Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Gjest Tapt sjel]

Samma her, livet føles uten mål og mening. Så møtte jeg henne som minnet meg så mye om meg selv. Hun er anderledes, men det er jeg også. Det føles tabu å snakke om følelsene sine... Det verste er at jeg rotet henne bort. Alt jeg har er venner, som viser seg å være gode folk... men de er ikke som hun.

 

Jeg kjenner andre folk som minner meg om meg selv, men jeg orker ikke å snakke om følelser. Jeg er blitt stengt inne i meg selv, og alt jeg har er skyldfølelsen over å ha såret og mistet henne. Hun kommer ikke tilbake, det er bare å innse det. Men det gjør så vondt, jeg elsker henne for faen...

 

Jeg savner deg, farvel...

[akristina92]

Ahh, faen. Mamma inn her litt før jula, og siden det har det ikke vært styr på noen ting i huset (ja, jeg vet det er idiotisk at jeg sitter og klager men ikke gjør noe med det, men jeg orker bare ikke). Oppvasken stabler seg opp til siste liten, badet ser ut som et helvete, og hun har en dårlig uvane med å drikke opp en halv juice-kartong/colaflaske for å så bare la resten stå ute av kjøleskapet. Ja, jeg vet, småting. Men irriterende småting. I tillegg har hun overnattingsbesøk uke etter uke (hu som er her er jo grei, men tanken på det irriterer meg, jeg aner ikke hvorfor). I tillegg blir det en del bråking når hun skal pakke ut ting fra flyttingen.

 

Jeg kunne jo sett frem til da pappa skulle flytte inn igjen, men nå viser det seg at kjæresten til pappa er gravid, og en smittebærende skrikerunge er ikke noe jeg vil ha i hus, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har lyst til å flytte ut, men det er jo ikke bare bare.

[Gjest Guest_idioten_*]

Tror jeg ønsker en slags respons på dette, men jeg vet egentlig ikke enda. Kommer til å bli gjenkjent, men whatevah'.

 

Jeg lurer på hvor lenge jeg orker å holde det skjult at jeg faktisk ikke har det helt fint innerst inne. Noen vet det. To av min nærmeste irl venner. Kjæresten min. Og så flere av internettvennene mine. Men for noen dager siden kommenterte en venn irl at jeg så trist ut. Og jeg greide ikke å holde oppe masken. Det var tungt å bare smile og jatte med. Selv på msn. Og slik har det vært i flere dager nå. Og jeg vet ikke hvor mye mer jeg orker før jeg låser meg inne på rommet og nekter å dra på skolen eller stå opp eller snakke med noen. For det er det jeg har lyst til.

 

I går fikk jeg høre at jeg var "jævlig sta, sarkastisk og noen ganger frekk, men allikevel den snilleste personen X kjenner". Jeg holdt på å begynne å gråte der og da. Så feil kan man ta av noen man har kjent i 12-13 år. Og så prøvde hun å overtale meg til psykolog. Men hvorfor skal jeg dra til psykolog når det ikke er noe galt med meg?

 

 

Respons er vel egentlig ikke nødvendig... ble bare rot og tull.

[theoriginalAidskake]

Når man endelig syntes det er fint å være singel dukker det plutselig opp noen man ubevisst plasserer hjertet sitt i handa på. Jeg er så usikker på meg selv, og det ødelegger så sinnsykt mye oppe i hodet mitt nå.

 

Tror aldri jeg kommer til å føle meg god nok for noen. Aldri.

[Imsvale]

*snip*

Men hvorfor skal jeg dra til psykolog når det ikke er noe galt med meg?

Hva mener du skal være «galt» med en før man oppsøker psykolog?

 

Det handler ikke om å være syk i den forstand, bare at man ønsker/trenger profesjonell hjelp av noen med bedre innsikt i den menneskelige psyke enn en selv.

[Hugbees]

Jøssefaen for en deprimerende tråd

[Imsvale]

Jøssefaen for en deprimerende tråd

Er ikke det poenget?

[L4r5]

Når man endelig syntes det er fint å være singel dukker det plutselig opp noen man ubevisst plasserer hjertet sitt i handa på. Jeg er så usikker på meg selv, og det ødelegger så sinnsykt mye oppe i hodet mitt nå.

 

Tror aldri jeg kommer til å føle meg god nok for noen. Aldri.

Jamen for å være helt fullstendig ærlig. Der tar du feil.

 

Du ER faktisk god nok! Hvorfor skulle du ikke være det? Hva gjør deg så mye verre enn alle de der ute som har type/dame?

Ingenting....

 

Du må innse det bare. Du har ingenting å være usikker for. Kalrt du ikke er perfekt. Ingen av oss er det. Ikke han heller. Kanskje du ikke ser det akkurat nå, men tenkd deg om. Om ikke du ser hans feil... Hvorfor skulle han se dine feil. Og om du ser hans feil, hva er det som sier deg at du ikke kan ha noen du også. Ingen er feilfrie. Man elsker ikke noen fordi de er uten feil men på tross av deres feil. Og PGA av deres feil.

 

Du er bare usikker fordi du er nødt til å stille deg sårbar for å oppnå noe. Og det skjønner jeg godt. Det er ingen trygg posisjon. Men man må satse for å vinne. Og du er en vinner. Såpass har tilogmed jeg fått med meg.

[Gjest Gjest]

*snip*

Men hvorfor skal jeg dra til psykolog når det ikke er noe galt med meg?

Hva mener du skal være «galt» med en før man oppsøker psykolog?

 

Det handler ikke om å være syk i den forstand, bare at man ønsker/trenger profesjonell hjelp av noen med bedre innsikt i den menneskelige psyke enn en selv.

Men man burde ha en annen grunn enn at man ikke føler seg helt topp og kun tenker negativt om seg selv, f.eks. Jeg fungerer jo i hverdagen, så hvorfor ta opp psykologens tid og bruke den på.. tull og ingen ting? De skal jo hjelpe folk som trenger det.

[Imsvale]

Psykolog er noe man oppsøker (minus åpenbare årsaker) når man har et problem som gjør at man ikke kan fungere optimalt og ikke klarer å løse på egen hånd. Man kan fungere i hverdagen en stund, men problemer må løses, og klarer man det ikke selv vil det per definisjon bli verre, og etter hvert gi seg til kjenne så sterkt i form av diverse symptomer at du ikke lenger kan fungere normalt.

 

Flere og flere sliter psykisk, og er man usikker kan man få en enkelt time hos en psykolog bare for å klare opp i ting. Bedre føre var.

[Datasmurf]

Men husk at det er ikke alltid at det hjelper med psykolog-besøk, det kan faktisk bli verre.

[Imsvale]

Men husk at det er ikke alltid at det hjelper med psykolog-besøk, det kan faktisk bli verre.

Vel, hvis situasjonen er alvorlig nok vil det bli verre før det blir bedre.

 

Edit: Note to self: Husk sitat.

Endret 2. mars 2008 av TrondH86

[Datasmurf]

Ett år hos psykolog uten at det hjalp.

Avslutta fordi det faktisk ble verre.

 

Emigrerte til Stavanger for å finne sjelero.

Fungerte i noen måneder, så var det tilbake til samme gamle, og der har jeg vært opp og ned fra siden.

[Imsvale]

Ett år hos psykolog uten at det hjalp.

Avslutta fordi det faktisk ble verre.

 

Emigrerte til Stavanger for å finne sjelero.

Fungerte i noen måneder, så var det tilbake til samme gamle, og der har jeg vært opp og ned fra siden.

Gjetter at psykologen pirka i noe, men ikke fikk fullført. Så er det forskjell på psykologer; noen ganger er de ikke erfarne nok for en gitt pasient. Da hjelper det lite. Samtidig må man huske at det er DIN psyke, så DU må kommunisere, og mest av alt er det en hard jobb for din egen del. Psykologens jobb er å stille de riktige spørsmålene, føre samtalen i den retningen som er ønskelig, og vite hva han skal gjøre videre med det han finner ut av.

[Datasmurf]

Vel, da går jeg ut fra at psykologen min gjorde en dårlig jobb.

Jeg kommuniserte og pratet om problemene.

 

Eneste positive han kom med, var at jeg måtte glemme eksen, noe som er tilnærma umulig siden folk minner meg på henne hele tiden når jeg har klart det, samt at vennene hennes fortsatt maser om henne når jeg treffer de på byen ><

 

Banna hore ><

[Niqābninja]

For å ikke snakke om at det faktisk kan bli værre, før det blir bedre - Nettopp fordi man graver i ting man kanskje hadde fortrengt (men allikevel må få ordna opp i).

Eller no.

[theoriginalAidskake]

Takk, Lars. Du har jo rett.

[Alastor]

Når man endelig syntes det er fint å være singel dukker det plutselig opp noen man ubevisst plasserer hjertet sitt i handa på. Jeg er så usikker på meg selv, og det ødelegger så sinnsykt mye oppe i hodet mitt nå.

 

Tror aldri jeg kommer til å føle meg god nok for noen. Aldri.

Jamen for å være helt fullstendig ærlig. Der tar du feil.

 

Du ER faktisk god nok! Hvorfor skulle du ikke være det? Hva gjør deg så mye verre enn alle de der ute som har type/dame?

Ingenting....

 

Du må innse det bare. Du har ingenting å være usikker for. Kalrt du ikke er perfekt. Ingen av oss er det. Ikke han heller. Kanskje du ikke ser det akkurat nå, men tenkd deg om. Om ikke du ser hans feil... Hvorfor skulle han se dine feil. Og om du ser hans feil, hva er det som sier deg at du ikke kan ha noen du også. Ingen er feilfrie. Man elsker ikke noen fordi de er uten feil men på tross av deres feil. Og PGA av deres feil.

 

Du er bare usikker fordi du er nødt til å stille deg sårbar for å oppnå noe. Og det skjønner jeg godt. Det er ingen trygg posisjon. Men man må satse for å vinne. Og du er en vinner. Såpass har tilogmed jeg fått med meg.

Godt sagt Lars, og her stemmer det 100%!

 

Du er mer enn god nok Ida

[Eplefe]

Men hvorfor skal jeg dra til psykolog når det ikke er noe galt med meg?

Før du kan oppsøke hjelp må du jo innse at det er et problem der. For det er det. ><

 

Aidskake:

"Hvorfor har jeg ingen kjæreste? Jeg kan ikke se noen god grunn. Folk som er langt mindre sympatiske enn meg har kjæreste. Idioter har kjærester. Jeg burde absolutt hatt en kjæreste."

Tenk sånn i stedet, du. For du er mer verdt enn veldig mange andre mennesker, og mye mer verdt å bli kjent med enn 80% av menneskene her i landet.

[Aiven]

Vel, da går jeg ut fra at psykologen min gjorde en dårlig jobb.

Jeg kommuniserte og pratet om problemene.

 

Eneste positive han kom med, var at jeg måtte glemme eksen, noe som er tilnærma umulig siden folk minner meg på henne hele tiden når jeg har klart det, samt at vennene hennes fortsatt maser om henne når jeg treffer de på byen ><

 

Banna hore ><

Jeg har hatt fler psykologer enn de fleste og som i alle andre yrker, så fins det dem som gjør jobben sin og dem som ikke gjør det. Noe som er minst like viktig er at man finner tonen. Kjemi er ikke noe som er selvsagt mellom to ulike individer av menneskeslekten. For meg har psykologer vært greit som et sikkerhetsnett i perioder jeg har holdt på og tippe over eller har gjort det. Håper du finner ut av ting.