Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[black_sheep]

*grin* savner henne så vilt.. hvordan i helvete kommer man seg igjennom kjærlighetssorg? aldri hatt det så vondt...

[Atald]

Er litt deppa nå jeg også. Har merket at meldingene har blitt kortere og færre fra dama siden nyttårsaften. Mistet litt av snerten. Plutselig tok hun ikke telefonen lenger, ikke ringte hun heller. Da jeg var på jobb på fredag tikka det inn en melding fra henne, hvor det etterfulgt av det vanlige sto: "Tror vi må snakke sammen i løpet av helga. =s" Denne meldingen fikk jeg da ikke lest før i åttetiden på kvelden, da jeg var ferdig på jobb. Det første jeg gjorde var å prøve å ringe henne, men ingen svar. Sendte deretter en melding som jeg fikk svar på 3 timer etterpå om at hun så på film akkurat da så hun tok ikke telefonen. For en veik unnskyldning. På lørdag jobbet jeg og fikk heldigvis tankene vekk for en stund, men da jeg kom hjem hadde det kommet en ny melding: "Jeg er ikke god nok for deg." Prøvde selvsagt å ringe henne, men ingen svar. Sendte dermed en melding hvor jeg lurte på hva som fikk henne til å tro det, og om det var noe jeg hadde gjort eller sagt. Fikk svar rett etterpå med samme melding som i stad. Siden jeg ikke fikk kontakt med henne da, ventet jeg til det var tid for nattamelding, men ingen svar da heller. I dag startet det noe bedre med litt vanlig utveksling av hyggelige meldinger før hun sendte samme melding som i går. Da orket jeg rett og slett ikke mer og sa at jeg ville ta det face-to-face i morgen. Nattamelding ble sendt i stad, langt mindre pusete enn vanlig, og da fikk jeg faktisk svar iallfall.

 

Alt var bra til hun begynte å krangle med moren min etter at vi kom hjem fra fest på nyttårsaften. Etter det har alt gått utforbakke. Nyttårsaften ble avsluttet med grining og samme mas om at hun ikke var god nok for meg, at jeg fortjente bedre. At jeg var mammadalt og støttet mamma i krangelen, noe jeg absolutt ikke gjorde. Jeg holdt meg helt nøytral og prøvde å stoppe det, og støttet dama etterpå. Morgenen etter virket hun livredd for å snakke med mamma, selv om mamma startet dagen med å si at alt fra i går var glemt nå, det hørte til fortiden.

 

Faen, jeg er jo så glad i henne, ufattelig synd om den krangelen i fylla skal ødelegge alt.

 

Edit: Bær over meg keitete formuleringer og dårlig setningsoppbygning. Jeg er trøtt og har tankene annetsteds.

Endret 6. januar 2008 av Atald

[black_sheep]

Det der kan jeg vedde mye på at ikke ender med brudd for dere. Om hun er like glad i deg som hun alltid har sagt, så tror jeg ikke en krangel med din mor vil ødelegge. Min mening ihvertfall.

 

Du skrev ikke hva kranglen handlet om (ikke trenger du heller om det er private saker og sånt), men antar det var noe bagatell-messig siden det var i fylla? Dama er jo ikke sur eller føler noe negativt ovenfor deg Atald. Så vidt jeg skjønner det hele?

 

Får ihvertfall håpe du slipper det helvete jeg er midt oppi.

Var ikke så jævlig kult å høre av ei venninne av dama si det blir så rart å aldri se dere sammen igjen. Ahh.. hælvete!!! What to do?!

[chokke]

bajs

Endret 7. januar 2008 av chokke

[Snublefot]

Kusinen min døde i går, bare 30 år gammel. Tre unger uten mor plutselig.

[theoriginalAidskake]

Kusinen min døde i går, bare 30 år gammel. Tre unger uten mor plutselig.

Huff. Kondelerer masse. Verden er så forbanna urettferdig..

[Snublefot]

Det får meg til å tenke litt i hvertfall, hvor meningsløst ting kan være. Gruer meg til begravelsen. Aldri vært i en.

[theoriginalAidskake]

Det skjønner jeg.. Men ofte kan begravelser være litt godt også. Man får på en måte tatt skikkelig farvell, selvom det er forferdelig trist.

[Gjest Slettet-1ZSK0pUMX2]

Det skjønner jeg.. Men ofte kan begravelser være litt godt også. Man får på en måte tatt skikkelig farvell, selvom det er forferdelig trist.

Jepp! Av erfaring vil jeg si at du føler en lettelse etter tid med og vite at du har vært i begravelsen, og tatt farvel. Det er noe med og vite det i ettertid og

[Snublefot]

Blir bare veldig lett rørt når jeg ser andre gråte og jeg hater når folk ser meg gråte.

[Atald]

Det der kan jeg vedde mye på at ikke ender med brudd for dere. Om hun er like glad i deg som hun alltid har sagt, så tror jeg ikke en krangel med din mor vil ødelegge. Min mening ihvertfall.

 

Du skrev ikke hva kranglen handlet om (ikke trenger du heller om det er private saker og sånt), men antar det var noe bagatell-messig siden det var i fylla? Dama er jo ikke sur eller føler noe negativt ovenfor deg Atald. Så vidt jeg skjønner det hele?

En lei situasjon du er i. Kan virkelig ikke fordra slike situasjoner, men det kan ikke unngås dessverre.

 

I dag fikk vi pratet litt ut og hun mente fortsatt det samme og at vi egentlig ikke passet så godt til hverandre. Det kom faktisk en tåre eller to i øyekroken min mens vi pratet, og så at hun ble fuktig rundt øynene også. Hun virket oppriktig lei seg. Avsluttet samtalen med en lang og god klem. Hun sa at hun ikke ville såre meg mer. Jeg tolket iallfall dette som at vi nå hadde gjort det slutt, men fikk en god klem av henne da skolen sluttet også. Den forvirret meg veldig iallfall.

 

Krangelen ønsker jeg ikke å skrive hva var om, men den gikk tydeligvis dypt inn på henne. Virker dog som denne krangelen bare utløste hele tvilen som lå litt i bakkant.

[black_sheep]

Det der kan jeg vedde mye på at ikke ender med brudd for dere. Om hun er like glad i deg som hun alltid har sagt, så tror jeg ikke en krangel med din mor vil ødelegge. Min mening ihvertfall.

 

Du skrev ikke hva kranglen handlet om (ikke trenger du heller om det er private saker og sånt), men antar det var noe bagatell-messig siden det var i fylla? Dama er jo ikke sur eller føler noe negativt ovenfor deg Atald. Så vidt jeg skjønner det hele?

En lei situasjon du er i. Kan virkelig ikke fordra slike situasjoner, men det kan ikke unngås dessverre.

 

I dag fikk vi pratet litt ut og hun mente fortsatt det samme og at vi egentlig ikke passet så godt til hverandre. Det kom faktisk en tåre eller to i øyekroken min mens vi pratet, og så at hun ble fuktig rundt øynene også. Hun virket oppriktig lei seg. Avsluttet samtalen med en lang og god klem. Hun sa at hun ikke ville såre meg mer. Jeg tolket iallfall dette som at vi nå hadde gjort det slutt, men fikk en god klem av henne da skolen sluttet også. Den forvirret meg veldig iallfall.

 

Krangelen ønsker jeg ikke å skrive hva var om, men den gikk tydeligvis dypt inn på henne. Virker dog som denne krangelen bare utløste hele tvilen som lå litt i bakkant.

 

Auch.. Da tolket jeg dessverre litt feil. Beklager.! Hvis det er som du sier, slutt så går mine tanker til deg om det. Men kanskje kan det være greit å høre med jenta hvordan det ligger an?

[Atald]

Det er nok slutt, synes det var en ufattelig kjedelig måte å ende det på. Skulle nesten ønske det var noe som ga meg en grunn til å være sur på henne, men nå er alt bare trist og leit. Blir ikke bedre av at jeg ser bildet av henne som henger på veggen her hver gang jeg går forbi heller, det må ned snart! Riktignok var bare forholdet 2 måneder langt, men følelsene mine var tydeligvis til stede. Skulle ønske jeg hadde en bryter som gav meg muligheten til å skru av følelsene, men slik er det ikke. De fortsetter å være der, om jeg vil det eller ei.

 

For en uke siden var jeg inne i min beste del av ungdomstiden til nå. Smilte fra øre til øre konstant, men nå faller jeg tilbake i det samme gamle mønsteret hvor jeg ikke greier å motivere meg til å jobbe ordentlig med leksene og dermed bruker hele kvelden på en liten fisleoppgave. Nei, jeg må ta meg i nakken og skjerpe meg. Det høres jo så lett ut, men det er mye lettere å la være. Ikke er problemet mitt stort heller i forhold til andres, men det bryr meg lite akkurat nå. Jeg har lyst til å deppe litt, og jeg trenger virkelig en god klem. Virkelig. Hater følelsen av å være vrakgods.

 

Måtte bare få det ut. Sammen med en god klem er det å skrive eller snakke ut om noe enormt deilig når man føler seg nedfor.

 

Hadde jeg ikke hatt et par venner som hadde orket å høre på våset mitt veit jeg ikke hvor jeg skulle gjort av meg.

Endret 7. januar 2008 av Atald

[Deadringer]

Gah, tror ikke jeg takler at enda flere melder seg ut av "flokken min". For mange viktige har forsvunnet og da ønsker jeg ikke at den viktigste skal reise også..

[Gjest Gjest]

Hei folkens.

 

Helt fra siden midten av november har jeg ikke vært på skolen. Jeg tenker hver dag før jeg legger meg at "i morra SKAL du på skolen, ikkeno snakk om-" og innstiller meg på å gjøre det, men når morgen kommer så klarer jeg det bare ikke.

Har ikke peiling på hva det kommer av, for jeg har jo mange venner, trener mye og er nokså populær. Men i det siste har jeg "meldt" meg helt ut fra alle venner og fritid.

Går forøvrig i 10ende-klasse.

 

Kan noen hjelpe meg til å gjøre sånn at jeg klarer å gå på skolen heretter??? Karakterene mine synker vel noe betraktelig nå.. Og jeg er redd for å ødelegge framtiden min!

 

Hjelp!!

[Notatblokk]

Eneste som kan få deg på skolen er deg selv. Har du lyst til å gå tiendeklasse om igjen, når alle vennene dine har begynt på vgs og kommer i helt nye miljøer? Antar at du ikke vil det.

Føler du deg ikke slapp når du ikke har noe å gjøre om dagen? Det er bare et halvt år igjen, innmari dumt å kaste bort høsthalvåret i fjor + gå tiende om igjen bare fordi du ikke strukturerer deg til å komme deg opp av senga. Lærerne dine blir sikkert fornøyde med å se deg tilbake igjen også, selv om de garantert kommer til å mase på deg.

[Snublefot]

Bare tenk at du skal gå den ene dagen. Skikkelig pust i bakken når du først har klart deg gjennom første dagen. Da ser man fort at ting er ikke helt slik som det har vært oppi hodet ditt noen uker.

[Notatblokk]

Ja, jeg ser for meg at det kanskje også blir en positiv opplevelse jeg, å komme tilbake til klassemiljøet og være sosial igjen Du skriver at du er normal og populær, så vennene dine setter sikkert pris på å få deg "tilbake".

Utfordringen er jo leksene og å være strukturert, men det er jo viktig for resten av livet ditt at du klarer et lite halvår (!)

[jasid]

Nå er det en stund siden jeg har posta her..

Sitter hjemme idag tok ut en egenmelding, har vært sjuk siden midten av romjula og er smådeppa.

Fikk ikke sove igjen i natt, la meg ut på soffaen så forloveden min skulle få fred.

Har vært plaget med søvnløshet i det siste, eller heller ujevn døgnrytme, får ikke sove på kvelden men sover gjerene midt på dagen hvis jeg har fri, fra 06:00 -12:00 da går kroppen i koma.

 

Syter og klager egentlig , vet jo hva som feiler meg men føler meg bare så håpløs av og til.

[Gjest fakk]

Jeg er veldig bekymra for framtiden min. Jeg aner ikke hva jeg kan bli med mine karakterer og studieretninger.

Jeg har litt over 3 i snitt, jeg går almenn/Realfag med Samfunnsfaglig matte + realfag som kjemi, fysikk og bio.

Jeg sliter fryktelig på skolen, klarer aldri å følge med i timene, sitter bare å tenker på enten biler, jenta mi eller det aktuelle problemet jeg må finne en løsning på. Får ikke med meg en døyt av undervisningen, men jeg vil jo følge med!

Men tankene bare finner andre ting viktigere enn det jeg sitter å hører på på skolen.

 

Blir skikkelig frustrert at jeg får dårlige karakterer og jeg er rett og slett redd for hva jeg vil ende opp som. Hva skal en kar som meg gjøre? Nei, jammen om jeg vet. Jeg ender nok opp som en boms. Alle yrkene jeg vil inn på har altfor høye inntakskrav, men må vel finnes noe for meg?

 

Noen som kan hjelpe en stakkars, forvirret gutt?