Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[chokke]

Jeg tenker at folk bare kan dra til helvete. Og jeg ser personlig på det som et nederlag å innrømme ovenfor mine foreldre at jeg sliter psykisk, delvis at situasjonen ikke er så valgt som jeg skal ha det til.

Pappa vet jeg allerede er skuffa over meg, siden jeg ikke er "kul", ikke er på fest, ikke får gode karakterer. Generelt ikke er noe.

Den muntlig fremføringa jeg snakka om lenger opp. FIkk vite etterpå at jeg alltid tydeligvis har et sarkastisk taleleie. Javel, jeg skal aldri si noe igjen. Eksamen kommer til å gå stryk. Jippi, ingen fremtidsplaner........

Fremtid er for jenter. Mannfolk tar det som det kommer. Hilsen en med meget uviss fremtid

Når det ikke er noe å ta tak i så feiler det et sted.

Klarer bare ikke fokusere for 5 øre på noe som helst. Har prøvd, vet ikke lenger hva jeg har opplevd og hva jeg har drømt. Kan sikkert ramse opp ørten ting og det viser seg at halvparten var kun drømmer eller forhåpninger (??).

Skulle på en måte lære meg fysikk idag, heldagsprøve imorra. Blir jo spennende... Blir vel gatefeier på meg!

Men jeg vil ut av dette! Men aner ikke hvordan . Nå kommer tårene når jeg skriver og, lover ikke bra.

Huff, det jeg har skrevet her kommer så til å straffe meg senere...

Vil si jeg er en verdig kandidat for en school-masacre i norge ja...

 

Red: Her får man beskjed til stadighet at jeg er for knapp, prøver å svare på noen setninger og bruker jo nesten en halv a4-side :O

Endret 18. november 2007 av chokke

[Notatblokk]

Det eneste du kan gjøre for å komme ut av den negative spiralen, er å snakke med noen som kan hjelpe deg! Sitter du bare og tenker alene, så vi du mest sannsyligvis bare grave deg enda lenger ned i dine egne vanskelige tanker.

Men ja, det er veldig vanskelig. De første skrittene er verst.

[chokke]

Joa, men uansett hvor mye jeg prøver "å ta meg i skinnet" så klarer jeg ikke . Driver og stanger huet i murveggen om igjen og om igjken.

[Gjest llll]

Jeg tenker at folk bare kan dra til helvete. Og jeg ser personlig på det som et nederlag å innrømme ovenfor mine foreldre at jeg sliter psykisk, delvis at situasjonen ikke er så valgt som jeg skal ha det til.

Pappa vet jeg allerede er skuffa over meg, siden jeg ikke er "kul", ikke er på fest, ikke får gode karakterer. Generelt ikke er noe.

Den muntlig fremføringa jeg snakka om lenger opp. FIkk vite etterpå at jeg alltid tydeligvis har et sarkastisk taleleie. Javel, jeg skal aldri si noe igjen. Eksamen kommer til å gå stryk. Jippi, ingen fremtidsplaner........

 

du er hvertfall heldig som ikke har foreldrene mine, de tvinger meg til å gå til psykolog selv om jeg ikke har psykiske problemer.

 

og det med sarkastisk taleleie, akkurat det sa læreren til meg og når jeg hadde fremføresle av andre verdenskrig.

[Sidious]

Hvordan kan en lärer si noe sånt? Idiotisk.

[chokke]

Jeg tenker at folk bare kan dra til helvete. Og jeg ser personlig på det som et nederlag å innrømme ovenfor mine foreldre at jeg sliter psykisk, delvis at situasjonen ikke er så valgt som jeg skal ha det til.

Pappa vet jeg allerede er skuffa over meg, siden jeg ikke er "kul", ikke er på fest, ikke får gode karakterer. Generelt ikke er noe.

Den muntlig fremføringa jeg snakka om lenger opp. FIkk vite etterpå at jeg alltid tydeligvis har et sarkastisk taleleie. Javel, jeg skal aldri si noe igjen. Eksamen kommer til å gå stryk. Jippi, ingen fremtidsplaner........

 

du er hvertfall heldig som ikke har foreldrene mine, de tvinger meg til å gå til psykolog selv om jeg ikke har psykiske problemer.

 

og det med sarkastisk taleleie, akkurat det sa læreren til meg og når jeg hadde fremføresle av andre verdenskrig.

Mamma maser hele tia, "Hvordan har du det egentlig?" "Trenger du hjelp?" "Trenger du noen å snakke med som ikke er meg (eller pappa)?" Gjerne 5-6 ganger om dagen, og i tillegg til at hun også sier at jeg er "slem" med tanke på sarkastisk toneleie.....

[Nie]

Mamma maser hele tia, "Hvordan har du det egentlig?" "Trenger du hjelp?" "Trenger du noen å snakke med som ikke er meg (eller pappa)?" Gjerne 5-6 ganger om dagen, og i tillegg til at hun også sier at jeg er "slem" med tanke på sarkastisk toneleie.....

 

Jeg bare bryter inn med en kommentar. Om det der hadde vært min mor, så hadde jeg skjellt henne ut etter noter. Noe jeg forsåvidt allerede har gjort til min mor, allerede. Og jeg tror ikke hun var halvparten så ille en gang. Med henne var det kanskje 5-6 ganger i uka, når hun drev på på det verste. xD

[chokke]

Mamma maser hele tia, "Hvordan har du det egentlig?" "Trenger du hjelp?" "Trenger du noen å snakke med som ikke er meg (eller pappa)?" Gjerne 5-6 ganger om dagen, og i tillegg til at hun også sier at jeg er "slem" med tanke på sarkastisk toneleie.....

 

Jeg bare bryter inn med en kommentar. Om det der hadde vært min mor, så hadde jeg skjellt henne ut etter noter. Noe jeg forsåvidt allerede har gjort til min mor, allerede. Og jeg tror ikke hun var halvparten så ille en gang. Med henne var det kanskje 5-6 ganger i uka, når hun drev på på det verste. xD

Er så heldig å ha arvet en del gener av fattern, delvis at jeg er utrolig rolig og passiv. Er ikke den som lager oppstyr og er heller ikke den som snakker mest. Fin kombinasjon....

[MK2]

Er du redd for folk chokke? Liker du ikke å starte en samtale, eller sosialisere deg generelt?

[chokke]

Er du redd for folk chokke? Liker du ikke å starte en samtale, eller sosialisere deg generelt?

Ja. Jeg hater folk. Jeg kvier meg i å i det hele tatt si "hei" til kassedama i butikker. Jeg klarer ikke snakke, føler meg som en annenrangs iforhold. At jeg ikke er "verdig" å snakke med folk. At folk er så mye mer vellykka iforhold. Folk i klassen er sosiale og gjør ting i helgene, de klarer å ta lappen, noen gjør det bra på skolen, andre gjør det ikke bra, men de er seg selv og de elsker hverandre. Og så er det meg da, som observerer og beundrer...

[Programvare]

Jeg er sånn som chokke. Helt rolig og passiv.

Jeg sosialiserer meg sjeldent og foretrekker å være alene framfor med andre. Jeg drar ikke på fester eller drikker sånn som mange fjortisser gjør. Jeg har det fint hjemme på rommet mitt i kjellern, med noe litt syster musikk, en god film, litt godteri og en fanta. Det er sikkert derfor jeg heller ikke blir populær på skolen eller blant tjeiorna.

[jeg_lyver_mye]

Jeg gjør kun det sosiale på skolen, og det holder! Snakker med folk etc. Eller kan jeg bli sittenes foran dataen med en Freia Melkesjokolade vær dag .

[chokke]

Men poenget er at jeg ikke har noe alternativ. Det som er kjernen for min del. Jeg liker å sitte med PC-en og se en film alene, eller spille et (bra) spill alene. Men når det er det jeg har gjort de siste 5 åra eller noe, er jeg drittlei. Og har låst meg selv inne på en måte. Klarer ikke å se at jeg gjør noe "feil" med livet mitt.

Sånn som idag, skulle lest fysikk til tentamen imorra. Ble ikke noe av nei, bare satt her eller spilte crysis og monga. Jeg vil, jeg begynner å lese, men så bobler tankene over og jeg ser i boka og "leser" og blar om. Tenker på hva jeg har lest, ingenting! Har bare sitti å dagdrømt og tenkt over hvor idiotisk jeg og situasjonen min er. Over hvor mye jeg hater folk, over hvor dumme folk er. At falske folk er de som er mest populære. At de som fremstår som kule, men myke er mest populære. At de som er uforsiktige og lite fryktløse er populære. Men jeg som er meg, jeg blir satt utenfor :S .

 

Muttern maser også om at jeg "må" skaffe meg jobb. Jeg vil, men jeg tør ikke. Hvorfor skal noen velge meg, en depressiv, stygg, usjarmerende gutt ovenfor en kul, snusende, festende, hallabaluba (artig ord) gutt som sikkert trener og er så mye høyere sosialt sett iforhold til meg?

 

Er det sant at arbeidsgivere kan bruke forum til en kilde til inforamsjon om en person og bedømme ansettelse utifra det?

[1234entotrefire]

Jeg er sånn som chokke. Helt rolig og passiv.

Jeg sosialiserer meg sjeldent og foretrekker å være alene framfor med andre. Jeg drar ikke på fester eller drikker sånn som mange fjortisser gjør. Jeg har det fint hjemme på rommet mitt i kjellern, med noe litt syster musikk, en god film, litt godteri og en fanta. Det er sikkert derfor jeg heller ikke blir populær på skolen eller blant tjeiorna.

 

HAr noe av det samme foretrekker å være hjemme foran PC-en... Men en dag bestemte jeg meg for å bli mer sosial begynte med å si hei til alle istedet for ¨å bare se ned,smilte til folk jeg ikke kjente,bare det å snakkke med folk jeg hadde gått i samme klasse med i 3år...

 

Endte med at eg gikk fra å ha en god venn til å ikke kunne telle dem når jeg gikk ut av tiende...fant venner som jeg verdsetter og som jeg ikke visste om før jeg faktisk tok litt initiativ...

Nå er det jo sånn at folk jeg kjenner ber meg om å bli med ut på kino eller bare bli med ut tidligere gikk jeg nesten alltid aleine.

 

skal veldi lite til før man merker forskjell:)

[Anders Moen]

Prøvde noe sånt en liten stund jeg og, bare ikke til ukjente...bare noen få i så fall, spørs litt på situasjonen, om det f. eks skjedde noe litt artig som vi begge kunne le av

 

Her om dagen prøvde jeg faktisk å få med en kamerat ut, men svaret ble (ikke) overraskende nei

[Programvare]

Jeg er sånn som chokke. Helt rolig og passiv.

Jeg sosialiserer meg sjeldent og foretrekker å være alene framfor med andre. Jeg drar ikke på fester eller drikker sånn som mange fjortisser gjør. Jeg har det fint hjemme på rommet mitt i kjellern, med noe litt syster musikk, en god film, litt godteri og en fanta. Det er sikkert derfor jeg heller ikke blir populær på skolen eller blant tjeiorna.

 

HAr noe av det samme foretrekker å være hjemme foran PC-en... Men en dag bestemte jeg meg for å bli mer sosial begynte med å si hei til alle istedet for ¨å bare se ned,smilte til folk jeg ikke kjente,bare det å snakkke med folk jeg hadde gått i samme klasse med i 3år...

 

Endte med at eg gikk fra å ha en god venn til å ikke kunne telle dem når jeg gikk ut av tiende...fant venner som jeg verdsetter og som jeg ikke visste om før jeg faktisk tok litt initiativ...

Nå er det jo sånn at folk jeg kjenner ber meg om å bli med ut på kino eller bare bli med ut tidligere gikk jeg nesten alltid aleine.

 

skal veldi lite til før man merker forskjell:)

 

Jeg pleier bare å se ned istedet for å si hei. Jeg har forresten jenter i klassen jeg har gått i klasse med i snart 10 år og jeg har bare utvekslet noen bittesmå ord gjennom hele perioden.

Jeg hater at mainstream har ødelagt alt i dag. Folk liker ikke de som skiller seg ut. Jeg er omtrent den eneste i klassen som hører på metall og rock og ikke går med bjørn borg boxers o.l. Derfor visker folk at jeg er rar, teit, dum og nerd. Fordi jeg ikke er som alle andre. Jeg er ikke en sau i flokken, jeg er geita som går sine egne veier. Er det noe gøy at alle folk skal være så like. Håper dette blir bedre når jeg begynner på videregående. (10. nå) Kanskje jeg finner noen likesinnede.

[chokke]

Har prøvd det med å smile å være hyggelig. Eller, jeg snakkerj o med folk på skolen og alt det, snakker og tuller i et sett. Men føler at jeg bare er en som de kan snylte på, en som man kan snakke med som siste utvei. Føler det sånn for når jeg snakker med en om et eller anna og en annen kommer som han jeg snakker med kjenner, bare reiser han seg opp og går.

Og det med å smile får jeg alltid "Du har så rart blikk" tilbake, eller "hva er det?" "Hva ser du på?" osv osv.... So much for politeness.

 

 

Jadajada, norsken min suger, beklager.

[1234entotrefire]

uansett va follk sier burde man være seg selv. er helt klart lurt å ta ting gradvis jeg kjørte for hardt ut i begynnelsen at noen folk syntes det ble for mye av det gode. men ettersom jeg bare var hyggelige tross til spydige kommentarer var det faktisk endel som begynte å si hei tilbake.,,, vet hvordan det er når folk sier nei,det er denne uffattelige følelsen av nederlag men er vel strengt tatt de som har ett problem ikke du.. uansett hvor få intterresser man har er det alltid noen som har de samme, prøvde alltid være oppmerksom va personen jeg snakka med var intterressert i. viss du finner det punktet er det ofte at de tar seg av snakkinga:)

[-Torb]

16. Mai 2007, 16.30 på ettermiddagen. BUP Levanger.

Er nå plutselig 6 måneder, 3 dager, 5 timer og 40 minutter siden.

Enn at det å ta imot hjelp skal være så vanskelig.

Vil snakke med noen, men masken er altoverskyggendende.

 

Svak på utsiden, svakere på innsiden.

Og ingen konstruksjon er sterkere enn det svakeste ledd.

Endret 19. november 2007 av -Torb

[Snublefot]

Jeg er så sykt lei av å være redd for alt. Skulle sykt ønske om det var noen andre enn meg selv som hindret meg i å være lykkelig. Hadde vært innmari lettere da.