Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Espen pai]

Jeg har også blit hjulpet gjennom en vanskelig periode i denne tråden...

så kom heller tilbake når du faktisk har baller nok til og stå frem med eget nick

[Snublefot]

For folk som går igjennom dype depresjoner og andre lignende lidelser så ville jeg nok aldri anbefalt folk å støtte seg utelukkende i denne tråden. De aller fleste brukerne på dette forumet er kjempefolk, men de er ikke utdannet psykolog eller psykiater. Det er viktig å huske, både for dem som sliter og dem som prøver å hjelpe.

 

Men det er jo uten tvil et sted hvor folk kan få luftet følelsene sine litt og komme i prat med andre som gjerne ikke har det så lett. Veldig god tråd

[Eplefe]

Er jo mange av de "faste" posterne som får hjelp utenfor forumet og.

[Snublefot]

Ja det vet jeg. Er bare lett folk støtter seg litt for mye i denne tråden. Og det tror jeg ikke er bra, selv om folk gjerne mener det bra.

[lain]

Til tider føler folk gjerne for å få utløp for ting på et sted der de ikke blir sett ned på eller mobbet.

Plus at det kan være med på å vise andre i tråden at de ikke er alene, og gi tips/råd/innside til hvordan de kan takle ting.

 

Ut fra posten, vil jeg tro h*n har kommet med et innlegg, men blitt "ignorert", dvs, ingen har hatt noe de føler har vært fornuftig å si, eller forstått det som at brukeren ønsket en kommentar på innlegget.

 

Om folk ønsker direkte kommentar og noen å snakke med, er det en egen tråd der folk blir lista opp som man kan ta kontakt med, jeg for en er ikke der, men det er gjerne pga jeg føler jeg har nok med mitt eget, og ønsker ikke på noen måte å pushe det over på noen som evt trenger hjelp.'

 

Noe de som frivillig tar det på seg bør være obs på, og passe på at de har krefter nok til å både håndtere sitt eget og hjelpe den som ber om hjelp.

 

all ære til dem som klarer det, dessverre er jeg ikke helt der selv enda

[Alastor]

Jeg vurderte å slette gjesteposten da den ikke har noe særlig her å gjøre. Den er såvidt jeg kan se ikke postet av en forumbruker, så vet dere det.

 

Men sletter ikke, da det kom ganske mange fine argumenter på hvorfor vår gjest tar feil .

 

Videre diskusjon trenger vi strengt tatt ikke, la tråden gå tilbake til det den er ment for.

[Gjest Guest_Unknown_*]

Jeg hater valg. Jeg hater, hater, hater valg. Jeg har ingen problemer med de vanlige valgene, men de litt større.

 

Uansett hva jeg velger så sårer jeg noen som betyr mye for meg. Begge sidene av valget fører med seg noe jeg har ønsket meg hele livet. Så det blir dobbelt opp valg. Jeg kan gjøre som den ene siden vil, og få noe jeg har mast på siden jeg var 4. Eller jeg kan gjøre som delvis jeg vil, og få beholde noe jeg har lengtet etter på ett vis hele livet. Og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Valg en er det smarte å gjøre, men da må jeg forlate så mye, og det vil jeg ikke. Uff, hodet mitt er bare ett eneste stort rot, akkurat nå. -.-

[Eplefe]

Kinesisk nakenhund, og JEG begynner på Austrheim. :-|

[Poor Leno]

Det er noen dager man av en eller annen uvisst grunn bare _er_ glad og positiv, og det er noen dager man bare _er_ neffor. Idag er jeg neffor. Aner ikke hvorfor... Kjip følelse!

[Gjest Gjest]

Det er noen dager man av en eller annen uvisst grunn bare _er_ glad og positiv, og det er noen dager man bare _er_ neffor. Idag er jeg neffor. Aner ikke hvorfor... Kjip følelse!

Og det er måner/år du bare er nedfor og nesten ikke er glad. Det er og så litt kjipt.

[MayPai]

Nå veit jeg ikke hvordan denne gutten du snakker er, men jeg synes ihvertfall alltid at det er hyggelig når jenter prater til meg uansett. Ta litt inisiativ og start en samtale når dere er aleine feks. Du må kanskje regne med at du må

stå for det meste av pratingen, ihvertfall i starten, sånn er jeg ihvertfall.

Han er ikke av den mest pratsomme typen. Men har hatt et parr samtaler med han alene, men driter meg ut hele tiden, og ender opp med å være barnslig og si dumme ting fordi jeg blir usikkert på situasjonen. :/ aiaiai ekke lett nei.

[SpecialForce]

Denne tråden er faktisk utrolig bra. Her kan man komme inn og blåse ut litt følelser, og folk har full forståelse. Her er det ingen som dømmer deg Bare å få et innlegg som sier at man føler med en, så hjelper det på humøret mitt hvertfall!

Det er helt sant Det hjelper mye.

[Gjest Nedfor nå.........]

Jeg savner så inderlig å ha noen å snakke med. Dele tanker og følelser med. Le med - og gråte med.

Noen som kan være glad i meg fordi jeg er meg. På tross av mine mindre gode sider..............

 

Jeg bor alene - er utadvent og blid. Men veldig lukket når det kommer til de nære, personlige ting. Har ingen å dele tanker med - føler meg så unormal i mange sammenhenger. Jeg er godt voksen - og føler meg mange ganger som en umoden ungdom. Mange spørsmål som svirrer rundt - ingen å "spille ball" med, diskutere, veie for - og imot. Ingen å le sammen med - ingen å gråte sammen med.

 

Egentlig har jeg flere jeg kunne ringt til - besøkt - invitert. Men jeg er så sår for avvisninger - redd for å være til bry. Ingen som vet hvor dårlig selvbilde - og selvtillitt jeg har.

 

En artikkel i en avis/ukeblad/magasin, et bilde, en melodi - noe som blir sagt i forbifarten, på TV................... små bagateller som får begeret til å flyte over.

 

Jeg har så mye jeg er glad for - så mye i mitt liv som jeg setter stor pris på. Men savnet etter noen å dele livet med - det er nær ved å knekke meg mange ganger................ Bare det å kunne sitte tett inntil noen i sofaen, at noen tar meg under dyna si om kvelden - holder rundt meg.............

[Nie]

Egentlig har jeg flere jeg kunne ringt til - besøkt - invitert. Men jeg er så sår for avvisninger - redd for å være til bry. Ingen som vet hvor dårlig selvbilde - og selvtillitt jeg har.

Som om jeg skulle sagt det selv.

Men det er ett enkelt svar (å si i det minste) på ett vanskelig spørsmål. Gi mer blaffen. Om en avviser deg er det kanskje verdt det om to tar i mot deg med åpne armer og omfavner deg?

[chokke]

*snip*

Oj, det der er akkurat som meg!

 

Og Nie . Tanken min er mer, hva om det ikke blir noen "ja"er, hva om det blir kun avvisninger. Er det virkelig verdt det? osv osv.

Føles som 5. hjul nå. Eller, har blitt bedre enn det var, men fortsatt mange dekk igjen!

[Tmz]

Egentlig har jeg flere jeg kunne ringt til - besøkt - invitert. Men jeg er så sår for avvisninger - redd for å være til bry.

Akkurat den der har jeg også hatt, tenkte akkurat det samme, eller tenker fortsatt. Men hjelper ikke å bare sitte inne, i min situasjon var det slik at vennene mine ikke trodde jeg ville være med de siden jeg aldri tok kontakt. Heldigvis er det bra nå da. Men anbefaler deg å ringe, vise interesse, da har du ihvertfall prøvd.

[Gjest Tapt sjel]

Vet dere hvordan det er å innse at man har satt arr i en person man elsker? En person man ikke vil miste, men man har mistet.

 

Jeg tok feil av alt sammen. Vi brøt opp, det er vel 2-3 uker siden. Hun var en kjær venn jeg ikke ville miste, men jeg snakket og jegglemte å høre på meg selv. Etterpå kranglet vi, så kranglet vi mer. Og så kranglet vi litt til. Hun misforsto, jeg misforsto. Vi har kallt hverandre alt mulig, og jeg trodde at jeg hadde kommet over henne. Det hadde jeg ikke, jeg så det da hun sa "Jeg var så hyggelig som det var mulig å være i den forrige e-mailen, jeg satt tilogmed å tenkte på om jeg var litt for dumsnill. For en hver annen ville bare driti i å skrive i det hele tatt."

 

Så satte jeg mine arr i henne, jeg trodde hevn ville hjelpe. Men jeg kan ikke, jeg er ikke den typen. Hun beklaget igjen:

 

"Så er det den skyldfølelsen igjen, søren og.... Sorry, klarer ikke å si fæle ting til folk ,uten å føle meg dårlig etterpå, jeg klarer det bare ikke. Jeg er ikke ute etter å såre noen, så hvis noen av tingene jeg skrev i forrige mail såra deg, så var jeg bare så innmari sint at det bare kom ut. Uten å tenke meg om. Og jeg bryr meg ikke om hva du har sagt på forhånd, om det har vært verre eller no. Jeg er ikke den personen som tar igjen med samme mynt og liker det, kommer aldri til å bli det heller. Ville bare si det."

 

Jeg ville aldri såre henne, jeg tok feil av det hun sa. Faen ta e-post snakk! Jeg har venner som vil forstå meg, men jeg vil ikke si det. Jeg stoler ikke lenger på noen, nå som hun er borte. Og jeg vil ikke belaste noen, jeg vil bare få det ferdig.

 

Hvorfor gjør dette så vondt? Hvorfor bryr hun seg om meg? Er hun like såret som jeg er?

 

Jeg har bestemt meg, jeg må snakke med henne. Mange folk sier at jeg ikke skal det, men mitt hjerte sier at jeg bør. Har hjertet mitt rett?

 

Smerten dreper meg, den er så uvirkelig og jeg er bare en skygge av den glade gutten jeg en gang var. Jeg mistet en utrolig flott venn, og en person jeg elsket. Hun er et av de beste menneskene jeg møtte, og nå er hun borte. Faen ta disse følelsene...

 

Bør jeg snakke med henne? Bør jeg si sannheten, og krype til korset? Spiller hennes svar noen rolle lenger? jeg føler meg så hjelpeløs...

[Nie]

Redd. Så jævlig redd. Jeg sitter og skjelver. Han får ikke dø fra meg, og han får ikke bare droppe meg på den måten. Han får ikke. Herregud, jeg aner ikke hva faen jeg skal gjøre. Aner ikke.

[Gjest Gjest]

Hvordan kan jeg lære å like mennesker når 2/3 av gangene jeg prøver så blir jeg overbevist om det samme; 90% av alle jeg vet om er intollerante, fordomsfulle, mobbende drittsekker med null empati for de resterende 10%. Jeg skjønner rett og slett ikke grusomheten til menneskene rundt meg.. Dette gir meg overveldende lyst til å bare gi slipp på det jeg setter pris på her i livet og gjøre det slutt. Vurderer tanken på å bare isolere meg og konsentrere livet mitt rundt de posetive elementer, men kommer tilbake til at dette kan jeg ikke gjøre uten å måtte forholde meg til mennesker.

 

Hadde jeg bare kunnet treffe noen som ikke tenker stygt om andre, uansett hvor rare og sære de skulle vært, samt vært helt åpne om sine følelser uten å få slengt "EMO!!" i trynet.. føler meg alene om å være slik, og det begynner å ta på i for stor grad

[Imsvale]

Usikkerhet er smittsomt. Entusiasme likeså.