Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[SpecialForce]

Det gjelder å være kald, og takle ting som de kommer. Uansett hvordan de er...

Driver du ennå med fasitene dine?

Du kan godt si at det og det hjelper deg og håper at det hjelper [person] men ikke utelukk alle andre løsninger.

Er det andre som synes det er en utfordring å gå på skolen iblant? Jeg synes skole er göy, men av og til synes jeg det er jävla ekkelt å gå dit. Föler at andre ser rart på meg, eller så gruer jeg meg for at visse lärere skal plukke på meg. Jeg innser at det mest sannsynlig bare er innbillning, men er dette noe dere også kjenner til? Mest av alt hater jeg dog fremföringer...

Synes skolen virker mer meningsløs. Ser daglig folk rundt meg som absolutt ikke kan annet enn å slenge med leppa til meg, plage meg på en eller annen måte, kommentere min datamaskin bruk og spørre om jeg har pult datamaskinen min igjen. Dette gjør meg helt nedfor.. Jeg har heller ikke mange venner men har da noen. Men i det siste har de begynt å trekke seg mer og mer unna. Vi har også de som skal ødelegge hver time med tull og tøys..

Blir så oppgitt og lei meg når jeg ser om kring meg..

Hva skjer med norske elevers oppførsel?

Endret 2. februar 2008 av SpecialForce

[Sidious]

Fint å höre at det ikke er andre. Det er bare det at resten av klassen virker så fornöyde og glade. Mange er supersosiale også, men jeg er gjerne litt mer tilbaketrukket. Vet ikke hvor lett det er å slippe unna fremföringer egentlig...jeg har en venninne som også hater fremföringer, hun hadde en gang spurt läreren i et visst fag om hun kunne slippe p.g.a. sin angst for dette, men det ble et klart nei. Personlig synes jeg at det er grusomt at man skal tvinges til å fremföre noe som helst. Ikke alle har tenkt på en karriere der de må stå og prate framfor folk, men men, det er vel sånn skolen er og kommer til å väre. :F

[Nie]

Å ta en lang krangel med læreren kan hjelpe. Jeg og en venninne slapp unna en fremføring med en lærer som ikke akkurat er berømt for å gi slingringsrom angående slikt noe. =)

 

"Din evne som lærer dømmes etter hvor bra vi gjør det, stemmer? Så, du kan enten være grei og tilrettelegge undervisningen, altså, la oss ta fremføringen for kun deg, ellr du kan sette stryk på oss, få dårligere gjennomsnitt blant elevene dine, og dermed bli sett på som en dårligere lærer. Ditt valg."

 

Det funket. =)

[Gjest Guest_ink_*]

Haha.. var faktisk nettopp ute med en komis å tok en røyk, og fortalte om problemene mine

 

rart... han skjønte det faktisk..

[Nie]

Gratulerer! =D

Da er du ett godt stykke på vei, alltid godt å ha noen å snakke med om ting, spesielt når denne noen forstår det. =)

[Opelduude]

Gleder meg virkelig til å bli ferdig med ungdomsskolen, er så lei de samma folka hele tiden.

 

Jeg blir med å deppe litt jeg også.

 

Det jeg trenger er en bestevenn, jeg har mange venner som jeg snakker med daglig på skolen men det er veldig sjelden jeg er ute å gjør ting sammmen med venner kino, pizza, overnattinger etc. Det savner jeg veldig Jeg føler ofte at jeg er det 5. hjulet på vogna aka reservehjulet blandt vennene mine jeg er bra nok når bestevennen til den andre er borte da er jeg helt grei nok å være sammen med, men ellers er jeg bare den som er i bakgrunnen. Det er litt kjipt. Kjenner jeg får vondt inni meg når jeg f.eks. ser på msn at noen i klassa mi er "ute med venna" Jeg blir aldri bedt med på noe ut skjønner ikke hvorfor, ikke for å skryte men jeg synes da jeg er grei nok. Tror mye av det kan ha å gjøre med at jeg liksom ikke er så bortskjemt som alle andre som blir kjørt hit og dit av foreldrene sine. jeg har ikke det beste og det kuleste av alt, jeg er ikke akkurat den kjekkeste. Det er nok også noe av grunnen siden jeg aldri har hatt noe særlig forhold med jenter, er ganske sjenert og det blir som regel bare ja og nei når jeg snakker med dem. Når jeg er sammen med venner på skolen så har jeg store vansker med å finne på noe å prate om blir liksom en setting av og til om noe tåpelig jeg finner på. Hater friminuttene på skolen for da pleier jeg å være sammen med 2 til å vi vanker litt rundt om på skolen og da er det omågjøre at de to skal tøffe seg for hverandre ved å slenge ut noen kommentarer til meg for å få den andre til og le, men som jeg skreiv litt lenger opp her: Hvis den ene av de er borte fra hverandre da er jeg gull verdt for den ene synes det er litt for jævelig. Klarer liksom ikke å avise den andre for da er jo han kjempegrei mot meg. Noen ganger når jeg ikke har noe å være sammen med så går jeg å ser på hvor mange andre har og være sammen med og ikke jeg da blir jeg enda mer deppa og går å ser på klokka og håper at friminuttet snart er over. Grunnen til at jeg ikke er så populær hos de to jeg skreiv om er også fordi at de får lov til så mye jeg er ikke SPENNENDE nok for dem. Begge har tunet fylt opp med gammle biler de skrur på og kjører. Da er det ikke spennende nok å komme på besøk til meg for å snakke litt tull og sitte litt ute i solen. Det skal skje noe hele tiden har ikke ro til å sitte stille i 5 minutter heller. Jeg trenger en bestevenn som er lik meg men det er det ikke lett å finne så ser fram til å søke meg inn på Teknisk og industriel produksjon linja for der kan jeg kanskje møte noen som har samme interessa som meg. De andre jeg er sammen med er så voldsomt fysiske det skal dyttes og lekesloss og masse annet, noen ganger er det om å gjøre å påføre den andre mest mulig smerte og da skygger jeg unna. Heldigvis så blir jeg ikke mobba hele tiden selv om jeg har nok å dra på for å si det sånn. Jeg er vel den som gjemmer sammheten bak meg "fake a smile" gjelder for meg også som med flere som jeg har lest om her.

 

Det var en bit av min hverdag, godt å få det ut.

 

Sorry for litt tegnsettingsfeil og lange settninger, ble litt ivrig i skrivinga.

[.sere]

Gryterett: Du kan jo prøve å finne nye venner utenfor skolen? Folk vokser utrolig mye i hode fra tiende til første, det blir nok bedre for deg på videregående. : )

[Opelduude]

Enda en dag er ødelagt av en svikefull venn. Her har man snakket om treff i minst 2 uker og blitt enige at den helgen kan vi prøve. Hva får man vite når den tid nærmer seg? Jo, at man har blitt nedprioritert for en dud som vedkommende liker. Ingen beskjed, ingen spørsmål om det er greit, nei da, her kjører de på. Hadde faktisk vurdert et positivt svar tilbake om hun kun hadde tatt seg bryet og spurt først, særlig når vi har kontakt hver bidige dag. Ikke hyggelig når man ikke møtt hverandre på lenge og har gledet seg slik. Hva gjør man med slike "venner"? Fortjener hun å bli stengt ute, tru?

 

Kjenner meg SÅ igjen

[Opelduude]

Gryterett: Du kan jo prøve å finne nye venner utenfor skolen? Folk vokser utrolig mye i hode fra tiende til første, det blir nok bedre for deg på videregående. : )

 

Skulle ønske det var så lett

 

jeg er langt fra ensom men jeg trenger bare en bestevenn som ser på meg først ikke som en reserve. Jeg hadde det før men det er over

 

For 2 uker siden var jeg med en venn på bowling og hadde besøk av en annen en. Ved begge tilfellene så jeg liksom at begge kjeda seg litt og da ble jeg både sint og lei meg. Når jeg har besøk så har ikke jeg så mye å tilby å gjøre blir å sitte forran skjermen. Har en venn som har vært hos meg en gang og vi satt og spilte hele tiden begge synes det var veldig greit men hann har jo mange andre venner fordi han står på snowboard. Hafjell er tingen blandt 70% av de i klassen min. Skjønner at fart og spenning er gøy men ski er virkelig ikkeno for meg jeg er rett og slett ikke konstruert for slik er for "rotten" til det. Skulle gjerne begynt å trene litt jeg men det er nesten ingen som trener av vennene mine. De trenger ikke trene for alle er så slanke og fine huff. Er med på butikken hver morgen og der er det cola og sjokolade for femtilappen hver morgen, skulle ønske jeg kunne spise så mye jeg ville av det men det kan jeg jo ikke da kommer jeg til å se ut som en enda større ball.

 

Ting jeg har og se frem til nå:

Mopedlappen, bruke den for å komme meg ut på ting

Ferdig på ungdomsskolen: Få nye venner

Komme inn på en bra skole.

 

Første gang jeg skriver om hvordan jeg har det et sted, deilig å få det ut

Endret 3. februar 2008 av Gryterett

[Aiven]

Personlig har jeg alltid vært en loner. Etterhvert har jeg begynt å trives godt i mitt eget selskap, men i perioder kan jeg være deprimert. Det jeg har å si om venner, som ikke har så mange, er at pass på å holde kontakten med dem du liker, når du merker at de liker deg også. Slikt går dessverre ikke så av seg selv som vi skulle ønske. Videre, tenk mindre på hva andre mennesker synes om deg og mer på hva du synes om andre mennesker

[Licht]

Ikke alle har tenkt på en karriere der de må stå og prate framfor folk, men men, det er vel sånn skolen er og kommer til å väre. :F

 

Ikke alle har tenkt på en karriere der de har bruk for matematikk heller, men det er fremdeles noe av det man skal gjennom på skolen. Muntlige presentasjoner/framføringer/foredrag er ting som enten direkte eller på en allment akseptert indirekte måte finnes i de fleste læreplaner.

 

That said, på samme måte som elever som sliter med andre ting, eller har problemer på enkelte fagområder, skal (selvsagt) ikke læreren gå inn for å stikke kjepper i hjulene på dem som virkelig ikke utstår å prate foran et fullsatt klasserom. De får tross alt betalt for å veilede og tilrettelegge. Og til tross for at de aller fleste gjør nettopp det, er det noen lærere som synes å finne det fornøyelig å drive subtile terrorkampanjer mot elever de enten bare misliker, eller finner udugelige og misliker på grunn av dette - gjerne folk som ikke liker foredragsholding. De er lette ofre, fordi hele problemstillingen kan bli redusert til "noe tenåringangst-greier som burde gå over" gjennom noen kvasipsykologiske anekdoter, og fordi de alltid vil være i påsyn av hele klassen, uten noen mulighet for å ta det opp direkte med lærer der og da. Det er alltid like morsomt å tvinge dem til å gjennomføre det de hater mest, med trussel om strykkarakter og det som verre er, bare for å se dem bryte sammen og storme ut av klasserommet, for så å bli borte resten av dagen. Jeg forstår ikke helt psykologien bak det, men jeg kjenner det igjen når jeg ser det. Og det har ikke vært så rent sjeldent på min vei fra grunnskole til fullført videregående at jeg har sett det, og jeg tenner fremdeles på alle pluggene bare ved tanken. Fåglarna vet hvor mange konfrontasjoner jeg har hatt med forskjellige lærere på vegne av andre folk, som etter måneder og år med lærer-elev-mobbing ikke engang tør å ta det opp med tillitsvalgte, langt mindre gå til læreren selv.

 

Blah. Dette ble mest en utblåsning over hvor uutgrunnelig sadistiske enkelte offentlig ansatte forekommer meg å være. Enten de nå bare er skapsosiopater, eller om de har et slags behov for å mate sitt eget punkterte ego ved å tråkke på de elevene som allerede ligger nede mentalt, er det få ting som bringer fram samme forakt hos meg. Selv har jeg aldri hatt noen problemer med å snakke foran folk, men det finnes nok av dem som har.

[Opelduude]

Personlig har jeg alltid vært en loner. Etterhvert har jeg begynt å trives godt i mitt eget selskap, men i perioder kan jeg være deprimert. Det jeg har å si om venner, som ikke har så mange, er at pass på å holde kontakten med dem du liker, når du merker at de liker deg også. Slikt går dessverre ikke så av seg selv som vi skulle ønske. Videre, tenk mindre på hva andre mennesker synes om deg og mer på hva du synes om andre mennesker

 

Får liksom ikke så mye motivasjon til å kontakte noen heller når du vet at den du kontakter er sånn passe begeistret. Jeg er ikke sånn "jeg skal finne den første og beste broa og hoppe fra" Jeg er lei av å ha bare delvis venner. Får ikke sagt det mange nok ganger hvordan det er å være det 5. hjulet på vogna. Kunne hatt det helt greit for meg selv jeg, men det er ikke meg. Forventer ikke at folk skal stå i kø og ringe på døra for å bli venn med meg, men en mellomting hadde vært fint. Er ikke så lett å ikke tenke på seg selv når man av og til får slike slengbemerkninger. Det tar en stund og bygge opp igjen selvtilitten min. Har ikke jeg fått noen spesielle kommentarer på ei hel uke så er selvtilitten ganske høy men en liten kommentar da er nok til at den raser i sammen igjen

 

Life ain't easy.

[Catkin]

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen! Gode minner er noe at det verste jeg vet.

[Gjest skalkeskjul]

Klikk for å se/fjerne spoilerteksten nedenfor

Gleder meg virkelig til å bli ferdig med ungdomsskolen, er så lei de samma folka hele tiden.

 

Jeg blir med å deppe litt jeg også.

 

Det jeg trenger er en bestevenn, jeg har mange venner som jeg snakker med daglig på skolen men det er veldig sjelden jeg er ute å gjør ting sammmen med venner kino, pizza, overnattinger etc. Det savner jeg veldig Jeg føler ofte at jeg er det 5. hjulet på vogna aka reservehjulet blandt vennene mine jeg er bra nok når bestevennen til den andre er borte da er jeg helt grei nok å være sammen med, men ellers er jeg bare den som er i bakgrunnen. Det er litt kjipt. Kjenner jeg får vondt inni meg når jeg f.eks. ser på msn at noen i klassa mi er "ute med venna" Jeg blir aldri bedt med på noe ut skjønner ikke hvorfor, ikke for å skryte men jeg synes da jeg er grei nok. Tror mye av det kan ha å gjøre med at jeg liksom ikke er så bortskjemt som alle andre som blir kjørt hit og dit av foreldrene sine. jeg har ikke det beste og det kuleste av alt, jeg er ikke akkurat den kjekkeste. Det er nok også noe av grunnen siden jeg aldri har hatt noe særlig forhold med jenter, er ganske sjenert og det blir som regel bare ja og nei når jeg snakker med dem. Når jeg er sammen med venner på skolen så har jeg store vansker med å finne på noe å prate om blir liksom en setting av og til om noe tåpelig jeg finner på. Hater friminuttene på skolen for da pleier jeg å være sammen med 2 til å vi vanker litt rundt om på skolen og da er det omågjøre at de to skal tøffe seg for hverandre ved å slenge ut noen kommentarer til meg for å få den andre til og le, men som jeg skreiv litt lenger opp her: Hvis den ene av de er borte fra hverandre da er jeg gull verdt for den ene synes det er litt for jævelig. Klarer liksom ikke å avise den andre for da er jo han kjempegrei mot meg. Noen ganger når jeg ikke har noe å være sammen med så går jeg å ser på hvor mange andre har og være sammen med og ikke jeg da blir jeg enda mer deppa og går å ser på klokka og håper at friminuttet snart er over. Grunnen til at jeg ikke er så populær hos de to jeg skreiv om er også fordi at de får lov til så mye jeg er ikke SPENNENDE nok for dem. Begge har tunet fylt opp med gammle biler de skrur på og kjører. Da er det ikke spennende nok å komme på besøk til meg for å snakke litt tull og sitte litt ute i solen. Det skal skje noe hele tiden har ikke ro til å sitte stille i 5 minutter heller. Jeg trenger en bestevenn som er lik meg men det er det ikke lett å finne så ser fram til å søke meg inn på Teknisk og industriel produksjon linja for der kan jeg kanskje møte noen som har samme interessa som meg. De andre jeg er sammen med er så voldsomt fysiske det skal dyttes og lekesloss og masse annet, noen ganger er det om å gjøre å påføre den andre mest mulig smerte og da skygger jeg unna. Heldigvis så blir jeg ikke mobba hele tiden selv om jeg har nok å dra på for å si det sånn. Jeg er vel den som gjemmer sammheten bak meg "fake a smile" gjelder for meg også som med flere som jeg har lest om her.

 

Det var en bit av min hverdag, godt å få det ut.

 

Sorry for litt tegnsettingsfeil og lange settninger, ble litt ivrig i skrivinga. [/spolier]

Kjenner meg så evig godt igjen, bortsett fra at jeg går vg2 almen. Føler liksom jeg ikke har noen orntlig gode venner selv om jeg har det. Og de jeg har går andre linjer og bor på plasser som er værre å komme seg til. Det værste er vell forsåvitt det du også opplever med at du har eks 2 gode venner og når du er ilamme de, latterliggjør de deg for å tøffe seg for den andre. Noe som jeg personlig tror innvirker på følelsen av å være det 5. hjulet.

 

Fantastisk godt å ha denne tråden til å tømme litt følelser egentlig.

[Karlson]

Hvis dere ser at noen heter det på msn, hvorfor ikke spørre om å få komme ned? Dere må ta initiativ selv, ellers kommer dere dere aldri ut. Spør om noen vil se på film hos deg en kveld, f.eks.

 

Når du merker at det er få på msn, prøv å finn ut hvor de er osv.

 

Ikke forvent å bli invitert ut, prøv å ta initiativet selv.

[Rescue me]

Har mye lekser til i morgen .

[Nymph]

Har mye lekser til i morgen .

 

Kanskje litt feil tråd å poste i. Dette har det vært mye snakk om før, ikke tro du er deppa pga lekser. Det er din egen feil at du ikke har startet før nå.

[Gjest Gjest/gutt]

Hvem er det man må ta kontakt med for å bli undersøkt om man har noen psykiske sykdommer? Fastlegen eller noen andre? Har alltid slitt med humørsvingninger, men det siste halvåret har jeg hatt veldig mye deppa. Vet ikke om det er bare vanlig melankoli eller noe mer alvorlig. Noen dager er jeg så langt nede at jeg bare har lyst å forlate hele planeten, men heldigvis er jeg for feig til å gjennomføre det. For ikke å snakke om at det er en "risiko" for å mislykkes med de fleste metodene (90% ?).

[Gjest Ice Queen]

Så var det min tur. Klarer ikke gråte, klarer ikke le. Jeg vil få det ut, men klarer ikke. Det er pillene. Det føles ut som om noe er revet ut av meg. Noe jeg aldri får tilbake. Og det har ikke pillene skylda for.

Hva har jeg blitt? Hvem er jeg?

 

Jeg føler meg tom. Ingenting ser ut til å hjelpe. Jeg ga alt og fikk et helvete tilbake. Og se hva jeg er nå? Jeg fortjente vel dette.

[Snø]

Hvem er det man må ta kontakt med for å bli undersøkt om man har noen psykiske sykdommer? Fastlegen eller noen andre? Har alltid slitt med humørsvingninger, men det siste halvåret har jeg hatt veldig mye deppa. Vet ikke om det er bare vanlig melankoli eller noe mer alvorlig. Noen dager er jeg så langt nede at jeg bare har lyst å forlate hele planeten, men heldigvis er jeg for feig til å gjennomføre det. For ikke å snakke om at det er en "risiko" for å mislykkes med de fleste metodene (90% ?).

 

Jeg vil anbefalt deg å oppsøke en psykolog. Du kan evt. få en time hos fastlegen din og la ham vurdere situasjonen din. Mange leger jobber i nært samarbeid med psykologer og kan nok anbefale/ sende deg videre til en kvalifisert psykolog.