Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Bruktbilen]

Har tenkt en del på å starte å trene.. jeg har tenkt på det i 2 og et halvt år nå. Har bestemt meg nå etter det du skrev at jeg skal starte. Er jo mye positivt i det: Man blir sterkere, man orker mer, hjelper på angst fordi man blir mer rolig etter hva jeg har hørt.

 

Skal begynne å prøve å utfordre meg selv litt etter nyttår, og håper på at året 2008 kan bli et knallbra år for meg.

 

Egentlig burde du bare starte å trene for å få bedre selvtillit, alt går så mye lettere om dagen bare du starter å trene. Å trene handler ikke så mye om å bli slank og fin, men å få bedre selvtillit.

 

Det er så utrolig deilig å vite at man har gjort noe nyttig den dagen man trente, man får mer energi, blir gladere og det hele er rett og slett positivt. Det som er tungt er å starte, og å fortsette å trene, men når du først er i gang så er det en flott følelse.

 

Startet å jogge i et par måneder før førstegangstjenesten, har tatt en pause nå da jeg ikke har steder jogge ute, orker ikke sløse penger på et studio. Det var tungt i starten, gav opp mange ganger da jeg bare ville være inne og slumme enn å springe ut i regnet for å jogge, men følelsen man har etter man har trent er ganske god.

 

En av grunnene til at jeg gleder meg til førstegangstjensten forresten, 6 mnder med tung trening før jeg skal inn i universitetet, ahh himmel! Jeg er heller ikke i særlig god form, så det er bare positivt at jeg kommer meg i form bare jeg vil der borte.

Endret 30. desember 2007 av Bruktbilen

[Stian89]

Det høres veldig bra ut.

 

Det er riktig som du sier, trening handler veldig mye om det psykiske, så vel som det fysiske. Og ja, det er absolutt veldig depresjonsdempende.

 

Husk at det med å trene kan virke jævlig slitsomt de første månedene du er i gang, og du vil helt sikkert mer enn en gang være klar til å kaste inn håndkledet. Tenker da både fysisk, psykisk og at du kan drukne i et hav av informasjon.

 

Men uansett, her har du et par tips på veien.

 

Nedenunder har jeg skrevet en hel del som kanskje er veldig OT, men samme faen. Jeg ser for øvrig også på meg selv som en nybegynner, og føler at jeg har veldig mye å lære når det gjelder trening, noe som bare er kjekt. Man kan alltid utvide kunnskapen. Det som står nedenunder er sånne ting jeg har plukket opp "på veien", og er en veldig "rough" analyse av slik _jeg_ mener/har forstått at trening bør foregå. Meningene om hva som er "korrekt" er selvsagt mange, og delte - men en del ting gjelder for alle.

 

Selv om det kanskje virker opplagt for noen, pleide f.eks jeg, de første månede jeg trente, å gi faen i kosthold. Jeg tenkte som så at, trening må jo være bedre enn ingenting, men den gang ei. Det var liksom ingen som fortalte meg at jeg måtte spise også, hehe.

 

(For alt jeg vet er du klar over mye av det jeg har skrevet nedunder, eller det kan hende at du vet lite og ingenting. Point being at hvis du først klarer å inkludere deg selv i treningen, vil du lære mer ettersom ting går fremover. Jeg føler i hvertfall at jeg har MASSEVIS å lære)

 

 

De viktige faktorene når det gjelder styrketrening, og anner trening for den slags skyld, er som følger.

 

1. Kosthold

2. Hvile

3. Smart trening

 

Selv vil jeg si at disse er rangert i en rekkefølge hvor den viktigste kommer først. Hvis du ikke spiser korrekt (og ikke minst nok!), vil du aldri kunne få utbytte av trening. Det samme gjelder med hvile og søvn, du trenger restitusjon! Når du trener bryter du ned muskelfibrene dine, kroppen trenger så tid på å reparere disse. Så dette betyr egentlig at når du føler deg som sterkest under trening, er du egentlig svakest og mest sårbar.

 

Når det gjelder selve treningen, MÅ du fokusere programmet ditt rundt baseøvelser! Baseøvelser er ting som benkpress, militærpress, stangroing, knebøy, markløft osv. Øvelser som aktiverer store deler av kroppen samtidig. Små øvelser kalles isolasjonsøvelser, og kan være ting som den klassiske bicepscurlen, eller en tricep-pushdown. Øvelser som kun aktiverer en liten muskelgruppe av gangen. Jeg ser gang på gang folk som skal begynne å trene, og elendige programmer basert på tusen bicepscurls og thats it.

 

 

Så sørg for at du har et skikkelig program (konkret eksempel lenger nede), og ikke et eller annet tulle-program som ikke vil gi deg resultater. Jeg vet at mange er intereserte i å bygge store armer, men husk at du bygger ikke store armer med bicepscurls, du bygger store armer med baseøvelser (les: stangroing, nedtrekk osv er ypperlige øvelser for biceps, hvis det er en muskel av interesse).

 

NB! En viktig faktor å huske på: Tren _aldri_ samme muskelgruppe 2 dager på rad, det vil ødelegge mer enn det gjør deg godt. Kroppen trener minst 48 timer på å restituere seg /forberede seg på en ny økt.

 

Tren hele kroppen likt! Ryggen er like viktig som brystet, brystet er like viktig som beina! Hvis du utelater deler av kroppen, vil du etterhvert pådra deg ubalanse, og dermed skader. Ikke å anbefale.

 

Frivekter er _alltid_ bedre en aparater og smith-maskiner.

 

Ikke kjør 110% hele tiden! Du må gjerne trene hardt, men kroppen vil ikke tåle et hardkjør måned inn og måned ut. Tren f.eks hardt 5 uker, og den 6 uka kan du trene med 50% innsats, kun for å gi kroppen noe å drive med. Sannsynligheten for at du vil være sterkere i uke 7 enn hvis du hadde kjørt hardt på i uke 6 også, er stor. (Dette er selvsagt ingen fasit, men en "rough" guideline. Alle reagerer forskjellig på det stresset man påfører muskelaturen, men noen ting gjelder for alle.

 

Fokuser på korrekt teknikk! Legg igjen alt du har av ego når du går inn døra på treningsstudio, gi faen i at du skal "benke 500 tonn". Når du merker at vekten blir så høy at den går utover teknikken, ta av noen kilo og tren heller litt lettere. Du unngår skader, og vil etter all sannsynligheten tjene mer på dette i form av økt styrke også.

 

Når det gjelder gode artikler du kan lese, vil jeg anbefale deg at du tar en titt på "Training for newbies part 1 and 2", som du finner på t-nation.com. Det samme gjelder "Nutrition for newbies part 1 and 2." Selv fant jeg ihvertfall disse veldig lærerike.

 

Økt muskelmasse handler om å manipulere muskelfibrene til å forbedre seg. Tren derfor med progresjon. Hvis du hele tiden løfter den samme vekten om, og om igjen, vil kroppen bli vandt til dette, og ikke ha noen grunn til å forbedre seg. Trente du derfor med 50 kg i benkpress i uke 1, trener du med 52kg i uke 2.

 

Et konkret treningsprogram du kan ta en kikk på, heter Release Your Potential (RYP), som du kan finne på tn.no. Last ned PDF filen og les gjennom hele driten, som vil gi deg en god innføring i "the basics" når det gjelder trening og kosthold. Ignorer imidlertid alt som står om kosttilskudd, tn er tross alt en salgsselskap av nevnte. Et skikkelig kosthold i bunn, er mye viktigere enn _noe_ kostTILSKUDD

 

 

Selv har jeg gått fra å være en fyrstikk på underkant av 60 kilo, til å veie noe over 90. Jeg føler meg fremdeles liten, men det er nå en annen sak. (Mye av dette er selvsagt fett, det er begrenset hvor mye kroppen kan legge på seg av ren muskelmasse i året.) Du får selv velge om du er ute etter å se "lean and mean" ut, med lav fett% og markerte muskler, eller om målet ditt er å bli en svær faen.

 

 

Ikke gi opp om det virker vanskelig! Vær åpen for alltid å kunne forbedre deg. Jeg begynte med et typisk treningsprogram jeg fikk utdelt av en uvitende idiot av en instruktør der jeg trener, som i hovedsak besto av isolasjonsøvelser og elendige aparater. Når jeg begynte å lese litt mer om treningen, var det litt surt å innse at måten jeg hadde trent på sugde. Men bit i det sure eplet and move on to the better. Jeg er sikker på at jeg kommer til å få en evighet med nye "aha, så det er sånn det er"-opplevelser i årene som kommer når det gjelder trening.

 

Inntill videre, hold deg til allerede utviklede programmer med beviste resultater (f.eks RYP). Når du begynner å få litt mer peiling, må du gjerne lage dine egne programmer, men det er alltid en ide å rådføre seg med "eliten". Registrer deg på forum som t-nation.com, treningsforum.no, og legg ut programmet ditt. Får de erfarne løfterne til å se på det, da de ofte kan gi deg gode råd og tips til forbedringer. Med det sagt finnes det ikke noe perfekt program, det finnes bare smart trening.

 

Jeg vet ikke hvor seriøs du tenker å være i forhold til alt sammen, det er jo selvsagt opp til deg. Og meninger kan endres ettersom tiden går.

 

Mange vil se på treningen som en total livsstilsendring, inklusive meg selv. "Trening definerer meg". (Men nå er jo jeg litt fanatisk også, da. Hehe.)

Endret 30. desember 2007 av Stian89

[Stian89]

PS! Hvis du ble helt demotivert av alt jeg skrev nå, foreslår jeg at du bare gir en lang faen i hele greia, og trener i vei uten å tenke på det. Du vil fort nok finne ut av ting på din egen måte, og "prøv og feil" metoden pleier å fungere ganske fint når det gjelder ting som dette.

[Gjest feefi]

Hehe, nei ble ikke demotivert

 

En av grunnene til at jeg har utsatt denne treningen er pga. all infoen, men syntes du oppsummerte det nogenlunde greit slik at jeg har en start ihvertfall.

 

Føler meg forøvrig myyye bedre enn jeg gjorde tidligere ikveld, er noe med det å være oppe når alle andre sover. Det å vite at folk ikke har det gøy mens man sitter hjemme alene.

[Stian89]

Hehe, nei ble ikke demotivert

 

En av grunnene til at jeg har utsatt denne treningen er pga. all infoen, men syntes du oppsummerte det nogenlunde greit slik at jeg har en start ihvertfall.

 

Føler meg forøvrig myyye bedre enn jeg gjorde tidligere ikveld, er noe med det å være oppe når alle andre sover. Det å vite at folk ikke har det gøy mens man sitter hjemme alene.

 

Veldig godt å høre at du føler deg litt bedre nå, ihvertfall. Du vil aldri være alene om å ha det tøft, jeg vil alltid slite sammen med deg, hehee.

 

Men nå må jeg pokker meg ta kvelden ass, denne gangen mener jeg det.

[Stian89]

En kjapp ting til angående det med trening og depresjon (rettet spesielt mot alle dere der ute som faktisk ikke trener).

 

http://www.superhumanradio.com/rss/SHR_Show_10132007.mp3

 

Hør gjennom det der!

[Niqābninja]

Av en eller anna grunn popper minnene opp konstant for tia.

Og jeg tror kanskje jeg kan klare innse at det kanskje er en grunn til at hodet mitt funker som det gjør. Eller kanskje heller at det ikke funker?

 

Vonde og mørke minner jeg nesten hadde glemt. Nesten hadde klart å fortrenge helt.

Det gjør så ufattelig vondt å stå ansikt til ansikt med ting en trodde aldri hadde noen særlig effekt på en.

Samtidig så gjør det godt, kanskje. Det må vel være en grunn til at de dukker opp igjen?

Kanskje jeg kan klare akseptere de, godta at det har skjedd og bestemme meg for at det ikke skal skje igjen? Og kanskje til og med overbevise meg sjøl at ikke alle som bryr seg om meg og tar vare på meg kommer til å oppføre seg på samme måte. Innse at ikke alle mennesker er smidd i dritt.

Innse at hånda som tar tak i min gjør det fordi den vil hjelpe meg, støtte meg, hjelpe meg fortsette videre, og ikke for å gi meg en falsk trygghet. Kanskje jeg kan klare det nå?

Gå i meg sjøl og innprente at ikke alle her i verden vil meg vondt.

 

Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan de klarte det. At de i det hele tatt hadde hjerte til det.

Å få et menneske til å føle seg så uønska, så ubrukelig, nyttesløs og bare gjennomført råtten.

Når det er de som skulle vise meg verden. De som skulle gi meg trygghet.

I steden skapte de et slags monster. Og en enorm usikkerhet.

 

Det var de som skulle lære meg å være menneske.

Jeg endte opp med å være kliss lik og rake motsetning. Jeg står i kontrast til meg sjøl?

 

 

 

edit: But then again. Det er sikkert bare bullshit. Alt er noe forbanna bullshit. Jeg blir flau over at jeg fortsatt presterer å være så naiv og full av håp.

Endret 30. desember 2007 av bazukh

[Alastor]

Hvorfor blir du flau over meget kloke ord fra deg selv..? *klemmelittpå*

[Skumtroll]

Jeg blir imponert over hvor god du er til å uttryke deg, bazkuh.

Skulle tro du var utdannet forfatter!

[Anders Moen]

Har tenkt en del på å starte å trene.. jeg har tenkt på det i 2 og et halvt år nå. Har bestemt meg nå etter det du skrev at jeg skal starte. Er jo mye positivt i det: Man blir sterkere, man orker mer, hjelper på angst fordi man blir mer rolig etter hva jeg har hørt.

 

Skal begynne å prøve å utfordre meg selv litt etter nyttår, og håper på at året 2008 kan bli et knallbra år for meg.

Jeg kan garantere deg at det hjelper!

Enig!

Hadde en liten treningsperiode når jeg var helt på bånn for kanskje et halvt år sida, og det hjalp veldig

Men til slutt ble det rett og slett for mye trening for meg

Så da slutta jeg med det, noe du ikke må

[Nie]

Kloke ord fra Bazukh, som faktisk trøsta en del. Kanskje det er mulig å komme over ting, og innse at det ikke nødvendigvis kommer til å skje igjen... =)

 

Sånn småsipping fra meg, bare for å få tømt meg litt. ^^

 

 

Men jeg skulle likevel ønske det gikk fortere. At man ikke endte opp med å komme over ting i teorien, men fremdeles slite med 'ettervirkningene'. Å føle seg så verdiløs og utilstrekkelig, og indirekte få det bekreftet hele tiden, eller kanskje det er jeg som er paranoid? Jeg håper det, selv om det ikke virker slik, og jeg absolutt ikke tror det.

 

Jeg hater å se ut som jeg gjør, og å føle at det ikke er bra nok. Det er det jo ikke, men å måtte høre det hele tiden. Blant annet fra sin egen mor, det gjør vondt. Hele tiden de subtile hintene, det gjør faktisk vondt, sånn, psykisk. Menmen, jeg er nå flytta hjemmefra, så det er bare i helger og ferier jeg må høre på det. Eller i telefonen. "Jeg spiser middag, var det noe?" "Nei, bare ikke spis for mye". Hele tiden noe slikt.

 

Jeg hater også å være som jeg er. For jeg strekker ikke til. Ikke som noe. Ikke som elev, jeg gjør ikke ting bra nok. Jeg ender opp med 4 i norsk, og ja, det er jo bra. Men NEI, det er ikke bra nok. Jeg har alltid elska norskfaget. Har alltid vært mitt beste fag, utenom KRL som jeg ikke har lenger. Jeg strekker heller ikke til som venn. Aldri er mine trøstende ord nok, aldri er mine lyttende ører gode nok. Jeg kan ikke for det, jeg prøver i alle fall, men aldri bra nok. Jeg strekker ikke til som datter heller. Aldri er de fornøyde, aldri. Jeg rydder ikke fort nok, jeg glemmer å sette dagkremen inn i skapet igjen, jeg glefser visst når jeg snakker. Alltid er det NOE. Og når jeg kranglet med min mor i dag, når hun kom inn og begynte å glefse om at jeg ikke var ferdig å legge på trekk på dynen, da var det MIN feil, ene og alene min feil som kranglet med henne. Min far klikket, på noe han absolutt ikke var innblandet i. Jeg strekker bare ikke til.

 

Jeg vil strekke til. Jeg vil være bra nok. Jeg vil ikke se ut som et troll. Jeg vil at mine trøstende ord skal bety noe, selv når de kanskje høres krasse ut. Jeg vil at mine lyttende ører skal bety noe. Men, så lenge det ikke er slik får jeg vel leve med det. Jeg får strekke meg så langt jeg kan og håpe at det en dag er langt nok...

 

 

[Gjest Guest_gjest_*]

Nyttårsaften føyer seg nok en gang inn i rekken av usedvanlig kjipe dager, sammen med julaften og bursdager. Dager som ikke er godt for annet enn å minne meg på hvor ufattelig trist og kjedelig livet mitt er. Mens andre feirer, drikker og puler, sitter jeg her på hardware.no og sliter ut F5-tasten. Hvert år, hver dag, hver time.

Det er kun 18 år sia jeg ble spydd ut av mora mi, men jeg kan ikke huske å følt stort annet enn tomhet, sinne og en lengsel etter noe jeg ikke helt klarer å sette ord på. I alle fall ikke siden barneskolen. Jeg har gått lei absolutt alt. Jeg har slutta på skolen. Jeg jobber ikke, og jeg har så og si null kontakt med andre mennesker på min alder. Noen andre i lignende situasjon?

[Catkin]

_______________

Endret 1. januar 2008 av KittyCat

[Anders Moen]

Nyttårsaften føyer seg nok en gang inn i rekken av usedvanlig kjipe dager, sammen med julaften og bursdager. Dager som ikke er godt for annet enn å minne meg på hvor ufattelig trist og kjedelig livet mitt er. Mens andre feirer, drikker og puler, sitter jeg her på hardware.no og sliter ut F5-tasten. Hvert år, hver dag, hver time.

Det er kun 18 år sia jeg ble spydd ut av mora mi, men jeg kan ikke huske å følt stort annet enn tomhet, sinne og en lengsel etter noe jeg ikke helt klarer å sette ord på. I alle fall ikke siden barneskolen. Jeg har gått lei absolutt alt. Jeg har slutta på skolen. Jeg jobber ikke, og jeg har så og si null kontakt med andre mennesker på min alder. Noen andre i lignende situasjon?

Ja, faktisk

Bare at jeg jobber

Eller...skal i hvert fall jobbe *kremt*

 

Og jeg har og veldig lite kontakt med folk på min alder. Kanskje litt innimellom at jeg kanskje snakker så vidt det er med dem på msn eller sier hei om jeg møter på dem ute (selv om det er veldig sjelden da jeg holder meg foran dataen veldig mye)

 

Jeg gleder meg ikke til i morra egentlig, ser det på starten til et nytt dårlig år

Men jeg skal gjøre så godt jeg kan ut av det, og prøve å holde meg på jobb og sånn når jeg skal

 

 

Edit:

Noen som vet hvordan jeg kan klare å holde meg oppe? Har døgna i natt for å prøve å snu døgnet igjen, men da er jeg nødt til å holde meg våken til kvelden igjen...tips til å holde seg våken?

 

Edit 2:

Det ble kanskje litt feil å spørre om akkurat det her......men hvis noen vet da

(ikke kaffe, det smaker så pyton at det ikke skulle vært lov)

Endret 31. desember 2007 av Anders Moen

[Nie]

Gå og legg deg nå, sov til i kveld, våkne og være med på alt mulig, og sov igjen.

Løsningen jeg hadde når jeg var barn, bortsett fra at da sov jeg om natta til tillegg. x)

[Stian89]

Nyttårsaften føyer seg nok en gang inn i rekken av usedvanlig kjipe dager, sammen med julaften og bursdager. Dager som ikke er godt for annet enn å minne meg på hvor ufattelig trist og kjedelig livet mitt er. Mens andre feirer, drikker og puler, sitter jeg her på hardware.no og sliter ut F5-tasten. Hvert år, hver dag, hver time.

Det er kun 18 år sia jeg ble spydd ut av mora mi, men jeg kan ikke huske å følt stort annet enn tomhet, sinne og en lengsel etter noe jeg ikke helt klarer å sette ord på. I alle fall ikke siden barneskolen. Jeg har gått lei absolutt alt. Jeg har slutta på skolen. Jeg jobber ikke, og jeg har så og si null kontakt med andre mennesker på min alder. Noen andre i lignende situasjon?

 

You and me both.

[theoriginalAidskake]

Sånne dager blir veldig hva man velger å gjøre de til selv. Syntes man det er kult å dra ut på fest, da gjør man det. Liker man å sitte hjemme med ps2, så gjør man det. Whatever makes you happy. Trenger ikke å tenke at man MÅ ha det zuprqlt fordi det er 31. desember.

[Stian89]

Det er nok ikke så svart hvitt for alle, aidskake. Alle har ikke den "bryteren" man kan slå på, og gjøre hva "man selv vil" med dagen.

 

(Nå tenker jeg ikke nødvendigvis spesifikt på nyttårsaften, heller mer generelt. "Mandag er mandag.")

Endret 31. desember 2007 av Stian89

[Eplefe]

Jo, faktisk,det har dere, dere bare ignorerer at den er der og veller dere i deres egen misère. Nå er jeg slem, men jeg er selv ikke et menneske som trives vekke fra familien i høytidene, allikevel reiste jeg til bestevenninnen min med en uggen magefølelse. Etter litt tenking forsvant den, og jeg er bare innstilt på å kose meg. Det kan dere og gjøre, men det er lettere å si at det ikke går.

[L4r5]

Selv så er jeg innstillt på bare å sitte hjemme og slappe av. Ikke fordi jeg MÅ, men fordi jeg faktisk har lyst til det i år