Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Prizefighter]

Står opp alene, kommer hjem alene, og legger meg alene.

Den tanken høres så kjent ut faktisk.. har den sånn den dag idag.

Leve dagen rundt som en hjernedød zombie. Stå opp, jobb, butikken, hjem, lage mat, sove. Så påann gjenn.

Virkelig spennende liv, uten datamaskin hadde jeg tatt kvelden i dusjen faktisk.. ja faktisk, er jordingsfeil der.

 

Ja, den følelsen der er noe jævlige greier.

Værste A4 livet som eksisterer.

Alt går på auto vøtt..

 

Hadde det sånn lenge. Du vet ikke helt hvem du er lengre. Fant etterhvert ut av hva som var gale da jeg leste og hørte på Eckhart Tolle.

 

Are you so busy getting to the future, that your present moment is reduced to a means of getting there?

 

The mind always seeks to deny the now and escape from it.

 

The mind is a superb instrument if used rightly. Used wrongly, however, it becomes very destructive. To put it more accurately, it is not so much that you use your mind wrongly — you usually don’t use it at all. It uses you. This is the disease. You believe that you are your mind. This is the delusion. The instrument has taken you over.

It’s almost as if you were possessed without knowing it, and so you take the possessing entity to be yourself.

 

Kjenner deg igjen?

 

Vil noen ha practicing the power of now på mp3er er det bare å sende melding til meg.

[Laffe]

Ei uke igjen til jeg skal framføre. Faen, jeg begyner å kjenne nervøsiteten rundt hjørnet

Noen som har lyst å gi meg no råd til hvordan jeg kan dempe nervøsiteten når jeg er der oppe og rett før? Er så jævlig deppans å komme ut med dårlig karakter

 

 

BTW: Hvis man vet hva man skal si, hvorfor blir man nervøs? ihvertfall jeg blir det..

er det ikke sånn at hvis man leser mye og kan det utenat så skal nervøsiteten minke(ikke at det hjelper på meg no særlig..) men hvorfor gjør den ikke det når man VET hva man skal si. wierd, sikker bare meg.

[Sidious]

laffe: Föler med deg. Jeg har også fremföringsangst. Jeg kan, iallfall mesteparten av tida, materialet mitt ganske godt. Det demper angsten litt, men det er allikevel helt jävlig å stå framför alle disse menneskene å prate. Jeg tok kontakt med helsesöstra på skolen min og fortalte om det. Hun sa at man kan få medisiner, om man föler man har behov for det.

 

Jeg prövde först uten, jeg overlevde, men det var grusomt. Deretter bestemte jeg meg for å oppsöke en lege, noe jeg også gjorde. Hun ville ikke gi meg såkalt angstdempende medisin (valium/vital), men hun ga meg noe som kalles "betablokkere". Disse pillene demper fysiske symptom på redsel (demper eller fjerner höy puls og eventuell skjelving). Det hjalp de meg med, men jeg er, den dag i dag, fortsatt jävlig nervös for fremföringer. Jeg overlever, men akkurat som deg blir jeg nervös lang tid i forveien. Av og til får jeg heller ikke sove p.g.a. dette.

 

Hvordan er din situasjon? Er du som meg, kanskje? Sliter du med skjelving, rödming eller höy puls? Hvis det er fysiske symptomer som plager deg anbefaler jeg deg til å snakke med lege for å få betablokkere. Disse er ikke farlige og skaper ikke samme avhengighet som f.eks valium eller vital kan.

 

Håper det ordner seg for deg.

[Laffe]

Min situasjon er akkurat lik din.. skjelving, høy puls og mye smiling, begynner vel å smile med engang jeg reiser meg og muligens ting som stopper opp, altså gjerneteppe:/. heh, irriterende.

 

Men hva er forskjellen mellom valium/vital og betablokker.. demper vali/vital mer enn "betablokkene"

[Sidious]

Betablokkere er ikke avhengighetsskapende og demper, som sagt, fysiske symptom som skjelving, höy puls og rödming. Jeg har ingen erfaring med valium/vital, men de er, såvidt jeg vet, avslappende medisiner. Jeg har hört at man ofte opplever en slags likgyldighet om man tar de. Man bryr seg ikke så mye om de man fremförer for og det blir derfor lettere å holde foredraget. Sikkert noen andre her som har mer info å komme med ang. valium.

[Skumtroll]

Uff, aldri følt meg så tom før.. Alt er bare tomt. Har ikke orket å gå på skolen så langt denne uken, og vanligvis er jeg der hver dag, vet ikke hva som skjer med meg. Bare helt tomt alt sammen. Tenker tilbake på minner, blir deppa. Uff, skulle ønske alt var som før :/ Alt var så mye lettere da.

 

Dette er vel bare et lite filleproblem i forhold til alt annet her, men jeg vil ha det ut. Lei av å aldri snakke om følsene mine, ikke til noen. Holder dem bare for meg selv. Føles godt å få ut litt.

Endret 6. februar 2008 av Gautegutten

[Kaffegriner]

Alt er bare tomt. Har ikke orket å gå på skolen så langt denne uken, blir deppa.

Du er ikke den eneste.

[Matias]

Min situasjon er akkurat lik din.. skjelving, høy puls og mye smiling, begynner vel å smile med engang jeg reiser meg og muligens ting som stopper opp, altså gjerneteppe:/. heh, irriterende.

 

Men hva er forskjellen mellom valium/vital og betablokker.. demper vali/vital mer enn "betablokkene"

Valium faller innom en gruppe medisiner som kalles benzodiazepiner. Disse er ekstremt vanedannende, men brukes disse riktig kan de være til god hjelp for mange. Disse har generelt en mye sterkere effekt. Om du får benzodiazepiner avhenger av hvor "streng" legen din er og hvor alvorlig problemet ditt er.

 

Betablokkere som er aktuell for deg senker hjerterytmen og hjelpe på blant annet skjelvinger, hjertebank og klamme hender (derfor har disse vært et populært dopingmiddel blant skiskyttere).

 

Har selv erfaringer med betablokker og Sobril. Skulle du få benzodiazepiner må du huske at dette er bare midlertidlig løsning, og du vil bare "rømme fra problemet". Det beste vil være et eget kurs for folk med samme problemet, hvor formålet er å bli bedre å snakke i forsamlinger.

Endret 6. februar 2008 av Matias

[chokke]

Fuck viljestyrke og "selvkontroll"...

[Batnobbit]

Det at Jenta mi(Skal snart spørr henne snart og jeg har fått bekreftet av noen venner at hun kommer til og si ja) skal på sykhuset. Hun skal der pga hun har spiseforstyrelser. Av og til eter hun ikke. Jeg er så nervøs og bekymet og bare tanken på at noe er gale gjør meg så deprimert at jeg får en tåre i øyekroken

Også dagen før valentins dagen.. huff og huff

Blir så utrolig trist. Typisk min uflaks

[theoriginalAidskake]

Er vel viktigere at hun blir frisk enn at du får feire en tåpelig dag.

[Batnobbit]

Driter i den forbanna valentins dagen. Vill bare ikke at hun skal reise eller ha noen form for sykdom eller hva du vil kalle det.

Jeg er bare så redd får at hun liksom har noen form får "problemer". Takler ikke spenningen.

[Nymph]

vil bare minne dere på dette:

 

Trenger du noen å prate med?

[Gjest darligbarndom]

Jeg fant ut hva jeg kunne gjøre for å få bort de dårlige tankene. Jeg satt meg ned for å finne ut hvordan jeg kan lage verdens minst kompliserte Nintendo Roms side. Å vips der var 8 timer av dagen min flyvet vekk å jeg kan sove godt å tenke på andre ting for engangskyld.. men hva gjør jeg når de onde tankene kommer tilbake tilslutt.. for jeg kan ikke rømme heletiden?

[Alastor]

Du titter på innlegget over deg...å snakke med mennesker er det du må gjøre rett og slett...

[Snublefot]

Jeg har det bra i dag. Måtte bare skrive det ned så jeg kan bla tilbake om noen dager og tenke tilbake til i dag.

 

Gud så lei jeg er av å leve i himmel og helvete. Alt er enten fantastisk flott eller patetisk vondt. Men gud så deilig det er når det er bra

[Eplefe]

Jeg kan faen ikke hjelpe henne hvis hun ikke vil. ><

[tom waits for alice]

Noen innlegg som misbrukte muligheten for gjesteposting er slettet. La slikt være, selv om dere sitter og kjeder dere er det ingen grunn til å ødelegge for dem som har nytte av tråden!

 

Geir

[Gjest Gjest]

Er helt tom i dag. Greier ikke engasjere meg i det hele tatt. Alt er bare.. hat.

[Gjest Gjest_Torjus]

Må bare få ut noe jeg:

 

Jeg har alltid vært frem til 3 måneder siden en sjefstype. Både i hverdagen og i fotballen. Hadde en stor karriere innen fotball forran meg, men har nesten ikke trent fotball og alt annet på 3 måneder og nå er alt fucka opp. Jævli synd. Har masse venner og var/er populær. Men så begynte alt det jævlige.. Hakke peiling på hva som traff meg, men jeg ble bare sånn helt plutselig en helt annen person over natta.

Jeg er aldri sammen med venner lenger. Bare broren min jeg snakker med nesten.

 

Noen som kan hjelpe meg med hjelp til å komme tilbake til det jeg var for 4 måneder siden?? Er det forseint å komme tilbake til det gamle?? hjelp??!!