Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Suburbian Hero]

Det er aldri for sent for noe

 

Men jeg ville anbefale deg å tenke godt over hva du virkelig vil. Tenk over hvem som er den ekte deg... Så snakk med vennene dine, er de ekte venner vil de forstå. Lykke til...

 

Min tur til å deppe:

 

Jeg vil komme over henne, jeg kan klare det. Hvis hun er en ekte venn vil vi komme gjennom det. Men 18 dager til jeg vil/kan snakke med henne igjen. Jeg lovde mer selv å holde meg kald, og takle det. Men de mørke tankene kommer alltid tilbake, de blir aldri borte, de bare trekker seg tilbake...

 

Jeg vil komme over henne, jeg vil leve i frihet igjen. Jeg vil ikke være bundet til følelser jeg må bli kvitt. Hvorfor skal alt ta så lang tid?

[Gjest Sulteren]

Hoff herre gud. Jeg har spist 4 Knekkebrød i hele dag. Men jeg har stått på å rasjonert mat i snart en uke. Sist jeg handlet så brukte jeg 40 kr på 2 pakker pytti panne og egg.. det varte i 4 dager.

De pengene brukte jeg på fredag i forgje uke.. nå er det fredag igjenn imorgen å jeg er tom for mat. Men må si jeg har vært flink.. men litt synd at lønninga ikke kommer før mandag

Kanskje jeg skulle ha kjøpt en dunge med Ris for pengene istede.. hadde vel vart lengre enn 4 dager da. Hoff jeg er dårlig og beregne ting. Økonomien går i dass vær gang.

 

Men det værste er at nå begynner man å bli vant med matmangel, levd på minimalt med knekkebrød hver dag i en 4 dager nå. Der man står opp 8 på morgen, lever på Kaffe på jobb, så kommer hjem i 5 timen for å gnege i seg litt dagsrasjoner av brød eller knekkebrød. Så drikke vann resten av kvelden for å så legge seg.

 

Var skikkelig sulten hele dagen før, men nå virker det mere normalt.. er blitt mer stressa å slapp på jobben egentlig.

 

Trur jeg tar et kupp denne helgen å stjeler tomflasker på jobben. Kommer kanskje litt lengre med den planen. Så sulter jeg ikke i helgen.. for mat.. er det ingenting igjenn av nå.

[Sonja84]

Er bare så jæ--- deppa akkurat nå. uff, noen ganger hater jeg virkelig meg selv, og de idiotiske valgene jeg tar.

[Ernie]

Heh ... ganske wierd det her. Nå er jeg oppe i ... hmm ... skal vi se ... 1,2,3...7, 8 operasjoner, og det er mer i vente. Faktisk, en eller annen gang i løpet av året kommer jeg til å komme opp i et to-siffret antall operasjoner, og det på tross av at jeg har svært god helse. Det går gjerne år mellom hver gang jeg er sengeliggende. Uannsett, 8 forbanna operasjoner har jeg vært igjennom, og det før jeg har passert 30. Mange opplever vel ikke å bli operert i det heltatt, enda mindre flere ganger og jeg er altså «heldig nok» til å oppleve snart den 10. Hvorfor skal det ramme akkurat MEG? Det er nesten til å bli religiøs av. Ikke i så måte at jeg søker noen trøst eller lovnad om noe bedre. Nei, det her er til å bli religiøs av så jeg kan ha noe å kverke. Ærligtalt, det «høytstående» kreket fortjener å bli torurert på det groveste. Dvs., hvis det finnes, og jeg tviler svært sterkt på. Jeg plent nekter å tro at de «gode gudene» som fremstilles i virkeligheten har så forbaska «hobby» med å plage folk til vettet. Dog, det er jo klart, vedkommende er jo feig nok til ikke å vise seg så jeg er ev. ikke spesielt sjokkert. På den annen side er jeg en cocktail av usannsynligheter. Det skal kort og godt ikke være mulig å ha de feil og manglene jeg har. Jeg blir skrekkelig raskt så unik at jorda må ha flerfoldig mange flere mennesker for at neste «jeg» skal eksistere.

 

Riktignok, det veste med alt det her må sies at jeg har en kvalmende evne til å komme raskt i godt humør igjen. Jeg klarer ikke å henge med hodet over så alt for lang tid. Alikevel går jeg rundt med følelsen av at jeg intenst ønsker å stoppe verden rundt meg for bare et par sekunder. Rett og slett en pause hvor jeg kan la ting flyte av gårde som de vil, og ikke trenger å tenke på noe som helst. Det ønsker jeg meg, men får jeg det? Næh

 

Jo, forresten, det absolutt, absolutt, absolutt verste med å ha gjennomgått 8 operasjoner er at absolutt ingen ser at jeg faktisk har vært igjennom de, iallfall ikke med klær på. Klart, det er en god følelse å gå rundt etter en operasjon og føle det er endringer, positive endringer. Slik gir faktisk en viss mengde selvtillit, men en gang ser man at ingen har lagt merke til noe som helst. Dvs. ingen som ikke veit legger merke til noe som helst. Jeg har bare vært borte, ikke blitt endret.

Endret 7. februar 2008 av Ernie

[Honey Badger]

Av og til lurer jeg virkelig på hvorfor vi mennesker er som vi er.

 

Hvorfor er vi i bunn så egoistiske? Hvorfor har vi disse jævlige følelsene? Hvorfor kan vi ikke bare klare oss uten sorg, dritt, depresjon og slikt?

 

Jeg tenker. Veldig mye. Utrolig mye.

 

Av og til lurer jeg på hva andre har som ikke jeg har. Hvorfor har andre mange venner når jeg ikke har det? Har de gjort noe som jeg ikke har gjort?

 

Senest i dag fikk jeg høre at jeg har mye respekt og autoritet. Kanskje på en måte. Setter jeg for høye krav til hvem jeg er venner med? Lurer jeg meg selv ved å ikke ta kontakt med mange personer, som jeg egentlig ikke tror jeg ville vært så lykkelig å ha som venn? Selv om de kunne blitt mine venner?

 

Jeg tenker veldig mye. Alt for mye. Jeg gjør hele tiden ting for å pusse på personligheten min. Hvordan jeg kan bli en person som det er letter å komme i kontakt med. Bli kjent med.

 

Jeg vil bli flinkere til å slå meg løs, leve i nuet. Det er ikke mange gangene jeg virkelig klarer å slå meg løs, snakke mye. Le. Men når jeg først er i "moduset", har jeg det utrolig gøy. Og de rundt meg har det gøy. Men jeg klarer det så alt for sjelden. Skulle ønske jeg kunne gjøre det oftere.

 

Ofte har jeg en tendens til å bli litt for "formell". Mye tørrprat, litt på samme måte som gamle damer ber hverandre inn på en kaffe og snakker om lån. Og du lurer på om de ikke egentlig bare har lyst å gå sin vei begge to.

 

Jeg er nok en person som det er vanskelig å bli skikkelig kjent med. Jeg tror at det ytterste skallet mitt er ganske vanskelig å trenge gjennom, men når man først har kommet gjennom det er jeg en åpen person og god venn.

 

Ofte lurer jeg på om når jenter ser meg og prater med meg, hva er det egentlig de tenker? For eksempel i dag. Jeg satt ved siden av to stykker. Så spurte de hvem jeg var. "Jeg er Eivind," svarte jeg. "Hvem er dere, da?" sa jeg og smilte. Begge to fniste litt og ble stille. "Foretrekker å vere anonym, eller hva?" sa jeg, før jeg takket for meg og sa ha det bra. Var de sjenerte? Synes de jeg var kjekk? Synes de jeg var syk i hodet? Synes de jeg var ekkel? Synes de jeg var hyggelig? Synes de bare det var litt skummelt å snakke med en ukjent person?

 

Jeg stiller spørsmål ved ALT.

 

Jeg har også en person som jeg kjenner ganske godt. Når vi snakket, blir jeg plutselig litt usikker. Vil han bare gå sin vei? Synes han det er interessant å prate med meg? Kanskje vi burde snakke om noe som han synes er mer interessant? Er jeg ikke morsom, hvorfor kan jeg ikke bare være morsom? Jeg vet jo at jeg kan få folk til å le, har jo bevist det mangfoldige ganger før.

 

Den beste vennen jeg har er en person jeg aldri har møtt. Hvor sykt er vel ikke det?

 

Hvorfor er det sånn at alle jeg kommer i skikkelig kontakt med er 1-4 år eldre enn meg?

 

Jeg holder motet oppe. Jeg skal fortsette å jobbe med meg selv. Så skal jeg flytte langt vekk. Jeg er sikker på at om jeg fortsetter som jeg har gjort til nå vil ting begynne å gå min vei.

 

Men slik som ting er nå er jeg regelmessig deprimert, hver eneste dag.

[Alastor]

Hoff herre gud. Jeg har spist 4 Knekkebrød i hele dag. Men jeg har stått på å rasjonert mat i snart en uke. Sist jeg handlet så brukte jeg 40 kr på 2 pakker pytti panne og egg.. det varte i 4 dager.

De pengene brukte jeg på fredag i forgje uke.. nå er det fredag igjenn imorgen å jeg er tom for mat. Men må si jeg har vært flink.. men litt synd at lønninga ikke kommer før mandag

Kanskje jeg skulle ha kjøpt en dunge med Ris for pengene istede.. hadde vel vart lengre enn 4 dager da. Hoff jeg er dårlig og beregne ting. Økonomien går i dass vær gang.

 

Men det værste er at nå begynner man å bli vant med matmangel, levd på minimalt med knekkebrød hver dag i en 4 dager nå. Der man står opp 8 på morgen, lever på Kaffe på jobb, så kommer hjem i 5 timen for å gnege i seg litt dagsrasjoner av brød eller knekkebrød. Så drikke vann resten av kvelden for å så legge seg.

 

Var skikkelig sulten hele dagen før, men nå virker det mere normalt.. er blitt mer stressa å slapp på jobben egentlig.

 

Trur jeg tar et kupp denne helgen å stjeler tomflasker på jobben. Kommer kanskje litt lengre med den planen. Så sulter jeg ikke i helgen.. for mat.. er det ingenting igjenn av nå.

Om du bor i en by, ta kontakt med frelsesarmeen eller kirkens bymisjon, de gir deg et måltid mat hver dag . Suppekjøkken o.l. Det finnes alltid løsninger ang dette.

[Cell_v14]

Hoff herre gud. Jeg har spist 4 Knekkebrød i hele dag. Men jeg har stått på å rasjonert mat i snart en uke. Sist jeg handlet så brukte jeg 40 kr på 2 pakker pytti panne og egg.. det varte i 4 dager.

De pengene brukte jeg på fredag i forgje uke.. nå er det fredag igjenn imorgen å jeg er tom for mat. Men må si jeg har vært flink.. men litt synd at lønninga ikke kommer før mandag

Kanskje jeg skulle ha kjøpt en dunge med Ris for pengene istede.. hadde vel vart lengre enn 4 dager da. Hoff jeg er dårlig og beregne ting. Økonomien går i dass vær gang.

 

Men det værste er at nå begynner man å bli vant med matmangel, levd på minimalt med knekkebrød hver dag i en 4 dager nå. Der man står opp 8 på morgen, lever på Kaffe på jobb, så kommer hjem i 5 timen for å gnege i seg litt dagsrasjoner av brød eller knekkebrød. Så drikke vann resten av kvelden for å så legge seg.

 

Var skikkelig sulten hele dagen før, men nå virker det mere normalt.. er blitt mer stressa å slapp på jobben egentlig.

 

Trur jeg tar et kupp denne helgen å stjeler tomflasker på jobben. Kommer kanskje litt lengre med den planen. Så sulter jeg ikke i helgen.. for mat.. er det ingenting igjenn av nå.

Om du bor i en by, ta kontakt med frelsesarmeen eller kirkens bymisjon, de gir deg et måltid mat hver dag . Suppekjøkken o.l. Det finnes alltid løsninger ang dette.

 

Trur faktisk det ikke er alle plasser som har denne ordningen. Anbefaler du drar på den Tomfalske Samlinga, å får du inn en liten slamp, så kjøper du firstprise fiksegrateng til en 13kr stykke. Og får du en stor slamp så lever du godt i helgen!. Fordi det er bare en helg imellom deg og lønna, og det skal ikke ødelegge helgekosen det

[Gjest Gjest]

Heh ... ganske wierd det her. Nå er jeg oppe i ... hmm ... skal vi se ... 1,2,3...7, 8 operasjoner, og det er mer i vente. Faktisk, en eller annen gang i løpet av året kommer jeg til å komme opp i et to-siffret antall operasjoner, og det på tross av at jeg har svært god helse. Det går gjerne år mellom hver gang jeg er sengeliggende. Uannsett, 8 forbanna operasjoner har jeg vært igjennom, og det før jeg har passert 30. Mange opplever vel ikke å bli operert i det heltatt, enda mindre flere ganger og jeg er altså «heldig nok» til å oppleve snart den 10. Hvorfor skal det ramme akkurat MEG? Det er nesten til å bli religiøs av. Ikke i så måte at jeg søker noen trøst eller lovnad om noe bedre. Nei, det her er til å bli religiøs av så jeg kan ha noe å kverke. Ærligtalt, det «høytstående» kreket fortjener å bli torurert på det groveste. Dvs., hvis det finnes, og jeg tviler svært sterkt på. Jeg plent nekter å tro at de «gode gudene» som fremstilles i virkeligheten har så forbaska «hobby» med å plage folk til vettet. Dog, det er jo klart, vedkommende er jo feig nok til ikke å vise seg så jeg er ev. ikke spesielt sjokkert. På den annen side er jeg en cocktail av usannsynligheter. Det skal kort og godt ikke være mulig å ha de feil og manglene jeg har. Jeg blir skrekkelig raskt så unik at jorda må ha flerfoldig mange flere mennesker for at neste «jeg» skal eksistere.

 

Riktignok, det veste med alt det her må sies at jeg har en kvalmende evne til å komme raskt i godt humør igjen. Jeg klarer ikke å henge med hodet over så alt for lang tid. Alikevel går jeg rundt med følelsen av at jeg intenst ønsker å stoppe verden rundt meg for bare et par sekunder. Rett og slett en pause hvor jeg kan la ting flyte av gårde som de vil, og ikke trenger å tenke på noe som helst. Det ønsker jeg meg, men får jeg det? Næh

 

Jo, forresten, det absolutt, absolutt, absolutt verste med å ha gjennomgått 8 operasjoner er at absolutt ingen ser at jeg faktisk har vært igjennom de, iallfall ikke med klær på. Klart, det er en god følelse å gå rundt etter en operasjon og føle det er endringer, positive endringer. Slik gir faktisk en viss mengde selvtillit, men en gang ser man at ingen har lagt merke til noe som helst. Dvs. ingen som ikke veit legger merke til noe som helst. Jeg har bare vært borte, ikke blitt endret.

Jeg har operert 7 ganger og er 14 ...

[Karlson]

Edit: Glem det

Endret 11. februar 2008 av Karlson

[Myst]

Det har søren meg skjedd igjen! Hvorfor i huleste må jenter være så vanskelige? Siste nytt er at takken for at man er ærlig og åpen om en sak, er sårhet og forespørsel om kutting av all kontakt. Finnes det jenter som ikke er oversensitive?

[Snublefot]

Tok du dette opp i real life, eller via msn osv? Akkuratt der er det en stor forskjell.

[Myst]

Tok det opp via msn selvsagt. Litt vanskelig å ta det f2f når vi er 60 km fra hverandre.

[Snublefot]

Der har du grunnen din.

[Gjest Unspoken]

Jeg er surrete i hodet, men de tar ikke bort følelsene. Den tomme følelsen. Den som ikke kan forklares. Alt er et eneste kaos akkurat. Og jeg beklager, det er pillene.

 

Du rev meg i fillebiter. Rev alt ut av meg. Jeg som prøvde å gi alt jeg hadde? Alt dreide seg om deg. Du var den eneste jeg tenkte på. Jeg var villig til å gjøre alt for deg. Det jeg fikk tilbake var skyldfølelse. Jeg kunne aldri føle meg trygg. Jeg gjorde alltid noe alt. Og jeg vet godt hva du tenker om meg! Hvilket syn du har på meg.

 

En hore. En manipulerende, falsk hore. En som bare vil andre vondt. Stemmer ikke det?

 

Men vet du hva? Du fortjener meg ikke. Alt jeg måtte gjennomgå for deg? Alt jeg fant meg i.

Jeg innser at alle de gode minnene ikke betyr noe for deg. Absolutt ingenting. Det sårer, for det betydde så mye for meg. Det eneste du vil er å se meg bli kvalt. Sakte men sikkert.

 

Hvorfor snakker du til meg? Hva vil du meg? Vil du knuse de bitene som er igjen av meg?

 

Det dreier seg ikke om deg lenger. Det er meg, og bare meg igjen. Jeg er tom. Det er ingenting igjen, så hva er det du søker? . Jeg er ikke den jeg var. Husk det!

Du er flink til å gi andre skylda, men jeg ser hva du er. Et monster. Slipp taket, det er ikke mer å hente.

 

Jeg hater deg. Jeg hater at du betydde så mye for meg. Hater den makten du hadde over meg.

[Myst]

Nei har faktisk ikke det skjønner du. Denne var ikke en så sensitiv sak å ta opp f2f. Uansett, vil ikke bruke denne tråden til å diskutere. Ville bare få det ut. Vi har ikke kuttet ut hverandre enda, så er fortsatt håp.

[theoriginalAidskake]

Men vet du hva? Du fortjener meg ikke. Alt jeg måtte gjennomgå for deg? Alt jeg fant meg i.

Jeg innser at alle de gode minnene ikke betyr noe for deg. Absolutt ingenting. Det sårer, for det betydde så mye for meg.

So true.

 

Skulle så gjerne ønske det gikk ann å være venner. Men det krever tid og energi for begge, og når det ikke er tilfelle.. Da burde man bare droppe det.

[Gjest :(]

Orker ikke mer. Blir bare mer og mer depp for hver dag som går... trodde løftene jeg gav meg selv på nyttårsaften virkelig skulle holde, men den gang ei. Hvorfor måtte jeg bli så jævli stygg. kunne ikke jeg bare sett vanlig ut? Orke rikke detta mer kunnr gitt alt for et bedre liv, et liv uten selvkritiske blikk i speildet hele tiden, og følelsen av at alle ser på deg fordi dy er stygg.

[Honey Badger]

Orker ikke mer. Blir bare mer og mer depp for hver dag som går... trodde løftene jeg gav meg selv på nyttårsaften virkelig skulle holde, men den gang ei. Hvorfor måtte jeg bli så jævli stygg. kunne ikke jeg bare sett vanlig ut? Orke rikke detta mer kunnr gitt alt for et bedre liv, et liv uten selvkritiske blikk i speildet hele tiden, og følelsen av at alle ser på deg fordi dy er stygg.

Ikke alle kan være supermodeller. Men alle kan gjøre det beste ut av sitt utgangspunkt!

 

Men, selv om f. eks. nesen din er skjeiv, så ikke la det hindre deg i å style håret. Om tennene dine er litt gule, ikke la det hindre deg i å kle deg som du vil.

 

Hvis du gjør det aller beste ut i fra det du er født med, er jeg bombesikker på at du vil få mange positive responser. Jeg kan garantere det.

[Gjest Guest_tor_*]

Hva om jeg(jeg er ikke samme person som den over deg) griner som ei jævla jente(jeg er en 18 år gammel gutt) og slår meg selv uten grunn når jeg ser meg i speilet, skal jeg da tenke "Hey! Jeg har jo rette tenner! Null stress!" og dekke hele kroppen min unntatt tennene?

[Alastor]

Kan noen fortelle meg hvorfor ting som skjedde for 7 år siden skal ha så dype spor at jeg blir vippet fullstendig av pinnen? Hvert år..på denne tiden, det skal så lite til..og jeg er helt tilbake til der jeg var før.

 

Jeg vil ikke ha det sånn. Men må vel akseptere at det er sånn.

 

Hvorfor husker kroppen og hjertet det hjernen har klart å komme seg forbi?