Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Gjest Guest_gutt_*]

Faen, jeg har nå i det siste fått opp selvtilliten ganske bra, jeg har hatt det fint med venner den siste tiden noe som har hjulpet mye. Venninner sier jeg er kjempesøt, og er veldig hyggelige. Så nå har jeg gått en god stund og innbilt meg at jeg ser ok ut, sett forifra synes jeg at jeg ser helt grei ut og når jeg tar en liten titt i speilet kan jeg jo skjønne hvorfor jentene synes jeg er søt. Men istad tok jeg en titt på hvordan jeg så ut i profil, og jeg synes jeg ser helt herpa ut. Haka er helt rar osv, noe som ikke synes når jeg ser meg i speilet til "vanlig". Det som er så rart er at noen ganger synes jeg at jeg ser helt ok ut, andre ganger synes jeg at jeg ser dritstygg ut.

 

Men som jeg skrev, har jeg lenge vært på bedringens vei når det gjelder selvtillit helt frem til nå, akkurat nå depper jeg litt. Føler meg litt sint og frustrert. For en stund tilbake fikk jeg også litt kommentarer pga utseende, men skjer veldig sjelden nå. Alle tar jo så lett på det, en venn som er ganske overvektig blir ofte kalt feiten osv uten at han bryr seg noe om det, han ler med og sier at han er feit selv også. Mens om jeg får høre noe om meg blir jeg såret og lei meg med en gang, nå er ikke jeg feit heller men.

 

Men det som er et lite problem er sinnet og frurasjonen får meg til å bare ville droppe alle avtalene jeg har med venner i nærmeste fremtid osv uten at jeg veit hvorfor. Vil heller bare ligge hjemme i senga å sippe for meg selv og kalle meg selv en jævla taper. Muligens at grunnen til at jeg vil droppe planene vi har sammen er fordi jeg vil at de skal trygle meg om å bli med, slik at jeg kan få en liten godfølelse, da veit jeg ihvertfall at de bryr seg.

 

Et annet problem jeg har, som først og fremst gjelder venninner, akkurat nå gjelder det kun ei venninne. Veit ikke helt hvorfor, men venninner bryr jeg meg mye mer om en venner. Er ikke det at jeg ikke bryr meg om vennene mine, men det er ofte sånn at jeg savner å være med denne venninnen, men sjelden jeg savner en venn. Men det er ikke selve problemet, jeg er slik at hvis jeg først har det fint med ei venninne så vil jeg være med henne hele tiden. Hvis hun ringer meg å spør om vi skal finne på noe blir jeg kjempeglad, noe jeg også viser så godt jeg kan. Men det som da er, er at hun MÅ gi meg oppmerksomhet, hvis hun feks en kveld prater veldig mye med en kompis og gir viser tegn til at hun liker bedre å være med han en meg, da begynner jeg å ignorere henne helt. Når jeg får sansen for ei jente, må jeg være litt mer en bare en av hennes 100 venner. Jeg vil være den beste vennen hennes, og hvis hun gir andre venner like mye oppmerksomhet som meg blir jeg sur, ihvertfall hvis det er folk jeg ikke liker.

 

Jeg er heller ikke forelsket, selv om det kanskje kan virke sånn på måten jeg skriver på. Men feks hu venninna jeg tenker på nå. Hun er veldig lett å prate med, jeg stoler på henne og jeg kan åpne meg mye mer en det jeg gjør for vennenne mine. Hun viser også veldig tydelig at hun liker å være med meg. Som sagt er jeg ikke forelsket, jeg tror ihvertfall ikke jeg er det, men alikevel er dette ei jente jeg kunne tenkt meg å være sammen med. Men guess what, hun er opptatt, faktisk så er hun sammen med en av mine beste venner. Og jeg prøver å hjelpe dem så godt jeg kan når de har problemer i forholdet uten at jeg skal gå nærmere inn på det. Jeg er rett og slett glad i henne, vi finner på mye morsomt sammen og er ei venninne jeg setter skikkelig pris på. Jeg synes hun er en fantastisk person og jeg kan bare ikke få sagt det nok hvor glad jeg egentlig er i henne. Men jeg liker henne som ei venninne, og vil på INGEN måte ødelegge forholdet mellom henne og kompisen min bare så det er sagt. Jeg bare skjønner ikke hvorfor jeg tenker på henne nesten hele tiden, for jeg var helt ærlig jeg tror ikke jeg er forelsket eller noe. Jeg føler heller bare at jeg vil forbedre vennskapet vi allerede har, til tross for at vi har vært venner lenge, er det først nå i det siste at vi har blitt bedre venner, før snakket vi sjelden sammen osv.

 

 

Nå druknet kanskje det siste problemet litt i den alt for lange fortellingen min, men sånn kort oppsumert var problemet at jeg ikke tåler at venninner spessielt gir andre venner mer oppmerksomhet en meg.

 

g17

[MayPai]

Jeg bare skjønner ikke hvorfor jeg tenker på henne nesten hele tiden, for jeg var helt ærlig jeg tror ikke jeg er forelsket eller noe. Jeg føler heller bare at jeg vil forbedre vennskapet vi allerede har, til tross for at vi har vært venner lenge, er det først nå i det siste at vi har blitt bedre venner, før snakket vi sjelden sammen osv.

 

 

Nå druknet kanskje det siste problemet litt i den alt for lange fortellingen min, men sånn kort oppsumert var problemet at jeg ikke tåler at venninner spessielt gir andre venner mer oppmerksomhet en meg.

 

g17

 

Skjønner åssen du har det. Er en persion jeg ikke tror jeg er forelsket i eller noe, men så vil jeg helst være sammen med denne persionen så ofte som mulig, og jeg liker å prate med han. Men føler at jeg er bare en av mange venner, og at jeg ikke er noe spesiel i hans øyne. Jeg er bare en helt vanlig persion, som bare er til stede. Som ikke betyr noe. Når jeg snakker til han føler jeg at jeg alltid må ha noe intressangt på lager, og er redd for å drite meg ut(noe som jeg gjør ofte!) er fult klar over at det ikke er de smarteste setningene som kommer ut av kjeften min, og virker som at han merker det. Tørr liksom ikke snakke så mye til ha lenger...er redd for at han skal gå lei meg...slutte å bry seg rett og slett. Vet ikke hvorfor han er så viktig for meg...kanskje hormoner? hmm..jaja...lurer så fælt på om han syns jeg er plagsom..eller dum...men tørr ikke spørre :/ det blir liksom for dumt -.-

Endret 26. februar 2008 av guiness

[Gjest g17]

Nå veit jeg ikke hvordan denne gutten du snakker er, men jeg synes ihvertfall alltid at det er hyggelig når jenter prater til meg uansett. Ta litt inisiativ og start en samtale når dere er aleine feks. Du må kanskje regne med at du må

stå for det meste av pratingen, ihvertfall i starten, sånn er jeg ihvertfall. Ring han og spør om dere skal finne på noe en dag. Da kan det fort utvikle seg til at dere blir bedre venner. Du trenger heller ikke å si noe spessielt intressant eller noe, bare vis han tydelig at du lytter til det han sier, prøv å virke intressert. Prøv å vis deg som en glad og munter person, slik setter ihvertfall jeg pris på at jentene gjør. Gi også gjerne komplimenter, feks at du synes han er artig å være med osv, sånn er alltid hyggelig å høre.

 

Folk er jo selvfølgelig forskjellige, hvis han du snakker om er en overlegen soss er det ikke sikkert det jeg sa kommer til å funke noe særlig.

 

Sånn det var med meg og denne venninnen jeg snakket om, før var vi fra begge sider bare vanlige venner, jeg tenkte ikke noe spessielt om henne, hun tenkte sikkert ikke noe spessielt om meg. Men vi var jo i samme vennegjeng så vi var jo venner, men snakket sjelden/aldri på tomandshånd osv. Hente en sjelden gang at jeg ble invitert med på fest osv men var sjelden jeg gadd. Vennegjengen vi var i hadde også begynt å gli litt fra hverandre, jeg hadde selv også mye skyld i dette.

 

Men her er ihvertfall hvordan gjennombruddet for oss var :

Så en dag bare møttes vi tilfeldig, bare vi to, vi pratet litt sammen og sånn. Snakket om helt vanlige ting, spurte hvordan det gikk, hva jeg drev med for tiden osv. Så det endte med at jeg ble bedt med på fors hos henne, vi var begge enige om at vi måtte få litt liv i den gamle vennegjengen igjen. Det var vel rundt dette tidspunktet jeg merket at dette var ei jente jeg gjerne ville bli litt bedre venn med. Jeg ble med på forset, jeg er vanligvis ikke den mest pratsomme, men med litt alkohol går praten fort på gli. Jeg kan være veldig flink til å få folk til å le, og det var akkurat det jeg gjorde, hun har ihvertfall gjenfortalt et par ting jeg gjorde/sa som var morsomt. Vi hadde også et par litt "dypere" samtaler, snakket om følelser og slikt.

Etter hvert ble det til at vi skulle stikke videre ut på fest, festen var et stykke unna så det ble tilslutt bare meg,henne og typen hennes som stakk dit, noe som viste seg å være en bomtur. Så vi begynte å gå hjem ute i kulda, men humøret var fortsatt oppe, når vi endelig kom hjem igjen gikk jeg ut og tok en røyk med henne og vi pratet om hvordan kvelden hadde vært. Jeg hadde jo fortsatt full så jeg sa at jeg synes det var jævli ålreigt å være med dem, og at jeg var glad i henne og at jeg hadde hatt det gøy. Hun var enig og sa at hun synes det var kult å være med meg igjen. Det ble til at jeg sov over og ble der til langt uttpå ettermidagen neste dag.

 

Etter dette hadde jeg veldig lyst til å være mer med dem, men jeg ville heller ikke virke masete så jeg lot være å ringe eller sende melding for å spørre om vi skulle finne på noe. Samme gjorde de en liten stund.

 

Men etter noen uker ble jeg invitert på fest igjen, og etter dette inviterte de meg til diverse fester et par ganger i måneden kanskje. Jeg orker ikke å forklare alt som har skjedd, men det ble til at jeg inviterte dem til fest hos meg også samt resten av vennegjengen og vi hadde det jævli kult sammen. Og det ble til at hun og kjæresten sov over hos meg i et par dager til tross for at de bor 100 meter borti gata og vi hadde det så koselig . Hun sier jo til meg at hun synes jeg er kjempesnill og at hun er glad i meg osv, så jeg synes egentlig hun fortjener bedre en at jeg skal bli sint å ignorere henne for sånne tullete ting. Så egentlig har jeg det som plummen i egget for tiden, jeg er bare redd for å miste det.

[SpecialForce]

Svar på innlegg ovenfor: Nøkkelen er vel å ikke være for masete som du selv sier indirekte og prøve å holde kontakten og finne på noe. Men pass på så du ikke blir femte hjulet på vogna.

 

Min egen depping

Selv aner jeg ikke hvordan livet mitt er. Jeg er trolig en av skolens mest upopulære fordi jeg har stor interesse for data og teknologi. Dette gir meg til stadig flotte kommentarer fra klassekamerater jeg må ofte jobbe med i grupper i diverse fag. Jeg har noen få som jeg kan kalle venner men det hender dessverre at jeg får spørsmål om hvor mange venner jeg har.

 

Hva skal jeg svare på det?

 

Det sårer meg rett og slett. Tanken på at det er kaller venner minner mer om halvvenner som er der sånn en gang i blant. Jeg aner ikke om det jeg kaller venner er venner.

Og midt oppi det hele går jeg på en skole full av folk som jeg tidligere nevnte ikke akkurat har høye tanker om meg.

Hvor er jeg på vei?

Hvorfor skal alle ikke like meg?

Er de eneste "godkjente" dataaktivitenene Msn og Facebook?

Hvorfor dømmer alle etter omtale og utseende?

 

Denne verden er ikke alltid et godt sted å leve.

Endret 27. februar 2008 av SpecialForce

[Catkin]

Huff. Tror mye av det der bunner i alderen. Selv har jeg aldri opplevd mobbing av meg eller mine venner fordi vi er litt..."nerdete"? Det har alltid vært akseptert.

Ingen av de "kule" var slik selvfølgelig, men ingen ble mobbet for det heller. Og jeg råder deg til å ikke forandre deg bare for å passe inn blandt de nautene. Vær den du er og bli stolt av det. Ikke vis dem at du blir påvriket av deres meninger. Mennesker som ikke vil godta deg som du er, de er ikke verdt å samle på.

 

Masse vrøvl i guess, men måtte bare få sagt min mening.

[SpecialForce]

Det er hva jeg gjør, men det er ikke lett å gå på en skole som er mer ekskluderende for personer med annen stil. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg føles mer som femte hjulet på vogna i klasserommet som visstnok skulle være et åpent miljø.

 

Det der var ikke vrøvl. Loveless.

[Catkin]

Jeg skjønner deg utrolig godt. Er mange ganger jeg har måttet "være" en annen for å kunne passe inn, og det er utrolig slitsomt i lengden.

Men jeg garanterer deg at du vil finne mennesker som deg. Eller de som rett og slett ikke er fulle av fordommer og som kan akseptere andre for den de er. Ikke til mye hjelp akkurat nå dog.

 

Men hvis du vil prate om det så kan du bare ta kontakt ^^.

[SpecialForce]

Du har en flunkende ny msn invitasjon på adressen som står i profilen din.

[Gjest Guest_gjest_*]

Svar på innlegg ovenfor: Nøkkelen er vel å ikke være for masete som du selv sier indirekte og prøve å holde kontakten og finne på noe. Men pass på så du ikke blir femte hjulet på vogna.

 

Min egen depping

Selv aner jeg ikke hvordan livet mitt er. Jeg er trolig en av skolens mest upopulære fordi jeg har stor interesse for data og teknologi. Dette gir meg til stadig flotte kommentarer fra klassekamerater jeg må ofte jobbe med i grupper i diverse fag. Jeg har noen få som jeg kan kalle venner men det hender dessverre at jeg får spørsmål om hvor mange venner jeg har.

 

Hva skal jeg svare på det?

 

Det sårer meg rett og slett. Tanken på at det er kaller venner minner mer om halvvenner som er der sånn en gang i blant. Jeg aner ikke om det jeg kaller venner er venner.

Og midt oppi det hele går jeg på en skole full av folk som jeg tidligere nevnte ikke akkurat har høye tanker om meg.

Hvor er jeg på vei?

Hvorfor skal alle ikke like meg?

Er de eneste "godkjente" dataaktivitenene Msn og Facebook?

Hvorfor dømmer alle etter omtale og utseende?

 

Denne verden er ikke alltid et godt sted å leve.

Det femte hjule på vogna vil si?

Jeg veit jeg ikke burde mase for mye, men disser slik personer som alltid vil ha noe å gjøre. Så det er ofte de som maser på meg også, men jeg har ikke noe imot det, men nok om det.

 

Jeg må nesten først spøre hvor gammel du er. Er ikke så vanskelig å få seg venner sånn egentlig, jeg kan tenke meg at du er ganske stille og for det meste prøver å gjøre deg usynelig, det er ikke sånn du må være hvis du vil bli bedre venn med noen, bare prat og spør om en av disse halv-vennene dine vil være med å finne på noe etter skolen eller noe sånn. Da blir man bedre venner med en gang.

 

Jeg har det også sånn på skolen som du har det, bortsett fra at jeg ikke blir plaget/mobbet eller noe, men jeg har ingen venner i klassen, de er kun halv-venner. Ingen i klassen bor i samme by som meg så jeg gidder heller ikke bli noe mer venn med dem. Vi prater sammen og sånn på skolen, men er ikke sammen etter skoletid etc.

[SpecialForce]

Femte hjulet på vogna er et uttrykk som passer godt til en slik situasjon:

 

Person A og B er kjærester, de skal på en kinotur og støter på deg som inviterer deg selv med. Person A og B ser stille på filmen sammen med deg. Dere ser filmen og splitter lag.

 

Hvis du tenker deg om:

Tror du ikke A og B hadde hatt mer kroppslig kontakt hvis de visste de var et sted hvor ikke du kunne fortelle hva A og B gjorde for noe og evt. detaljer?

 

Femte hjul på vogna er da en delvis uønsket person som kanskje møter en eller flere personer som ikke ønsker deg/dere til stede men som ikke klart forteller det.

Det er min oppfatning av uttrykket. Rett meg gjerne hvis jeg tar feil.

 

Alderen min har jeg ikke interesse av å poste.

 

Det er ikke lett og skaffe seg venner her. Kanskje jeg ikke prøver hardt eller prater med alle rundt meg men jeg er langt i fra stille. men jeg bråker ikke supermye i timen for å si det.

[kanonkent]

Faen

 

Det er ikke mye svar å få fra dama om dagen. FÅr ikke så mye meldinger lenger, hun virker helt fjern på msn.

Jeg har lyst til å ta det opp, men jeg vil ikke. Jeg _hater_ å begynne å krangle over telefon/melding/msn.

 

Jeg får bare vente til hun kommer hjem. I mellomtiden må jeg gå med en stor ekkel klump i magen.

Hvorfor må jeg være så j*** paranoid!! ?

 

For en "flott" morgen....

[theoriginalAidskake]

Jeg er også ganske paranoid av natur, uten at jeg viser det. Får jeg ikke svar på sms ganske kjapt og sånt, begynner tankene å surre. Klart det kan være noe, men så lenge hun ikke sier noe burde du ta det litt piano. Hadde det vært noe alvorlig håper jeg hun hadde vært ålreit nok til å ta det opp med deg?

[kanonkent]

Det er godt å høre at det er flere som meg. Hehe.

 

Men det er det som er tingen. Tilbragte jo vinterferien sammen og sånn i forrige uke. Men så reiste hun tilbake til skolen (ligger et stykke unna, så hun bor der). Men hun har sendt utallige "kosemeldinger" denne uken, og alt har vært ganske konge egentlig Men så blir jeg så paranoid! Jeg blir seriøst helt sprø av det.

 

Så innerst inne vet jeg at det ikke er noe galt. Men hun har slått opp en gang før, grunnet at følelsene ikke var de samme lengre. Men så ble vi sammen igjen, forelsket som aldri før, og eter det har egentlig alt vært bare velstand.

Men det ligger litt i bakhodet at jeg er livredd for at hun skal slå opp igjen

 

Gud jeg hater å være paranoid...

[theoriginalAidskake]

Føler med deg. Kanskje hun bare er stressa og trenger litt tid for seg selv, uten at det nødvendigvis er deg det er noe galt med?

[kanonkent]

Takker og bukker

 

Denne tråden er faktisk utrolig bra. Her kan man komme inn og blåse ut litt følelser, og folk har full forståelse. Her er det ingen som dømmer deg Bare å få et innlegg som sier at man føler med en, så hjelper det på humøret mitt hvertfall!

 

Fikk forresten en ganske koselig melding nå nettopp også. Så jeg var jo selvfølgelig paranoid uten grunn

[Gjest Gjest]

Tråden er aldeles ikke bra. Folk bryr seg ikke en dritt om det du sier. Foruten Eplefe-gjengen kjenner ingen hverandre i virkeligheten. Hvorfor skal noen her bry seg om deg? Føler ingen sympati med de fleste av innleggene her, blir bare kvalm av å lese de.

[kanonkent]

Har du PRØVD å snakke med noen her innefra ? Jeg fikk msn' n til en kar her innefra, og han hjalp meg gjennom en tung periode.

 

Hvis du ikke syns denne tråden er noe bra, så gå og les noe annet da vel!

[Nie]

Tråden er aldeles ikke bra. Folk bryr seg ikke en dritt om det du sier. Foruten Eplefe-gjengen kjenner ingen hverandre i virkeligheten. Hvorfor skal noen her bry seg om deg? Føler ingen sympati med de fleste av innleggene her, blir bare kvalm av å lese de.

Å kjenne hverandre i virkeligheten er ikke nødvendig for å føle sympati med andre. Jeg har sympati for ganske mange i denne tråden, uten å kjenne alle i det virkelige liv, eller utenfor forumet i det hele tatt. Man må ikke være "best buddy" med noen for å bry seg.

[theoriginalAidskake]

Du har ikke en dritt i denne tråden å gjøre. Hvertfall ikke når du ikke er tøff nok til å poste med ditt eget nick. Selv om du kanskje ikke greier å sympatisere med mennesker du ikke kjenner, så betyr det ikke at det gjelder alle menneskene i verden.

[Eplefe]

Når h*n ikke en gang har baller til å poste med sitt eget nick og heller slenger dritt om de som bruker tråden aktivt så viser jo ikke det mer enn feighet.