Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Nie]

Når du finner deg en kjæreste så må du være ærlig mot henne, si at du ikke ønsker barn før om X år, hvis hun nekter og forventer at dere skal ha barn den første uka dere er sammen så stikk fra hu.

Eller dere kan komme til en slags enighet, kanskje. o_O

 

Min tur. =)

 

 

Hva er det tullet med at man føler seg stygg og verdiløs, selv når man i teorien er over det som igangsatte den følelsen? Jeg hater at det er forskjell på teori og praksis.

 

Sometimes I'm wondering why you look me and you blink your eye

You can't be acting like my Dana?

I see your beautiful smile and I would like to run away from

Reflections of me in your eyes, oh please

 

Talk to me, show some pity

You touch me in many, many ways

But I'm shy can't you see

 

Nei, jeg er ikke forelska. Sånn, for å få det avklart.

 

 

[Gjest Ensom_&_ukysset_jomfru]

Hva med å ikke stresse med å ha sex, det er som når man får et nytt kamera, utrolig stilig i starten der man sitter og fikler med alt, men etter et par måneder er det bare et vanlig kamera.

 

Når du finner deg en kjæreste så må du være ærlig mot henne, si at du ikke ønsker barn før om X år, hvis hun nekter og forventer at dere skal ha barn den første uka dere er sammen så stikk fra hu.

 

Takk for konstruktivt svar, Bruktbilen. Men utifra fremtidsutsiktene mine slik jeg ser de, så er det et HVIS istedet for NÅR "jeg får kjæreste". Jeg har såpass stor selvinnsikt at jeg er fult klar over at normalt oppegående, pene jenter ikke faller for en som meg. Hvis de i det hele tatt blir det, blir det nok kortvarig. Hvis ikke, så er hun 80% sikkert utro mot meg - mot mye mer sjarmerende og selvsikre menn.

 

Jeg har rett og slett ikke nok substans i både personlighet og kjønnslig karisma kan man si. Ikke nok mandighet. Er spinkel i oppbygging, har veldig lys stemme. Er veldig umoden for alderen. Jeg stammer veldig. Jeg mener å ha rett i å ikke ha noen forhåpninger i det hele tatt - for er det noe livet har lært meg så er det å forvente det verste.

[Melkekartong]

Jeg tror at det psyiske ikke kjenner noen begrensinger whatsoever..

Hvis du har verdens største potitnese, så greit.. Da er den der. Men dersom en velge å akseptere den, klarer man å se forbi den. Og når det kommer til personlighet er det ALLTID rom for forbedringer og det er ALLTID mulig å bygge opp. Man er ikke født selvsikker og man er heller ikke født usikker.

Om man iløpet av oppveksten altså omtrent 2/10 av livet har vært en usikker person, betyr ikke at man må være dette de resterende 8/10 av livet..

 

 

Så, Mr. ukysset jomfru - Du sier at du alltid forventer det verste - noe som i og for seg er greit, for da blir du aldri negativt overrasket. Men på den annen side bygger du alltid opp til at utfallet kommer til å bli dårlig - ubevisst eller ikke.. "Jeg gidder ikke prøve ordentlig, for det går ikke uansett" - Vel, hvis du virkelig gjorde en efford, så hadde hvertfall muligheten vært der. Jeg tror problemet er at du sannsynligvis er redd for å gjøre ditt beste - og mislykkes. Alle har failures. INGEN går gjennom livet uten å gjøre ei, eller helst flere jævla digre blemmer!

 

Jeg er OVERBEVIST om at du har MINST like mye potensiale som meg eller hvilkensomhelst annen på dette forumet, tilogmed "Prince Charming PUA".

Er du ikke "spennende" nok? Så få deg en hobby! Utvid horisonten din! Prøv fallskjermhopping om du vil

[Gjest Ensom_og_ukysset_jomfru]

Jeg tror at det psyiske ikke kjenner noen begrensinger whatsoever..

Hvis du har verdens største potitnese, så greit.. Da er den der. Men dersom en velge å akseptere den, klarer man å se forbi den. Og når det kommer til personlighet er det ALLTID rom for forbedringer og det er ALLTID mulig å bygge opp. Man er ikke født selvsikker og man er heller ikke født usikker.

Om man iløpet av oppveksten altså omtrent 2/10 av livet har vært en usikker person, betyr ikke at man må være dette de resterende 8/10 av livet..

 

 

Så, Mr. ukysset jomfru - Du sier at du alltid forventer det verste - noe som i og for seg er greit, for da blir du aldri negativt overrasket. Men på den annen side bygger du alltid opp til at utfallet kommer til å bli dårlig - ubevisst eller ikke.. "Jeg gidder ikke prøve ordentlig, for det går ikke uansett" - Vel, hvis du virkelig gjorde en efford, så hadde hvertfall muligheten vært der. Jeg tror problemet er at du sannsynligvis er redd for å gjøre ditt beste - og mislykkes. Alle har failures. INGEN går gjennom livet uten å gjøre ei, eller helst flere jævla digre blemmer!

 

Jeg er OVERBEVIST om at du har MINST like mye potensiale som meg eller hvilkensomhelst annen på dette forumet, tilogmed "Prince Charming PUA".

Er du ikke "spennende" nok? Så få deg en hobby! Utvid horisonten din! Prøv fallskjermhopping om du vil

 

Hadde det bare vært den dårlige selvtilliten og redselen for å feile som hadde vært hindringen, så hadde jo det straks vært mye lettere. Hadde det bare vært slik! Men det er nok flere problemer i veien enn som så.

 

Som jeg har skrevet tidligere, så finner jeg ikke damer på min egen alder attraktive i det hele tatt. Jeg er veldig umoden for alderen rent psykisk - dermed virker damer på 30 veldig gamle i mine øyne. Jeg faller for og liker jenter som er 10 år yngre enn meg, som sikkert antyder det mentale stadiet jeg er i nå. Med det så føler jeg at det er en ENORM hindring i veien for å sjekke opp disse jentene. Jeg har på en måte passert terskelen for hva som er akseptabelt. Hva vil folk tro om meg når de seg jeg flørter med en som ikke er på min egen alder? Hva vil hun tro? Det er som om jeg ikke får lov til å gjøre dette pga aldersforskjellen. Bare tanken tar bort mye av pågangsmotet.

 

Og så kommer dårlig selvtillit og redselen for å feile oppå der igjen - sammen med bitterheten av å ha opplevd så mye vondt og gått glipp av så mye. Er nesten ikke verdt å innta kjærlighetsfronten da - i mine øyne!

[Melkekartong]

åjah.. sånn sett, ja.. Beklager, men jeg leste kun det siste innlegget ditt.. Litt av en prestasjon av meg å komme og leke hobbypsykolog etter dét ;p

 

Synes du virker ganske så reflektert, til tross for "lavere mental alder".. Hvordan var kjærlighetslivet ditt i 22-26årsalderen, da? Var jenter noe av interesse? Synes ikke 20+30 er en helt umulig kombinasjon, men må innrømme at jeg er en av de som blir skeptiske - inntil det motsatte er bevist, liksom.. Men jeg har på den annen side mange venner med foreldre der aldersforskjellen er 15~.. Kan jo hende det blir bedre etter hvert? Når du for eksempel er 35 er det lite galt i å være med en 25åring.. For når man er 25 år er man såpass gammel og moden at det liksom.. er greit.. mener hvertfall jeg.. Når jenta er 25 år gammel kan hun gjerne være sammen med en 40åring uten at det i mine øyne er noe "rart" ved det.. Bortsett fra at jeg tenker "you lucky bastard" om 40åringen ;P

Endret 21. desember 2007 av Melkekartong

[Gjest Ensom_og_ukysset_jomfru]

åjah.. sånn sett, ja.. Beklager, men jeg leste kun det siste innlegget ditt.. Litt av en prestasjon av meg å komme og leke hobbypsykolog etter dét ;p

 

Synes du virker ganske så reflektert, til tross for "lavere mental alder".. Hvordan var kjærlighetslivet ditt i 22-26årsalderen, da? Var jenter noe av interesse? Synes ikke 20+30 er en helt umulig kombinasjon, men må innrømme at jeg er en av de som blir skeptiske - inntil det motsatte er bevist, liksom.. Men jeg har på den annen side mange venner med foreldre der aldersforskjellen er 15~.. Kan jo hende det blir bedre etter hvert? Når du for eksempel er 35 er det lite galt i å være med en 25åring.. For når man er 25 år er man såpass gammel og moden at det liksom.. er greit.. mener hvertfall jeg.. Når jenta er 25 år gammel kan hun gjerne være sammen med en 40åring uten at det i mine øyne er noe "rart" ved det.. Bortsett fra at jeg tenker "you lucky bastard" om 40åringen ;P

 

Jeg har ikke hatt noe kjærlighetsliv i det hele tatt. Ikke vært på date engang. Hverken sjekket opp en jente eller blitt sjekket opp. Har 0.000 erfaring med jenter på det området.

 

Og resten av det du skriver bare sementerer det jeg alltid har trodd. Aldersforskjeller er kanskje vanlig, men det blir sett på som noe rart og list sleskete uansett, for utenforstående. Jeg hadde sikkert fått fårlig samvittighet av å være sammen med en yngre jente også pga alderen.

 

...seksuell kjærlighet? - toget har gått! Jo før jeg innser det, jo mer sparer jeg meg selv for flauser og smerte i framtiden ved å ha falske forhåpninger om en mulig løsning på det umulige.

[Gjest Ensom_og_ukysset_jomfru]

Må bare legge til at, jo jeg var interessert i jenter på den alderen når jeg var ung selv, men jeg var så innesluttet og deprimert at jeg blokkerte følelsene mine inne. Er sikkert de som kommer opp på overflaten nå - rundt 10 år for sent! Her er det orginale innlegget mitt, i tilfelle du ikke har lest det.

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=880132

[Melkekartong]

Ok.. Forstår forsåvidt dette med å tiltrekkes av yngre partnere. Jeg tror ikke det har noe å si med alder, men heller - som du sier, det mentale..

 

Akkurat dette med aldersforskjeller er noe som - fra mitt synspunkt - avhenger av jentas alder. Jeg tror det er noen jenter i 20årsalderen som har lett for å bli tiltrukket av en eldre type nettopp fordi de trenger en pappafigur. Når jentene blir 25 er de blitt mer modne og liksom.. mer seriøse.. det er hvertfall min oppfatning..

 

Uansett.. Hva jeg - eller andre mener om aldersforskjeller osv er egentlig ikke verdt en dritt.. Det er ditt liv, du lever én gang, du bør gjøre det beste ut av det.

[Melkekartong]

leste det nå.. ikke akkurat en solskinnshistorie, nei..

 

Jeg synes ikke du bør gi opp.. Du virker som en for ålreit type til å gi opp..

Evt. har Oslo noen samtalegrupper der man kan ta opp alt mulig.. en mulighet?

[Gjest Ensom_og_ukysset_jomfru]

leste det nå.. ikke akkurat en solskinnshistorie, nei..

 

Jeg synes ikke du bør gi opp.. Du virker som en for ålreit type til å gi opp..

Evt. har Oslo noen samtalegrupper der man kan ta opp alt mulig.. en mulighet?

 

Takk som sier at jeg virker som en ålreit type. Men det er akkurat det som er problemet med "alt for snille gutter/menn". Damer faller som sagt for drittsekker og hardhauser. Ikke små-femi gutter som er alt for snille. Bare se på de forskellige guttene som mobbet meg på skolen og på jobben. De fikk jenter så fort som bare det. Pene også. Forstå det de som kan. Det tyder jo på en ting. At jenter er rasshøl selv. Like barn leker best. Etter det har jeg mistet totalt troen på mine sjanser.

[Melkekartong]

hehe, tro meg.. det er de gangene jeg har misunnet homofile.. men det er en tanke jeg har vært kjapp med å legge fra meg.. Tja.. Jenter vil jo igrunn ha gutter som behandler de bra, men det virker som det å være forførende og det å være en rass går hånd i hånd.

 

Pene jenter er forresten ikke nødvendigvis bra jenter.

[Gjest Ensom_og_ukysset_jomfru]

hehe, tro meg.. det er de gangene jeg har misunnet homofile.. men det er en tanke jeg har vært kjapp med å legge fra meg.. Tja.. Jenter vil jo igrunn ha gutter som behandler de bra, men det virker som det å være forførende og det å være en rass går hånd i hånd.

 

Pene jenter er forresten ikke nødvendigvis bra jenter.

 

Mulig det, men alle disse problemene og hindringene mine virker så utrolig enorme. Føler at 32 er så utrolig gammelt rent debuteringsmessing. At den tapte tiden henger over meg som en slags forbannelse som jeg ikke kommer unna. En ekker fortid som ikke vil gi slipp. Så det blir nok lettest for meg å bare overse hele den delen ved meg selv og fortsette å leve som om seksualitet ikke fantes. Jeg mener, INGENTING, er verdt den lidelsen jeg har levd igjennom - og må gjennomgå hvis jeg vil ha kjæreste. INGENTING! Jeg mener, venner er en ting. Det er helt ok, men mer intimt... nei. Det tillater jeg simpelt hen ikke. For å spare meg selv for fornedrelsen når jeg må innrømme alle disse følelsene mine oven for en partner.

[Melkekartong]

Hmm. Jeg er uenig med deg, men jeg forstår at du er skeptisk, men jeg kommer aldri til å forstå hvordan du føler det.. Derfor føler jeg at jeg ikke kommer til å gi noe bra svar..

 

Men jeg spør deg..

Hva er verst? At noen ser litt rart på deg fra tid til annen fordi du er sammen med ei litt yngre jente eller at du stenger seksualiteten din nede? Den kommer til å ville frem, før eller siden.. Penis er en utspekulert faen..

 

Jeg tviler STERKT på at du kommer til å utnytte jenta på noen som helst måte og at du sannsynligvis kommer til å kunne gi henne mye bra.. Så jeg mener at du ikke bør la deg stoppe av hva noen andre fremmede mener/tror.. Evt folk som kjenner deg veit at du er en real type..

[Gjest Ensom_og_ukysset_jomfru]

Hehe! Denne diskusjonen begynner å ligne veldig på chat - så fort gårt det mellom hvert innlegg.

 

Må si du svarer bra for en som (tilsynelatende) ikke har vært i samme situasjon. Bra gjort

Jeg er forørvig enig i det siste inlegget ditt. Er kanskje bedre å oppleve det senere - enn aldri. Men likevel, jeg får se hva framtiden bringer. Kanskje det blir lettere etterhvert som årene går å leve som jomfru ettersom seksualdriften svekkes etterhvert som man blir eldre. Men det holder vel kanskje ikke trangen om nærhet i sjakk. Den er mer en bare sex. Vi får se...

 

Takk for interessant samtale i alle fall - håper på å treffe på deg ved senere anledninger her også.

[Melkekartong]

Jah.. Jeg er forumnerd, så sjansen for dét er stor.

Takk for det.. Mulig jeg bommer fullstendig med enkelte ting, for som sagt.. Jeg har ikke "kjent deg" i mer enn tja.. en time? Ting er som regel enklere sagt enn gjort og jeg har litt for lett for å si ting uten å reflektere over at det ikke er "bare" for noen som har hatt depresjoner. Men depresjoner eller ei, jeg kommer aldri til å tro at noe er umulig.

 

Ønsker deg alt godt! Blir veldig glad om jeg en dag ser et innlegg fra deg der du kanskje skriver at du har blitt kjent med ei jente, at ting ser lysere ut, bedre selvtillit osv.. For jeg vet det kan skje, og jeg unner deg det! :-)

[-Torb]

Ensomheten er virkelig ikke vakker.

 

Juleferie. 2 uker fri. Himmelen? Kansje for de fleste, ikke for min del.

Liker ikke ferier lenger. Jo, man slipper skole, man slipper lekser. Men hva har det å si...

 

Er en 17 år gammel gutt, bor litt usentralt, men ikke lenger unna enn at jeg kan dra ned til sentrum nårsomhelst. Går på skola, gjør det brukbart bra der. Fysisk i god form, har en god håndfull personer jeg vil betegne som venner, har ingen problemer med å føre en hvilkensomhelst samtale med hvemsomhelst, og er generellt regnet som en ressurs-sterk person som hjelper andre hvis det er problemer. (Da spesiellt teknisk og faglig)

 

Det virker som ett fint grunnlag for ett godt liv for en 17åring? Det er ett godt grunnlag, vil jeg påstå.

Men jeg er fortsatt ensom.

 

Det har seg nemlig sånn at, likevel om jeg har mange venner, så har jeg ingen virkelig gode venner, og det er min feil. Jeg takler ikke å knytte meg til folk, takler virkelig ikke at folk bryr seg. Hvis ett medmenneske viser interesse for hva jeg gjør, så kan jeg gjerne sette meg ned å prate om det, diskutere høyt og lavt om alt mellom termosfære til magma. Men hvis den personen i etterkant ringer meg opp, tar kontakt på noen måte, og spør om jeg har lyst til å gjøre noe. (Med noe: Hvasomhelst, alt fra å møtes på bowlingen til å dra på langtur til Oslo) Da er det noe som ikke stemmer for meg, på den måten at jeg blir skikkelig ukomfortabel, og ender med enten å avvise personen helt, eller å finne på en løgn for å slippe.

 

Og dette gjør feriene til en fin lidelse. 2 uker uten sosial kontakt utenfor nærmeste familie høres ikke lenge ut, men hvis man bare sitter der å teller timer, klimprer litt på gitaren iblandt, spiller litt når det frister, likevel om det nesten aldri frister, og ellers bare stirre i veggen. Det gjør min juleferie til noe jeg gjerne vil slippe.

 

Skole - Jatakk, da dette faktisk betyr at jeg er nødt til å bevege meg ute blandt folk, snakke litt, i det minste vite at man ikke er alene nok en dag.

 

Vel, fint å vite at en er sin eget verste problem ihvertfall.

 

Langt, styggt, jævlig innlegg.. Men litt for tragisk å ikke poste noe man faktisk måtte leke djevelens advokat med seg selv for å skrive.

[Gjest Ensom_og_ukysset_jomfru]

Takk for det! Det var pent sagt. Veldig hjertevarmende og oppløftende å høre! Du er sympatisk å snakke med. Det håper jeg på en vakker dag også. Men som sagt, ingenting kommer gratis. Jeg må nok arbeide for det. Men der ligger jo mye av moroa.

 

Håper vi snakkes, du får ha en god natt. Jeg skal opp tidlig imorgen. Lykke til med ditt liv og god jul til deg

[Iguil]

Nå hadde jeg klassefest for klassen her i går, og tror du ikke nesten hele kvelden gikk i vasken.

 

Det begynte jo forsåvidt bra, med grøtservering til alle, en mandel osv, men plutselig er alt bare svart. Eneste jeg husker var at jeg var oppe på festen rundt 21-22-tiden, neste jeg husker er at jeg plutselig er i stua, uten en eneste sjel, da var klokken ca. 00. Husker ikke at jeg våkna opp et sted engang, plutselig bare var jeg i stua. Frykter at jeg har sovna eller bare "passed out". Faen heller! Får jo aldri deltatt på noe sosialt! Fikk ikke sagt god jul til noen heller.

 

Spesielt kjipt når jeg faktisk var den som arrangerte festen.

Endret 22. desember 2007 av Iguil

[Melkekartong]

Nå hadde jeg klassefest for klassen her i går, og tror du ikke nesten hele kvelden gikk i vasken.

 

Det begynte jo forsåvidt bra, med grøtservering til alle, en mandel osv, men plutselig er alt bare svart. Eneste jeg husker var at jeg var oppe på festen rundt 21-22-tiden, neste jeg husker er at jeg plutselig er i stua, uten en eneste sjel, da var klokken ca. 00. Husker ikke at jeg våkna opp et sted engang, plutselig bare var jeg i stua. Frykter at jeg har sovna eller bare "passed out". Faen heller! Får jo aldri deltatt på noe sosialt! Fikk ikke sagt god jul til noen heller.

 

Spesielt kjipt når jeg faktisk var den som arrangerte festen.

 

haha, den er kjip! Don't worry, de kommer SIKKERT til å fortelle deg alt det wacky shitet du gjorde!!

[Gjest g17]

Mobbet av en forbannet kødd på skolen som før var en av de beste kompisene mine. Ikke mye sannhet i det om videregående er så mye ”bedre” enn ungdomskolen. På ungdomskolen ble jeg i det minste ikke mobbet! Er så forferdelig umotiverende å bli møtt med latter og peking når man går inn på klasserommet. Leting etter skrivefeil for å så latterliggjøre meg på grunn av de, bare fordi jeg har problemer med rettskrivingen.

 

Jeg blir mobbet for nesten alt jeg gjør tydeligvis til og med forde at jeg henger på diskusjon.no.. Selvtilliten min er like stabil som kviksølv nå for tiden. Jeg merker at jeg har begynt å ubevist trekke meg bort fra sosiale sammenhenger bare fordi jeg rett å slett ikke orker mer lengre. Ikke at det blir så veldig mye bedre at jeg begynner å tenke over hvordan det er når jeg ikke har noe å gjøre, noe som bare gjør meg mer nedfor.

 

På skolen virker det som jeg nesten har sluttet å vise følelser bare i et forsøk på å ignorere mobbingen. Noe som får det til å virke som jeg er totalt uinteressert i alt som foregår.. bah! Jævla slit…