Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Gjest Guest_Idioten_*]

Men hvorfor skal jeg dra til psykolog når det ikke er noe galt med meg?

Før du kan oppsøke hjelp må du jo innse at det er et problem der. For det er det. ><

Dere liker å prøve å innbille meg det, ja. Og det hender at jeg er enig. I 5 minutter. Til jeg finner ut at alt er fint. Og da kan man skifte tema.

Kan godt være at det ikke er bra å ha den tankegangen jeg har. Men jeg funker, så hvorfor kalle det et problem?

[Imsvale]

Hvis det er et reelt problem som man ikke klarer å løse selv vil det føre til symptomer som i sin tur vil degradere normal funksjon. Derfor er det viktig å ta et eventuelt problem på alvor, og ikke feie det under teppet.

[Gjest Guest_Idioten_*]

Hvis det er et reelt problem som man ikke klarer å løse selv vil det føre til symptomer som i sin tur vil degradere normal funksjon. Derfor er det viktig å ta et eventuelt problem på alvor, og ikke feie det under teppet.

Men når er ting et "reelt problem"?!

[Eplefe]

Dere liker å prøve å innbille meg det, ja. Og det hender at jeg er enig. I 5 minutter. Til jeg finner ut at alt er fint. Og da kan man skifte tema.

Kan godt være at det ikke er bra å ha den tankegangen jeg har. Men jeg funker, så hvorfor kalle det et problem?

Du gjør jo ikke det i lengden.

Men når er ting et "reelt problem"?!

Når de ødelegger dagliglivet og selvbildet ditt til den grad at du ødelegger deg selv. Det finnes andre måter å ta kontroll på.

[Gjest Guest_Idioten_*]

Dere liker å prøve å innbille meg det, ja. Og det hender at jeg er enig. I 5 minutter. Til jeg finner ut at alt er fint. Og da kan man skifte tema.

Kan godt være at det ikke er bra å ha den tankegangen jeg har. Men jeg funker, så hvorfor kalle det et problem?

Du gjør jo ikke det i lengden.

Men når er ting et "reelt problem"?!

Når de ødelegger dagliglivet og selvbildet ditt til den grad at du ødelegger deg selv. Det finnes andre måter å ta kontroll på.

Jeg har funket så langt. Og det har vart ei god stund. Skal gå med på at det ikke går oppover, men allikevel..

Ang "ødelegger deg selv": Hvis du tenker på det som ikke er bra for kroppen, så kan jeg informere om at jeg ikke greide det, og sprakk.

[Skalle]

Jeg må bar bruke tråden til å tømme min frustrasjon akkurat nå.

 

Jeg dritt lei trening, fordrar ikke de teite instruktørene på gymmen. Dritt lei av å jobbe så mye med meg selv, og jeg jobber MYE med meg selv. Dritt lei jobben min, trenger noe nytt og utfordrende og ikke minst bedre betalt. Lei leiligheten min. Lei klærna mine, lei den dårlige økonomien min, lei av å være singel, lei av å jobbe med å ikke være singel lengre(jobber en del med David DeAngelo sitt program siden jeg er helt håpløs når det kommer til damer). Møkk lei av det meste. Har bare lyst på ferie og ligge strak ut på sofaen i en uke, helst med en dame på toppen:). Heldigvis er det snart påske.

 

Bare så det er sagt så jobber jeg med alle disse tingene og er i stor forandring om dagen, jeg er bare lei akkurat nå og trengte å få ut litt frustrasjon. Det går bare ikke helt fort nok akkurat nå

[Imsvale]

Våren, våren, våren den er (snart) her...

[nadle]

Jeg hadde lyst til å dra utenbys for å studere, men siden kjæresten min regnet med at han kom til å studere her i trondheim så sa jeg at jeg også kunne være her, så slapp vi pendling. Jeg var dermed fornøyd med at jeg ikke trengte å stresse med å finne meg leilighet. Plutselig forteller kjæresten min at han har søkt på folkehøgskole langt langt unna, og da tenkte jeg at jeg kanskje kunne dra utenbys jeg også, og jeg begynner så smått å se etter leilighet. Så får jeg vite at han ikke kom inn på folkehøgskolen og at han skal være i trondheim likevel. Jeg sier da at jeg fremdeles tenker å være i trondheim, og at det blir fint å ikke ha han så himla langt unna. MEN SÅ, noen dager senere, er han plutselig kalt inn i militæret, og jeg blir værene i trondheim alene!

 

Frustrert, frustrert, frustrert.

Endret 2. mars 2008 av nadle

[jasid]

Trenger bare å skrive litt....

 

Sitter å tenker å klarer ikke å sove, har time på sykehuset kl 10.30 i morgen, skal inn for å få utført endoskopi og gastroskopi for å finne ut hvorfor jeg ikke klarer å spise normalt og hvorfor jeg har hatt konstant diare siden jul.

Er litt redd for hva de kommer til å finne ut, men kanskje enda mer redd for at de ikke finner noe i det hele tatt.

 

Er trøtt og sliten og sykemeldt fra jobb, hva gjør jeg hvis de ikke finner noe? hva om de ikke finner noe som kan fikses?

veide 83 kg i jula, nå veier jeg 74..

å Nei jeg prøver ikke å slanke meg...

Får såvidt i meg knekkebrød, det meste jeg har spist en dag uten å spy er 6 knekkebrød. + masse frukt.

Frukt funker, da blir jeg ikke dårlig.

 

Spiste taco med bror og samboer i går, en sånn taco lefse med kylling nesten uten taco krydder, med litt salat i... klarte å holde på det i ca 1 time så spydde jeg alt sammen opp igjen..

 

Håper de finner ut noe, har ikke lyst til å forsvinne helt... har ikke lyst til å se ut som et beinrangel når jeg skal gifte meg heller....

 

Gruer meg... til i morra...

[Gjest Nedfor......]

Ett år hos psykolog uten at det hjalp.

Avslutta fordi det faktisk ble verre.

Ett år er ikke lang tid..................... Joda, det blir værre innimelleom. Som mange her sier - det pirkes i noe - "noe" må bearbeides før man klarer å håndtere det - sette ord på det!

 

Emigrerte til Stavanger for å finne sjelero.

Fungerte i noen måneder, så var det tilbake til samme gamle, og der har jeg vært opp og ned fra siden.

Man kan ikke rømme fra seg selv............

 

 

"Hvorfor har jeg ingen kjæreste? Jeg kan ikke se noen god grunn. Folk som er langt mindre sympatiske enn meg har kjæreste. Idioter har kjærester. Jeg burde absolutt hatt en kjæreste."

Tenk sånn i stedet, du. For du er mer verdt enn veldig mange andre mennesker, og mye mer verdt å bli kjent med enn 80% av menneskene her i landet.

Sånn tenker jeg også - hvorfor har ikke jeg noen kjæreste? Usympatiske, slette mennsker får seg kjærest.........ikke jeg

 

 

Jeg hadde lyst til å dra utenbys for å studere, men siden kjæresten min regnet med at han kom til å studere her i trondheim så sa jeg at jeg også kunne være her, så slapp vi pendling. Jeg var dermed fornøyd med at jeg ikke trengte å stresse med å finne meg leilighet. Plutselig forteller kjæresten min at han har søkt på folkehøgskole langt langt unna, og da tenkte jeg at jeg kanskje kunne dra utenbys jeg også, og jeg begynner så smått å se etter leilighet. Så får jeg vite at han ikke kom inn på folkehøgskolen og at han skal være i trondheim likevel. Jeg sier da at jeg fremdeles tenker å være i trondheim, og at det blir fint å ikke ha han så himla langt unna. MEN SÅ, noen dager senere, er han plutselig kalt inn i militæret, og jeg blir værene i trondheim alene!

 

Frustrert, frustrert, frustrert.

Slutt å tro at kjæresten kan leve DITT liv FOR deg.

Du må finne ut hva du selv vil.............ikke "dilt etter" kjæresten. Er dere nok glad i hverandre, så klarer man å være fra hverandre i perioder.

 

 

Du verden hvor lett det er å se hva andre burde gjøre..............hvorfor er det ikke like lett å se hva man selv må gjøre

 

Joda, jeg vet nok litt av svaret her altså: Det er så enkelt å si hva man bør gjøre - å gjøre det er myyye mer vanskelig

[Gjest member-101642]

Og der falt jeg ned i dypet igjen. Alt virker bare mørkt og jævlig. Ting snur så fort. En gang må jeg begynne å lære av mine feil. Helst fort som faen.

 

Men nei.

Endret 3. mars 2008 av member-101642

[nadle]

Slutt å tro at kjæresten kan leve DITT liv FOR deg.

Du må finne ut hva du selv vil.............ikke "dilt etter" kjæresten. Er dere nok glad i hverandre, så klarer man å være fra hverandre i perioder.

 

Riktig, riktig. Innså det der etter hvert.

Han blir jo bare borte ett år, og så har han perm innimellom også : )

[Mrpusten]

Aidskake:

"Hvorfor har jeg ingen kjæreste? Jeg kan ikke se noen god grunn. Folk som er langt mindre sympatiske enn meg har kjæreste. Idioter har kjærester.

 

Faen så godt sagt...

[Myst]

Og likevel så ulogisk. Kjærester kommer ikke ved å knipse med fingrene, man må ta initiativ og jobbe for det. Jeg selv ser de mest sære typene har vakre kjærester og lurer på åssen i huleste de klarte det. Men alt i alt, er det en selv man må skylde på. Hvis man vil ha kjæreste, må man vise det og huske at ting tar tid.

[Eplefe]

Fra Erlend Loe sin bok Naiv. Super.

 

 

On Topic: Hvordan kan man savne noen som du aldri har møtt så mye? ><

 

Men det äter upp dig när du

ligger i din säng.

Åh gud det gör så ont att nåt

så nära kan va så långt bort.

[Gjest Gjest]

Jeg blir gal! GAL! Først vil hun ikke være venner, pga følelsene jeg hadde/har. Så plutselig viser hun at hun er grei og prøver å trøste meg. Så misforstår jeg det og hetser henne. I dag klikker en av venninene hennes på meg, og er direkte frekk. Jeg vil snakke med henne, men hun vil ikke prøve en gang. Jeg holder på å gi henne opp, men smerten i sjela er uutholdelig. Jeg har aldri før bært på så mye skyldfølelse! Jeg er bare en skygge av meg selv, og depper hele tida.

 

Jeg tror jeg bare blir ferdig med henne, før jeg blir en stalker-type. Jeg hater dette møkket! Jeg vil være normal, og livsglad. Istedet er jeg blitt nærmest selve definisjonen på en ekte emo...

 

Bør jeg snakke med henne?

[Imsvale]

Move on, bli en erfaring rikere og voks på det.

[Sonja84]

Uff, det begynte med at noen dritt kjerringer på studiet, oppførte seg som noen hekser mot meg. Etter timen, merket jeg at jeg ble lei meg. Det hjalp heller ikke at en medstudent sa at jeg burde samarbeide med noen andre, ellers kommer jeg til å slite på eksamen sa han. Han mente det sikkert godt, men jeg ble enda mer lei meg etter det.

 

Det de kjerringene sa og gjorde, sitter i meg fortsatt, det er sikkert gått 6 timer nå, men det er det eneste jeg klarer å tenke på. Jeg burde gjøre lekser, lese, forberede meg til kurs på torsdag, men jeg klarer det ikke.

 

Og når jeg tenker over at jeg fortsatt ikke klarer å glemme hva de sa, at jeg har latt meg påvirke av det i så stor grad, blir jeg enda mer deprimert.

 

Jeg skjønner virkelig ikke at noen folk kan være så ekle, hensynsløse. Og, dette er damer som er over 30 år, de er gift, har barn. Hun ene har til og med et barn som er hjertesyk, man skulle tro at slikt gjør folk mykere. Nei, det er snarere tvert i mot. Det virker som at folk som har opplevd mye faenskap i livet sitt, ønsker å gjøre livet like surt for andre.

 

Uff, håper dette går over snart...

[Snublefot]

Hva sa/gjorde de?

[Sonja84]

Personangrep, pluss at enkelte ting som de sa, får jeg vel ikke lov til å poste i dette forumet.

 

Det skal sies at jeg aldri har sagt noe stygt til dem, de tror vel bare at de er mye smartere bare fordi de er eldre enn meg.