Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Schnell]

Livet og hodet mitt går til helvete. Jeg har ikke tenkt på annet enn selvmord de siste dagene. Senest i dag tidlig gikk jeg gjennom medisinskapet for å finne noen sterke piller. Jeg fant noen, tok av lokket, men slo det fra meg etter noen minutter. Det som stoppet meg var tanken på kjæresten min. Jeg elsker henne og hun elsker meg. Hun ville blitt knust hvis jeg plutselig, helt uten forvarsel, tok farvel med livet. Men hva skjer når forholdet tar slutt? Jeg tenker altfor mye, men jeg må være sterk. Det er så mye jeg ikke har opplevd enda.

Du må prøve å ikkje tenkje sånn! du må tenkje at det alltid kjem til å komme oppturar i livet. og som du sjølve seier, det er så mykje du ikkje har opplevd endå, du veit ikkje kva som er rundt neste sving i livet.

[Gjest Trøbbel I Paradis]

Det er trøbbel i Paradis. Faen, jeg er så jævlig deprimert.

 

"Trøbbel i Paradis". Det var et uttrykk jeg ikke hadde hørt om før noen måneder siden. Jeg lærte det av mamma. "Er det trøbbel i Paradis?" spurte hun. Jeg skjønte fort hva hun mente. Men da var det ikke trøbbel i Paradis. Nå er det.

 

Nå som jeg snart skal feire 3 måneders jubileum med dama. Mine følelser for henne har bare blitt sterkere og sterkere. Jeg er bare blitt mer og mer knytta til henne. Men nå i det siste har det blitt større avstand mellom oss. Det er jeg som tar alt initiativet. I telefonen er hun kald. Hun er ikke lenger den lekne og blide jenta jeg forelska meg i. Men jeg kan ikke noe for det, jeg blir bare mer og mer glad i henne. Selv om vi bare har vært sammen i nesten 3 måneder kan jeg si i ramme alvor at jeg elsker henne. Å miste henne ville være utenkelig.

 

Jeg føler at jeg har gjort så mye for henne. Jeg har alltid vært der for henne, jeg har alltid gjort det hun har spurt om hvis det kunne gjøre henne glad. Men jeg er veldig nysgjerrig. Det er fordi jeg vil hun skal ha det bra. Men kanskje jeg var for nysgjerrig. Ikke alt har blitt gjengjeldt.

 

Jeg vet hun har noen problemer. At hun ofte er lei seg. Deprimert. Og det er greit for meg. For jeg liker henne som hun er.

 

Jeg savner å ha henne som hun var. Jeg likte så godt å få meldinger der det kun stod at hun savnet meg og var glad i meg. Men ikke nå lenger. Nå er jeg heldig hvis jeg får et "takk" tilbake på mine meldinger hvor jeg skriver hvor glad jeg er i henne.

 

Forholdet vårt vil nok ikke vare for alltid. Men forhåpentligvis et år til. Kanskje to. Jeg vil ikke at det skal slutte nå.

 

Det kan være tusen grunner til at hun er som hun er. Hvorfor hun er kald. Hun var jo ikke det før. Jeg har ikke turt å stille henne det spørsmålet direkte. Jeg har vært for redd. For svaret.

 

Sist gang jeg var med henne ville hun at jeg skulle slutte å stryke henne på ryggen. Det var visst irriterende. Hun har alltid likt det. Og når jeg skulle kysse henne ha det var hun så vidt borti leppene mine, før hun trakk seg unna.

 

Gangen før gadd hun ikke å følge meg ned til bussholdeplassen.

 

Jeg skjønte at noe var feil. Dette gjorde meg deprimert. Jeg skjønte at det ikke kunne fortsette på denne måten. I dag sendte jeg henne noen veldig lange meldinger. Prøvde først å ringe henne, men hun kunne ikke prate så lenge. Og hun var bare irritert på meg i telefonen fordi jeg lurte på hva hun skulle i dag. I de meldingene jeg sendte henne stod det at jeg synes hun var blitt mer kald. Og at jeg i tillegg lurte på hvorfor. Jeg la frem kanskje sju forskjellige teorier jeg hadde, og la til at jeg er helt åpen for å forandre meg hvis det er noe ved meg hun ikke liker eller synes er irriterende. Jeg skrev at hun kunne ta seg god tid til å tenke på det hvis hun trengte det.

 

Etter at det hadde gått nesten fem timer uten noe svar, sendte jeg henne en ny melding. Fikk ikke svar på den heller. Tanken slo meg at hun kanskje ikke hadde sett dem. Egentlig trodde jeg at hun ikke hadde lyst å svare, men jeg ville ikke tro det. Så jeg latet som at hun ikke hadde sett dem.

 

Enda ikke noe svar. Jeg sendte en melding til broren hennes og sa at han kunne be kjæresten min sjekke meldingene sine, for jeg hadde sendt henne noen viktige meldinger, men var ikke sikker på om hun hadde sett dem, fordi jeg ikke hadde fått noe svar. Da sendte hun meg endelig en melding. Hun spurte om hvorfor jeg hadde sendt en melding til broren hennes når jeg hadde skrevet at hun kunne få litt betenkningstid. Hun skrev det på en slik måte at jeg tolket det som om hun var irritert. Hun skrev at hun skulle legge seg. På slutten skrev hun "go natt <3". Jeg ble glad for det hjertet. Men hun skrev ikke "elsker deg" sånn som hun alltid pleier.

 

Jeg svarte i en så vennlig og snill tone som mulig. Skrev at jeg håpet hun ville drømme søtt og sove godt. Og at jeg elsker henne og ønsker henne en god natt.

 

Jeg la meg til for å sove. Men jeg klarte ikke å få tankene bort fra henne. Jeg leste litt i boken "Naiv Super" av Erlend Loe for å få tankene i andre baner. Det hjalp litt, men ikke mye. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg må ha et svar. Jeg takler det ikke på denne måten.

 

Nå som jeg sitter her, halvnaken og kald i mørket og skriver, skjønner jeg mer eller mindre hvordan dette kommer til å gå. Jeg vil ikke skjønne det. Jeg er på gråten.

 

Neste mandag hadde jeg tenkt å kjøpe bursdagspresang til henne. Lurer på om det blir noe av. Hun har snart bursdag. Jeg husker at hun likte julepresangen hun fikk av meg.

 

Jeg er med som skuespiller i en film hun holder på å lage. Jeg er ikke en flink skuespiller. Den filmes i huset hennes.

 

Jeg lurer på hvordan det ville vært å gå inn i huset hennes uten å få et kyss. Jeg lurer på om jeg kommer i den situasjonen. Jeg tror ikke jeg vil vite det.

[Myst]

Kjipt situasjon den TiP. For meg virker det som hun har mistet følelsene for deg. Det skjer med noen jenter når forholdet har vart en stund. Alt blir en rutine for dem og de mister interessen. Du får fortsette å late som om hun ikke har lest meldingene, men tror de fleste skjønner hva som egentlig har skjedd. Egentlig så burde du ha tatt opp saken face to face.

Og det er det du må gjøre nå. Få til et møte og snakk det ut, helt åpent. Skjønner at du vil at forholdet skal vare, men når det allerede er dømt, er det lite å gjøre.

[Skilpadde]

Tre dager syk, rett ut i sengen. Febersitringer, svetter og fryser, og greier knapt bevege på meg. Det er i slike tider en ser hvem som faktisk er vennene ens. Mamma og besteveninnen min snakker jeg støtt og stadig med på telefonen, og får noen smser fra folk i hist og pist. Men en av mine bedre veninner her oppe har jeg knapt hørt et ord fra, kun en rask telefon hvor hun virket snurt over at jeg ikke ville bli med ut idag (fordi jeg, som sagt, ligger rett ut).

I går lurte hun på om jeg ville ha middag, noe jeg sa jatakk til, men hun gadd ikke gå de 5 minuttene det tar å gå bort til meg, og mente jeg skulle komme til henne. I går var jeg så syk at jeg knapt greide å kave meg på do, så å vandre ute i pissværet var smålig uaktuellt. Det synes hun tydligvis var frekt av meg, og ble snurt igjen. Bah, jenter!

[Tharos.]

Gå bort til henne, få hjelp av fremmede om du må, og host og spytt hele kåken hennes full av bakterier og virus.

Gå så hjem igjen, og le ondt. Som på film.

[Bruktbilen]

Det er i slike tider en ser hvem som faktisk er vennene ens.

 

Hvorfor må man ringe og komme bort bare fordi en person er syk? Skjønner meg ikke helt på det, de gangene jeg har vært dødssyk så hadde jeg blitt sur hvis folk hadde kommet bort, vil bare være i fred. Ikke det at noen av mine venner hadde kommet bort bare for å se om jeg har det "ok", da hadde jeg bare ledd og kastet dem ut, for så å bli like gode venner når jeg er frisk.

 

Nei du får bare innse at ikke alle synes det er en stor sak at du er syk, så ikke overanalyser det hele .

[kanonkent]

Til TiP:

 

Mann, det høres ut som om du lever mitt liv

Jeg har den største medfølelse med deg!

 

Min historie:

 

Jeg har vært sammen med herligste dama i 7 måneder (idag faktisk). Vi møttes i sommer, på en fest, ganske godt beruset begge 2. Hadde en herlig kveld, med mye kos og klining. Tenkte ikke noe mer på det, for jenter jeg treffer på fest, pleier ikke være av det slaget som kontakter meg igjen.

 

Men, dagen etterpå tikket det inn meldinger Jeg ble kjempeglad, og ville bli mer kjent med denne jenta.

Etter en date eller 2, så ble vi sammen. Starten av forholdet var helt super, og vi hadde det sinnsykt flott sammen.

 

Men, så kom brevet hon ikke ville ha, hon kom nemlig inn på en skole, 3 timer vekke fra meg. Der bor hon altså på sånn internat-opplegg, og kommer bare hem i helgene. Siden hun da også har mange gode venner, var det begrenset hvor mye tid hun hadde til meg. Men vi fikk det til å fungere, og hun var hodestups forelsket i meg.

Men så skjedde det merkelige, JEG begynte å lure på følelsene mine angående denne jenta. Disse ekle tankene svirret i hodet mitt i flere måneder, til jeg var på sprekkepunktet og lurte på hvordan jeg skulle slå opp.

Så, i november i år var vi på fest sammen. Vi begynte å krangle over en liten filleting, og alt eksploderte. Alle de usikre følelsene mine kom frem, og hun knakk sammen i tårer, og tryglet meg om ikke å forlate henne. Jeg orket ikke tårene, og sa vi skulle snakke om det dagen etter. Da jeg kom hjem den kvelden, la meg i sengen, så fløy det plutselig en følelse inn i kroppen : Faen, du elsker jo henne! Jeg er verdens største idiot!

 

Dagen etter fikk vi snakket ut, og straks jeg fikk unnkyldt meg, og fikk forklart hvordan jeg egentlig følte det, at jeg elsket henne, lyste hun opp Etter dette har vi hatt det helt sinnsykt fint sammen, en periode av livet eg uansett kommer til å se tilbake på med glede.

 

Men, forrige søndag smallt det plutselig. Jeg hadde reagert på en liten filleting, og plutselig fikk jeg alt i fleisen. Hun hadde tydeligvis mistet litt av følelsene for meg. Hun ante ikke hvorfor, for jeg var det beste som noensinne hadde hendt henne, og hon var sikker på at det kom til å ordne seg.Hun presiserte at hun elsket meg, men ikke så mye

lenger. Hun presiserte også at det siste hun ville var at det skulle bli slutt.

 

Hun har denne uken vært så stille. Har sagt veldig lite, og det er veldig få go-ord som tidligere ble sagt i fleng, som : elsker deg, gulliga pojken, glad i deg, hjerter.... Jeg har prøvd å få et klart svar hele denne uken på hva det egentlig er som skjer, men får bare uklare svar tilbake. Det hele topper seg når jeg spør hva vi skal gjøre på lørdag, ettersom jeg forventer at vi skal tilbringe helgen sammen for å prøve å ordne opp i forholdet vårt. Men da viser det seg at hun mest sannsynlig skal stå på ski med en kompis. Det knuste hjertet mitt.

 

Jeg er nå et nervevrak av dimensjoner, og har ikke fungert hele uka. Kvalm, klump i magen, og et hode som snart eksploderer. Jeg kommer ikke til å takle at det blir slutt. Jeg kommer til å gi alt for å få det til å funke, selv om det ser mørkt ut.

 

Takk til alle som tok seg tid til å lese

[Gjest Trøbbel I Paradis]

kanonkent:

 

Det her er nesten merkelig. Mye av det du sier har jeg også opplevd. En del ting som jeg ikke skrev ned i den første posten min.

 

Jeg var også usikker på følelsene mine en liten periode. Men jeg ventet. Og følelsene ble bare sterkere og sterkere.

 

Når vi krangler, er det også som regel over små filleting. Som for eksempel at jeg lurer på hva hun skal om kvelden. Hun gir et uklart svar, og jeg blir nysgjerrig. Og etterhvert blir det en krangel ut av det, helt til jeg gir meg.

 

Den dagen jeg virkelig merket på meg at noe var feil, var den dagen vi hadde en diskusjon om hvor mye søvn man trenger. Vi slutter å diskutere så høylytt da vi er på bussen. Senere på dagen sa hun til foreldrene sine at jeg trodde det og det, men de var enige med meg, så da ble hun bare gretten. Over en slik filleting.

 

Jeg har også vært skikkelig kvalm, hatt vondt i magen, og klump i halsen.

 

Jeg gir ikke opp. Jeg skal gjøre alt i min makt for å få det til å funke. Jeg har sagt at jeg må ha et svar snart, fordi jeg ikke klarer å konsentrere meg om en verdens ting før jeg har fått et svar.

 

Jeg skal gi alt. Sånn som du ser på film.

[AlltidRett]

Har vært sammen med en jente i 3 år, og vi har kranglet en god del over filleting. Det har blitt mye bedre nå da, man må bare forstå at det ikke er vits i å krangle og hisse seg opp over så lite. Bare tenk "jaja" og la det gå. Enkelt å si,vanskelig å utføre. Tok sin tid før vi klarte det..

 

Men til T.I.P og andre som kanskje har samme problemet:

Kanskje dere er for ivrige? Om dere presser på for å være så mye sammen med jenta som mulig, og spør og graver om alt, så kan det ha en ganske negativ effekt. Er det veldig ofte akkurat du som tar kontakt med henne og ikke omvendt, så er det nok lurt å roe ned litt.

 

Elska jenta mi over alt på jord, men hun ble veldig "innpåsliten" og skulle snakke hele tiden og sånn.. Det ødela en god del, jeg fikk liksom for mye.

Omtrent for et år siden begynte ting å gå dårlig,og nå vet jeg ikke om vi er sammen lenger eller bare venner en gang :/ Vet ikke hva som kommer til å skje heller. Men det værste er at jeg ikke helt vet hva jeg synes om dette ><

[Gjest Trøbbel I Paradis]

Nå som ting går så dårlig, har jeg faktisk spurt henne rett ut om det er noe jeg kan forbedre meg på. Har også spurt henne rett ut om hun synes jeg er for pågående/nysgjerrig, men har ikke fått noe svar. Jeg krysser fingrene og håper at hun ikke har mistet følelsene for meg. Jeg er villig til å gjøre veldig mye for å få forholdet oppe og gå igjen.

 

Det er som oftest jeg som bruker å gi meg. Men jeg tror jeg ofte har dratt den litt for langt, spurt "hva da? bare si det!" osv. litt for mange ganger. Tror av og til kanskje hun bare lar være å si ting for å teste meg.

[Sonja84]

jeg er deprimert fordi jeg klarer å ødelegge alt det som er bra ved å gjøre idiotiske valg, jeg håper bare at ting ordner seg for meg, uff

Endret 17. januar 2008 av Sonja84

[AlltidRett]

 

Kanskje du skal prøve å roe ned tjue hakk da,og se hvordan det går?

Leke litt "hard to get", opptatt og litt mindre interessert?

 

Tvinge henne til å ta initiativ litt rett og slett. Du kan jo selv tenke deg hvordan det er å ha noen som er litt for "innpåsliten"?

Er ikke meninga å være frekk nå altså, det er bare ment som tips

Prøv å vær sterk og hold ut noen dager, helst en uke uten å ta særlig initiativ.

[Gjest Trøbbel I Paradis]

Jeg har allerede trappa ned en god del, altså. Jeg prøver ikke å mase så mye.

 

Det er litt vanskelig tider, og jeg er sannelig ikke sikker på hva jeg skal gjøre. Tror det beste bare er å gi henne litt tid. Svare på meldingene hennes, sende nattamelding. Vise at jeg virkelig bryr meg samtidig som jeg ikke maser for mye.

 

Det jeg er redd skal skje hvis jeg ikke tar noe initiativ nå, er at ettersom hun kanskje er i ferd med å miste følelsene, at hun heller ikke tar noe initiativ. Jeg burde nok trappet ned for en stund siden.

 

Jeg har enda ikke fått noe svar på hvor hun står. Det er vanskelig å vite hva som er det rette. Det beste jeg kunne gjort hadde nok vært å bare trappe ned litt, uten å spørre henne om noe som helst. Da hadde nok ting ordnet seg av seg selv.

 

Nå har jeg allerede spurt henne. Jeg tror det beste jeg kan gjøre er å være interessert, sende kanskje en melding eller to på eget initiativ i løpet av en dag, og se hvordan det går. Jeg vil gjerne gjøre alt for henne, men da blir jeg nok for innpåsliten. Det hun trenger er tid til å tenke. Så krysser jeg fingrene og håper på det beste.

[AlltidRett]

Jepp. Vet veldig godt hvordan du har det, har vært i like kjip situasjon selv. Det er helt jævlig, og det går ikke over fort. Men det går over -til slutt.. Stå på.

[kanonkent]

Vi har det helt j*** alle mann innimellom. Dama kommer hem i morgen fra skolen langt vekke, og det blir første gang eg ser hon siden problemene startet. Hon har sagt at hon ikke vil at det skal bli slutt, men jeg vet ikke hva jeg skal tro. Har ikke fått et eneste klart svar på noe denne uka. Så morgendagen kan gå begge veier. Jeg er livredd for at det skal gå den gale. Har vært gjennom det drittet der flere ganger før, men denne dama er spesiell. Jeg vet ikke om jeg orker å gå gjennom et brudd.

 

TiP : Lykke til, håper ting ordner seg. Det er ihvertfall godt å vite at det finnes folk å snakke med som har gått gjennom/går gjennom samme greiene.

[kanonkent]

Der røk det. Mekket til rommet fullt av levende lys, laget en biff-middag, og ga henne roser.

Men siste innspurten hjalp ikke. Nå er jeg nede i dritten igjen. Om jeg noensinne kommer meg opp igjen, vet jeg ikke. Jeg vet bare at akkurat nå er jeg knust. Knust så det holder

 

</3

[Gjest Trøbbel I Paradis]

Jeg var med henne i dag. Det gikk bra, føler jeg. Vi hadde det gøy, og vi koste litt.

 

Det eneste som skremmer meg litt er at det kan se ut som om det er noen hun er litt interessert i som hun prater med på nettby. Han ser ganske kjekk ut i forhold til meg, må jeg innrømme. Han spurte henne om hva hun skal i helga, og hun skrev til ham at hun ikke skal noe på søndag. Det viser seg at jeg ikke kan treffe henne på mandag slik som vi avtalte, så da foreslo jeg at vi kan ta det på søndag.

 

Blir spennende og se hva (hvem) hun velger.

[Gjest Trøbbel I Paradis]

Sorry for dobbelpost, men jeg må kondolere i massevis til deg, kanonkent. Det er leit å høre

[Gjest Trøbbel I Paradis]

Nå spammer jeg tråden her, altså, men dette må jeg bare få sagt.

 

På spørsmålet mitt svarte hun "Ja, vi får se Elsker deg! <3".

 

Må si jeg er veldig glad nå. Bare den nissen ikke kommer i veien.

[Skumtroll]

Lykke til Trøbbel I paradis! =)

Håper virkelig alt ordner seg for deg. Har selv sittet i samme situasjonen (sånn ca) i to år nå.. Uff, vanskelig med kjærlighet,