Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[MK2]

Faen, nå er livet dritt igjen. Trodde jula skulle bli en fin tid, men nei da. Jeg hadde ønska meg høytalere til jul over alt, og det fikk jeg. Flunkende nye plugger jeg de i og merker at det er lyd i 2 av 5 høytalere. Midt på julekvelden. Jeg hadde lyst å bare sette meg ned på gulvet og grine resten av natta. Det viser seg at jeg ikke har riktig lydkort osv osv lang historie, så derfor må jeg kjøpe et lydkort til 500,- for å få lyd i høytalerene mine. Jeg har ikke penger og ikke foreldra mine heller.

Mamma blir også sint på meg for at jeg ikke har sjekka ut sånt på forhånd, men jeg vet ikke så mye om sånt, så det var jo ikke godt for meg å vite. Trodde jeg skulle få knalllyd, men jeg endte opp med en rumlende basskasse og to høyatalere.

Regner ikke med å få bytta de på Spaceworld heller. Jeg har jo ingen unnskyldning. De kommer nok til å si at jeg skulle sjekka slikt på forhånd og derfor er det ikke dems problem.

 

Jeg blir så utrolig irritert på meg selv at jeg får lyst til å ta selvmord. Jævla dritthøytalere som ødela jula for meg.

 

Jeg hater meg selv akkurat nå.

 

 

Jævla sippegutt. Er dette et ordentlig problem? Tuller du?

 

Hva med folk som har mistet begge sine foreldre i en bilulykke, på skolen sliter man pga stress med familie, enebarn (dvs bare jeg igjen i hele familien min) og snart kommer hybelregningen min som jeg vet jeg ikke kan betale. Kjæresten har nettopp forlatt enn. Da har man grunn til å deppe.

 

Og du klager over noen høyttalere til skarve 500 kroner? Skam deg.

[Stian89]

...

Endret 27. desember 2007 av Stian89

[Schnell]

herregud folk det er jo ikke sikkert det er høytalerene som er selve problemet, det er faktisk folk som har problemer, og folk som har problemer kan ett lite problem bli ett stort problem for! De høytalerene kan være dråpen som får begeret med vann til å renne over

 

halvroren til ett søskenbarn av meg for eksempel kunne ligge å grine i dagevis viss han for eksempel fikk 5er isteden for 6er og følte seg som ett misslykka menneske osv, og alle bare kalte han bortskjemt og sånn. en dag så tok han masse piller og prøvde og ta livet av seg, han døde ikke da, men han hadde det vertfall ikke så bra når han prøvde det.

Poenget er at den psykiske smerteterskelen til folk varierer, og når noen skriver her så er det faen så frekkt og kalle folk for sippegutter og blabla det er faktisk slik man skal skrive her! herregud! JEg kan godt forstå at han blir deprimert viss det er ett stort problem med 500 kroner. det er snakk om å se ting fra mer enn ett perspektiv

Endret 27. desember 2007 av Schnell

[Stian89]

...

Endret 27. desember 2007 av Stian89

[Programvare]

Jeg har heller ingen kjæreste, elns. Jeg har noen venner, men er aldri med dem på fritida. Bare på skolen. Det gjør meg egentlig ingenting. Jeg klarer meg utmerket alene og jeg er veldig for "selvgjort er velgjort". Liker å gjøre ting alene og holde på med det. Sitter mest på forum, hører på musikk, ser på film ...

Mamma sier at jeg må være mere sosial, men jeg liker det ikke. Jeg liker ikke å stå og snakke med folk om alt mulig. Hverdagen min blir ikke tom for det. Hvis jeg er med på kjøpesenteret med Mamma og vi møter noen vi kjenner, så begynner de og prate, men jeg vil ikke, så hvis de spør om jeg har det bra på skolen osv. Så mumler jeg bare ja ... Mamma blir så sur på meg fordi jeg "ikke kan høre etter".

 

Du er tydeligvis annerledes enn meg, og du har attpåtil depresjon osv, og det forsterker virkningen av sånt veldig. Husker når jeg selv var deprimert for noen år siden. Hver minst ting fikk meg til å bli trist. Herregud, det var helt grusomt. Bare glemt sykkelnøkkelen, så føltes det som verden gikk under.

 

Hvis du ikke er med venner, hvorfor spør du de ikke om de vil bli med å finne på noe en dag? Du er ca. 18 år. Du har hele livet foran deg. Finn venner, dra på fester, bli kjent med folk, prat med folk på skolen/jobben/treningssenteret. Det er bare å ta kontakt med folk. Finnes veldig mange hyggelige mennesker rundt i verden.

 

Lykke til

[MK2]

herregud folk det er jo ikke sikkert det er høytalerene som er selve problemet, det er faktisk folk som har problemer, og folk som har problemer kan ett lite problem bli ett stort problem for! De høytalerene kan være dråpen som får begeret med vann til å renne over

 

halvroren til ett søskenbarn av meg for eksempel kunne ligge å grine i dagevis viss han for eksempel fikk 5er isteden for 6er og følte seg som ett misslykka menneske osv, og alle bare kalte han bortskjemt og sånn. en dag så tok han masse piller og prøvde og ta livet av seg, han døde ikke da, men han hadde det vertfall ikke så bra når han prøvde det.

Poenget er at den psykiske smerteterskelen til folk varierer, og når noen skriver her så er det faen så frekkt og kalle folk for sippegutter og blabla det er faktisk slik man skal skrive her! herregud! JEg kan godt forstå at han blir deprimert viss det er ett stort problem med 500 kroner. det er snakk om å se ting fra mer enn ett perspektiv

 

For noe bullshit. Metalheart sitt innlegg er akkurat det samme som dette:

#Ikke gidd å poste håpløse ting som; "Å nei, jeg tapte i CS _whine_,_whine_!!1!!"

 

Uansett om terskelen er forskjellig hos folk kan man ikke si at det er greit om man poster slike ting. Hva faen? Skal leserene sitte å høre på at en kis må bytte noen høyttalere til 500 spenn? Hva er det for noe piss?

Hva med de med ordentlige problemer? Joo, de trenger hjelp her inne. Og hvis du ser hvordan metalheart sin diskusjon gikk, så løste den seg etter kun et par innlegg senere. Ingen ordentlige problemer løser seg etter noen få innlegg på et forum...

 

Hvis man ikke har mer vett i hodet enn som så kan man bare ta selvmord. Hvis man ikke forstår og kan bedømme situasjonens alvorlighet kan man likegodt ha det så godt, mener jeg.

 

Jeg kan forstå problemer som; tap av kjæreste, familieproblemer, tap av noen man er glad i etc. Men at man får 5 på en prøve, kontra en 6? Latterlig problem. Hvis personen tar selvmord av den grunn er ikke personen riktig skrudd sammen.

[Schnell]

Jaja du er av den harde sorten du MK2, men det er ikke alle som er det!

Det er snakk om å kunne se ting fra ett flersidig perspektiv. Det er psykiske lidelser som gjør små problem om til store.

Og kanskje så er 500 kroner ett lite problem for deg fordi du har penger?, men for mange er faktisk pengeproblem ett stort problem i hverdagen. Jeg vet ikke om det var det i den nevnte situasjonen men,

 

edit: Det er faktisk mange folk som tar selvmord på grunn av sånne småting, og viss noen gjør det så synes du altså det er ok siden de ikke har noen grunn til å klage?

 

Jeg sier ikke jeg synes folk har grunn til å klage, men jeg tviler på de har lyst selv å bli deprimert av småting!

Endret 27. desember 2007 av Schnell

[Stian89]

...

Endret 27. desember 2007 av Stian89

[MK2]

Jaja du er av den harde sorten du MK2, men det er ikke alle som er det!

Det er snakk om å kunne se ting fra ett flersidig perspektiv. Det er psykiske lidelser som gjør små problem om til store.

Og kanskje så er 500 kroner ett lite problem for deg fordi du har penger?, men for mange er faktisk pengeproblem ett stort problem i hverdagen. Jeg vet ikke om det var det i den nevnte situasjonen men,

 

Jeg er absolutt klar over at hvis en person som egentlig lever som plommen i egget mister mobiltelefonen sin, går verden under. Men er da ingen grunn til å sippe over dette hvis man ser ting i perspektiv? Hvordan enkelte har det her i verden?

 

Bare for å ta litt om meg selv; jeg mistet foreldrene mine i en bilulykke for noen år tilbake siden, jeg går på skole, og har veeeeldig lite penger. 500 kroner er masse penger det, men man tar ikke livet av seg selv for en 500 lapp? Det blir så usakelig at hele innlegget til personen virker meningsløst. ''ÅÅNEI! Jeg mistet mobilen min, tror jeg tar selvmord jeg''

 

Jeg har opplevd en del her i livet, og jeg syns kanskje dette problemet må være et flott problem kontra de problemene jeg har hatt. Jeg klarer ikke å se hva det er å deppe over når man har vært igjennom mine foreldres død, kjærlighetssorg, og i tillegg har jeg ingen slektninger som jeg har kontakt med, ingen brødre eller søstre som jeg kan betro meg til. Alene i denne svære verden? Lett?

 

Håper du forstår min situasjon og grunnen til at jeg mener at dette er et veldig minor problem.

[Honey Badger]

Forsåvidt, de aller fleste ville blitt glad for en femmer. Men enkelte har innbilt seg at de MÅ være perfekte, kun være best, og da blir det et problem.

 

En av de vanligste grunnene til selvmord er for stort prestasjonspress.

 

Så ikke kom her og si at det og det ikke er et stort nok problem. Det hele kommer an på om personen det gjelder ser på det som et stort problem.

 

Hovedproblemet til en som blir deppa for en femmer i stedet for en sekser er ikke at h*n bare fikk en femmer i stedet for en sekser, men at h*n ser på det som et problem.

[Schnell]

Jeg ha også hatt OCD mange år Men nå når jeg går på tabletter og i tillegg jobber masse med det, så går det mye bedre! for eksmepel bruker jeg bare 15 minutter ca på å låse døra! (før brukte jeg minst en time)

[Schnell]

Jaja du er av den harde sorten du MK2, men det er ikke alle som er det!

Det er snakk om å kunne se ting fra ett flersidig perspektiv. Det er psykiske lidelser som gjør små problem om til store.

Og kanskje så er 500 kroner ett lite problem for deg fordi du har penger?, men for mange er faktisk pengeproblem ett stort problem i hverdagen. Jeg vet ikke om det var det i den nevnte situasjonen men,

 

Jeg er absolutt klar over at hvis en person som egentlig lever som plommen i egget mister mobiltelefonen sin, går verden under. Men er da ingen grunn til å sippe over dette hvis man ser ting i perspektiv? Hvordan enkelte har det her i verden?

 

Bare for å ta litt om meg selv; jeg mistet foreldrene mine i en bilulykke for noen år tilbake siden, jeg går på skole, og har veeeeldig lite penger. 500 kroner er masse penger det, men man tar ikke livet av seg selv for en 500 lapp? Det blir så usakelig at hele innlegget til personen virker meningsløst. ''ÅÅNEI! Jeg mistet mobilen min, tror jeg tar selvmord jeg''

 

Jeg har opplevd en del her i livet, og jeg syns kanskje dette problemet må være et flott problem kontra de problemene jeg har hatt. Jeg klarer ikke å se hva det er å deppe over når man har vært igjennom mine foreldres død, kjærlighetssorg, og i tillegg har jeg ingen slektninger som jeg har kontakt med, ingen brødre eller søstre som jeg kan betro meg til. Alene i denne svære verden? Lett?

 

Håper du forstår min situasjon og grunnen til at jeg mener at dette er et veldig minor problem.

Jeg kan forstå at du blir provosert av å se folk bli deprimterte av småting, når en selv ha opplevd mye værre ting, men det er jo ikke småtingene som er det egentlige problemet.

Bare se for deg at en person som har det helt flott egentlig, men som har det fælt inni seg selv om den personen ikke har noen grunn til det, så tar den personen selvmord. Selv om personen har latterlige problem, så tok personen altså selvmord. Da går altså ett menneskeliv tapt på grunn av latterlige problem. Og tenk på familien til den personen, de vil ha det helt fælt. Altså er det viktig å ta såkalte latterlige problem alvorlig! slik at det ikke bli alvorlige tragederi og store problem.

For det er faktisk mange personer som tar selvmord over små, bitte bitte små problem...

[MK2]

Jeg dropper denne diskusjonen nå jeg.

 

Men poenget mitt er at man må se litt inn i seg selv når man får relativt små problemer som dette. Ta f.eks meg som eksempel; metalheart bor hjemme hos foreldrene sine, har det han trenger, regner jeg med. Han har sikkert familie som elsker han og vil han det beste i livet. Gjør det sikkert nogenlunde greit på skolen og.

 

Jeg har ingen familie, venner har jeg. Jeg bor alene, og er alene som regel 24/7. Jeg har ingen å snakke med om kveldene, morgene. (eller jo, når jeg hadde kjæreste, da levde jeg topp, men tenk dere når dette forholdet kommer til en slutt)

 

Så sett ut i fra mitt perspektiv, har mange av dere ganske fint

 

EDIT: Men Schell; Er det egentlig ''problemet'' som tok livet av personen. Eller var det mentalt ustabilhet som rant over? Jeg tror heller det var det. Men kan godt hende det var dette problemet som utløste det hele, men i bunn og grunn var det ikke det som var årsaken til selvmordet.

Endret 27. desember 2007 av MK2

[Schnell]

Å. Det høres ikke bra ut. Hvor ille er det? Hva slags ting gjør du?

var det meg du mente?

 

i så fall har jeg bedret meg masse da. Men eksempel kan være at jeg som sagt bruker laaaang tid å låse dører, skrudde av å på lyset 100 ganger hver kveld før jeg la meg, sjekket 30 ganger under senga at det ikke var noen der, tellte hver eneste lyktestolpe som jeg kjørte forbi.. altslags sånne ting :/

men jeg har ihvertfall jobbet mye med det, og nå er det stor fremgang og jeg har blitt kvitt mange av de gamle tvangstankene pluss at det ikke dukker noen nye opp

[Stian89]

...

Endret 27. desember 2007 av Stian89

[Schnell]

Jeg vil tro det er ganske vanlig for folk med OCD å la det gå kraftig utover ett av familiemedlemmene siden en lever så tett oppi det.

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver om broren din, bare det gikk utover den eldre broren min,

Endret 27. desember 2007 av Schnell

[Skumtroll]

Og jeg som trodde jeg hadde det vanskelig :S

[MK2]

Og jeg som trodde jeg hadde det vanskelig :S

 

Akkurat.

 

Det er det jeg vil ha fram med innleggene mine.

 

EDIT: Men Schell; Er det egentlig ''problemet'' som tok livet av personen. Eller var det mentalt ustabilhet som rant over? Jeg tror heller det var det. Men kan godt hende det var dette problemet som utløste det hele, men i bunn og grunn var det ikke det som var årsaken til selvmordet.

Jo det er jeg enig i. Men for å få orden på den mentale ustabiliteten eller hva en skal kalle det, så er jo kluet å kunne takle de små problemene i hverdagen

 

 

Absolutt.

Og av å lese det jeg har opplevd gjennom mine 19år på denne jorda, så kan kanskje folk skjønne; Åh, jeg har det faktisk ikke så ille after all. Man må bagatellisere problemene sine.

 

Endret 27. desember 2007 av MK2

[Schnell]

EDIT: Men Schell; Er det egentlig ''problemet'' som tok livet av personen. Eller var det mentalt ustabilhet som rant over? Jeg tror heller det var det. Men kan godt hende det var dette problemet som utløste det hele, men i bunn og grunn var det ikke det som var årsaken til selvmordet.

Jo det er jeg enig i. Men for å få orden på den mentale ustabiliteten eller hva en skal kalle det, så er jo kluet å kunne takle de små problemene i hverdagen

[Skumtroll]

Må si at jeg virkelig synes synd på dere. (Det var ikke ironisk. altså)

Men! Etter regnet kommer det solskinn!

Så bare hold ut litt til

Endret 27. desember 2007 av Gautegutten