Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Og jeg som trodde jeg hadde det vanskelig :S

 

Akkurat. ;)

 

Det er det jeg vil ha fram med innleggene mine.

 

EDIT: Men Schell; Er det egentlig ''problemet'' som tok livet av personen. Eller var det mentalt ustabilhet som rant over? Jeg tror heller det var det. Men kan godt hende det var dette problemet som utløste det hele, men i bunn og grunn var det ikke det som var årsaken til selvmordet.

Jo det er jeg enig i. Men for å få orden på den mentale ustabiliteten eller hva en skal kalle det, så er jo kluet å kunne takle de små problemene i hverdagen

 

 

Absolutt.

Og av å lese det jeg har opplevd gjennom mine 19år på denne jorda, så kan kanskje folk skjønne; Åh, jeg har det faktisk ikke så ille after all. Man må bagatellisere problemene sine.

 

:)

Ville heller velge å strukturere dem og eventuelt eliminere i størst mulig grad.

Jaja, lett på papiret.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Lei av å være ubrukelig. At ingen prater med meg slik de gjorde før lenger. En skal ikke så mange månedene tilbake for å se at jeg var en folk pratet med om problemene sine, stolte på meg, hadde tillit til meg, men nå er jeg visst mer en folk prater med for å få litt underholdning. Som en dårlig sitcom. En klovn med elendig humor. Enkelt og greit bare for å få tiden til å gå. Det suger. Og det er ikke slik jeg faktisk er.

Lenke til kommentar
Gjest Illusion & Dream

Trist at du føler det sånn. Men jeg er sikker på at det er mange som bryr seg om deg. Hva om de ikke er så flinke til å vise det? Eller at de rett og slett ikke vet hvordan de skal vise det?

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Mange blir faktisk veldig redde selv når det er snakk om døden, og følelsene slike tragiske hendelser skaper. Behøver ikke å være vond vilje, men kanskje de er redde for å gjøre vondt verre for deg, eller at det får dem til å bli med ned i "kjelleren".

 

Ikke mist motet, kjære deg! Foreslår at du kan prøve å beskrive bildene som du føler, og det overfor folk som lytter. Du kan jo starte med oss, hvis du vil.

 

Med all mulig empati.

PencilCase

:)

Lenke til kommentar
Skole igjen om 5 dager.. Jeg har all grunn til å være deprimert til da..

Hvorfor det? Familietrøbbel, eller kjeder du deg bare?

 

Jeg for min del gleder meg også til skolestart. Akkurat nå så savner jeg en person som har en spsiell plass i hjertet mitt, og jeg føler meg som et problem.

 

Gud som jeg savner henne, blir bare verre og verre å være atskilt fra drømmejenta mi. Vært forelsket i henne nå i tre måneder, og nærmer meg stadig kjærestefasen men det tar jo evigheter :(.

 

Og tillegg til det så skjer det faenskap hver gang jeg er med familien min i mer enn to hele dager. Jeg er rett og slett uheldig, enten jeg vil eller ikke vil greier jeg å skade de som jeg er aller mest glad i. I går greide jeg å stikke broren min i øyet med fingeren, uten vilje. Hvorfor skjer sånne ting med meg hele tiden? Og jeg greier å gjøre mamma sur hele tiden. Skulle ønske jeg var død, eller langt borte nå. Da ville jeg nok greid å ikke skade noen. Faen for en person jeg er, et vandrende problem...

Lenke til kommentar

MK2: Fikk en liten klump i halsen når jeg leste innlegget ditt. Veldig trist å höre at du har/har hatt det så töft. Det kan ikke väre enkelt. Jeg har heller ikke en ideell familiesituasjon (mine foreldre sliter med alkohol og de er separerte), men de er iallfall i live. Selv har jeg värt deprimert i mange år, men det går forholdsvis greit nå. Jeg forsöker bare å finne ut hva jeg vil med livet mitt. Er ikke bare bare det heller...

 

Klem til deg. :)

Lenke til kommentar
MK2: Fikk en liten klump i halsen når jeg leste innlegget ditt. Veldig trist å höre at du har/har hatt det så töft. Det kan ikke väre enkelt. Jeg har heller ikke en ideell familiesituasjon (mine foreldre sliter med alkohol og de er separerte), men de er iallfall i live. Selv har jeg värt deprimert i mange år, men det går forholdsvis greit nå. Jeg forsöker bare å finne ut hva jeg vil med livet mitt. Er ikke bare bare det heller...

 

Klem til deg. :)

 

Takk skal du ha. Varmer når folk bryr seg. :) Har kommet over det hele, men jeg savner dem veldig. Dere aner ikke hvordan det er å få en telefon fra nær familie om at begge foreldrene dine ligger på sykehuset og tilstanden er kritisk. De døde kort tid senere. Avogtil vil jeg bare grine, og jeg tenker på hvor bra enkelte mennesker har det; de har familie rundt seg, masse venner som er glad i enn, har noen å være sammen med til jul og ellers på høytider. Har hele tiden noen å snakke med.

 

Men takk skal du ha Sidious. Det varmer somsagt når folk gidder å bry seg. ;)

Gjør hverdagen min lettere :)

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...