Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[L4r5]

Ræva dag. Sov omtrent ikke i natt.

Har vondt i skuldra og knærne.

Tom for røyk.

kom meg ikke på psyk.

klarte ikke ringe og avlyse timen.

klarer faen ikke en dritt.

føler mest for å gi opp alt

[/whine]

[Gjest Trist gjest]

Huff, jeg hadde aldri trodd at kjærlighet kunne gjøre meg fysisk dårlig. Nå har jeg hatt vondt i magen i snart 4 dager og det ser ikke ut til å gi seg. I tillegg føler jeg meg generellt slapp, sliten og trøtt hele tiden. Det verste er at jeg tenker bare negativt om alt. Det skjer ingen positive ting i hverdagen min lenger, ihvertfall ingen jeg kommer på nå som jeg sitter og sutrer.

[chokke]

What is the point.......

 

In going on?

Var noe som det, men blei ikke så ille idag. Ble invitert på (og spandert på) pizza idag av noen i klassen av utenlands opprinnelse. Hun skulle ha med 6-7 stk og spurte om jeg ble med, så takket ja. Noe som gjorde meg kjempeglad.

I tillegg så jeg hu søte på T-banen, synd jeg ikke tør ta kontakt da . Hva har jeg å tilby?

[Stian89]

 

What is the point.......

 

In going on?

Var noe som det, men blei ikke så ille idag. Ble invitert på (og spandert på) pizza idag av noen i klassen av utenlands opprinnelse. Hun skulle ha med 6-7 stk og spurte om jeg ble med, så takket ja. Noe som gjorde meg kjempeglad.

I tillegg så jeg hu søte på T-banen, synd jeg ikke tør ta kontakt da . Hva har jeg å tilby?

 

 

Hørtes veldig kjekt ut det, da. And for the record - du har nok mye mer å tilby enn hva du selv tror.

[Gjest Bruker-95147]

Hvorfor prøver du ikke å få deg en lønnet jobb da, deltid eller noe? Mister du trygden da eller?

De trekker det fra. Ulovlig å vise arbeidsvilje veit du.

 

Bullshit!

[J@cob]

Hørtes veldig kjekt ut det, da. And for the record - du har nok mye mer å tilby enn hva du selv tror.

 

Det der er så alt for sant!

[chokke]

Følte meg likevel som et tredje hul om dere skjønner

Men var god mat da.

 

Og ouch, har fremføring imorra, foran den utrolig festlige klassen. Og det kommer til å bli så gøy og jeg skal stamme og snakke utydelig og bli sååå rød. Jippi... Har ikke lyst til å gå, vurderer å droppe dagen, men muntlig-karakteren min går mer eller mindre på grunnlag av den... Drittskole

Endret 14. november 2007 av chokke

[Clintern]

Hvorfor er det så utrolig vanskelig å ta imot hjelp? Virker som jeg plutselig er redd for å få et "liv" igjen.

Redd for forandringer selv om det er til det "bedre"..

Hvorfor skriver jeg alt det positive i "". Har jeg virkelig mista troa helt?

 

Har pratet med lege, vært på sosialkontoret og regga meg(flere uker siden). Familien backer meg men jeg skyver alt unna.

To ganger på rad har jeg unngått å møte til videre samtaler med sosialkontor. Idag har min mormor ringt legen min, legen ringte min far. Fikk vite jeg kan dra til DPS'n umiddelbart(fikk egentlig time 9.des som er litt lenge til).

 

Men jeg blir ikke glad. Gleder meg ingenting at folk er rundt meg og vil støtte.

 

Blir bare verre og verre å gå ut. Igår når jeg skulle kjøpe mat og røyk følte jeg meg helt fjern. Husker knapt jeg gikk de 100m til kiosken her borte. Var i min egen verden. Blokkerte alt annet ute og føltes som jeg var på en annen planet.

 

Life's a bitch, then you die....

[Notatblokk]

Følte meg likevel som et tredje hul om dere skjønner

Men var god mat da.

 

Og ouch, har fremføring imorra, foran den utrolig festlige klassen. Og det kommer til å bli så gøy og jeg skal stamme og snakke utydelig og bli sååå rød. Jippi... Har ikke lyst til å gå, vurderer å droppe dagen, men muntlig-karakteren min går mer eller mindre på grunnlag av den... Drittskole

Snakk med læreren om du klarer. Mange av dem har forståelse for veldig prestasjonsangst, kanskje det er muligheter for en privat fremføring..?

[MK2]

Hvordan klarer alle kameratene mine å overleve som singel? Jeg sitter bare å tenker på at jeg aldri finner noen. Jeg prøver også, men jeg orker ikke å prøve med hva som helst heller. Er ikke desperat, men vil ha en kjæreste. Hvordan kan det være så peace of cake hos mine kompiser at de ikke har dame?

 

 

:\

[Alastor]

Kanskje det ikke er piece of cake, men at de også holder kjeft om det?

[McBitch]

Hvordan klarer alle kameratene mine å overleve som singel? Jeg sitter bare å tenker på at jeg aldri finner noen. Jeg prøver også, men jeg orker ikke å prøve med hva som helst heller. Er ikke desperat, men vil ha en kjæreste. Hvordan kan det være så peace of cake hos mine kompiser at de ikke har dame?

 

 

:\

Kanskje de ikke vil ha dame? Jeg er slik.

[chokke]

Følte meg likevel som et tredje hul om dere skjønner

Men var god mat da.

 

Og ouch, har fremføring imorra, foran den utrolig festlige klassen. Og det kommer til å bli så gøy og jeg skal stamme og snakke utydelig og bli sååå rød. Jippi... Har ikke lyst til å gå, vurderer å droppe dagen, men muntlig-karakteren min går mer eller mindre på grunnlag av den... Drittskole

Snakk med læreren om du klarer. Mange av dem har forståelse for veldig prestasjonsangst, kanskje det er muligheter for en privat fremføring..?

Joa... fremføringen ble holdt, og 3. tingen jeg sier i noen timer (utenom matte, fysikk og kjemi) på 3 år. Latterlig...

 

Uansett, jeg begynner å bli jævla lei å alltid gå alene hjem nå . Savner (om jeg kan bruke det ordet) en å snakke med, en å dra hjem med, et alternativt sted å være. Med noen som respekterer meg fordi jeg er meg og ikke fordi jeg er en jeg prøver å ikke være.

Kanskje jeg ikke bare vet hva sosial vil si?... Kanskje jeg ikke er "lagd" for å være det, kasnkej jeg skal være en einstøing som ingen liker? Hvorfor?....

[Gjest Drittlei av livet]

Det er vel ikke så mange som forstår denne situasjonen, men jeg kan jo gi det et lite forsøk. Pga. diverse ting måtte jeg i sommer opereres og fjerne tykktarmen + mesteparten av endetarmen, og har nå i stedet en stomi og "snart" reservoar. Det sier seg selv at det er en massiv omstilling, men det har utrolig nok fungert tilfredstillende. Dvs. inntil den siste måneden. Lekasjer har gått fra å være et sjeldent problem til å bli mer og mer et problem i løpet av de siste ukene. I natt måtte jeg vel skifte "alt som er" 3 ganger i tillegg til at sengetøyet har særdeles sjarmerende flekker. Det skal ikke mye til for å skjønne at jeg begynner å bli særdeles møkklei hele greia. I løpet av et halvt år har jeg gått fra et velfungerende tarmsystem til noe som hinderer meg så til de grader i det daglige. Kort og greit: Jeg begynner å bli gjennomlei alt som er. Helst vil jeg vekk fra hele virkeligheten, våkne opp, dopes vekk, hva som helst, bare ikke nå. Tanken på å ruse seg på et eller annet er sterk og fristende, men óg så inderlig, inderlig gal. Akkurat nå prøver jeg å holde fokuset på hva som helst, prøve å ha det litt gøy uten å måtte stresse med å gå ut e.l. Jeg tror jeg feiler miserabelt i og med at jeg sitter og skriver dette, men jeg vil så inderelig ikke gjøre noe galt heller. En eller annen gang i fremtiden vil (jeg håper intenst iallfall) man kunne dyrke frem eller donere tykktarm som kan settes inn igjen. Da vil jeg endelig kunne leve normalt igjen, men inntil da? Huff ...

[Sidious]

Jeg vet at det kan väre slitsomt å föle seg ensom. Selv om man har venner savner man kanskje ofte en å ligge ved siden av på sofaen mens man ser på film, en man kan betro seg til, en som rett og slett er der. Jeg har hatt det sånn för, men mirakler skjer. Du finner henne för du vet ordet av det...

[Mirann]

Jeg er trist fordi migrenen har endret seg denne uken og jeg klarer ikke fullføre en dag på jobb. Jeg var hos legen i dag (akutt time, med en annen en min fastlege), men fikk bare følelsen av å ikke bli helt trodd. Følte meg mer som en hypokonder som satt der å søyt. Ble sykmeldt i dag og i morgen uten at jeg fikk noe mer ut av det.

 

Så får jeg så fryktelig dårlig samvittighet for å være vekke så mye fra jobb. Jeg jobber som pedagogisk leder i barnehagen og har mye ansvar. Og så vet jeg det blir ekstra mye for de som er igjen og det blir slitsomt for dem uten meg.

 

Kanskje ikke så lett for alle å forstå, men det er bare så utrolig frustrende... (Og da hjelper det å syte litt her )

[Stian89]

Følte meg likevel som et tredje hul om dere skjønner

Men var god mat da.

 

Og ouch, har fremføring imorra, foran den utrolig festlige klassen. Og det kommer til å bli så gøy og jeg skal stamme og snakke utydelig og bli sååå rød. Jippi... Har ikke lyst til å gå, vurderer å droppe dagen, men muntlig-karakteren min går mer eller mindre på grunnlag av den... Drittskole

Snakk med læreren om du klarer. Mange av dem har forståelse for veldig prestasjonsangst, kanskje det er muligheter for en privat fremføring..?

Joa... fremføringen ble holdt, og 3. tingen jeg sier i noen timer (utenom matte, fysikk og kjemi) på 3 år. Latterlig...

 

Uansett, jeg begynner å bli jævla lei å alltid gå alene hjem nå . Savner (om jeg kan bruke det ordet) en å snakke med, en å dra hjem med, et alternativt sted å være. Med noen som respekterer meg fordi jeg er meg og ikke fordi jeg er en jeg prøver å ikke være.

Kanskje jeg ikke bare vet hva sosial vil si?... Kanskje jeg ikke er "lagd" for å være det, kasnkej jeg skal være en einstøing som ingen liker? Hvorfor?....

 

I know how you feel. Jeg er alltid alene.

[MK2]

Nå skal jeg glemme henne, og ikke bry meg noe mer. Hvis jeg involverer meg for mye i henne, går alt til helvette, fordi jeg blir for oppslukt av henne. Og da blir jeg ødelagt når hun og typen kliner og koser. Så nå skal jeg glemme denne jenta og fortsette livet mitt. Har gode kompiser, som drar meg med til alle slags folk. Hvem vet, kanskje jeg treffer ei jeg syns er interessant, og som syns jeg er det. Jeg er jo bare 18år, kanskje om 1 år fra nå har jeg ei fantastisk dame. Mye kan skje.

 

Jeg føler hun har lekt med meg, leker med følelsene mine. Faen ikke snilt. Hun legger ut sånne hint som jeg tar som flørting. Men hun har jo sagt at hvis noe går til helvette med kjæresten hennes, er hun veldig interessert i meg, ergo; jeg er 2.valget.

 

 

:\

 

Fakk the world.

[Gjest member-101642]

Får ikke til å tenke positivt lengre. Alt er bare mørkt og trist. Har ikke noen spesiell grunn heller, det er bare sånn.

[MK2]

Får ikke til å tenke positivt lengre. Alt er bare mørkt og trist. Har ikke noen spesiell grunn heller, det er bare sånn.

 

Har ikke du fått deg en kjæreste? Er ikke det noe å være positiv og glad for?