Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Potetfar]

Jeg mener vi i dag drukner i underholdning. Vi kan underholdes når vi vil, hvor vi vil. Vi kan kontakte alle når vi vil, hvor vi vil. Det blir ingen ting å glede seg til.

 

Alt for sant.

 

---

 

Ferien er over om to dager. Om to dager ser jeg alle kameratene mine igjen, noe jeg ikke har vondt av tatt i betrakting at jeg ikke har noe sosialt liv. Om to dager starter siste del av tiende, og om ikke så mye lengre må jeg velge hva jeg skal gå på videregående (her er jeg åpen for tips fra dere kjære forumbrukere). Medier og kommunikasjon? Ikke sjangs. Idrett? Nei, har ikke noe type idrett å velge.

 

Hva tar vi da?

 

ALLMENN! Enda tre år på ungdomsskolen, ikke noe spesielt interessant, rett og slett en psykisk nedbrytende linje i forhold til alt for mye annet. Fy, når jeg skriver det her føler jeg meg helt utrolig whinete og emo, men det er vel det tråden er for. Jeg har hørt at allmenn krever høyt snitt og jeg har hørt det motsatte. Skal man være på den sikre siden er det da selvfølgelig best å sikre seg et høyt snitt, og det blandt annet gjennom to oppgaver i respektivt matte og engelsk som vi fikk en uke før juleferien og som skal leveres en uke etter. Da er det jo meg i et nøtteskall å si til meg selv at jeg skal gjøre hele oppgaven før juleferien starter for å kunne ha to uker med ro i sjelen før innspurten med hard jobbing, men gjett hva det blir til. To dager før ferien er over får jeg lyst til å gjøre oppgavene, men jeg bestemte meg for å poste i deppetråden først. Ha... ha, jeg regner med at dere ser ironien allerede.

 

Nå til nyttår fikk jeg rekorddårlige karakterer. Det som trekker ned i norsk og engelsk (som i stiler, som i tentamen) er at jeg skriver for kort. Jeg kommer ikke til å skylde på at vi får for kort tid til å skrive det, da det ikke er problemet. Problemet ligger her, hos meg. Jeg nekter å tro at det er fordi jeg har gjort for lite lekser (noe jeg ikke gidder å gjemme under en stol at jeg har), men jeg... vet ikke. Jeg har ingen problemer språklig verken i norsk eller engelsk, og i engelsk fikk jeg høre at jeg kunne fått en sekser hvis det var mer substans i det jeg skrev, for jeg var så full av språk. En ganske hyggelig kommentar, men den gjør det likevel kjedeligere å ikke komme forbi den barrieren på rundt 4-4+ fordi jeg skriver for kort.

 

Når det gjelder alle de andre fagene inrømmer jeg glatt at det er lekser som er greia. Interessen for pc holder meg tilbake, og selv om jeg vet at jeg burde gjøre lekser så gjør jeg dem ikke. Jeg lurer på en måte hele tida megselv med at jeg har gjort det jeg trenger på skolen (vi leser en del lekser på skolen), selv om jeg ikke husker et mukk av det jeg leser før jeg har lest det mange ganger. Ja, jeg spiller WoW. Nei, jeg er ikke avhengig av WoW, og jeg kan slutte hvis jeg vil (bare le). Men jeg vil egentlig ikke slutte. Det er jeg og jeg alene som lar WoW (gjør mye annet på pcen og, er ikke bare WoW) gå utover skole. Jeg har ingen grunn til å slutte helt med noe jeg liker å drive med. Likevel vet jeg at jeg gjør megselv en stor tjeneste hvis jeg pauser accounten min til sommerferien, men jeg som en normal person burde klare å gjøre lekser og faktisk lære meg sakene. I tillegg mister jeg tre måneder med forhåndsbetalt spilletid, men det er vel mest en prinsippsak, 300 kr over nesten et halvt år er jo ikke noe katastrofe.

 

Jeg kan jo og argumentere videre for hvorfor jeg faktisk skal pause WoW. Føler meg skikkelig lavt nede for å skrive noe sånt, men jeg har ikke noe sosialt liv, men skulle gjerne hatt et, utafor skolen. Jeg er i mange situasjoner en oppmerksomhetsjunkie uten spesielt like, og i andre situasjoner ikke. Jeg er den mest aktive diskuteren og humoristen i klassa, og er godt likt blandt folk. Det er bare det at etter skoletid kjenner både jeg selv og alle andre meg som en geek, stort sett ikke-eksisterende i de fleste sosiale sammenhenger. Stikker kanskje et par turer på stranda om sommeren, ser noen filmer jeg liker og kanskje jeg våger meg ut døra en gang i året ellers og, men that's it. Den egentlige opprinnelsen til alt det her er vel fordi fotball aldri interesserte meg, og det er jo et slags møtepunkt for folk, men ikke meg. Det er vel der det glapp. Det føles ikke naturlig for meg å bli med på en eller annen sosial event, og det føles ikke naturlig for andre å ringe. Andre folk fester og røyker og holder på i fritida, jeg sitter foran pc-en.

 

Innerst inne vet jeg at jeg ikke kommer til å pause WoW. Jeg vet innerst inne og at verken matteoppgaven eller engelskoppgaven blir gjort i løpet av i dag eller i morra. Jeg skal være overraska hvis de blir gjort før den siste kvelden. Jeg lurer på om jeg kommer til å klare å få til en regelmessig tid på døgnet å gjøre lekser på. Det jeg er sikker på er at det må være samme klokkeslett hver dag, for at jeg ikke skal kunne si "tar det senere". Har en følelse at den vanskeligste delen er å gjøre det de første gangene, og jeg håper jeg har rett.

 

Husker en annen gang jeg kom til første skoledag etter en eller annen ferie. Da klarte jeg faktisk ikke å holde tilbake et smil da jeg så igjen folka jeg ikke hadde sett på... en stund. Gir meg en følelse av at jeg er et sosialt vesen jeg og.

[Gjest Bruker-95147]

Når folk kommer med sånne lister, skammer jeg meg dypt over at jeg whiner om et par høytalere

 

 

Du har faktisk ingenting å virkelig skamme deg over i så måte. Det blir det samme som å fortelle oss andre at du ikke tar oss helt på alvor, etter min mening. Ingen kan vite hvor nettopp din sko trykker, men det vet du, og vise menn, eller kvinner før oss, har sagt at du må minst gå to mil i en annen manns sko, før du vet hvor de trykker. Så derfor sier jeg deg: Takk for at du tør være ærlig!

[Bruktbilen]

Om to dager starter siste del av tiende, og om ikke så mye lengre må jeg velge hva jeg skal gå på videregående (her er jeg åpen for tips fra dere kjære forumbrukere). Medier og kommunikasjon? Ikke sjangs. Idrett? Nei, har ikke noe type idrett å velge.

 

Hva tar vi da?

 

ALLMENN!

 

Høres ut som at byggfag er noe for deg, 2 år på skolen for så å komme ut i praksis. Når jeg gikk allmenn skulle jeg ønske at jeg hadde gått byggfag, så utrolig gøy ut. Nå når jeg er ferdig med allmenn angrer jeg ikke, skal bli deilig å bryne seg på litt programmering, matte og annet kos på universitetet. Har hatt fri så lenge, og skal til heimevernet nå så jeg gleder meg som et barn til jeg kommer til universitetet . Pauser er motiverende!

[Niqābninja]

Hvorfor blir du flau over meget kloke ord fra deg selv..? *klemmelittpå*

Jeg blir litt forvirra, litt usikker. Usikkerheta sitter for godt i. Jeg må bare jobbe litt med det.

Og takk. Noen ganger glimter til og med jeg til litt

 

Jeg blir imponert over hvor god du er til å uttryke deg, bazkuh.

Skulle tro du var utdannet forfatter!

Hah, takk

 

Kloke ord fra Bazukh, som faktisk trøsta en del. Kanskje det er mulig å komme over ting, og innse at det ikke nødvendigvis kommer til å skje igjen... =)

Jeg håper i hvert fall det

 

Angst, depresjon, ocd og alt det der er sykdommer! - Akkurat på lik linje med kreft, aids, lungebetennelse og alt slags annet!

Og som alle andre sykdommer, er de altfor lett å gjemme seg bak. Dessverre.

Uansett hvor syk man er, hjelper det faktisk ikke ha en negativ innstilling til det. Er det noe som ikke hjelper, så er det akkurat dét.

Kanskje du er lei av å få beskjed om å våkne opp og lukte på blomstene i veikanten, men noen ganger kan det være akkurat det en trenger. Jeg sier ikke at det vil gjøre alt bra igjen, ikke at det er noe som får deg til å smile resten av livet. Og jeg kommer aldri til å påstå at verden ikke kan være grusom.

Men uansett hva en gjør, hvor en kommer fra og hvordan en har det, er ikke verden noe anna enn hva en gjør det til selv. Finner en ikke noen store ting å glede seg over, må man nesten bare prøve glede seg over de små.

Et smil fra en fremmed, et godt minne fra en sommer som virker altfor langt unna eller kanskje bare det at det er en ny dag. En ny dag som ikke blir noe anna enn hva akkurat du gjør det til.

 

Smil. Det hjelper så inderlig på.

 

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Nå er jeg en av de drittsekkene som er takknemlig for alt, jeg veit det. Akkurat nå er jeg en av menneskene som setter pris på alt livet kaster på meg. Jeg kan ha hatt verdens mest grusomme dag (i mine øyne), men uansett hvordan jeg snur og vender på det, er det kun jeg som bestemmer hvordan jeg skal komme utav det.

Og akkurat i dag velger jeg å se på det som erfaring og kunnskap. Velger å la det bli som følelsen en har i kroppen når en står i dusjen etter ei skikkelig hard treningsøkt. Bortsett fra at det ligger i hodet, selvfølgelig.

Usaklig babling, ftw.

[Deadringer]

Et par Americana-quote beskriver litt hvordan jeg føler meg for tiden:

 

"Everyone's around, but no one does a damn thing

It brings me down, but I won't let them"

 

og en til

 

"When I escaped I didn't feel like I got away

There's more to living than only surviving

Maybe I'm not there, but I'm still trying"

 

Sånn ca.

[Frostrøyk]

Et par Americana-quote beskriver litt hvordan jeg føler meg for tiden:

 

"Everyone's around, but no one does a damn thing

It brings me down, but I won't let them"

 

og en til

 

"When I escaped I didn't feel like I got away

There's more to living than only surviving

Maybe I'm not there, but I'm still trying"

 

Sånn ca.

Nå fikk jeg gåsehud!

Herlig album forøvrig.

 

Hang in there Buddy!

[Gjest Bruker-95147]

Noen av dere som vet hva "One minute exellence" Betyr?

[Christian86]

*masse*

 

Jeg kan bare snakke for allmenn delen, men det jeg gjorde når jeg var på vgs var å ta så mye jeg kunne innen elevaktiviteter.

På skolen min ble slikt fravær strøket, og etter 6 måneder på vgs var jeg allerede skolelei. Løsningen ble å starte et valgfag på skolen og lede det, samt joine en hel del andre. På slutten av tredje året hadde jeg snitt på rundt 100 timer fravær hvert halvår siden 1. klasse, og 4.3 i snitt, samt uttalelse fra rektor og kontaktlærer.

 

Poenget er; VGS er bare så kjedelig som du gjør det til. Jeg er ikke noe sosialt vesen, og var i hvert fall ikke det på GK. Da var jeg så vidt ferdig med 7 års mobbing, men løsningen ble å joine ting som dette, det gjorde meg kjent med mange fargerike personer, samt at jeg fikk variasjon i tiden jeg var der.

[Nymph]

Jeg ville bare si at jeg er tilgjengelig på både msn og pm om noen vil snakke. Det er ikke for å skryte, men jeg er en god lytter for de som trenger det. Faktisk er det oftest meg vennene mine går til når de vil snakke, og jeg har "erfaring" med det meste. Selv studerer jeg psykologi, men jeg er langt i fra i stand til å hjelpe folk med seriøse problemer. Uansett kan jeg lytte da, og komme med noen små råd om ønskelig

 

 

Selv er jeg litt deppa for tiden pga at jeg nettopp har gjort det slutt med kjæresten min etter tre år, fordi han var en tosk. Så han fortjente det...

 

Anyway.. det er bare å ta kontakt

[lain]

Du kan gjerne lage en post i denne tråden om det Lise https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=852530&hl=

 

Postene i denne tråden blir fort borte i mengden av andre poster.

[ppppppptttttttt]

snip

 

Jeg kjenner meg så sykt igjen her. Jeg klarer ikke å legge meg nå, får ikke sove. Hodet mitt plager meg så utrolig mye. Jeg har helt jævli mye å gjøre egentlig, men jeg gidder ikke, jeg har ikke overskudd, i stedet er jeg hjemme... Går bare rundt her og trasker.. Tror aldri jeg har kjeda meg så mye i hele mitt liv. Jeg har ingen venner igjen. Har ei god veninne, men hun har like mye å gjøre. Har verdens beste kjæreste, men hun har enda mye mer å gjøre enn meg. Jeg klarer ikke å se for meg livet mitt uten henne, men sammtidig så føler jeg at vi aldri er sammen. Jeg prøver å stenge det ute. Bare tanken på å miste henne får meg til å drukne i tårer. Jeg lever verdens mest tragiske liv, jeg angrer så jævli på at jeg søkte den jævla musikklinja, jeg bryr meg nesten ikke om noe på skolen lenger. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre når jeg går ut. Det er virkelig ingenting som intreserer meg. Jeg er egentlig ikke flink til noe som helst. Ihvertfall ikke sånn skikkelig flink. Jeg er kanskje verdens mest bortsjemmte menneske, nå sitter jeg her i min egen selvmedlidenhet og gråter. Tenker bare på meg selv. Livet mitt går sammtidig som det står helt stille. Jeg hater dette huset, jeg klarer ikke å være her lenger. Jeg er skikkelig dårlig til å få nye venner. Jeg er en sær jævel, og de aller fleste jeg prøver å henge med er ofte rett og slett så jævla dumme og tilbakestående at jeg ikke gidder å prøve engang. Har noen skyggevenner, folk jeg kan snakke med om ting som ikke betyr en dritt, folk jeg kan dra på fest med osv, men ikke faen om jeg kan fortelle dem noe om hvordan jeg har det eller spørre de hvordan de har det. Jeg vet om steder i midtøsten jeg heller ville dratt til enn den jævla skolen i morra. Vi har så helt forjævli mye å gjøre. Hadde norsktentamen i dag. Det er den andre januar for helvete. Jeg vet ikke om jeg klarer sisteåret, men sammtidig kan jeg ikke bare slutte, jeg er ikke typen til å gjøre sånn. Dessuten ville jeg mista jenta mi hvis jeg slutta på den skolen. Jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg ville skrudd tida tilbake eller frem jeg, kanskje tilbake til begynnelsen på ungdomskulen eller til i fjor, når alle folka var nye, og jeg hadde blanke ark, eller til om et og et halv å, når jeg er ferdig på videregående helvete, og forhåpentligvis er i oslo eller bergen eller noe, og bor sammen med kjæresten min.

 

Jeg beklager for all dritten som kom ut her nå, men det føltes godt å få ut litt tanker og følelser. Jeg beklager at jeg er en selvopptatt idiot, men jeg vet bare ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

[Gjest Deppa]

Får ikke sove Tenker bare på alt det vonde og kjipe og tårene triller

Og jeg har skole i morgen Blir nok vanskelig å stå opp når jeg ikke får sovet

Og har dårlig samvittighet fordi jeg har ikke fått trent noe i det siste, selvom jeg vet det ikke er min feil pga jeg har vært mye syk og fyllesyk (host), gikk på fylla selvom jeg var syk, kanskje ikke det lureste Og har jo vært jul så har lagt på meg litt, men skal bli godt å trene igjen og komme inn i en rutine igjen.

[Keylar]

møkka dame på jobben jeg er forelska liker meg like mye som fuglene liker katten

 

edit: nå regner det jaggu og

Endret 3. januar 2008 av Keylar

[anon12234]

5 dager til min 1.5 årige pause fra skole tar slutt .

Endret 3. januar 2008 av Henrik2k

[jeg_lyver_mye]

Skole snart! Hjelp....

Også buss da! Jeg HATER buss, er så forferdelig! Stappfulle busser... sinnsykt slitsomt.

[black_sheep]

Da var det slutt for meg og dama. I går.. Faeeen ta. 18 dager med pause, en ødelagt jul og nyttårsfeiring endte med brudd i går:( Dritt..

Følelser meg midt i!!!!

[564215]

Helvete... Jeg er blitt beskyldt for personangrep, da noen venner av meg sprengte en postkasse på nyttårsafta. Faen så surt.

[Anders Moen]

ZeroZ, altså..du var ikke med på det?

Hvem er det som beskylder deg for personangrep? Det må du ihvertfall klage på hvis du ikke var med på det!!

 

Bare stå i mot om du ikke var med, så skal det nok gå bra

Endret 3. januar 2008 av Anders Moen

[Frostrøyk]

Noen av dere som vet hva "One minute exellence" Betyr?

Nei det aner jeg ikke, men regner med du mener "One minute excellence" (?)

 

*googler det opp*

Regner med det er en form for spark i rævva på oss suttrekopper som bruker denne tråden

Har du en kort forklaring på begrepet?

 

 

Og til alle i denne tråden, som føler dere trenger en klem, se filmen i signaturen min! Fra meg til dere

[564215]

ZeroZ, altså..du var ikke med på det?

Hvem er det som beskylder deg for personangrep? Det må du ihvertfall klage på hvis du ikke var med på det!!

 

Bare stå i mot om du ikke var med, så skal det nok gå bra

 

Problemet ligger i at vi var ca 15 stykker på nyttårsaften, som fartet litt rundt om kring. Og da vi drog fra en venn av meg sitt hus, kom vi forbi en postkasse. Og såkart var det jo en som absolutt skulle ha det litt gøy med fyrverkeri. Så da skjedde det som måtte skje. I etterkant ble nesten hele "gjengen" beskyldt for personangrep pga. at det tilfeldigvis var en gammel lærer som bodde der. Vi andre ble også anklaget fordi vi ikke gjorde noe for å hindre det som skjedde. Javel? Jeg gidde da blanke faen i hvem som bodde der, og fikk den stakkars blekkboksen sin ødelagt. Jeg hadde da ikke noe med det å gjøre. Det er helt greit for meg å måtte være med å betale erstatning. Det er tross alt, ikke snakk om store summen her da. Men å bli beskyldt for personangrep, da det er denne ene karen sitt opplegg? For en syk verden vi lever i.

 

Vi har da fått postkassen vår sprengt før, vi også. Men vi tok det ikke så alvorlig. JO, det er sant at det ikke er hyggeligg med ødelagt postkasse. Men å melde alle sammen for personangrep? For det første; En gammel postkasse koster ikke mer enn en hundrings eller to. For det andre; Personangrep, fordi personen det hendte med var en vi uheldigvis i etterkant kjente. For det tredje; Melde alle sammen, da det var èn fyr som ikke har vokst skikkelig opp enda. Hvilket samfunn lever vi i? Har vi det så godt at vi venter på at en eller annen stakkars skal komme litt skjevt ut på en nyttårskveld, slik at man kan melde han for personangrep på en så liten sak som en ødelagt blekkboks?

 

Og hvorfor meg? På feil sted, til feil tid..

 

Edit: Liten leif..

Endret 3. januar 2008 av ZeroZ