Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Eplefe]

Det syntes i utgangspunktet jeg og. Men han betydde skikkelig mye for meg. Han var seriøst en av de som betydde mest for meg. Og det er han fremdeles. Og. Faen. >_<

Jeg er helt fucket nå. Klikket nettopp på nabojenten for ingenting, og bare.. Ja. ><

Vil egentlig aller helst bare gå opp og stirre i taket eller knuse noe og bare være i fred. Men jeg klarer ikke.

[Notatblokk]

Ja, det er vanskelig uansett. En venn kan oppføre seg som verdens største rasshøl, og det stikker fremdeles dypt og vondt å miste dem.

[Eplefe]

"Studies show:

Intelligent girls are more depressed

Because they know

What the world is really like

Don't think for a beat it makes it better

When you sit her down and tell her

Everything gonna be all right

She knows in society she either is

A devil or an angel with no in between

She speaks in the third person

So she can forget that she's me"

Emilie Autumn - Opheliac

 

EDIT: Verste er at jeg vet ikke om jeg vil ha kontakt med ham igjen om han plutselig skulle bestemme seg for å tilgi meg nå. Jeg vet ikke om jeg tør å være del av et vennskap som kan føre til sånne ting som dette.

Endret 13. november 2007 av Eplefe

[Clintern]

Uten å trekke alt og alle over en kam så mener jeg at virkelige venner holder sammen og finner alltid tilbake til hverandre uansett hva som skjer.

[Niqābninja]

Jeg fikk en skikkelig knekk natt til lørdag.

Maska sprakk fullstendig opp. Og jeg har fortsatt dårlig samvittighet for det.

Dårlig samvittighet for at jeg holdt han våken store deler av natta pga det. Dårlig samvittighet for at han i det hele tatt skulle behøve se meg sånn. Jeg var så ødelagt. Jeg er så ødelagt.

Jeg var så idiotisk at jeg lot det nå overflaten. Igjen og igjen.

Jeg skulle ønske jeg kunne rømme inn i min egne, lille destruktive og mørke verden igjen, men jeg har for mange. Det er for mye jeg er med på. For mye som faktisk trenger meg.

Kan ikke drive skulke nå. Kan ikke dytte folk bort. Til og med folk trenger at jeg er her.

Det må være en første gang for alt, vel?

 

 

Jeg sitter her og blir uvel av meg selv. Uvel av hva jeg er. Uvel av at jeg dag på dag klarer å faktisk presse i meg mat. Vel vitende om hvordan jeg ser ut. Jeg sitter med tanker om at jeg ikke må spise. Jeg har vært sjuk, ikke orka så mye mat. Utnytta til det fulle. Utnytta til jeg gikk rundt med omtrent konstant blodtrykksfall. "Du veit du kan klare det. Herregud, akkurat som om detta er første gangen du har nekta deg sjøl mat? Trenger du mat, sier du? PØH. Svake, motbydelige menneske!"

 

Det blir så ambivalent. Spise eller ikke?

Jeg veit jeg har gått ned. Jeg veit hvor mye. Jeg veit hvor mye til jeg vil ned.

Jeg veit jeg ikke burde slutte spise, men hallo. Det er strengt tatt lettest. Og alle som kjenner meg veit at jeg er ei lat hore.

 

Og jeg veit så inderlig godt at det er feilfeilfeil å tenke sånn.

At jeg faktisk trenger mat. At jeg trenger å puste. At jeg trenger væske.

 

Latterlige behov, men det er behov og nødvendigheter.

Det mest latterlige er vel min trang til å utfordre de.

 

 

Jeg babler. Jeg vil ikke. Noen må gi meg en skikkelig grunn til å orke fortsette.

Jeg har ikke mål eller mening. Jeg har ingen verdi. Jeg har ingen bruksområder. Jeg har ingen nytte.

Hvorfor er jeg her?

 

 

Jeg er en stor, egoistisk klump.

 

 

edit: Jeg fatter ikke hva faen det er forno gærnt med meg.

Endret 13. november 2007 av bazukh

[mushi]

Jeg trives på jobben min. Jeg jobber lite, 12 timer i uka, og bor en km unna. Men allikevel går jeg rundt og gruer meg til jobben. Hver dag. Får ikke sove. Vil ikke gå på jobb. Alt knyter seg, må komme meg vekk. Men jeg går på jobb når jeg skal. Og løper hjem når jeg er ferdig...

[Snublefot]

Hva jobber du med da?

[mushi]

Jeg jobber på lager i rc-butikk.

[Snublefot]

Er jo bra du presser deg til å gå. Som oftest blir jo sånt bedre når man faktisk er der. Dessuten får du litt ekstra penger, og du får sett litt folk.

[mushi]

Jeg er utplassert via trygdekontoret, så jeg får ingen extra penger for det. Ikke at det har noen betydning.

[WarpX]

Jævla deprimerende å ikke ha jobb i dette landet hvor de liksom "skriker" etter arbeidskraft. Dessuten er alt så satans dyrt og kaldt her.

[Anders Moen]

Jeg er utplassert via trygdekontoret, så jeg får ingen extra penger for det. Ikke at det har noen betydning.

Altså nav? For det er jeg også, og jeg får penger..1995,- eller noe sånt tror jeg at jeg fikk fikk på 2 uker med 0 dagers fravær..men det kan hende det er pga et samarbeid mellom oppfølgingtjenesten og nav. Jeg vet ikke

 

Men jeg tror du skal ha krav på å få noe for å jobbe? Leste om betaling et eller annet sted her på forumet i dag, og jeg tror noen sa at man hadde krav på det

[mushi]

Får ingen extra penger utenom trygda Den får jeg jo uansett.

[Snublefot]

Hvorfor prøver du ikke å få deg en lønnet jobb da, deltid eller noe? Mister du trygden da eller?

[Nie]

Var ikke noen som ville ha livet sitt ødelagt vel? For i så fall, her er rette kvinne til jobben! >.<

[chokke]

What is the point.......

[Stian89]

What is the point.......

 

In going on?

[mushi]

Hvorfor prøver du ikke å få deg en lønnet jobb da, deltid eller noe? Mister du trygden da eller?

De trekker det fra. Ulovlig å vise arbeidsvilje veit du.

[bögfisk]

Uff føler jeg gru-gleder meg litt til jul her fordi det eneste de litt mer enn vanlig spillintereserte vennene mine driver å snakker om er hvor mye de gleder seg til få xx spill til jul og at de skal spille det hele tiden og kose seg og ikke snakke med noen. Så da ender jeg vel opp med å sitte inne denne julen og. Det er egentlig litt sånn hver helg, de driver liksom å snakker om at de ikke "skal bli med på noe sånn tull" og bare være hjemme og nyte den freshe helgen. Så får liksom litt dårlig samvittighet hvis jeg foreslår at vi skal finne på noe. Og det er alltid jeg som må ta initativ til det. usj.

[theoriginalAidskake]

Når damen på legekontoret husker meg med navn, da har jeg vært der for mye. Ting går elendig på skolen, og nå står jeg i fare for å stryke i matte, men heldigvis er lærern min såpass snill at siden han vet at jeg har en del ting å stri med oppi hodet mitt, så gir meg han meg 2 på kortet om det virkelig kniper. Jeg prøver virkelig HARDT å få gjort matten, men det hjelper ikke. Jeg kan lese side opp og side ned hundremillioner ganger, men det sitter ikke. Og jeg blir så deprimert av det.

Jeg prøver. Og jeg vil. Men det går ikke, og jeg blir så trist av det. Dager orker jeg bare ikke stå opp. Lærerne mine er utrolig snille og tilrettelegger masse for meg da, men gah. Lei lei lei!

 

I tillegg er jeg sikkert en elendig kjæreste, da er jeg så sliten og lei av at jeg ikke greier en dritt at jeg bare er grinete og trist. Men å holde hånden hans føles så altfor riktig. Håper han ikke slipper enda.