MrLeftfield Skrevet 25. april 2005 Rapporter Del Skrevet 25. april 2005 (endret) Jeg føler meg som en av de få "unplugged" som går på gata og ser mennesker som blir utnyttet av systemet (enten politisk, sosialt eller finansielt). Realiteten er dyster og det er ikke mange av *oss* som har denne oppfatningen av virkeligheten. På en annen side tror jeg at disse menneskene som blir utnyttet av dette presset ikke er lykkelig bak fasaden. Må innrømme at de er veldig flinke til å holde på masken. Så fort du begynner å kjenne en person skikkelig, kommer sannheten fram. Tror mennesker har et behov for å se lykkelig ut og gjør hva som helst for å oppnå dette. Selvom de ikke har noe annet enn det materielle de har opparbeidet seg her i livet. Pokker, blir så irritert at personer ikke tør/gidder å meddele sine følelser og fortelle sannheten. Hvorfor skape et samfunn der vi tror vi er *lykkelige*? hvorfor!?! Hadde ikke det vært mye bedre å få frem sannheten og kanskje jobbet med disse probleme som er en fordel for alle? Denne tankegangen på livet er det ikke mange av mine venner som deler og dermed har vi på en måte litt avstand der og dette gjør kanskje hverdagen ekstra vanskelig. Nyter jo livet selvom alt ikke er perfekt. Prøver hvertfall. Er riktignok lei av å møte motstand etter motstand her i livet. Kan med ganske stor sikkerhet si at dette fenomenet er menneskeskapt og skyldes de holdninger de fleste av oss har.. Håper selvsagt på at dette er en fase som jeg må gjennom for å bli lykkelig. *The future will tell....* Jeg begynner å føle stresset og hjernen min begynner å vise slitasje. Jeg har hodepine mye oftere (har nesten aldrig hatt det), jeg legger meg å sove når jeg er hjemme og tankegangen min oppfører seg som en ukontrollert kjedereaksjon i ett kjernekraftverk. Hva skjer når det smeller? er det da jeg begynner å oppføre meg som duden fra Fight Club? Nei. Etter flere år med slike deppresjoner ble jeg sterke og klarer å håndtere raseri utbrudd og mental forsyrrelse sikkert mye bedre en Tuvoc (Les: StarTrek Voyager). Jeg er veldig takknemmelig for at jeg kom på en fin radiostasjon og fint sammfunn med folk fra RantRadio. (spam: www.rantradio.com) sjekk ftp.rantradio.com under "SeanKremixes" finn en med DJ Ojive vs Rob D - Suicide rant. Jeg mekka den for 3 år siden. tok rant solo`en hans, kutta den i filer, og satt sammen. Edit: Fant ut at den ikke ligger der lenger. Skal få slengt den ut på home.no FTP når jeg kommer hjem (jeg er på jobb). Jeg skjønner egentlig hvorfor folk holder maska. De vil bli med i gruppe, de vil bli likt, de vil være kule, de vil være viktige. Det er noen stikkord som jeg kom frem til etter å ha analysert sammfunnet litt. Endret 25. april 2005 av MrLeftfield Lenke til kommentar
chris Skrevet 25. april 2005 Rapporter Del Skrevet 25. april 2005 Det her med sosial status osv. videre som DevianX og MrLeftfield legger frem syns punkter på her ser jeg meg veldig enig i. Jeg oppfatter selv de fleste av disse tingene på samme måte. Det som blir nevt her er om at folk kler seg i det som er "inn", folk som bruker utallige summer på klær er folk med dårlig selvtillit i mine øyne. Men det selvfølgelig også forskjell på å kle seg og drite fullstendig i hva man har på seg. På en annen side, det vi tar på oss viser jo også en del om hvem vi er? Når man er inne på dette tema så synes jeg "sprite" reklamen som var for par å siden er så utrolig bra, han som kjøper alle de "kule" klærne. og så kommer teksten "Why try and be someone you`re not"? Lenke til kommentar
DevianX Skrevet 25. april 2005 Rapporter Del Skrevet 25. april 2005 Når man er inne på dette tema så synes jeg "sprite" reklamen som var for par å siden er så utrolig bra, han som kjøper alle de "kule" klærne. og så kommer teksten "Why try and be someone you`re not"? Du beskriver problemet i dagens samfunn meget bra. Er nettopp dette akkurat går utpå. Vi bør være fornøyde med oss selv, men disse idealene som folk har bygget i miljøet vi omgås gjør det vanskelig til tider. Føler at vi ikke klarer å leve opp mot de krav som er der for å være *blant de kule*. Og det er nettop her problemet mitt dukker opp. Jeg er den jeg og har min egen stil og synspunkter. Jeg blir straffet for å være oppriktig og ærlig. Jentene som jeg omgås med på BI kan oppfattes som *berter* og går alltid etter de guttene som har mest penger eller status. Hva slags forhold er dette da? er jo ikke basert på følelser eller trygghet. Men PENGER og STATUS! så ser man også hvor lenge disse forholdene varer. De bytter jo partner som jeg bytter sokker. ( de aller fleste.. skal ikke dra alle over en kam her) For å være helt ærlig trodde jeg var ferdig med alt dette oppstyret med status etter at VGS var ferdig, men der tok jeg grundig feil. Dette fenomenet lever i beste velgående på BI også. Dette gjør meg utrolig frustert og lei av livet. Finner jo aldri den damen som er ute etter en *gammeldags* fyr som meg som setter følelser og trygghet som det viktigste i et forhold. Lenke til kommentar
darkness| Skrevet 25. april 2005 Rapporter Del Skrevet 25. april 2005 Penger gir ikke bare status, det gir ofte trygghet også. Det er kjipt å være i økonomisk uføre Lenke til kommentar
DevianX Skrevet 25. april 2005 Rapporter Del Skrevet 25. april 2005 Penger gir ikke bare status, det gir ofte trygghet også. Det er kjipt å være i økonomisk uføre Du har et point der. Penger er som oftest ikke et problem for folk flest, men at folk bruker penger for å kjøpe seg oppover i rangstigen blir bare feil etter min oppfatning. Jeg kunne bare ha kjøpt meg de råeste klærere på markedet, en fin bil etc, men det er jo ikke meg. Ikke vil jeg heller være en slik person. Misbruk av penger i mine øyne. Lenke til kommentar
chris Skrevet 25. april 2005 Rapporter Del Skrevet 25. april 2005 Dette gjør meg utrolig frustert og lei av livet. Finner jo aldri den damen som er ute etter en *gammeldags* fyr som meg som setter følelser og trygghet som det viktigste i et forhold. Akkurat det er er mitt problem også, men jeg har sett det, det finnes. Var bare ikke heldig nok. Lenke til kommentar
DevianX Skrevet 25. april 2005 Rapporter Del Skrevet 25. april 2005 Akkurat det er er mitt problem også, men jeg har sett det, det finnes. Var bare ikke heldig nok. Det finnes alltid unntak til våre forutsetninger her i livet. Men kan ikke si at de florerer i min vennekrets akkurat. Håper du er heldigere neste gang da.. Keep the faith Er jo veldig mange fine damer der ute med noe mellom hodet, men er lett berørt av dagens tanker om status. Burde vel være mulig med en liten innsats å endre denne holdningen. Da hadde livet vært konge! Lenke til kommentar
darkness| Skrevet 25. april 2005 Rapporter Del Skrevet 25. april 2005 Jeje. Alt slikt er variabelt for meg. Jeg kan like en med mye penger, en med fancy bil, en uten lappen osv.. men det hjelper ikke uansett. Lenke til kommentar
Firesky Skrevet 26. april 2005 Rapporter Del Skrevet 26. april 2005 apropos penger så er det mange ting i denne verden jeg har lyst på men hvis jeg hadde fått alt jeg ville hatt hadde jeg blitt ganske bortsjemt... er kansje like greit at vi alle ikke kan få alt vi vil ha... selv har jeg 3000Kr i mdn som jeg må bruke til mat osv.. det funker ganske greit, jeg har så jeg klarer meg og hvis jeg ikke sløser så mye med pengene hender det at jeg faktisk får råd til noe jeg har lyst på.... men det krever at jeg sparer, hvis alle hadde nåtte spart til noe hadde ikke folk blitt så bortsjemte som noen er... og da har man oxo noe å glede seg til! det er jo en god ting når en er deppa, at man har noe å glede seg til Lenke til kommentar
darkness| Skrevet 26. april 2005 Rapporter Del Skrevet 26. april 2005 Jeg renger ca 3000kr til bare mat og husholdningting. Det jeg har utover det (etter at faste utgifter er betalt), kan brukes til ting jeg har lyst på. Ergo kjøper jeg ikke akkurat så mye klær og ting. Lenke til kommentar
Akira Kurosawa Skrevet 26. april 2005 Rapporter Del Skrevet 26. april 2005 "Jeg ser på de gråblåe skyer" "Jeg ser på de... de smilende damer" "Jeg ser på de velkledde herrer" "Jeg ser på de lutende hester" "Jeg ser, Jeg ser" "Jeg har nok kommet på en feil klode" "Her er alt så..." Lenke til kommentar
MrLeftfield Skrevet 26. april 2005 Rapporter Del Skrevet 26. april 2005 "Jeg ser på de gråblåe skyer""Jeg ser på de... de smilende damer" "Jeg ser på de velkledde herrer" "Jeg ser på de lutende hester" "Jeg ser, Jeg ser" "Jeg har nok kommet på en feil klode" "Her er alt så..." "..FUBAR" Lenke til kommentar
ADT Skrevet 26. april 2005 Rapporter Del Skrevet 26. april 2005 Jeg forsov meg i går slik at jeg trodde jeg akkurat kom for sent til fysikktimen, da var klokken halv elleve. Men så viste det seg at vi hadde heldags i tysk, og jeg fik ikke lov til å ta den på oppsamlingsdagen! Altså hadde eg bare 3 timer, mens alle andre hadde fem! Ich bin ein grosse Dumbkopf Lenke til kommentar
darkness| Skrevet 27. april 2005 Rapporter Del Skrevet 27. april 2005 Målene mine er derfor følgende: * Spare spare spare penger * Jobbe virkelig virkelig hardt for å prøve å få den jobben jeg ønsker (og har søkt på) * Gjøre mitt ytterste for å gjøre en god jobb hvis jeg får stillingen * Få meg en leilighet * Skape et fint miljø i leiligheten * Trene Så får heller kjærligheten bli satt på vent, til tross for at det er den jeg savner mest.. Jeg har hørt at det ikke hjelper å jakte på den, så da er det kanskje best å prioritere de andre faktorene? Spørsmålet er vel hvor godt jeg klarer å følge opp målene. Tenker dere er spent nå ja På tide å oppsummere hvilke mål jeg har kommet i gang med/nådd: * Spare penger: Jeg synes jeg har vært ganske flink her * Jobbevirkelig hardt for å prøve å få den jobben jeg ønsker: Tja.. Jeg har ringt og purret én gang, sendt CV på nytt, sendt mail med purring.. Jeg synes jeg har prøvd. Men nå har jeg gitt opp * Gjøre mitt ytterste for å gjøre en god jobb hvis jeg får stillingen: Dette er jo ikke så akutelt lenger * Få meg leilighet: Uten jobb, ingen leilighet * Skape et fint miljø i leiligheten: Det er ikke så akutelt lenger det heller * Trene: Her har jeg kommet litt i gang. Jeg tar ca 150 situps hver dag og har vært ute og jogget denne uken. Jeje. Det ser ikke så lyst ut dette. Lenke til kommentar
Aeternus Skrevet 27. april 2005 Rapporter Del Skrevet 27. april 2005 Du gjør i hverttfall en innsats darkness|. Det er bedre en å bare sitte på ræva og gjøre ingenting. Fortsett og jobb sånn som du gjør og du vil etterhvert få igjen for det. Ikke gi opp enda. Lenke til kommentar
darkness| Skrevet 27. april 2005 Rapporter Del Skrevet 27. april 2005 Ja, men det er bare så jævlig kjipt når man prøver og prøver men ikke sitter igjen med noen ting Lenke til kommentar
Firesky Skrevet 27. april 2005 Rapporter Del Skrevet 27. april 2005 ta det med ro! jeg har noen av de samme målene å jeg kan ikke si det går noe bedre for meg.... jeg får sansynligvis ikke gode karakterer på skolen og et lass med fravær pengene fyker av sted før en vet ordet av det å jeg må leve på brød... å det fine miljøet i hybelen min ser ut som det er noen som har sølt litt nitroglyserin på gulvet Lenke til kommentar
Ernie Skrevet 27. april 2005 Rapporter Del Skrevet 27. april 2005 (endret) På tide å deppe litt/være frustrert på seg selv igjen: Hvor vanskelig skal det være å introdusere seg til ei jeg liker godt? Jeg VIL så gjerne, men det skjer liksom aldri ... Jeg er åpenbart redd for noe, og jeg veit innerst inne meget godt hva det er. Jeg er redd for å bli avvist, og da ikke redd for å bli møtt med "sorry, jeg liker deg ikke". Jeg er myyyye mer redd for "Beklager, men jeg vil ikke være noe for deg. Jeg klarer ikke takle det du sliter med. Du trenger en annen, en som kan være en bedre støtte" (ja, kanskje ikke akkurat formulet/sagt sånn, men noe i den rettningen iallfall). Tror det der er mitt livs største mareritt akkurat nå. Det å bli avvist ikke fordi vedkommende ikke liker meg, men fordi jeg har et problemer å styre med som hu ikke takler, og det skal strengt tatt ikke mangel på forståelse. Det er ikke akkurat noe vanlige greier heller. Enda verre er det at ikke jeg en gang ser ut til å akseptere det 100%, og hvordan skal jeg da forvente at andre skal takle det når jeg ikke engang gjør det? Nei, skal vist ikke være lett ... Må si jeg begynner å skjønne de med HIV/AIDS. Ikke lett å finne en partner med det. Informasjonsplikt har de og. Heldigvis slipper jeg den delen, men jeg klarer ikke se for meg at jeg skal skjule det heller da. Nytter liksom ikke å bortforklare at man står opp og egentlig ikke føler seg helt bra, men ikke er syk og alikevel skjer det ofte. Nei, det funker ikke ... Jeg kan ikke holde det skjult, men så var det den grusomme muligheten for å bli avvist pga det da ... Bare tanken på å klare å åpne seg så mye for absolutt ingenting er ikke helt pent. Synes jeg ser meg selv for meg etterpå. Innkjøp av en rekke halvlitere og drikker seg stinn full for så å bygge opp en herlig emosjonell mur igjen og lov seg selv at den skal aldri, ALDRI, ALDRI!!! bort igjen! Nei, huff ... best å legge seg. I morgen er det en ny dag (egentlig har jeg startet på den nå siden det er over midnatt), en ny dag hvor jeg håper jeg klarer å ta meg sammen og få noe ut av situasjonene. Satse den fine muren min ... Innerst inne veit jeg vel godt at det egentlig ikke kommer til å skje, men dog, lov å håpe? Hadde jo vært veldig praktisk om hu hadde lest det her, vist hvem det gjaldt og hva det gjaldt, hintet om at "Hey! Ro deg ned! Det her kanskje ikke helt pent, men jeg vil gjøre et forsøk." *drømme* Men det er virkelig å håpe på for mye, men dog, hadde vært greit ... Jaja, fått ut litt tanker iallfall. Hjelper jo det, selv om det nok ikke medfører det helt store. (PS: For de som ikke har lest alle innleggene min i tråden så lider jeg av en "sykdom" som ubehandlet med tiden gjøre at jeg dør! Høres sikkert ikke helt pent ut, og det er i og for seg hele meningen. Det er da heller ikke noe fine greier. ) Endret 27. april 2005 av Ernie. Lenke til kommentar
darkness| Skrevet 28. april 2005 Rapporter Del Skrevet 28. april 2005 Men med behandling så kan du bli frisk? Lenke til kommentar
Ernie Skrevet 28. april 2005 Rapporter Del Skrevet 28. april 2005 (endret) Men med behandling så kan du bli frisk? Kommer veldig an på øynene som ser. Ja, jeg blir frisk i form at av sjansen for at jeg dør av det blir drastisk redusert ting kan kontrolleres bedre og deretter behandles mer effektivt, men for å få drastisk reduksjon kreves det drastiske tiltak (som jeg egentlig ikke liker, men jeg har ikke noe valg egentlig) og jeg må til årlig kontroll resten av livet. Edit: Ja, og den "reddende" operasjonen er selvsagt ikke helt uten risiko ... Det typiske er at milten går eller noe i den duren også må jeg inn til månentlig vaksinering på toppe av det hele Endret 28. april 2005 av Ernie. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg