Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Stian89]

Jeg vil, jeg vil, men får ikke til er visst blitt en gjenganger for min del. Er direkte flaut.

Dere må sikkert se på meg som en hykler eller hva svarte det heter... Jajaja, bra liv da.

 

Jeg kjenner veldig godt til "jeg vil, jeg vil, men får ikke til" selv. Har lest en del av innleggene dine, hvor du beskriver ting som å "ringe til vegvesenet" som et problem. Jeg har det på akkurat samme måte.

 

I know how you feel!

 

Edit.

 

Forresten. Hvis folk føler for å snakke litt, er kanalen #depression på quakenet veldig grei. Er mange greie folk der, hvor problemer kan diskuteres. (Er ikke alltid aktivitet der selvsagt, kommer litt an på tiden på døgnet.) Uansett. Anbefales.

Endret 22. november 2007 av Stian89

[chokke]

Bare til informasjon, jeg har enda ikke ringt

 

Jaja, ser ut til at det blir et "juleball" en eller anna gang nærmere jul i arrangement fra skolen sin side. Må nesten få med meg det. Alkohol gjør blind (ikke kom med noen preken om at man må drikke osv osv, har ingen problemer med det og den fjortissgjengen som skal være der "krever" det). Men er redd for å bare "være" der, samme med russetia . At jeg bare dulter etter på en måte... Shit.

 

Hei til dere som skal være russ, håper dere ikke vet hvem jeg er, for da har jeg driti rimelig på draget :O

 

Vurderer nesten å be om en 14-dagers pause fra diskusjon.no, dette går jo over stokk og stein.

Endret 22. november 2007 av chokke

[Stian89]

Finnes nok en del folk som ikke kommer til å ha noe forhold til russetiden i det hele tatt. Bl.a meg selv. : (

[Snublefot]

Folka har vært helt rar i det siste. De har vært hyggelige og gitt meg stuff. Jeg må virkelig være deprimert jeg.

[Tee-Zee]

Noen som har gode tips mot hjemlengsel? :/

 

Studerer i UK, og selv om jeg har fått noen bekjente her føler jeg meg fryktelig alene. Klarer ikke å konsentrere meg om studiene, og vil egentlig bare hjem.

 

Jeg trodde det ikke skulle bli noe problem å flytte til et nytt sted helt alene, men det var visst verre en jeg trodde. Er visst ikke lett å bygge opp et ordentlig sosialt nettverk på noen måneder, hvertfall ikke når jeg er vant til å være den som "kjenner alle" hjemme.

Det jeg ikke har tenkt over er at hjemme har jeg grunnlaget med kamerater jeg har kjent i flere år når jeg treffer nye folk. Det har jeg ikke her.

 

Jeg er ensom. :/

[Skilpadde]

Jeg fikk nettop vite at mormor har ondartet kreft i tarmen. Shit, jeg er helt satt ut.

[theoriginalAidskake]

Jeg fikk nettop vite at mormor har ondartet kreft i tarmen. Shit, jeg er helt satt ut.

Åh. Æsjda, sånt er noe skikkelig dritt. Pass på at du tar deg tid til å håndtere følelsene du kommer til å få rundt det, istedenfor å stresse bort tankene.. For da kan det bli verre for deg. Viktig å ha familie og venner til å støtte seg på.

 

Håper det beste for deg og mormoren din.

[Gjest Bruker-95147]

Folka har vært helt rar i det siste. De har vært hyggelige og gitt meg stuff. Jeg må virkelig være deprimert jeg.

 

Ja, for guds skyld Snublefot, det må jo da så klart være noe alvorlig galt med deg ...

[chokke]

Folka har vært helt rar i det siste. De har vært hyggelige og gitt meg stuff. Jeg må virkelig være deprimert jeg.

 

Ja, for guds skyld Snublefot, det må jo da så klart være noe alvorlig galt med deg ...

Må si jeg liker veldig godt å lese innlegg fra deg selv om de ikke er til meg. Du er så ufattelig god til å uttrykke deg .

 

Ojoj, ser ut til at en kamerat (registrert på forumet her) og jeg skal ut på byen etterpå. Det må vel bli en... spennende ting.

 

Bare sånn til informasjon og oppdatering.

[Snublefot]

Folka har vært helt rar i det siste. De har vært hyggelige og gitt meg stuff. Jeg må virkelig være deprimert jeg.

 

Ja, for guds skyld Snublefot, det må jo da så klart være noe alvorlig galt med deg ...

 

Mine foreldre er utrolig passive til meg. Jeg har liksom distansert meg fra dem de siste årene. Så når de er hyggelig er det fordi de vil ha noe som oftest. Eller de syntes synd på meg. Ingen av delene er jo ikke akkuratt koselig.

[Gjest Bruker-95147]

Folka har vært helt rar i det siste. De har vært hyggelige og gitt meg stuff. Jeg må virkelig være deprimert jeg.

 

Ja, for guds skyld Snublefot, det må jo da så klart være noe alvorlig galt med deg ...

 

Mine foreldre er utrolig passive til meg. Jeg har liksom distansert meg fra dem de siste årene. Så når de er hyggelig er det fordi de vil ha noe som oftest. Eller de syntes synd på meg. Ingen av delene er jo ikke akkuratt koselig.

 

Er du klar over at nettopp offerrollen er en av de sterkeste rollene man velger? Bare synd at rollen ikke er positiv for noen. Vær ikke så sikker på at dine foreldre er slik du beskriver, eller i det minste ikke hver gang de forsøker å kommunisere med deg. Forsøk heller å vurdere hvilket synlig og usynlig språk du selv benytter i de situasjonene. Det er ikke lett for noen å nå frem til hverandre hvis forskjellen mellom disse språkformene blir for stor.

 

Får du forøvrig med deg alle de gode signalene som "folket" her gir?

 

Stå på!

[L4r5]

Jeg er så jævli langt ute å kjøre for tida. jeg klarer ikke en gang å begynne å skrive om alt. Skulle ønske noen tok ansvar for meg så jeg slapp. For jeg tror ikke jeg klarer

[Gjest Bruker-95147]

Ikke for å være helt kuk, men du har faktisk startet en tråd som liksom skal hjelpe andre ...?

 

Er det en form for selvmedisinering?

[L4r5]

Var ikke jeg som startet tråden om å hjelpe andre. Eneste jeg startet var voldtekstråden og det er fordi jeg vet hvor ille det kan være for folk. Og når det gjelder DEN så ja, det er nok en form for selvmedisinering. Eksen min ble voldtatt. Og hadde jeg visst mye av det som står i den så hadde det vært lettere å komme seg gjennom. For det som er verst i slike situasjoner er det å ikke vite hva som skjer.

 

I "noen og snakke med" tråden så er jeg bare frivillig, ikke trådstarter. Det var b-real som startet den om jeg ikke husker feil. Har bare hatt EN "klient" derifra, men jeg velger å tro at det hajalp ham (det var en som gjestepostet som Gjest_usikker for noen sider siden).

 

Det hjelper ofte meg å hjelpe andre. Det gir meg perspektiv og når jeg gir andre råd så er det lettere å følge dem selv også.

[Gjest Bruker-95147]

Jeg tenkte på voldtektstråden.

 

Helt enig i at det å ikke vite er jævlig, men har du tenkt på at du ikke trenger å vite? Kan hende du er til bedre hjelp hvis du går inn som "hjelper" med blanke ark og fargestifter?

 

Jeg tror i hvert fall at det dreier seg om å se fremover.

 

Jeg er ikke så sikker på at man skal gi råd i det hele tatt. Jeg mener man skal vise empati, omtanke, og heller ha et litt "utenfor perspektiv", hvis man skal hjelpe uten å brenne ned seg selv i prosessen.

 

Kan hende at hvis du selv sliter, så er det best for deg at du konser kun på deg selv, så, når du er på "høyden" kan du virkelig utgjøre en viktig faktor for andre. Hva tror du?

 

 

Mvh

PencilCase

[L4r5]

Det og konse kun på meg selv har jeg alltid lsiti med. Jeg vet ikke helt... kanskje jeg har et mindreverdighetskompleks eller noe. Men jeg VET det at når jeg føler at jeg hjelper noen andre så hjelper det også meg. Så klart jeg må prioritere meg selv til tider, men det er ikke bestandig så lett å være objektiv og se hva som er best for en selv.

 

Jeg klarer ikke akkurat nå å skrive hva som er hovedproblemet mitt akkurat nå. Får se i morra om jeg klarer det da. Jeg vet det hjelper å få det ut, men en del av meg er for feig til å skrive det noen ganger.

Stay tuned for more updates

[L4r5]

Wow! Jeg hadde aldri trodd at det kunne hjelpe så mye at noen totalt fremmede tok kontakt på PM og lurt på om de kunne hjelpe eller bare la meg syte. Tusen takk. Du vet selv hvem jeg snakker om

[chokke]

Jauda, nå hater jeg folk enda mer. Klarte knapt snakke med folk igår jo...

Møtte en fra klassen, møtte 2 + 1 fra ungdomsskolen og var egentlig ikke så altfor mye å skryte av. Dansing og det knølet er bare ikke meg... Hilse og snakke med fremmede uansett tilstand er ikke akkurat det jeg har så jævla lyst til. Drittfaenskap

[Snublefot]

Etter flere år med angst har jeg klart å komme meg til legen, fått henvisning til psykolog, og sagt til folka mine. Alt på en uke. Jeg forlater hermed denne tråden for en lang stund håper jeg. Jeg ser lyset i tunnelen, føles bra. Dessuten har jeg endelig gjort noe for å få hjelp. Noe av det vanskeligeste jeg har gjort. Men jeg håper det er verdt det.

 

Over og ut fra stolt Snublefot.

[Anders Moen]

Gratulerer Snublefot, og lykke til videre