Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[jeg_lyver_mye]

Hvilken da?

[Gjest omg_frustrert]

å herregud. vet ikke åssen jeg skal forklare dette. har en del( ca.8) venner. men føler at de til stadighet begynner å droppe meg bare logger fra msn på fredagskvelder og lørdagskvelder uten å spørre om jeg vil være med... vet at de avtaler hva de skal gjøre resten av kvelden. blir bare så depp og frustret av at det ikke virker som om de vil være sammen med meg.. skjønner ikke hvorfor. hva har jeg gjort??

 

savner bare å ha en ordentlig god venn som jeg kan snakke med alt om, elr en kjæreste... blir bare mer og mer depp for hver uke om går

[Gjest omg_frustrert]

sorry, men siden det ikke går ann å redigere:

 

har så utrolig lyst til å spørre hvorfor , men det vil jo ikke gjøre saken noe bedre... kunne jeg ikke bvare fått et svar, kunne de ikke bare sagt at de ikke ville hatt meg med... ikke bare logg uten å si en dritt. faen heller

[Schnell]

Hvilken da?

a walk to remember

[jeg_lyver_mye]

Hvilken da?

a walk to remember

 

Neida! Du må ikke bli deprimert av en film da . Fin deg en artig serie å se på . Så kommer nok humøret fort opp!

[Schnell]

Ja det er sant, men det var ikke filmen som var så spesielt trist, men jeg føler jeg har kreft etter å ha sett den

[jeg_lyver_mye]

Ja det er sant, men det var ikke filmen som var så spesielt trist, men jeg føler jeg har kreft etter å ha sett den

 

Du har ikke kreft . Og om du hadde hatt det, så hadde det vært veldig stor sjanse for at du hadde overlevd uansett da!

[Runar]

En film jeg ble trist av å se var Crash. Jeg holdt nesten på å gråte da.. nei, skal ikke spoile.

[Niqābninja]

*snip*

 

Resultat: 25 poeng

 

Her er den kritiske grensen. Har du mer enn 18 poeng, kan mye tyde på at du har depressive tendenser.

"Psykisk syke personer får i gjennomsnitt rundt 30 poeng på denne testen" Jeg fikk 46 Betyr det at jeg er sykere i hodet enn de "normale" psykisk syke?Oo Ke?

 

De testene der er stort sett bare bullcrap uansett. Jeg fikk 45, men det betyr ikke at jeg er så forbanna psykisk sjuk allikevel. Jeg har et hode som tarder seg ganske jevnlig, men strengt tatt. Hvem har vel ikke det?

Det er vel én test som er relativt grei og som også brukes av leger, MEN en skal ikke ta den på seg selv. En har ofte en tendens til å grave seg ned i sin ega møkk når man sitter aleine. Lettere å se den egentlige situasjonen når man har noen som spør deg, ikke de spørsmåla direkte, men som bare prater litt med en ang situasjonen og hvordan det ligger an.

 

Jeg har nesten litt lyst til å be folk om å skjerpe seg, men føler det blir altfor hyklersk. Til og med til meg å være.

Det er så utrolig mye av avhenger av hvordan en ser på livet. Jeg veit om så utrolig mange som har snudd en helt forferdelig situasjon og helt fucked up psykisk tilstand til et liv som virkelig er verdt å leve. Hæppiknært, ftw.

Jeg beundrer disse menneskene ufattelig mye, og jeg skulle virkelig ønske jeg klare det samme. Skulle virkelig ønske jeg klarte få alle til å se hvordan livet faktisk kan være, bare en er villig til det.

 

Noen ganger er det altfor lett å grave seg ned i si ega møkk og bare bli der. Det er mye lettere. Bare tanken på å faktisk bli "frisk" kan være skremmende. Kanskje fordi en er redd det ikke blir som en håpa? Kanskje fordi en er redd for å feile i prosessen? Og ja, helt klart. Å bli frisk, veien til å ha det bra, den er full av feiling og prøvelser.

En må bare klare snu tankegangen og være for sta til å gi opp.

Kanskje?

[L4r5]

Hvorfor klarerjeg ikke ta vare på meg selv som jeg tar vare på de som jeg er glad i?

[Gjest Gjest]

Sitter helt fast nå, har hauger av ting jeg skulle gjort men som jeg ikke klarer å begynne på, verst av alt studiene som nærmer seg eksamen. Setter jeg meg ned for å lese blir jeg rastløs, mister konsentrasjonen av hver minste hendelse rundt meg, eller får regelrett panikk av tanken på hvordan jeg -må- jobbe med dette snart, ellers går dette semesteret i vasken. Blir akkurat som i fjor, da jeg mistet all motivasjon og satt alene på rommet mitt i månedsvis, lot være å møte opp til eksamener og så på at studielånet vokste, om noen spurte hvordan ting gikk løy jeg eller svarte så vagt som mulig. Håpet på at jeg skulle få en ny start denne høsten da jeg endelig begynte på et universitet hvor jeg kjenner en håndfull, og bor sammen med et par gode venner, men slik skulle det altså ikke gå :/

 

Klarte glatt å snike meg unna det meste av sosialiseringen i begynnelsen av året, jeg ville egentlig være med på ting, men fant aldri mot til å gå ut og være med på ting. Dessverre har alle jeg kjente før jeg kom hit funnet seg nye venner og aktiviteter, så det blir for det meste til at jeg sitter alene og det tærer veldig på humøret. Klarte endelig å komme meg til legen for å få ordnet henvisning til psykolog for 6-7 uker siden, burde ringt og funnet ut hvorfor jeg ikke har hørt noe ennå men utsetter også dette hele tiden.

 

Livet mitt er et rot, et enormt deprimerende og usosialt rot også.

[DeadEmotion]

Jeg er syk av savn og det verste er at det ikke er så jævla lenge siden sist jeg hørte fra ham heller... Denne følelsen er uansett vond. Jeg er i full gang med å lete etter feil jeg kan ha sagt eller gjort og det plager meg. Blir gal av disse selvmobbingstankene

[chokke]

Muttern maser hele tia om "trenger du hjelp for å komme deg ut av huset?"... JA! MEN JEG TØR IKKE FOR FAEN! Bare lirker det vekk ved å si "nei".

Ja, jeg er en idiot...

[mushi]

Skriv det ned og legg det et sted du veit hun vil finne det. Hun vil bare hjelpe deg.

Endret 17. november 2007 av mushi

[MK2]

Muttern maser hele tia om "trenger du hjelp for å komme deg ut av huset?"... JA! MEN JEG TØR IKKE FOR FAEN! Bare lirker det vekk ved å si "nei".

Ja, jeg er en idiot...

 

Er ikke noe å være redd for vet du, du vil bygge opp den sosiale angsten din veldig fort. Jeg har ingen problemer med å prate med folk ute i dagliglivet. Det er ikke noe problem, hvis man tenker at alle er hyggelig og greie

[chokke]

Jeg tenker at folk bare kan dra til helvete. Og jeg ser personlig på det som et nederlag å innrømme ovenfor mine foreldre at jeg sliter psykisk, delvis at situasjonen ikke er så valgt som jeg skal ha det til.

Pappa vet jeg allerede er skuffa over meg, siden jeg ikke er "kul", ikke er på fest, ikke får gode karakterer. Generelt ikke er noe.

Den muntlig fremføringa jeg snakka om lenger opp. FIkk vite etterpå at jeg alltid tydeligvis har et sarkastisk taleleie. Javel, jeg skal aldri si noe igjen. Eksamen kommer til å gå stryk. Jippi, ingen fremtidsplaner........

[Gjest Gjest]

Nå har to personer dødd igjen (Ref: dagsrevyen). Helvete faen!

 

Helloo again, dødstanker.

[McBitch]

Jeg tenker at folk bare kan dra til helvete. Og jeg ser personlig på det som et nederlag å innrømme ovenfor mine foreldre at jeg sliter psykisk, delvis at situasjonen ikke er så valgt som jeg skal ha det til.

Pappa vet jeg allerede er skuffa over meg, siden jeg ikke er "kul", ikke er på fest, ikke får gode karakterer. Generelt ikke er noe.

Den muntlig fremføringa jeg snakka om lenger opp. FIkk vite etterpå at jeg alltid tydeligvis har et sarkastisk taleleie. Javel, jeg skal aldri si noe igjen. Eksamen kommer til å gå stryk. Jippi, ingen fremtidsplaner........

Fremtid er for jenter. Mannfolk tar det som det kommer. Hilsen en med meget uviss fremtid

[Deadringer]

Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver her, da jeg ikke har noe å si. Etter gårsdagen er jeg helt uten ord. Helt uten noe eller noen å leve for lenger. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, eller hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg fryser, skjelver og hyperventilerer. Jeg får kjeft og kritikk for å føle meg jævlig, jeg får sure og sarkastisk drittslenging sendt etter meg, uten at jeg skjønner hvorfor. Det eneste jeg har igjen er en dårlig jobb og en familie som egentlig ikke bryr seg.

 

Snakk om total failure.

[MK2]

Jeg angrer noe inni granskauen på noen av fagene jeg tok på vgs. Faen i helvette!

Har kastet bort år!