Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[b-real]

Fordi vi er idiotskapninger. Vi burde kunne glemme det vi ikke vil huske

[Alastor]

Vil helst ikke glemme heller..det er jo en stor del av meg...

[tradhtare]

Hvorfor husker kroppen og hjertet det hjernen har klart å komme seg forbi?

 

Traumer fungerer dessverre sånn.

Men hjernen har nok ikke kommet seg forbi det selv om du liker å tro det.

Det er ett eller annet som gjør at det henger igjen.

Vanskelig å si mer siden jeg ikke vet noe mer.

Underbevissthet er et stikkord.

[Gjest Taking over me]

Kan ikke sette ord på følelsene. Først ble jeg bare lei meg og irritert. Så følte jeg meg bare tom. Men hvorfor? Jeg har lært meg at man ikke kan stole på andre. Jeg visste alt. Ler du? Ja, det er jo latterlig. Det er jo det alle er ute etter. Å knuse den tomme flasken.

 

De bruker deg, og når de er lei, kaster de deg vekk som en brukt sko.

 

Begynner det å gå over til det stadiet jeg var på før? Hat. Hat mot alle? Akkurat nå tror jeg han er den eneste løsningen. Den eneste jeg kan snakke med, og den eneste som ikke svikter meg. Av en eller annen grunn tror jeg på han når han sier at han er glad i meg. Han er en av få. De kan si akkurat hva de vil, jeg tror ikke på det.

 

Jeg sitter her og tenker på deg. Håper du vet hvor mye du betyr for meg.

[Gjest Gjest]

Jeg sitter her og tenker på deg. Håper du vet hvor mye du betyr for meg.

Jeg kan si det samme.

 

Men jeg tror ikke du vet det. Du vet ikke alt. Det er ikke alt jeg har fortalt. Jeg har blitt brent før. Dolket i ryggen. Det ser man ikke før etterpå.

[L4r5]

Det er ikke alltid man ser at man dolker folk i ryggen før man har gjort det heller

[Gjest Gjest]

Men når man fører noen bak lyset med vitende og vilje, så er det ikke det samme. Absolutt ikke det samme...

[L4r5]

Men når man fører noen bak lyset med vitende og vilje, så er det ikke det samme. Absolutt ikke det samme...

Uansett om man mener det eller ikke så er resultatet ofte det amme. Man sårer noen. Og det er ikke noe gøy å såre noen.

Men nå snakker jeg om meg selv. Er ikke sikkert du snakker om det samme

[Gjest Gjest]

Uansett om man mener det eller ikke så er resultatet ofte det amme. Man sårer noen. Og det er ikke noe gøy å såre noen.

Men nå snakker jeg om meg selv. Er ikke sikkert du snakker om det samme

Nå vet jeg ikke hva du snakker om, så det er nok ikke det samme.

Det er ikke gøy å såre noen, med mindre man gjør det med vitende og vilje. Og da er det ekstra vondt å bli såret. Han skal brenne.

[Gjest Taking over me]

Resultatet er at man rett og slett mister lysten. Man vil ikke knytte seg til noen. Ikke stole på dem, ikke la dem bli kjent med deg. Jeg hater alt og alle akkurat nå. Et bittert menneske, ikke sant? Er det rart jeg har blitt paranoid? Når alt mennesker ønsker er å presse meg lenger ned. De gjør det verre. De er ikke glad i meg, de lyver.

 

Skjønner ikke at jeg gidder å bry meg. Men det gjør jeg visst.

[L4r5]

OG det finnes flere som bryr seg. Det finnes mennesker som bryr seg om den du er. Ikke glem det

[Gjest Gjest]

Resultatet er at man rett og slett mister lysten. Man vil ikke knytte seg til noen. Ikke stole på dem, ikke la dem bli kjent med deg. Jeg hater alt og alle akkurat nå. Et bittert menneske, ikke sant? Er det rart jeg har blitt paranoid? Når alt mennesker ønsker er å presse meg lenger ned. De gjør det verre. De er ikke glad i meg, de lyver.

 

Skjønner ikke at jeg gidder å bry meg. Men det gjør jeg visst.

Har det akkurat likt.

 

OG det finnes flere som bryr seg. Det finnes mennesker som bryr seg om den du er. Ikke glem det

Det er det de alle sier. Skjønner du ikke det? << Joda, jeg bryr meg om meg. Jeg er ikke som de andre! >> Og så blir man dolket.

[L4r5]

Det gjelder å finne de som ikke er som alle andre da, gjest. For vi er der ute. Både jeg og "taking over me". Og flere til.

[Gjest feel_free]

Orker ikke mer. Blir bare mer og mer depp for hver dag som går... trodde løftene jeg gav meg selv på nyttårsaften virkelig skulle holde, men den gang ei. Hvorfor måtte jeg bli så jævli stygg. kunne ikke jeg bare sett vanlig ut? Orke rikke detta mer kunnr gitt alt for et bedre liv, et liv uten selvkritiske blikk i speildet hele tiden, og følelsen av at alle ser på deg fordi dy er stygg.

For å sei det slik, du er ikkje aleine om føle det slik. Eg er ikkje noko fin eg heller, men det slik eg føler det. Det er sikkert noko som synst at eg har noko spessielt med meg som gjer med fin? Eg har ikkje hatt kjereste og har ikkje kysset nokon i heile livet mitt. (eg er ikkje ein fjortiss depper) eg er 2x10+litt til. Om livet mitt er kjipt? Ja, men eg prøver å leve med det. Men eg seier ikkje til meg sjølv at eg ikkje orker meir. Gjer du det kommer du bare til å synke enda lavere.

 

Føler at sjølvtiliten min blir meir eller mindre viska vekk dag for dag. Føler at eg blir baksnakka heile tida, på jobb og på gata. Det er ganske slitende å ha det følesen når du har blitt delvis mobba på skulen, der dei "kule gutta" skriker etter deg at du er homo og diverse ting. Noko som gjekk ganske inn på meg. Lærera som har seier til meg at eg ikkje komme til å klare å komme inn på dei studieretningan som eg ønsker for at eg ikkje er flink i ditt og datt, noko som eg klarte å motbevise. Så føkk deg Arve ... ! Prøvde å flytte på meg og rømme fra mobbinga, men det ser ikkje ut som det funker. Er det slik at når du først er eit mobbe offer så ser alle det på deg? Følest nesten slik. Eg lot håret mitt gro og no har eg langt hår. Og dette ser det ut som at alle skal plage meg for. Får ofte kommentarer om at dei skal klyppe meg og at eg må bruke hårnett når eg skal båre eit hål. Det kan ikkje gå ein dag uten at det kommer ein kommen tar fykende mot meg om eit eller anna. Pga alle desse kommentarene har eg meir eller minder blitt asosial.

Føler at det er ingen som kan ta meg for den eg er.

 

Er det så vanskeleg for for folk å ta oss for den vi er?

 

Dette blei sikkert ganske rotete.

[Gjest FeiteDoris]

Det er så vondt å se. At andre ser det samme som meg. At andre ser fettet som svulmer over buksekanten. Som sprenger t-skjortene. Som ødelegger selvfølelsen.

Fettet spiser meg opp. Jeg er redd for at det kun skal være fett igjen av meg når det er ferdig med meg.

Jeg har ikke lyst til å bli til en fettklump! Og jeg er møkkalei av at jeg tydeligvis ikke har det som trengs for å gjøre noe med det.

 

Det eneste kroppen min sier er at jeg skal slutte å spise. Slutte å stappe i meg. Slutte med næring.

Spy opp igjen klarer jeg ikke uansett. Slutte spise klarer jeg. I hvert fall sånn ca. En banan innimellom for å holde meg på beina kanskje, men that's it. Kanskje det tar tid, kanskje jeg aldri klarer det helt igjen, men det er faenmeg verdt det. Herregud, så mye fett som kroppen min har å tære på, er det ikke synd på den før om et par måneder uansett.

 

Jeg får vondt av meg sjøl. Jeg veit jeg trenger å spise, men jeg har ikke lyst.

Jeg vil ikke se på meg sjøl i speilet og blir kvalm lenger. Jeg har ikke lyst til å føle meg helt hemma i senga fordi jeg tenker for mye på hvordan jeg ser ut, fordi jeg er møkkredd parter skal miste all lyst ved synet av meg.

 

Jeg er todelt, men jeg har lyst til å la den psyke delen vinne. Bare for å bli kvitt litt(MYE!) fett.

[Gjest Taking over me]

Du har rett, Gjest. Det er slik det er. Og slik det har vært hele livet mitt.

 

Tenk deg hvordan det er å fokusere på kun en ting. Det eneste du noen ganger tenker på, unasett hvor du er, uansett hva du gjør. Så blir det borte. Revet ut av deg.

Så er du alene. De sier du vil finne noe nytt. Bli glad igjen. Men livet går ned i avløpet, det klikker for deg. Det går rett og slett opp for deg at du er alene. Kun deg å fokusere på. Deg og din verden.

De sier at de er glad i deg. Bullshit! De er egoistiske. Vil kun tilfredstille sine egenebehov.

 

Jeg hater deg. Drittsekk.

[Kibs]

Send pm om du vil snakke om det der.

[Gjest Gjest]

Du har rett, Gjest. Det er slik det er.

Jeg vet det. Det har skjedd (og skjer) ofte. Og så kommer de tilbake og sier at de er glade i deg. At de bryr seg. Men gir faen igjen.

[Gjest :(]

får så dårlig samvittighet når jeg ser på meg selv slik, føler at jeg svikter familien. Jeg har fått mulighetene i livet, alltid har de stilt opp.... men hvorfor skal noen mennesker få den æren av å se ut som supermodeller, og sveve på det hele livet? Jeg vet liksom ikke helt heller, er jeg stygg? Eller er det bare jeg som føler det? Aldri har jo noen sagt at jeg er stygg, mobbet meg, slengt kommentarer. Hvorfor prøver jeg å innbile meg at jeg ikke ser bra ut?? FAen er så unødvendig,.

 

Rota med et par jenter i fylla, men thats it. Men kan jo heller ikke vente at de daler ned fra himmelen... Har aldri tatt noen intiativ når det kommer til jenter, tør bare ikke... har noen venner, men ikke noen som spør hvordan jeg har det. ikke noen jeg kan si hva jeg vil til.. Nå får jeg dårlig samvittighet igjen, vet jo at familien ville gjort alt for meg, , men vil ikke legge dette over på dem

 

Må bare ta meg sammen, prøve, og så blir det kanskje bra etterhvert!?!. Tanken på at jeg en dag blir sammen med ei jente jeg elsker + at jeg kan elske meg selv holder meg gående...

 

Faen

[Gjest Turn the page?]

Å savne noen. Jeg hater det. Men det er ikke noe man kan styre.

Jeg setter ut alle pigger, skyver alle unna, når alt jeg egentlig vil er å sette med ned og gråte. Kunne ønske du var der til å trøste meg, men det er du ikke.

 

Og det kommer du aldri til å være.