Dan-Levi Skrevet 22. desember 2007 Del Skrevet 22. desember 2007 (endret) Mobbet av en forbannet kødd på skolen som før var en av de beste kompisene mine. Ikke mye sannhet i det om videregående er så mye ”bedre” enn ungdomskolen. På ungdomskolen ble jeg i det minste ikke mobbet! Er så forferdelig umotiverende å bli møtt med latter og peking når man går inn på klasserommet. Leting etter skrivefeil for å så latterliggjøre meg på grunn av de, bare fordi jeg har problemer med rettskrivingen. Jeg blir mobbet for nesten alt jeg gjør tydeligvis til og med forde at jeg henger på diskusjon.no.. Selvtilliten min er like stabil som kviksølv nå for tiden. Jeg merker at jeg har begynt å ubevist trekke meg bort fra sosiale sammenhenger bare fordi jeg rett å slett ikke orker mer lengre. Ikke at det blir så veldig mye bedre at jeg begynner å tenke over hvordan det er når jeg ikke har noe å gjøre, noe som bare gjør meg mer nedfor. På skolen virker det som jeg nesten har sluttet å vise følelser bare i et forsøk på å ignorere mobbingen. Noe som får det til å virke som jeg er totalt uinteressert i alt som foregår.. bah! Jævla slit… Nå skal ikke jeg friste deg til noe men det jeg gjorde med den ene mobberen på vgs var rett og slett å banke han opp. Løste alt, man sier vold ikke løser noenting, akkurat da gjorde det det.. jeg har tatt noen pils i kveld vel og merke men da sier jeg bare meninga mi enda tydeligere.. ikke ta dette til deg med mindre du har tenkt nøye igjennom det, jeg fra skriver meg alt ansvar og du har fri vilje, men ikke la deg bli mobba, det kan ødelegge deg Endret 22. desember 2007 av Pyrellus Lenke til kommentar
Deadringer Skrevet 22. desember 2007 Del Skrevet 22. desember 2007 Selvom venner ikke alltid kan vise deg oppmerksomhet stadig, betyr det ikke at de er "venner". Det er en stor forskjell på å ikke vise oppmerksomhet og på å regelrett ignorere. Regelrett ignorere meg om jeg har det forjævlig. Det er noe helt annet enn "å ikke vise oppmerksomhet". Og nei, jeg er ikke flink til å fortelle folk hva de betyr for meg. Jeg er utrolig flink med et par, tre stykker, men de jeg ikke prater med på regelrett basis er jeg dårligere på. Men jeg prøver. Akkurat som jeg prøver å si jeg er glad i deg hver gang vi sier hade på msn eller lignende(men du forsvinner så brått at det ikke alltid er like lett :-| ). Lenke til kommentar
Gjest g17 Skrevet 22. desember 2007 Del Skrevet 22. desember 2007 Mobbet av en forbannet kødd på skolen som før var en av de beste kompisene mine. Ikke mye sannhet i det om videregående er så mye ”bedre” enn ungdomskolen. På ungdomskolen ble jeg i det minste ikke mobbet! Er så forferdelig umotiverende å bli møtt med latter og peking når man går inn på klasserommet. Leting etter skrivefeil for å så latterliggjøre meg på grunn av de, bare fordi jeg har problemer med rettskrivingen. Jeg blir mobbet for nesten alt jeg gjør tydeligvis til og med forde at jeg henger på diskusjon.no.. Selvtilliten min er like stabil som kviksølv nå for tiden. Jeg merker at jeg har begynt å ubevist trekke meg bort fra sosiale sammenhenger bare fordi jeg rett å slett ikke orker mer lengre. Ikke at det blir så veldig mye bedre at jeg begynner å tenke over hvordan det er når jeg ikke har noe å gjøre, noe som bare gjør meg mer nedfor. På skolen virker det som jeg nesten har sluttet å vise følelser bare i et forsøk på å ignorere mobbingen. Noe som får det til å virke som jeg er totalt uinteressert i alt som foregår.. bah! Jævla slit… Nå skal ikke jeg friste deg til noe men det jeg gjorde med den ene mobberen på vgs var rett og slett å banke han opp. Løste alt, man sier vold ikke løser noenting, akkurat da gjorde det det.. jeg har tatt noen pils i kveld vel og merke men da sier jeg bare meninga mi enda tydeligere.. ikke ta dette til deg med mindre du har tenkt nøye igjennom det, jeg fra skriver meg alt ansvar og du har fri vilje, men ikke la deg bli mobba, det kan ødelegge deg Joda, jeg har tenkt på det mange ganger, gjennstår bare å få litt mer muskler for sikkerhetsskyld, har også drevet med kampsport i 5 år. Selv om vold ikke er den beste løsningen, er det i det minste en løsning som bruker å funke, trist nok. Lenke til kommentar
Honey Badger Skrevet 22. desember 2007 Del Skrevet 22. desember 2007 Takk som sier at jeg virker som en ålreit type. Men det er akkurat det som er problemet med "alt for snille gutter/menn". Damer faller som sagt for drittsekker og hardhauser. Ikke små-femi gutter som er alt for snille. Bare se på de forskellige guttene som mobbet meg på skolen og på jobben. De fikk jenter så fort som bare det. Pene også. Forstå det de som kan. Det tyder jo på en ting. At jenter er rasshøl selv. Like barn leker best. Etter det har jeg mistet totalt troen på mine sjanser. Så mennesker kan deles inn i tre grupper: rassete menn, jenter, og snille menn? Selv har jeg også en del erfaringer. Er det en ting jeg ikke kan fordra er det mobbere. Det har ofte undret meg at mobberene ofte får pene jenter, men de jentene som har falt for mobbere har jeg synes har vært veldig bitchete. Det er ikke sånn at alle har lik smak, det gjelder både gutter og jenter. Det finnes alltid noen type gutter og jenter som gjennomsnittet synes er mer attraktive, men ingen regel uten unntak. Selv har jeg opplevd å bli forelska i jenta som alle syntes var så stygg. På samme måte er det sikkert jenter som kan falle for små femi-gutter også, selv om det er litt uvanlig. For et halvt år siden trodde jeg at en kjæreste var umulig for meg. Jeg tok feil. Nå har jeg en nydelig kjæreste. Følg drømmene dine. Er det noe ved deg selv du skulle ønske var annerledes, gjør noe med det. Veien er lang og humpete, men den som ikke gir opp kommer frem likevel Jeg vet at du klarer det. Jeg unner deg å ha det bra! Lenke til kommentar
Gjest Seek and Destroy Skrevet 22. desember 2007 Del Skrevet 22. desember 2007 Det går ikke en dag uten at jeg tenker på hvor mye jeg savner deg. Hvor latterlig er vel ikke jeg? Det svir, og det går ikke vekk. Jeg sier og har sagt ting jeg ikke mener, men dette mener jeg. Jeg føler meg så alene, selv om andre har vist sin støtte. Men det hjelper ikke..ingeting hjelper. Dagens klissete prat er unnagjord og jeg føler meg som en idiot..igjen. Lenke til kommentar
Frostrøyk Skrevet 22. desember 2007 Del Skrevet 22. desember 2007 Det går ikke en dag uten at jeg tenker på hvor mye jeg savner deg. Hvor latterlig er vel ikke jeg? Det svir, og det går ikke vekk. Jeg føler meg så alene, selv om andre har vist sin støtte. Men det hjelper ikke..ingeting hjelper. Dagens klissete prat er unnagjord og jeg føler meg som en idiot..igjen. You and me bro! Vet hvordan du har det, ikke at det hjelper deg, men vit at du ikke er alene med slike tanker. Lenke til kommentar
Gjest Seek and Destroy Skrevet 22. desember 2007 Del Skrevet 22. desember 2007 Takk. Det trøster vel litt at noen føler det samme Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 22. desember 2007 Del Skrevet 22. desember 2007 Fuck ass. Fikk fullstendig angstanfall når jeg var å handla i dag. Det var helt jævlig. Og for en gangs skyld så hadde jeg ikke med noe berolignende. Pleier å ha det med for sikkerhets skyld, men ikke i dag. Det var folk over alt! Alle lyder fikk meg til å hoppe høyt. I tillegg så føltes alt som det nesten gikk i sakte film. Luften jeg pusta inn fikk en tung konsistens og det føltes ut som jeg gikk i vann. Jeg VAR meg, men det føltes halveis ut som en drøm jeg ikke klarte å våkne i fra. Har ikke blitt kvitt den følelsen enda. Regner med det blir flere slike dager fremover. Jeg blir alltid mye verre i jula. Får bare håpe at jeg klarer å lure broren min til å ikke merke at noe er galt. Vil ikke dra med meg han ned. Gud som jeg hater julen. Alle er så fuckings falske. Jeg eier ikke julestemning lenger. Det har jeg ikke merka noe til på en 3-4 år i det hele tatt. Det eneste jeg klarer å tenke på i jula er alt jeg har mistet og alt jeg har kastet bort og fucket opp. Alt jeg gjør i jula gjør jeg for åsørge for at de rundt meg ikke har det like jævlig som meg og at de ikke skal se hvordan jeg har det. Fy FAEN som jeg hater jul. Sover nesten ikke for tida i det hele tatt heller. Og når jeg sover så kommer det bare masse vonde drømmer som minner meg på atjeg ødelegger alt for alle rundt meg. Matlyst eier jeg ikke. Blir bare ikke sulten. Plutselig på kvelden kan jeg komme på at "oi. Jeg har glemt å spise i dag jeg." FUCK jula og FUCK disse drittfølelsene. Jeg er så forbanna lei av ALT. Jeg orker ikke kjempe i evigheter om det snart ikke blir bedre. Legekontoret har bytta meg over på en ny lege også forresten. Skulle hatt en lege-erklæring på onsdag for jeg måtte levere den på torsdag, men drittlegen har jo ikke klart å skrive den enda. Hvilket betyr at etter nyttår så får ikke jeg penger. SKulle også ha en henvisning til DPS, men den visste han ikke om han ville skrive siden jeg har latt være å møte opp to ganger tidligere. men HALLO! Det er snakk om to-tre år siden. Jeg var på et helt annet sted da. Han legen jeg hadde før de bytta lege på meg var veldig grei. Han nye er en totalt dust som virker som om han tror jeg kommer bare for å svindle til meg piller og penger fra trygdekontoret. Virker som om han bare er interresert i å bli kvitt meg. Grunnen til at de bytta meg over var pga. han ene skulle ut i permisjon forresten. Jeg følte han forrige tok seg tid til å høre på meg og prøvde å hjelpe meg, men han nye virker det bare som om han vil ha flest mulig pasienter på kortest mulig tid. kudos om dere gadd å lese denne rotete posten. Jeg måtte bare få det ut før jeg fløy på en vegg eller noe Lenke til kommentar
Frostrøyk Skrevet 22. desember 2007 Del Skrevet 22. desember 2007 (endret) @ Guest_Seek and Destroy_* Tenk på de fine øyeblikkene. Når de vonde tankene kommer (for det gjør dem), begynn med ett eller annet, ring en kompis, whatever. Håper det ordner seg for deg hvertfall. Endret 22. desember 2007 av Mr xXx Lenke til kommentar
Gjest Seek and Destroy Skrevet 22. desember 2007 Del Skrevet 22. desember 2007 Mr xXx : De gode minnene får det bare til å svi i øynene, jeg hater dem. Joda, en venn kan få meg til å le, til å glemme. Men når jeg er alene igjen så kommer disse forbaskede tankene. Lars : Jeg skal ikke si at jeg vet hvordan du har det, men en av de jeg er mest glad i, har det slik. Og det gir vel enn viss innsikt i hvordan det er. Merker det på kroppen jeg også. Vet hvor vanskelig det er. Når det gjelder matlyst står vi likt. Glemmer å spise hele tiden. Og når jeg spiser så kaster jeg det meste av den. Det smaker ikke godt lenger. Kunne like godt spist sagmugg. Jeg har uansett ikke så mye fornuftig å si, men jeg skjønner hvordan du har det. Jeg er her og jeg er glad i deg... Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 22. desember 2007 Del Skrevet 22. desember 2007 Lars : Jeg skal ikke si at jeg vet hvordan du har det, men en av de jeg er mest glad i, har det slik. Og det gir vel enn viss innsikt i hvordan det er. Merker det på kroppen jeg også. Vet hvor vanskelig det er.Når det gjelder matlyst står vi likt. Glemmer å spise hele tiden. Og når jeg spiser så kaster jeg det meste av den. Det smaker ikke godt lenger. Kunne like godt spist sagmugg. Jeg har uansett ikke så mye fornuftig å si, men jeg skjønner hvordan du har det. Jeg er her og jeg er glad i deg... takk Jeg har heldigvis aldri kasta det opp igjen jeg da. Jeg bare eier ikke matlyst. Maten kan sikkert være god den, men det blir liksom aldri til at jeg spiser. Jeg får gjøre som jeg måtte gjøre for et par år diden. Nemlig begynne å sette på alarmen på mobil tre ganger hver dag på tidspunkt jeg SKAL spise og tvinge i meg maten da.Kanskje jeg finner tilbake til rutinene på den måten. når jeg først fikk rutinene inne igjen så fikk jeg tilbake sultfølelsen og sånn. Eller for et års tid i hvertfall. Etter det begynte det å gå litt utfor. Nå merker jeg nesten aldri at jeg er sulten lenger... Lenke til kommentar
Kakebakelate Skrevet 22. desember 2007 Del Skrevet 22. desember 2007 Lars : Jeg skal ikke si at jeg vet hvordan du har det, men en av de jeg er mest glad i, har det slik. Og det gir vel enn viss innsikt i hvordan det er. Merker det på kroppen jeg også. Vet hvor vanskelig det er.Når det gjelder matlyst står vi likt. Glemmer å spise hele tiden. Og når jeg spiser så kaster jeg det meste av den. Det smaker ikke godt lenger. Kunne like godt spist sagmugg. Jeg har uansett ikke så mye fornuftig å si, men jeg skjønner hvordan du har det. Jeg er her og jeg er glad i deg... takk Jeg har heldigvis aldri kasta det opp igjen jeg da. Jeg bare eier ikke matlyst. Maten kan sikkert være god den, men det blir liksom aldri til at jeg spiser. Jeg får gjøre som jeg måtte gjøre for et par år diden. Nemlig begynne å sette på alarmen på mobil tre ganger hver dag på tidspunkt jeg SKAL spise og tvinge i meg maten da.Kanskje jeg finner tilbake til rutinene på den måten. når jeg først fikk rutinene inne igjen så fikk jeg tilbake sultfølelsen og sånn. Eller for et års tid i hvertfall. Etter det begynte det å gå litt utfor. Nå merker jeg nesten aldri at jeg er sulten lenger... Hmm.. det med alarmen kan være vært å prøve ut. Det med å ikke eie matlyst eller å kunne gå en hel dag uten å spise kunne like godt ha handlet om meg. Kjenner at jeg er sulten men eier allikevell ikke matlyst. Eneste er på skolen klarer jeg å tvinge i meg litt. Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 22. desember 2007 Del Skrevet 22. desember 2007 (endret) Hmm.. det med alarmen kan være vært å prøve ut. Det med å ikke eie matlyst eller å kunne gå en hel dag uten å spise kunne like godt ha handlet om meg. Kjenner at jeg er sulten men eier allikevell ikke matlyst. Eneste er på skolen klarer jeg å tvinge i meg litt. Vel. Det hjalp meg litt i hvertfall. gikk opp fra 52 til 64 kg og var sånn passe fornøyd . Jeg var sykelig tynn på den verste tiden. Nå etter at jeg har begynt å slite litt har det gått nedover med vekta igjen. Sist jeg veide meg så veide jeg 60,5kg og jeg har ikke turt å veie meg siden. Er så deprimmerende å se den falle. Er like lite gøy som for en som er litt kraftig å se vekta gå opp. Jeg føler meg som den taperen når jeg ser det edit: 60,5kg... ikke 601,5 Endret 22. desember 2007 av L4r5 Lenke til kommentar
Gjest Seek and Destroy Skrevet 22. desember 2007 Del Skrevet 22. desember 2007 Merkelig det der med jula egentlig. Det er ikke det samme lenger. Det er som om det ikke spiller noen rolle lenger. Mens alle andre gleder seg til å spise god julemat og få gaver, så klarer jeg verken å spise mat eller bry meg om hva jeg får. Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 22. desember 2007 Del Skrevet 22. desember 2007 Kanskje det r på tide å bumpe min anti-juletråd i OT-baren Lenke til kommentar
chokke Skrevet 22. desember 2007 Del Skrevet 22. desember 2007 Så det er altså ikke bare meg med kynisk forhold til jula. Blir stadig overraska og flau over min 22 år gamle søster som "gleder" seg til tvdagen på julaften med (balablaabala) og gud veit hvo mange andre filmer. Og alle gavene og blir like sur/skuffa hver gang mamma og pappa sier at det ikke blir gaver, men at pengene sendes til Afrika. BRRRR. Brenn. Kunne ikke brydd meg mindre. Og familie? Den familien jeg omgåes med 50 andre uker i året. Oi, det var jo noe nytt. God mat? Ja, jeg spiser drit de resterende 50 ukene. Hygge? Foreldre som drikker alkohol, dritkoselig. Jula blir hva man gjør det til, for meg blir det to ukers vinterferie. Lenke til kommentar
Stian89 Skrevet 22. desember 2007 Del Skrevet 22. desember 2007 Jula suger, så enkelt er det. Lenke til kommentar
Gjest Seek and Destroy Skrevet 22. desember 2007 Del Skrevet 22. desember 2007 Jeg pleide å være en av dem som gledet meg til jula og syntes at det var noe magisk over dette. Men nå er alt borte. Røsket vekk og forsvunnet som dugg for solen. Men som du sier så er det deilig med ferie. Lenke til kommentar
chokke Skrevet 22. desember 2007 Del Skrevet 22. desember 2007 Enda verre er det at jeg prøver å si til foreldra mine at jeg synes de drikker litt form ye innimellom, men ender bare opp med "Neida, sier du, (fyll inn en eller annen kommentar om at jeg forlanger ditten og datten)." Jepp, lett å gjøre noe med her i gården. Blir vel ikke så lenge itl ejg kanskje skal bo for meg selv, så da blir det nok litt greiere. Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147 Skrevet 22. desember 2007 Del Skrevet 22. desember 2007 Jeg er innom her en og annen gang, og får med meg endel "lidelseshistorier", og de fleste av disse sier meg at vedkommende som skriver, er den som også sitter med løsningen. Da vil jeg dele den erfaringen som jeg brukte for å løfte meg selv etter håret, og komme ut på den andre siden, sterkere og klokere. Alt foregår i hodet på en selv, og tendensene kan være at man rett og slett legger alt ansvaret for egne følelser utenfor seg selv. Da handlet det om å bli kjent med sine egne følelser, og hele tiden være bevisst når det skjedde et eller annet som påvirket en selv. Hvis man vet at man bare har kontrollen med sitt eget uttrykk, men ditto sørgelig lite kontroll med hvilken effekt eget uttrykk gir andre, kan det kanskje bli litt mere oversiktlig. Jeg for min del brukte vel ca. 6 mnd. i konstant lyttemodus innover for å bli kjent med mine følelser, og tilslutt ble dette en automatisk tilstand. Jeg brukte et par mentale "verktøyer" for dette, men mest handlet det om å være bevisst på oppgaven, og suge til meg kunnskaper om hvordan vi er skrudd sammen oppi toppetasjen. Dette kan kanskje høres strevsomt ut, men da kan jeg bare si at det som er verst er det å ta en beslutning. Når man får viljen og fantasien til å trekke sammen, da øker man lyst/energi-nivået helt forbløffende. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg