Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[MK2]

Hva er ME? Søkte litt, men finner bare sider om det på spansk. Noen som kan utdype litt eller linke til en side?

[L4r5]

ME

[FrenChie]

øøøøøøøøøøøøø

Endret 29. desember 2007 av FrenChie

[Honey Badger]

*Trykkbeletning. Deilig å få det ut*

Endret 29. desember 2007 av Eivolele

[Gjest feefi]

-----------------------------

[Gjest feefi]

Nå har jeg vært deppa og uten venner i 5-6 år og jeg vet at jeg kommer til å sitte alene på nyttårsaften. Ikveld er jeg ekstra deppa. Alt er så tungt. Ser ikke helt hvorfor man skal leve for å ha det tungt? Da kunne man heller unngått å bli født

[Stian89]

Nå har jeg vært deppa og uten venner i 5-6 år og jeg vet at jeg kommer til å sitte alene på nyttårsaften. Ikveld er jeg ekstra deppa. Alt er så tungt. Ser ikke helt hvorfor man skal leve for å ha det tungt? Da kunne man heller unngått å bli født

 

Jeg kommer også til å sitte helt alene på nyttårsaften, akkurat som jeg gjorde i fjor, og året før det, og året før det osv osv.

 

Hender i ny og ne at jeg også blir jævla deppa, og tenker at jeg vil gi en lang faen i alt, og føler at ting ikke kunne vært verre, men ting har alltid en tendens til å lysne.

 

Jeg har lest mye rundt på forskjellige forum, og har fått med meg at det finnes utallige mennesker der ute som beskriver samme/lignende "problemer" som deg. Du er ihvertfall langt fra alene.

 

Sett bortifra at du er 89 år, har du fremdeles lenge igjen å leve, og må prøve å tenke at ting kan bli bedre. Selv er jeg innstilt på (som oftest, i alle fall), at en eller annen dag skal jeg få det bedre. Hvordan i huleste jeg skal klare dette, vet jeg ikke. Men på et eller annet vis vil man nok prestere å "endre livet" sitt litt.

 

Hvor "deppa" er du, sliter du med depresjon, går du på medikamenter? Har du noe i livet du synes er gøy, noe du bryr deg om?

 

Edit.

 

I det hele tatt, man må vel "spille den hånden man er tildelt", og noen har ikke så lett for ting som andre - men det betyr ikke at man skal gi opp. Snarere tvert i mot skal man fortsette å kjempe det man er god for!

Endret 29. desember 2007 av Stian89

[Tha Dude]

om dere bor i oslo-området kan vi jo ta en "nyttårs for viggos" elns hehe. Med litt selvironi så klarer vi vel å samle to tre stykker til et stusselig party på en pub i Oslo?

 

bedre enn ingeting? et par øl så løsner angsten vetu.

[Stian89]

om dere bor i oslo-området kan vi jo ta en "nyttårs for viggos" elns hehe. Med litt selvironi så klarer vi vel å samle to tre stykker til et stusselig party på en pub i Oslo?

 

bedre enn ingeting? et par øl så løsner angsten vetu.

 

Hehehe, ja det hadde nok tatt av. Synd jeg ikke bor i oslo da

Endret 29. desember 2007 av Stian89

[chokke]

om dere bor i oslo-området kan vi jo ta en "nyttårs for viggos" elns hehe. Med litt selvironi så klarer vi vel å samle to tre stykker til et stusselig party på en pub i Oslo?

 

bedre enn ingeting? et par øl så løsner angsten vetu.

Er faktisk det det blir for min del. Noen øl hjemme med en venn (som forøvrig er registrert her på forumet), og en tur til byen, blir vel sikkert like kjedelig som sist med sånn stygt dansegulv som nesten krever at en skal danse. Jaja. Men skal nok overleve dagen selv om den kommer til å bli så stressende med mange faremomenter i mitt hode.

 

Jobber med å få vekk den idiotiske "4800 innlegg i wow-kategorien", det er direkte flaut

Endret 29. desember 2007 av chokke

[Gjest Slettet-XHLacM]

Det er litt trist å tenke på alle de som kommer til å få øynene sprengt ut på nyttårsaften. Ganske bortkastet.

[Gjest feefi]

Nå har jeg vært deppa og uten venner i 5-6 år og jeg vet at jeg kommer til å sitte alene på nyttårsaften. Ikveld er jeg ekstra deppa. Alt er så tungt. Ser ikke helt hvorfor man skal leve for å ha det tungt? Da kunne man heller unngått å bli født

snip

Vel, jeg har ekstremt lav selvtillit. Den er rett og slett helt på bånn. Når andre hilser på nye folk gjør det dem helt enkelt, strekker fram hånda og sier navnet sitt. Jeg skjelver, og får en klump i halsen for noe så enkelt?? Det er jo bare å strekke fram hånden å si navnet sitt, jeg kan ikke skjønne hva som er så vanskelig. Jeg klarer det jo mentalt sett føler jeg hvis du skjønner hva jeg mener? Men det er den forbanna kroppen min som blir nervøs for ingenting.

 

Så var det over til depresjonen. Jeg hadde MANGE venner, de ringte veldig ofte og ville ha meg med på alt mulig. Men jeg var så dum og ble hjemme for å sitte foran pcen. Hvordan kunne jeg være så jævela dum? De fortsatte å kontakte meg i noen år, men når de får nei hver gang skjønner jeg at de slutter å kontakte meg, jeg har full forståelse for at dette er MIN feil, og ingen andre sin.

 

Så sitter jeg her da. Har mistet alle vennene mine, og nå vil jeg ha kontakt igjen. Hver gang jeg møter dem er de hyggelige og sier "faen, lenge sia sist" og babler i vei, og så er jeg fornøyd. Men så kommer det til det å kontakte dem igjen ved senere anledning. Liker de meg egentlig? Jeg føler at jeg ikke kan kontakte folk fordi jeg er et jævela mas for dem, selvom jeg aldri har mast på noen.

 

Jeg tror de fleste har en oppfattelse av meg som en person som alltid ler og alltid er glad. Guess what? Det er bare en maske. En maske jeg har brukt i flere år, som ingen ennå har klart å gjennomskue.

 

For ikke så lenge siden var det en måned hvor jeg var ute hele tiden og hadde kontakt med de gamle vennene mine døgnet rundt og var sosial hver eneste dag. Jeg presterte faen meg samme feilen igjen ved å ikke opprettholde denne kontakten.

 

Orker ikke skrive mer nå, blir bare tull og tøys egentlig.

[Stian89]

Vel, jeg vet veldig mye om hvordan enkle ting ting som å hilse på folk kan virke vanskelig. Jeg har en del "førstehåndserfaring", som man kaller det, jeg også.

 

Men det at du tidligere har hatt en rekke venner som har vist stor interesse for deg, er jo bevis på at du er kababel til å fungere sosialt. En "enkel" løsning ville kanskje vært å plukke opp røret og ringe til noen av de du pleide å være sammen med tidligere, spørre hva de har planlagt til nyttår osv.

 

Her burde jeg seriøst ta mitt eget råd, og gjøre det samme - noe jeg ikke klarer "akkurat nå" i livet, så dette blir vel egentlig ganske tomme ord.

 

Hvordan hadde du det når du pleide å gå mer ut, da? Var det også like jævlig, som på lik linje med å "hilse på folk", eller hadde du det helt greit da?

[Gjest feefi]

Her burde jeg seriøst ta mitt eget råd, og gjøre det samme - noe jeg ikke klarer "akkurat nå" i livet, så dette blir vel egentlig ganske tomme ord.

Tenker ofte det samme selv når jeg leser her, dessverre er det ikke så enkelt. Frykten for å bli avslått gjør meg veldig skeptisk. Om jeg skulle bli avslått er jeg redd alt blir så mye verre.

 

Hvordan hadde du det når du pleide å gå mer ut, da? Var det også like jævlig, som på lik linje med å "hilse på folk", eller hadde du det helt greit da?

Tenker du før i tiden eller den fine måneden jeg hadde for ikke så lenge siden? Hvis førstnevnte, så var dette på barneskolen, og da var alt gull og grønne skoger helt til jeg startet på ungd.skolen. På barneskolen møtte man ikke så ofte nye folk, og det å hilse på folk med håndtrykk gjorde man jo ikke.

[Stian89]

Tenkte litt på begge deler egentlig. Hvordan var den fine måneden du hadde for en tid tilbake? Og hvor gammel er du nå?

[Gjest feefi]

Nå går jeg i 3. klasse vgs. Den lille sosiale-perioden var akkurat det jeg trengte, jeg var faktisk glad. Vet ikke hva mer jeg skal skrive

[Stian89]

Da sitter vi i samme båt, da, egentlig. Går også 3 klasse vgs. (Sett bort i fra at jeg sitter her med diagnosen: "angst, depresjon og OCD"), men sånn ellers, hehe.

 

Vel, jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive heller, er ganske tomt. Nå vet ikke jeg om du har en hobby, eller noe du driver med som faktisk gir litt mening "her i livet", men kan med hånden på hjertet si at dette har "reddet meg".

 

For halvannet år siden bestemte jeg meg rett og slett for å begynne å trene (styrketrening). Pr idag trener jeg ofte, og har engasjert meg en hel del i faktorer som følger med på dette feltet. (F.eks kosthold, diverse lesing osv). Vil egentlig si at det har "snudd" livet mitt til noe mer positivt enn da jeg BARE satt inne. Nå drar jeg ihvertfall på trening i ny og ne. Dessuten er det utrolig tilfredsstillende å se at du mestrerer noe, og se at du oppnår resultater, forbedrer deg selv! Treningen har for min del, greidd å engasjere meg såpass at den har nådd et punkt hvor jeg ofte kan få litt "gåsehud" (in the good sense) når jeg sitter for meg selv og tenker på hva jeg skal gjøre neste gang jeg reiser for å flytte litt jern. Jeg visualiserer meg selv med olympia-stanga bak nakken, og ja, i det hele tatt - det gjør meg glad! Når jeg er på trening er jeg glad, fornøyd med meg selv liksom. Det finnes ingen bedre følelse enn når du står der på gymmet og sliter (nå er jo det slik jeg ser saken, da). (Mulig jeg høres ut som en skikkelig tulling og eller nerd for noen nå, men det gir jeg blanke faen i, såpass stor er da e-penisen min.)

 

Ellers har jeg fått øynene opp for diverse musikk jeg synes er inspirerende/motiverende, som hjelper godt på når føler meg som verst.

 

Inspirerende ord fra Rocky, hehe.

 

The world is a very mean and nasty place and I don't care how tough you are it will beat you to your knees and keep you there permanently if you let it. You, me, or nobody is gonna hit as hard as life. But it ain't about how hard ya hit. It's about how hard you can get it and keep moving forward. How much you can take and keep moving forward. That's how winning is done!

 

Jeg blir motivert til å tenke at nå er det rett og slett slik jeg har det, jeg sliter, men jeg skal faen meg ikke legge meg ned å dø av den grunn!

 

Ble sikkert mye uinteresant lesing for mange, men poenget er at du kan prøve å finne deg noe som kan gi deg litt glede. Det trenger ikke være noe stort, men hvis du sitter og depper hele dagen uten noe som helst å ta for deg, kan det være en ide å lete etter en liten "hobby", om du vil.

 

Edit.

 

Men nå må jeg ta kvelden, komme i rute igjen til alt sliter begynner i neste uke, så jeg ikke fucker opp treningen min med mangel på søvn.

 

God natt. Vi snakkes senere.

Endret 30. desember 2007 av Stian89

[chokke]

På den annen, og mer negative siden, vanskelig å sette seg ut i en risiko hvor det er fare for å falle enda lenger, hva som kan skje. Knuse det lille selvbildet man hadde da man risikerte seg ut i første omgang. Men den som intet våger intet vinner

[Gjest feeri]

Har tenkt en del på å starte å trene.. jeg har tenkt på det i 2 og et halvt år nå. Har bestemt meg nå etter det du skrev at jeg skal starte. Er jo mye positivt i det: Man blir sterkere, man orker mer, hjelper på angst fordi man blir mer rolig etter hva jeg har hørt.

 

Skal begynne å prøve å utfordre meg selv litt etter nyttår, og håper på at året 2008 kan bli et knallbra år for meg.

[Gjest Slettet-XHLacM]

Har tenkt en del på å starte å trene.. jeg har tenkt på det i 2 og et halvt år nå. Har bestemt meg nå etter det du skrev at jeg skal starte. Er jo mye positivt i det: Man blir sterkere, man orker mer, hjelper på angst fordi man blir mer rolig etter hva jeg har hørt.

 

Skal begynne å prøve å utfordre meg selv litt etter nyttår, og håper på at året 2008 kan bli et knallbra år for meg.

Jeg kan garantere deg at det hjelper!