikke hva jeg skal gjøre lenger. Skjønner ikke hvorfor han gidder å gjøre det mot meg når jeg ikke har gjort han en dritt. Jeg har aldri snakka til han en gang, jeg har bare sitti der å tatt imot dritt.

Lenke til kommentar
Jeg orker fan ikke mer snart. Alt er bare rot inne i hodet mitt og ingenting føles lenger okay.

Hva er det som bare er rot?

 

Har problemer med en utlending på skolen som mobber meg for ingen grunn, har blitt frastjålet busskortet mitt, 350kr og en skolebok av han. Vet faen ikke hva jeg skal gjøre lenger. Skjønner ikke hvorfor han gidder å gjøre det mot meg når jeg ikke har gjort han en dritt. Jeg har aldri snakka til han en gang, jeg har bare sitti der å tatt imot dritt.

Rapporter det videre til lærer/rektor/inspektør hvis du ikke vil ta det opp med vedkommende selv.

Fungerer ikke det så er sikkert foresatte en vei å gå.

Lenke til kommentar
Har problemer med en utlending på skolen som mobber meg for ingen grunn, har blitt frastjålet busskortet mitt, 350kr og en skolebok av han. Vet faen ikke hva jeg skal gjøre lenger. Skjønner ikke hvorfor han gidder å gjøre det mot meg når jeg ikke har gjort han en dritt. Jeg har aldri snakka til han en gang, jeg har bare sitti der å tatt imot dritt.

Så ikke finn deg i å sitte der og ta imot all den driten, si ifra til lærere og dine foreldre, eventuelt folk som du vet kan hjelpe deg, finnes alltid løsninger. Om han fortsetter er det kun han det vil gå utover. Husker på ungdomsskolen, så ble jeg og en kammerat plaget av en som gikk siste året, han bare begynte å være drittfrekk og fysisk mot oss for ingen grunn i det hele tatt. Det endte ikke pent for han på noen måte, dog vi gadd ikke si ifra til noen, han skjønte at han kødda med feil folk, etter å ha fått juling. :devil:

Endret av SynSwitch
Lenke til kommentar
Gjest Gjest
Ta et steg tilbake fra deg selv og observer tankene og følelsene dine. La dem flyte og leve sitt eget liv, og bare observer.

 

Aksepter så at det er litt kaos akkurat nå.

Det er ikke "akkurat nå"

Det har vert slik lenge. Og jeg står midt opp i det og kan ikke gå tilbake.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...