Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Snublefot]

Jeg betaler 300kr i uken for at noen skal sitte seg ned med meg og bare lytte. Synd det ikke finnes en pille for ensomhet. Om det ikke gjør meg til verdens største taper så vet ikke jeg. Jeg pleide å se ned på folk som meg. Og nå er jeg slik selv, og har sikkert vært det lenge. Håper egentlig bare at noen kan kjøre meg ned igjen, slik at jeg slipper å fikse det selv.

[Anders Moen]

Hva f***?

Skal til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk pga min nåværende status

 

Så kjett som det kommer til å bli...

Noen som har vært på det pga depresjon eller noe som kan si meg hva som jeg har å vente meg? hehe

[Honey Badger]

Jeg betaler 300kr i uken for at noen skal sitte seg ned med meg og bare lytte. Synd det ikke finnes en pille for ensomhet. Om det ikke gjør meg til verdens største taper så vet ikke jeg. Jeg pleide å se ned på folk som meg. Og nå er jeg slik selv, og har sikkert vært det lenge. Håper egentlig bare at noen kan kjøre meg ned igjen, slik at jeg slipper å fikse det selv.

Å se ned på andre uten at de har gitt deg en grunn til det er noe av det dummeste man kan gjøre. Om ingen gjorde det hadde verden vært en bedre plass.

 

Selv om du pleide å se ned på personer som var i den situasjonen du er i, kan du trøste deg med at det finnes veldig mange som ikke gjør det. Og det gjør deg absolutt ikke til verdens største taper å betale noen for å lytte på deg, ikke lur deg selv til å tro det.

 

Lykke til, håper det går bra.

[Gjest Guest_Hepp_*]

Jeg betaler 300kr i uken for at noen skal sitte seg ned med meg og bare lytte. Synd det ikke finnes en pille for ensomhet. Om det ikke gjør meg til verdens største taper så vet ikke jeg. Jeg pleide å se ned på folk som meg. Og nå er jeg slik selv, og har sikkert vært det lenge. Håper egentlig bare at noen kan kjøre meg ned igjen, slik at jeg slipper å fikse det selv.

Nå skal du høre litt på meg. Om jeg bare finner de ordene jeg trenger.

 

Du har tatt et valg om å gå og snakke med noen, og det er utrolig godt gjort. Ikke fokuser på at du betaler for det - se på deg selv, du valgte å gjøre det for å få ting ut. Og i starten så blir det alltid veldig masse følelser og veldig veldig tungt. Det bobler over av alt du aldri har orka å tenke på.

 

Du sier du har sett ned på andre "som har det sånn"..jeg tror kanskje det har vært et forsvar for å slippe å tenke på hvordan du egentlig har det selv, en måte å ignorere det på. Og nå når du endelig skal prøve å takle, da blir det veldig mye.

 

Men det vil bli bedre. Det vil komme seg litt etter litt . Tro meg på det. Du er utrolig flink hele tiden..hver dag, du står på og du gjør faktisk noe. Du snakker med mennesker om det og. Så litt etter litt, så vil alt ordne seg.

 

Skulle ønske jeg kunne gjøre mer med ensomheten din . Men jeg tenker på deg hver dag, håper du har det fint hver dag og..selv om jeg vet noendager kan være veldig veldig tunge hos deg. Stå på vennen min.

[Gjest Gjest_4]

jeg fikk 4- på en prøve..eg er deppa og vil gråte..

[Snorre]

jeg fikk 4- på en prøve..eg er deppa og vil gråte..

Ikke gjør det. Med en firer har du forbedringspotensiale, og du får vite hva du kan gjøre bedre. Man lærer av sine feil. Tenk på de som går gjennom hele skolen med kun toppkarakterer. De går glipp av en verdifull læring, nemlig at man ikke alltid har rett.

[SpecialForce]

Hva f***?

Skal til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk pga min nåværende status

 

Så kjett som det kommer til å bli...

Noen som har vært på det pga depresjon eller noe som kan si meg hva som jeg har å vente meg? hehe

Kan du utdype "min nåværende status"?

[Anders Moen]

Guest_Gjest_4_*:

Deppa pga en 4'r?

Tenk på oss som ikke klarer å prestere bedre enn til 2're i de fleste fag da =/

 

 

SpecialForce:

Vel, egentlig at alt går dritt...vet liksom ikke helt hva jeg skal si hehe

[Catkin]

Jeg trodde alt skulle gå rett i dass. Gikk rundt og trodde jeg ikke var god nok hele tiden. Ble utrolig sliten og utbrent. Men så viste det seg at jeg hadde bedre karakterer i fjor. Jeg ble mildt sagt lettere sjokkert. Lettelse.

 

4 er ingen dårlig karakter. Men det kan være det for de som har satt seg høye mål.

Endret 1. februar 2008 av Loveless

[Datasmurf]

Jeg husker mamma hadde høye mål for meg.

4ere var aldri bra nok, 5ere så vidt, men jeg kunne alltid gjøre det bedre. Det var aldri nok.

De få gangene jeg fikk 6ere, virka det som om det var det minste jeg kunne klare.

 

Sånn sett var skolen et helvete mens jeg bodde hjemme, og jeg føler det fortsatt nå.

Rundt eksamenstider og når vi avslutter fag, ringer hun hver dag i ukevis og lurer på hvilke karakterer jeg fikk.

Det er slitsomt å deprimerende. Har ikke engang turt å fortelle henne at jeg har fått E på begge mine skriftlige eksamener.

[Sidious]

Karakterer er ikke det viktigste her i livet. Jeg synes det er slemt gjort av foreldre å konstant kreve eller forvente gode karakterer. Da utsetter man jo det stakkars barnet for umenneskelige krav og stress hele tiden.

[Gjest Bruker-95147]

Karakterer er ikke det viktigste her i livet. Jeg synes det er slemt gjort av foreldre å konstant kreve eller forvente gode karakterer. Da utsetter man jo det stakkars barnet for umenneskelige krav og stress hele tiden.

 

Karakterer forteller lite om mennesket, men i den alderen så betyr det dessverre litt for mye. Om det er grusomt å fokusere på det som en foresatt, så er det bare en konsekvens av hvilket samfunn vi ønsker oss, eller ...?

 

Noen som tror at kravene blir mindre etter skolegangen?

 

[Gjest berg og faens dalbane]

Har det siste året gått mellom å være svært glad til å bli svært deprimert. dette varierer fra dag til dag, og jeg begynner å bli skikkelig lei. Hvis jeg hadde hørt om en som hadde beskrivd livet sitt( sånn som jeg lever, mtp. venner, skole osv.) hadde jeg fått intrykket av at han har det bra. Jeg har det også BRA, men ikke alltid. Enkelte ganger blir jeg så sjukt depp fordi jeg synes ansiktet mitt er rett og slett stygt. andre ganger ser jeg meg selv i speilet, og på bilder jeg har av meg selv og synes jeg ser helt ypperlig ut. På utsiden er jeg selvssagt glad hele tiden. Hver gang jeg ser en mann tenker jeg; "Skulle ønske jeg så slik ut, ikke kjekk, men heller ikke stygg, bare helt normal". Skulle så gjerne ønsket at jeg kunne spørt noen andre om hvordan jeg egentlig ser ut, men det er selvfølgelig uaktuelt.

 

Håper jeg snart bare kan akseptere at det er slik jeg ser ut, både på godt og ondt, og heller være glad for at jeg har fått den største gaven av dem alle, nemlig LIVET..

 

Haha, det hørtes helt fucka ut ... men men

[Sidious]

Karakterer er ikke det viktigste her i livet. Jeg synes det er slemt gjort av foreldre å konstant kreve eller forvente gode karakterer. Da utsetter man jo det stakkars barnet for umenneskelige krav og stress hele tiden.

 

Karakterer forteller lite om mennesket, men i den alderen så betyr det dessverre litt for mye. Om det er grusomt å fokusere på det som en foresatt, så er det bare en konsekvens av hvilket samfunn vi ønsker oss, eller ...?

 

Noen som tror at kravene blir mindre etter skolegangen?

 

 

Vel, jeg synes det er umenneskelig å "dyrke" genier. Istedet for å sette så höye krav til karakterer kan foreldrene heller oppmuntre guttungen. Det blir dumt å forvente for mye av barna sine. Tenk på den skyldfölelsen og det stresset man bygger opp om man ikke innfrir foreldrenes forventninger? Jeg synes iallfall ikke det er en positiv ting. Jo, samfunnet spiller alltid en rolle. Mange foreldre og studenter tror kanskje man må få toppkarakterer kontinuerlig for å ha en sjanse til et godt liv, men det er jo ikke sant. Man skal ta skolen seriöst, men å la den kontrollere livet ditt i en så stor grad at det går utover din psykiske helse, det er ikke noe bra.

 

Bare min mening, altså.

[Gjest Guest_ink_*]

åh fy søren jeg føler meg miserabel nå

veldig ofte faktisk.. veldig ofte jeg føler meg deppa..

det er helt ille....

 

er det normalt når man er 15-17 år?

[Nie]

åh fy søren jeg føler meg miserabel nå

veldig ofte faktisk.. veldig ofte jeg føler meg deppa..

det er helt ille....

 

er det normalt når man er 15-17 år?

Vel, ja.

Man begynner å bli voksen, og i svarte så mye rot som dukker opp rundt en. Ingen forventninger passer overens, noen vil behandle deg som voksen, noen som en liten drittunge, noen forventer mye, andre forventer ingenting. Masse forvirring, og det blir kaos. Masse press, som igjen kan føre til at man føler seg dritt av alt mulig.

 

Om du føler for å prate er det bare å logge inn / registrere seg og sende en PM. =)

[Gjest Guest_ink_*]

åh fy søren jeg føler meg miserabel nå

veldig ofte faktisk.. veldig ofte jeg føler meg deppa..

det er helt ille....

 

er det normalt når man er 15-17 år?

Vel, ja.

Man begynner å bli voksen, og i svarte så mye rot som dukker opp rundt en. Ingen forventninger passer overens, noen vil behandle deg som voksen, noen som en liten drittunge, noen forventer mye, andre forventer ingenting. Masse forvirring, og det blir kaos. Masse press, som igjen kan føre til at man føler seg dritt av alt mulig.

det ser ikke ut til at noen av vennene mine er det..

jeg har det helt fint.. føler ikke at det er no press på meg eller no..

er av andre grunner jeg er deppa.. men det er veldig ofte.. selv om det sikkert ikke er så mye å være deppa over.. gidder ikke forklare..

[chokke]

åh fy søren jeg føler meg miserabel nå

veldig ofte faktisk.. veldig ofte jeg føler meg deppa..

det er helt ille....

 

er det normalt når man er 15-17 år?

Vel, ja.

Man begynner å bli voksen, og i svarte så mye rot som dukker opp rundt en. Ingen forventninger passer overens, noen vil behandle deg som voksen, noen som en liten drittunge, noen forventer mye, andre forventer ingenting. Masse forvirring, og det blir kaos. Masse press, som igjen kan føre til at man føler seg dritt av alt mulig.

det ser ikke ut til at noen av vennene mine er det..

jeg har det helt fint.. føler ikke at det er no press på meg eller no..

er av andre grunner jeg er deppa.. men det er veldig ofte.. selv om det sikkert ikke er så mye å være deppa over.. gidder ikke forklare..

I dagens samfunn så er psykiske problemer sett på som en svakhet. Skal love deg at mange av de rundt deg føle seg utilpass, dårlig selvtillit, ikke fornøyd osv osv. Det er en maske vi har på fordi ingen vil være den første til å bryte isen og få temaet på bordet. Så alle tror at alle andre har det bra når det er langt ifra sannheten

[lain]

Nå kan man bli deppa av det mest utrolige, noen blir deppa av for mye press, noen av for lite (at ingen forventer noe, eller viser interesse f.eks).

 

Om du føler det er et problem, kan du jo ta en samtale med din lege eller helsesøster på skolen.

[Gjest Guest_ink_*]

Nå kan man bli deppa av det mest utrolige, noen blir deppa av for mye press, noen av for lite (at ingen forventer noe, eller viser interesse f.eks).

 

Om du føler det er et problem, kan du jo ta en samtale med din lege eller helsesøster på skolen.

nei klarer ikke forholde meg slik til folk jeg ikke kjenner...

ahh!

verden er urettferdig!

 

I dagens samfunn så er psykiske problemer sett på som en svakhet. Skal love deg at mange av de rundt deg føle seg utilpass, dårlig selvtillit, ikke fornøyd osv osv. Det er en maske vi har på fordi ingen vil være den første til å bryte isen og få temaet på bordet. Så alle tror at alle andre har det bra når det er langt ifra sannheten

mulig det men tviler på at noen av vennene mine er like mye deppa som meg... deppa liksom.. føle seg helt forferdelig.. ikke være misfornøyd.. være så deppa at alt er pointless... ååh