Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[chokke]

Jepp, jeg er mer fornøyd nå. Fikk fiksa plass på vors imorgen, kan komme med oppdatering iløpet av torsdagen, eventuelt fredagen :!:

 

Nå må jeg bare balle meg opp og søke jobb.

(og ringe lege, og fikse sånn bankkort, kjøpe julegaver, ditt, datt, jada...)

Endret 18. desember 2007 av chokke

[Eplefe]

De fucker meg. De fucker meg så jævlig. Når de ikke er venner fucker de meg fra hvert sitt hold, og når de ER venner så fucker de meg fra hvert sitt hold. Jeg sitter med den jævligste skyldfølelsen i verden enda begge to tar på seg all skyld. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg orker. Jeg får beskyldninger og dårlige unnskyldninger og guil trips og you name it. Jeg har så vondt nå. Jeg trodde vi var bestevenner, men nå er jeg tilbake der at jeg bare er til "nytte" for info i denne saken her fordi hun vet at jeg er for snill/dum/naiv til å lyve til henne. Faen, der ble denne kvelden ødelagt, og jeg har det bare helt jævlig med meg selv. Jeg vil ikke skade meg selv på grunn av dem. Orker ikke tanken på det en gang. Jeg er kvalm.

[Suburbian Hero]

Min tur til å deppe nå.

 

- Jeg føler meg helsikkes alene, selv med relativt snille foreldre. Har ikke noen gode venner her hvor jeg bor, savner de gamle. Og det er bare blitt verre siden jeg møtte dem sist gang. Føler med sikkelig ensom.

- Jenten jeg prøver å bli sammen med sender meg blandede signaler hele tida. Vet overhodet ikke hva hun vil.

- Mattetentamen som går i dass i morgen, med resten av karakterene mine. Studiespesialisering er så forbanna vanskelig. Skuffende at det gjør at jeg har mye lekser osv...

 

Håper ting ordner seg, holder på å bli gal jeg... Er konstant trist..

[Laffe]

One word: Failed! (meg altså)

Endret 18. desember 2007 av laffe

[Deadringer]

Intet fungerer for meg lenger. Jeg trenger mer enn den ene prosenten oppmerksomhet og kjærlighet mine "nærmeste" gidder å gi meg. Derfor har jeg kommer med en løsning for meg selv.

 

Mulighet en: Isolere meg fra folk, ikke bry meg om de, de bryr seg tydeligvis ikke om meg.

 

Mulighet to: Isolere meg fra folk, ikke bry meg om de, de bryr seg tydeligvis ikke om meg.

 

Mulighet tre: Isolere meg fra folk, ikke bry meg om de, de bryr seg tydeligvis ikke om meg.

 

Mulighet fire: Isolere meg fra folk, ikke bry meg om de, de bryr seg tydeligvis ikke om meg.

 

Mulighet fem: Isolere meg fra folk, ikke bry meg om de, de bryr seg tydeligvis ikke om meg.

 

Mulighet seks: Isolere meg fra folk, ikke bry meg om de, de bryr seg tydeligvis ikke om meg.

 

Mulighet tolv: Isolere meg fra folk, ikke bry meg om de, de bryr seg tydeligvis ikke om meg.

 

Mulighet firehundreognittiseks: Isolere meg fra folk, ikke bry meg om de, de bryr seg tydeligvis ikke om meg.

 

osv.

 

Lett valg i det minste. Ikke at jeg liker det. Skulle ønske det var mulig å finne et "prøve å få folk til å forstå at jeg trenger mer, uten å virke kravstor og trengende." eller "gjøre noe som får folk til å innse at jeg trenger tryggheten i å vite at de bryr seg litt. Alt som trengs er en sms nå og da". Kanskje til og med jeg kan få et "jeg er glad i deg" helt uten at jeg skal trenge å virkelig vise at jeg ikke har det bra. Kanskje jeg skulle kunne få et "jeg er glad i deg" når jeg har det bra også? Nei, nå skal jeg slutte å drømme. Det her blir for uvirkelig mtp min situasjon slik den er i dag. Jeg har "venner", "venner", venner som trenger meg, men ikke vil jeg skal trenge de" og "venner som gir fullstendig faen i meg når jeg trenger de, mener det er viktigere å nå avtaler med andre enn det er å trøste meg om jeg virkelig trenger det". Og et par til, men de nedverdiger jeg meg ikke til å legge ut om her, det er litt for ille.

 

Så ja, kanskje valgalternativene jeg har ikke er så ille likevel? Vi får se hvordan det arter seg.

[Eplefe]

Du kan få høre at jeg er glad i deg any day of the week. Jeg ante faktisk ikke at ting hadde eskalert slik de har nå. Og jeg vet ikke hva jeg kan si her i deppetråden, egentlig, uten at vi blir anklagd for å være "forumets kjerne" som kun bedriver interne ting. Jeg skal skrive deg et PM i morgen, enten du har det bra eller ikke.

[theoriginalAidskake]

Nyhus: er du flink til å besøke andre? Vise de oppmerksomhet? Fortelle venner at du er glad i de uten grunn? Sånt går begge veier.

 

Og det kan hende folk har sitt å stri med, uten at de er åpne om det. Noen liker å holde ting for seg selv, og heller prøve å fikse det med færrest involvert. Jeg er en av de. Selvom venner ikke alltid kan vise deg oppmerksomhet stadig, betyr det ikke at de er "venner". Folk har jo egne problemer. Selvom det er vanskelig å se andre når man har det tøft, så er det faktisk det som kan være noe av grunnen.

 

Ta det heller opp med de det gjelder, så ordner det seg nok. Hvis ingen av "vennene" dine vet hvordan du føler det, kan de heller ikke forandre noe på det.

[Programvare]

Jeg aner ikke hvorfor jeg blir så jævlig trist på kveldene. Kan ikke føle noe spesielt om dagen, men når jeg sitter alene på natta som nå og hører på dønntrist musikk og må gjøre ferdig leksene, så føler jeg at alt mister meningen. Ingenting har noe å si lenger, så hvorfor ikke bare avslutte alt?

 

Sitter bare å glaner tomt i veggen noen ganger og skjønner ikke hvorfor det er sånn.

 

edit: Har også jævlig mye selvmordstanker. Sitter å tenker på hvordan jeg vil dø og sånn hele tiden. Jeg vet ikke hvorfor jeg tenker så mye på døden. Jeg er også så utrolig redd for at mormoren min skal dø, fordi hun er gammel og syk

Endret 19. desember 2007 av Metalheart

[jeg_lyver_mye]

Hvorfor er dere depprimert? Seriøst, dere lever en gang, også skal dere være depprimerte? Altså, kommer alltid tider hvor man føler seg jævli. Men man må finne

smutthull i hjernen! Da er livet perfekt! Forresten! Dere kan få noen finer medisiner av legen deres! Bare si dere er jævli depprimert og at du ikke klarer mer. Du kommer ikke inn til psykolog med engang.

[Anders Moen]

Det der hjalp jo mye, du..

 

Og vet du hva, for noen er én gang alt for mye, vet du

[Programvare]

Hvorfor noen av oss er deprimerte? Det kan være mange grunner. Problemer med familie, mobbing, bortgang av slekt- og eller venner osv osv.

 

Hvis du har vært deprimert selv en gang, så hadde du visst at det ikke er slik at man kan velge å være deprimert. Man kan ikke plutselig si "Jeg vil ikke være trist og lei alt lenger" og så blir man kjempeglad med en gang. Depresjon er harde greier, som krever mye av en selv og andre.

 

Klart man kan få medisiner, men disse har så klart bivirkninger, som ikke alltid er helt bra.

 

Det med smutthull i hjernen har ikke jeg hørt om før, så hvis du vil utdype det litt nærmere så blir jeg glad

[jeg_lyver_mye]

Ok! Skal innrømme, noen kan man ikke redde! Husker en som ALLTID var depprimert, uansett! hva legen ga han, hva slags morsomme folk han hang med. Plutselig en dag gikk han i skogen og drukna seg selv i en bekk

[Programvare]

Oi. Trist å høre sånt. Hva var det som gjorde at han ikke takla livet?

[jeg_lyver_mye]

Hvem vet! Han bare var sinnsykt depprimert! Hele livet.

[Dan-Levi]

Min tur!

 

Føler at alt ramler og raser rundt meg for tiden. Ikke går økonomien rundt. Vennene mine ser jeg nesten aldri lenger (alle har flytta til hytt og pine) Dame kan jeg glemme, jobb får jeg ikke uansett hva jeg søker på, skolen ga jeg opp nå siden jeg lå så langt etter, var like greit å droppe ut, begynne på nytt til høsten. Har store konsentrasjonsvansker så klarte rett og slett ikke holde følge uansett hvor hardt jeg prøvde. Familien min ser jeg svært sjeldent til. Blitt menneske sky og føler jeg er styggere en alle andre rundt meg. Finner ikke noe ny leilighet å er midt i ett helvete med regninger.. den alkoholiserte faren min ringer annenhver dag å sier han skal dø. Så nå kvitta jeg meg med telefonen, har ingen steder å være i jula å må flytte ut av leiligheten rett etter nyåret, har ikke råd til depositum til ny leilighet.. Alt er rett og slett dritt..

 

GØY..

 

Så jeg tenkte å finne meg en pappeske å flytte inn i den.. Helst ett sted hvor det er varme i bakken.

[Gjest Guest_Sleepwalker_*]

Hei Pyrellus!

 

Jeg vet godt hvordan det er å ha en alkoholisert far. Han hadde det også med å ringe meg i grisefylla. Har opplevd veldig mye sånt i livet. Før merket jeg ingen belastning av dette, men nå tror jeg at det begynner å komme. Har tenkt på å skaffe meg hjelp..noen å snakke med. Men det skjer jo aldri.

Vet også hvordan det er å tenke at alle andre er bedre, penere osv. Har veldig dårlig selvtillit i grunnen.

Vet ikke helt hva jeg skal oppmuntre deg med, men det finnes noen som bryr seg.

 

Hvis du vil snakke med noen så er jeg her. Bare si ifra (her ja) om du vil at jeg skal ta kontakt.

[Laffe]

Ta et skritt av gangen, tenk langsiktig, men planlegg kortsiktig i forhold til hvordan du skal gå frem, ikke gi opp, og prøv å unngå å falle tilbake i gamle takter.

 

På ingen måte noen fasit, og sikkert noe du har tenkt på selv også, men er vel hva jeg selv ser som veien å gå, ikke at jeg har lykkes helt akkurat.

 

Hva mned tanker? hvordan skal det gå hvis man ikke klarer å få det vekk

[L4r5]

Fittelege... Jeg vet om EN som skal ringe fastlegekontoret i morra hvertfall. Ikke faen om jeg skal til han idioten igjen

[jeg_lyver_mye]

Jeg kan forstå at dette virker... usannsynlig! Men det blir et alvorlig problem for meg! Og tærer på enkelte hjerneceller kjenner jeg.

Jeg har nettopp fri, jeg kommer hjem! Hva faen! Nedlastning står ikke på! Utlogga av Steam! MSN funker ikke!

Jeg skulle ha sitti å jobba nå! Tjent penger! Jeg for ikke gjort noe .

[tom waits for alice]

Da forsvant noen innlegg. Er det ting dere mener ikke hører hjemme her i tråden så rapporter det. Ikke kommenter det i tråden, da er dere bare med på å dra ting off topic.

 

Kommentarer til moderering tas som vanlig på PM, ikke i tråden.

 

Geir