Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Nie]

Angående dette med at "ingen andre har det slik", så er/var det en kampanje på gang om temaet. Det er veldig rett som chokke sier, ikke alle bærer problemene sine utenpå, de fleste skjuler dem på grunn av dette "tegnet på svakhet".

 

Kampanjefilmene:

http://film.shdir.no/

 

mulig det men tviler på at noen av vennene mine er like mye deppa som meg... deppa liksom.. føle seg helt forferdelig.. ikke være misfornøyd.. være så deppa at alt er pointless... ååh

Hvor mange av vennene dine vet at du føler det slik?

Jeg tipper at ikke alle vet det. Kanskje noen har klart å skjule det for alle?

[Suburbian Hero]

Det er utrolig hvor mange ting som kan deprimere en. Men erfaring viser at det meste blir bedre med tiden, det er jo løgn å si at alt blir bra til slutt.

 

Jeg har selv vært deprimert mye den siste tiden. Jeg er et meget misfornøyd menneske, og det at alt ikke går som planlagt berører meg mye. Jeg føler at jeg ofte sårer de jeg elsker og bryr meg mest om, uten at jeg vil det. Kanskje er jeg for direkte, kanskje er jeg bare en ond person. Mange ser på meg som hyggelig, og mange tror at jeg er et godt menneske. Jeg tror ikke det, jeg sårer ofte folk uten å ville det. Og jeg er redd for meg selv, jeg kan ikke fatte hva jeg egentlig er i stand til...

 

Tung tid jeg er inne i... Jeg lurer på hva som skjer videre med meg...

[chokke]

mulig det men tviler på at noen av vennene mine er like mye deppa som meg... deppa liksom.. føle seg helt forferdelig.. ikke være misfornøyd.. være så deppa at alt er pointless... ååh

Vet de at du er deppa? Hvis nei, så kan det hende de skjuler det bra og.

Jeg skjuler mine tanker rimelig bra synes jeg (grunn sagt før), og jeg kan banne på at det er flere i nærheten av meg som sliter selv om de prøver å skjule det. De lever opp til en slags "norm" hvor abnormalitet er tabu.

 

Selv så vil jeg ikke si jeg er deprimert, mer apatisk, skjer ting så skjer ting. Dør jeg, så dør jeg, ikke noe mer.

"Redd for skuffelser? Ja, så hvorfor ta sjansen?" Det er min mentalitet, jeg prøver å forandre den, men det er så vanskelig. Føles litt hjelpesløst, men Still Alive.

[Gjest Guest_ink_*]

Hvor mange av vennene dine vet at du føler det slik?

ingen.. tror ikke noen vil forstå...

 

Tung tid jeg er inne i... Jeg lurer på hva som skjer videre med meg...

føler med deg..

[chokke]

Hvor mange av vennene dine vet at du føler det slik?

ingen.. tror ikke noen vil forstå...

Nettopp! Ikke for å være frekk eller noe sånt, men hvordan kan du si at ingen av vennene dine har noen problemer/misnøye?

De er sikkert like flinke til å skjule det som deg og "alle" (skjærer over en kam nå) tror at alle andre er så fornøyde og tror at det er dem selv det er noe galt med.

[Nie]

Angående det å skjule det fordi ingen vil forstå. Ikke vær så sikker.

Jeg husker en episode fra 10. klasse. Vi var flere som slet i den klassen (seriøst, den klassen var psyk), og flere som visste om hverandre. Plutselig, ved ett uhell, klarte en av de venninne jeg trodde var "frisk" å avsløre seg selv som selvskader og psykisk fucket, for å si det slik. Hun tilsto senere at hun hadde holdt det skjult fordi alle andre virket friske, og ingen forstod. Hun endte opp med å få ganske mye forståelse, for å si det mildt.

 

Moralen er: Ikke vær for sikker på at folk er "friske".

(Repetere det som er sagt før? Neeeida, det har vi ikke hørt om...)

[Suburbian Hero]

Hvor mange av vennene dine vet at du føler det slik?

ingen.. tror ikke noen vil forstå...

 

Tung tid jeg er inne i... Jeg lurer på hva som skjer videre med meg...

føler med deg..

Kanskje det er best for deg å ikke belaste dem, jeg føler at det er normalt å skjule en del følelser i dagens samfunn.

 

Ta meg for eksempel, mange tror jeg er hyggelig osv men i bunn er jeg en person som ofte bare har lyst til å slippe seg løs, og skade de som irriterer meg. Men jeg tråkker videre i møkka, og takler det som kommer. Jeg er pessimist for å kunne takle de tyngste øyeblikk. Å finne gleden er ikke lett, som oftest for meg... Men man finner den...

 

Det gjelder å være kald, og takle ting som de kommer. Uansett hvordan de er...

 

Jeg føler med deg også

[Gjest Guest_ink_*]

Hvor mange av vennene dine vet at du føler det slik?

ingen.. tror ikke noen vil forstå...

Nettopp! Ikke for å være frekk eller noe sånt, men hvordan kan du si at ingen av vennene dine har noen problemer/misnøye?

De er sikkert like flinke til å skjule det som deg og "alle" (skjærer over en kam nå) tror at alle andre er så fornøyde og tror at det er dem selv det er noe galt med.

ok.. visste jeg ikke

[Nie]

Det gjelder å være kald, og takle ting som de kommer. Uansett hvordan de er...

Ikke presenter det der som en fasit, vær så snill?

Jeg forstår at det der kanskje funker for deg, funker tydeligvis for ganske mange, men det betyr ikke at det funker for alle. Jeg hadde ikke taklet den metoden der, jeg har prøvd, og det dro meg ned i møkka, deluxe. Ond sirkel med deprimerende tanker and shit.

 

Jeg (og sikkert flere med meg) lever på magien i verden. Det er så mye kynisk, krig, hat, uenigheter, fiendskap og annet faenskap. Men magien er der. Man må lære å se den. Jeg finner den i smilene til små barn på gata, folk som ler på bussen, forelska par som kliner til overalt der de er (joda, plagsomt, men litt magisk), osv. DET lever jeg på. Ikke det kalde. Og jeg for min del anbefaler min "metode". x)

[chokke]

Skal innrømme at det kan hende jeg dro kammen litt langt, men poenget er at du er ikke alene!!!

 

En kynisk tankegang fungerer for meg. Men jeg vil ha skuffelser og oppturer. Jeg vil ha spørsmål, og mulighet til å stille spørsmål.

"Imorgen skal jeg prøve."

Dagen etter kommer, og "Hvorfor ta det idag, jeg har jo gooood tid på meg."

Så skjer det aldri noe. Kynisk indeed.

Endret 2. februar 2008 av chokke

[Suburbian Hero]

Så sannheten er vel at vi alle har noe vi skjuler for andre? At vi alle har problemer som ingen vet om, at vi alle i grunn er "skadet" på en eller annen måte?

 

Jeg vet virkelig ikke... Jeg føler at hele samfunnet er sykt, men at jeg er sykere enn de fleste...

 

Det er vel som Good Charlotte sier; "We all want something else"

 

Edit:

 

Vel, Nie. Jeg føler at livet aldri har vært snillt mot meg, og hvorfor skal jeg være snill mot det? Det finnes mange gode ting, men det er flere av de dårlige. Sånn føler jeg det.

 

Jeg har tenkt på livet på flere måter, jeg har vært optimist. Det funka ikke. Funket ikke å tenke på at det onde er bare en unnskyldning for at noe godt venter på meg. Førte meg ignensteds.

 

Magien i verden ja. Den mistet jeg for lenge siden. Men så er jeg født misfonøyd...

Endret 2. februar 2008 av SasaB

[Gjest Guest_ink_*]

Så sannheten er vel at vi alle har noe vi skjuler for andre? At vi alle har problemer som ingen vet om, at vi alle i grunn er "skadet" på en eller annen måte?

 

Jeg vet virkelig ikke... Jeg føler at hele samfunnet er sykt, men at jeg er sykere enn de fleste...

 

Det er vel som Good Charlotte sier; "We all want something else"

ja.. slik jeg føler det jeg og.

 

Good Charlotte er bra

[Nie]

Jeg vet virkelig ikke... Jeg føler at hele samfunnet er sykt, men at jeg er sykere enn de fleste...

Syk kan i så måte være positivt, til en viss grad.

Se på det fra den lyse siden. Man får samlet seg erfaringer, man lærer å takle ting nå, så om det skjer noe dritt med bad timing i fremtiden, så er vi halveis forberedt. =)

 

(Og ja, jeg kan se lyst på ALT.)

[Nie]

Vel, Nie. Jeg føler at livet aldri har vært snillt mot meg, og hvorfor skal jeg være snill mot det? Det finnes mange gode ting, men det er flere av de dårlige. Sånn føler jeg det.

 

Jeg har tenkt på livet på flere måter, jeg har vært optimist. Det funka ikke. Funket ikke å tenke på at det onde er bare en unnskyldning for at noe godt venter på meg. Førte meg ignensteds.

 

Magien i verden ja. Den mistet jeg for lenge siden. Men så er jeg født misfonøyd...

Okies, nå skal jeg være en av disse ekle tingene som florerer i denne tråden, til tider.

 

Hvorfor skal livet begynne å være snillt? Hvorfor er det du som skal være snill tilbake? Kanskje er det du som må begynne å være snill, så er det livet som er snillt tilbake?

 

Og man må jo ikke nødvendigvis trekke optimist-tankegangen like langt som jeg gjør til tider. Finnes en mellomting, ett eller annet sted.

 

Magien i verden sitter ikke kun i deg. Dermed kan du ikke miste den. Du kan miste den av syne, men du kan alltid finne den igjen, for den er der. Den er der alltid. Du må bare klare å se den, på ett vis. =)

 

(Dette er da mitt syn på verden, og slikt, og ikke nødvendigvis en fasit. Bare for å ha det på det rene. x))

 

Edit: Sorry, jeg var for treig til at det ble sammenslått. x)

Endret 2. februar 2008 av Nie

[Suburbian Hero]

Jeg er imponert. Jeg trodde alltid at mennsker som gikk rundt og var glade hele tiden, brukte det som et skalkeskjul. Men det finnes vel folk som deg. Du er sikkert et godt menneske

 

Kanskje du har rett, kanskje den smerten som plager meg nå vil gjøre livet lettere å takle senere... vi får se...

 

Men det er tungt for meg å akseptere det som skjer med meg. Jeg får håpe jeg kan skjerpe meg.

 

Jeg vet at jeg ofte virker urimelig, men slik er det. Men jeg prøver å være snill, men det er ikke like lett hele tida....

 

Guest_Guest_ink_*_* :

 

Tekstene til GC, gir ofte mye mening. Derfor liker jeg dem så godt...

Endret 2. februar 2008 av SasaB

[Gjest Guest_ink_*]

Jeg er imponert. Jeg trodde alltid at mennsker som gikk rundt og var glade hele tiden, brukte det som et skalkeskjul. Men det finnes vel folk som deg. Du er sikkert et godt menneske

 

Kanskje du har rett, kanskje den smerten som plager meg nå vil gjøre livet lettere å takle senere... vi får se...

 

Men det er tungt for meg å akseptere det som skjer med meg. Jeg får håpe jeg kan skjerpe meg.

 

Jeg vet at jeg ofte virker urimelig, men slik er det. Men jeg prøver å være snill, men det er ikke like lett hele tida....

 

Guest_Guest_ink_*_* :

 

Tekstene til GC, gir ofte mye mening. Derfor liker jeg dem så godt...

I Heard You

[Nie]

Jeg er imponert. Jeg trodde alltid at mennsker som gikk rundt og var glade hele tiden, brukte det som et skalkeskjul. Men det finnes vel folk som deg. Du er sikkert et godt menneske

 

Kanskje du har rett, kanskje den smerten som plager meg nå vil gjøre livet lettere å takle senere... vi får se...

 

Men det er tungt for meg å akseptere det som skjer med meg. Jeg får håpe jeg kan skjerpe meg.

 

Jeg vet at jeg ofte virker urimelig, men slik er det. Men jeg prøver å være snill, men det er ikke like lett hele tida....

Hehe, takker, jeg prøver. x)

Men joda, du har nok rett. Mange av dem som går rundt og er glade hele tiden har det nok som skalkeskjul, men så har man kanskje dem som fremdeles venter på dritten sin? (Jeg tror på balanse, så jeg tror alle på ett vis får like mye dritt som de får bra, kinda.)

 

Det er alltid tungt med tunge ting, men, det går se til. Man takler det, og det blir lettere, og kanskje forsvinner det helt en dag. Og det er vanskelig å være snill, i alle fall hele tiden. Balanse og det der, man må få være slem innimellom også. =)

[Sidious]

Er det andre som synes det er en utfordring å gå på skolen iblant? Jeg synes skole er göy, men av og til synes jeg det er jävla ekkelt å gå dit. Föler at andre ser rart på meg, eller så gruer jeg meg for at visse lärere skal plukke på meg. Jeg innser at det mest sannsynlig bare er innbillning, men er dette noe dere også kjenner til? Mest av alt hater jeg dog fremföringer...

[Gjest Guest_ink_*]

Er det andre som synes det er en utfordring å gå på skolen iblant? Jeg synes skole er göy, men av og til synes jeg det er jävla ekkelt å gå dit. Föler at andre ser rart på meg, eller så gruer jeg meg for at visse lärere skal plukke på meg. Jeg innser at det mest sannsynlig bare er innbillning, men er dette noe dere også kjenner til? Mest av alt hater jeg dog fremföringer...

skal love deg at du ikke er den eneste..

[Nie]

Er det andre som synes det er en utfordring å gå på skolen iblant? Jeg synes skole er göy, men av og til synes jeg det er jävla ekkelt å gå dit. Föler at andre ser rart på meg, eller så gruer jeg meg for at visse lärere skal plukke på meg. Jeg innser at det mest sannsynlig bare er innbillning, men er dette noe dere også kjenner til? Mest av alt hater jeg dog fremföringer...

Omg! Er du meg?

Jeg kjenner meg svært igjen i det du skriver, og jeg endte opp med å ikke engang kunne komme for sent igjen resten av året, ellers mister jeg stipendet grunnet for mye fravær. Kjipt, menmen.

 

Fremføringer foran hele klassen skal det gå ann å kunne "skulke unna" da, snakk med læreren, forklar at du finner det helt jævlig og spør om du kan ha fremføringen for kun ham/henne, de fleste lærere godtar det. Og da får man fremdeles munntlig karakter. =)