Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[J@cob]

Trance er da overhode ikke fyfy musikk! Sist jeg sjekket, så var jo trance-tråden ganske aktiv, og det virker som at en del forumister liker å dra på trance konserter.

 

At folk kritiserer musikken din, kaller den techo, må du bare gi faen i. Det virker som at VGS klassen din ikke helt kom seg forbi u.skole stadiumet. Hvor mye har du igjen Ett halvt år? Bare 'hang in there', ting blir bedre, trust me. Etter dette kan du begynne på folkehøyskole, der er folk i hvert fall mer modne.

 

Det er mulig for alle mennesker å forrandre seg.

En venn av meg sin tvillingbror begynte nettop på internatskole. Før det var han innesluttet 2k, sa omtrent ikke en drit, men når han begynte der, skiftet han totalt personlighet. Det første han gjorde, var å si hei til alle. Han begynte rett og slett fra begynelsen, han nevnte ikke tvillingbroren sin i det hele tatt. Dette var fordi han ville at broren skulle få samme sjangen om han begynte der (noe han gjorde)

 

Når det gjelder sarkasme / frekkhet

 

Jeg er slik selv. Spydig som faen. De færreste klarer å skille mellom når jeg er det, eller ei. Faktisk så begynte broderen å le forleden dagen, når jeg sa at Thorium er hva vi burde satse på. Uansett hvor mange ganger jeg sa det, så insisterte han på at jeg var spydig.

 

men, det du virkelig trenger, er en miljøforandring. Finnes det ingenting du kan begynne med? En fritidsaktivitet? Ellers er forumet en fin plass å bli kjent med andre på, faktisk.

Du spiller wow, rite? Hva med å titte innom; 'Drøm', på Sylvanas?

[chokke]

Fullt klar over at trance ikke er fyfy-musikk, men det er ikke de andre. Da hjelper det lite. Har prestert å faktisk spørre han som hører på dance om han vil være med på en konsert i Januar, men vet ikke hvordan det ble fanga opp. Så blir sikkert ikke noe av uansett.

 

Nei, endelig ferdig med wow. Ikke at jeg ble noe stort bedre, men ble ihvertfall ikke verre. Og nei, VGS-klassen min er fortsatt på ungdomsskolestadiet, men er fortsatt den eneste sosiale kontakten jeg har nesten. Eller snakker med en fra ungdomsskolen nesten daglig på ventrilo, og vi spiller Team Fortress 2 sammen. Men blir på en måte ikke noe mer enn det. Han er så vellykka iforhold, han har jobb, er lærling, har tatt lappen, er omgjengelig osv osv. Min rake motsetning på en måte. Mens jeg er bare meg på en måte.

 

Og det å bli kjent med folk på forumet. Føler som om alle kjenner hverandre og er sosialt omgjengelige, en stor omgangskrets, mens jeg og mine meninger blir ignorert og satt på siden.

 

Og så er jeg russ til våren og da. "jippi" blir jo sikkert dritgøy...

 

Men en itng jeg kan glede meg over, jeg har "snart" tatt sertifikatet. En vei ut innen rekkevidde ihvertfall.

Endret 11. november 2007 av chokke

[Tuttebobo]

Det er nok trance. Får høre hele tia hver gang det er noe elektronisk musikk, "Detta er vel trance? haha *chuckle* *tullinglatter* *hahahehehaoahoa*" En som hører på dance, men ignorant som folk er kalles det visstnok techno, og prøver jeg å si at det ikke er techno så får jeg bare "ikke klag da, tranceboy"..... Er så jævla unødvendig og irriterende.

 

Men godt å få sagt det.

 

Hahahah!! Gjett åssen det er å bli kalt satanist hele tida da bare fordi man ikke hører på sånn musikk??

 

 

[Eplefe]

Hahahah!! Gjett åssen det er å bli kalt satanist hele tida da bare fordi man ikke hører på sånn musikk??

 

 

Eller når man får beskjed om at "du kan ikke høre på sånt!" bare fordi man går i svart..

EDIT: Hvis jeg vil høre på det nye albumet til Britney (som jeg skal få låne av en venninne av meg i bytte mot noen Bowie-LPer hun ville låne), så gjør jeg det for faen.

Endret 11. november 2007 av Eplefe

[Programvare]

Det er nok trance. Får høre hele tia hver gang det er noe elektronisk musikk, "Detta er vel trance? haha *chuckle* *tullinglatter* *hahahehehaoahoa*" En som hører på dance, men ignorant som folk er kalles det visstnok techno, og prøver jeg å si at det ikke er techno så får jeg bare "ikke klag da, tranceboy"..... Er så jævla unødvendig og irriterende.

 

Men godt å få sagt det.

 

Hahahah!! Gjett åssen det er å bli kalt satanist hele tida da bare fordi man ikke hører på sånn musikk??

 

 

 

Fixed

[chokke]

Hmm, ordla meg visst litt dårlig i natt ja...

Det er mulig for meg å snakke med de på skolen, men det er likevel altfor upersonlig til at jeg vil kalle de venner.

Men det blir ikke noen samtaler av den grunn. Blir mer tilfeldige kommentarer fra min side, og egentlig helt uinteresant for den andre parten.

Er også en i klassen som jeg synes har blitt sympatisk. Greit nok, men føler det sånn at hun snakker med meg fordi hun "må" og ikke fordi hun vil. Dette kan jo også være noe med min negative tankegang generelt.

Og jeg er helt oppslukt av ei jente på skolen . Hun er så vakker, selv om hun ikke er det. Utseendet hennes er så jordnært, men likevel så fjernt at jeg blir helt rar når hu er i nærheten (jaja ungdomsforelskelse, whatever). Men tør ikke ta kontakt . Hun går i klassen under og er ikke av de mest populære, åååh

[Sidious]

Er det mange av dere som bruker eller har brukt anti-depressiva og/eller beroligende medisin mot angst? Hvordan har dere opplevd dette? Er dette noe man lett blir avhengig av eller kan det faktisk også ha positive innvirkninger på ens liv?

[MK2]

Er det mange av dere som bruker eller har brukt anti-depressiva og/eller beroligende medisin mot angst? Hvordan har dere opplevd dette? Er dette noe man lett blir avhengig av eller kan det faktisk også ha positive innvirkninger på ens liv?

 

Slenger meg på denne.

[Stian89]

Det finnes mange forskjellige typer medikament, mange inneholder ikke noe stoff som gjør at man blir "avhengig" av det.

 

Risperdal er for eksempel helt "ufarlig". Man kan slutte med dette helt uten videre, uten at man føler et "sug" etter det. Vanlige effekter slik jeg har forstått det (og av det jeg har opplevd selv) er at man kan bli litt trøtt og "uopplagt" av diverse medikament, men med moderate doser burde dette gå bra.

 

Risperdal har hjulpet meg litt/en del. Roer ned angst og uro littegrann, uten at det behøver å være avhengigehtsdannende itillegg til at det har medført minimalt med bivirkninger, annet enn litt tretthet.

Endret 12. november 2007 av Stian89

[MK2]

Er det resept på slike medikamenter?

[L4r5]

Jeg har erfaring med Cimramil, cipralex og efexor når det gjelder AD.

Cipramil gjorde lite for meg. Samme med Cipralex, bortsett fra å få meg til å sove 14 timer i døgnet og fucke sexlivet mitt. Efexor gjorde at jeg ble helt fucka i hodet. Totalt idiot, men jeg så det ikke selv. Det virket til å fungere bra i begynnelsen, men etterhvert blei jeg bl.a. aggressiv. (pluss ødela alt sexliv) Da jeg tilslutt innså hva det gjorde med meg sluttet jeg brått. Det førte til klassiske abstinens-symptomer som f.eks. kaldsvetting, småkramper, søvnløshet osv.

 

Av beroligende har jeg prøvd diazepam (valium/vival) og sobril. Aldri gått på dette fast men bruker det når jeg får "anfall".

 

Eksen min ble avhengig av beroligende piller og gikk etterhvert over til sterkere (illegale) saker.

 

For meg så har Sobril reddet meg gjennom mye. Det er en flott ting å ha i bakhånd. Men det er et tveegget sverd for det er lett å vli avhengig. Derfor er det viktig at dette bare blir brukt når man absolutt må. Ikke noe man bør gå på fast...

 

Piller kan være en velsignelse og en forbannelse. Det kommer helt an på bruken. VÆR FORSIKTIG!

[Stian89]

Har forresten hat veldig lik erfaring med efexor, som Lars beskriver ovenfor.

 

Edit. Klarte å stave efexor feil.

Endret 12. november 2007 av Stian89

[L4r5]

Jeg kan foresten nevne at jeg har nesten ingen minner fra de to-tre månedene jeg gikk på efexor. For meg så var det sensommer, begynte å bli høst. Og så plutselig "våknet" jeg og det var nesten jul. Husker svært lite av tiden i mellom

[MK2]

Tviler på at slike piller bare kan kjøpes på apoteket, så har dere fått skrevet det ut av legen deres? Eller har dere gjort noe annet for å få tak i disse?

[L4r5]

Slike piller blir skrevet ut av lege.

 

Av ikke-vanedannende medisiner så kan jeg foreslå Vallergan som er et antihistamin. Det er egentlig en slags allergi-medisin men har også søvndyssende og beroligende effekt. Ikke like effektiv som sterkere medikamenter, mne har ingen fare for avhengighet

[Eplefe]

De fleste begynner på slike medikamenter etter resept fra lege, ja. De som skaffer sånne piller på ulovlig vis har svært sjeldent behov for det.

 

Jeg holder forresten på å klikke. Jævla fastlegen min vil ikke gi meg beroligende, jeg kommer meg aldri i verden igjennom juleshoppingen slik som hodet mitt fungerer seg for tiden om jeg ikke har muligheten for å ta dem i hvert fall. Jævelskap, det er så irriterende. I tillegg nekter han faktisk å ringe opp psykologen min når hun har ringt for å snakke med ham om det og at hun syntes jeg har mer enn nok behov for det. Argh, jeg klikker. Først har jeg en lege som skriver ut antidepressiva og beroligende som var for sterke for meg (jeg var 13-14 for faen) i hytt og pine som om det skulle vært godteri og fluortabletter, og nå får jeg en som ikke vil gi meg beroligende som er det jeg trenger. Faen, altså.

 

I tillegg fucket gårsdagen seg TOTALT utpå kvelden, og alt er bare ekstremt forvirrende, og jeg sitter og er helt forbanna ute som om jeg er full eller noe. Kjenner meg egentlig ikke videre deprimert, mer... tom. Og det er skummelt, for depresjon er noe kjent noe, men derimot apati.. Jeg har ikke vært apatisk over lengre perioder siden jeg gikk av antidepressiva for to år siden om noen dager, så at den kommer nå er bare ekkelt, og jeg vil at den følelsen skal forsvinne. >_<

[Sidious]

Jeg funderer nemlig på å skaffe valium/vital. Jeg sliter sånn med prestasjonsangst når det gjelder fremföringer på skolen. Jeg vet selvsagt ikke om legen går med på dette - vi får se. Det hadde värt bra om det hjalp dog. Har hört at det har hjulpet andre.

[Gjest tominnvendig]

Jeg er tom innvendig.

 

Jeg kom hjem idag, pappa kom hjem ett kvarter etter meg og alt virket som vanlig.

Pratet litt før jeg hoppet i dusjen. Så forsvinner han uten å si noe, jeg legger

ikke stort merke til det siden jeg sitter på PC-en. Etter etpar timer kommer mamma

ned til meg og sier det er middag, og at vi må snakke sammen. Brått sier hun at

pappa har flyttet.

 

Hva faen? Han har bare brått flyttet, og han sa ikke en dritt til

meg da han var hjemme. Bare forsvant. Jeg visste det var problemer

mellom mamma og pappa. Det har skjedd mange (altfor mange) ganger at

de har snakket om å gå fra hverandre. Men ikke at pappa brått bare flyttet.

Jeg greier ikke å føle noen ting. Det at de skal skille seg, e.l. og at de

har valgt å prøve å fortsette har skjedd flere ganger. Jeg gråt eller var utrolig

lei meg hver eneste gang, og like glad hver gang de skulle prøve en gang til.

 

Men nå føler jeg ingen ting. Hva feiler det meg? Jeg ser mamma gråter, og jeg greier

ikke engang å trøste henne. Jeg er et tomt, verdiløst menneske. Fyfaen, jeg hater meg selv.

[MK2]

*snip*

 

Hey, det går nok bra skal du se. Grunnen til at du ikke føler noe spesielt med engang kan være at du var forberedt på det (at du altså har vendt deg til tanken at det kan skje). Men det med moren din går nok over etterhvert, gjorde det ihvertfall her. Jeg overlevde det hele ganske greit, men jeg vet at noen syns det er forferdelig trist.

[Stian89]

Snip.

 

Dude, that's rough! Jeg føler virkelig med deg, jeg vet hvordan det er å ha skilte foreldre. Forstår godt at du føler deg "tom". Den første tingen du må få klart for deg er at du på ingen måte er verdiløs! Snarere tvert i mot.

 

De har nok hatt det/har det ekstremt vanskelig selv, og klarer nok derfor ikke alltid å "orientere" deg skikkelig om hva som skjer. Trist at faren din "bare gikk", sånn helt uten videre. Du får sette deg ned med han en dag og få situasjonen forklart, du har rett til å vite "hva som skjer".

Endret 12. november 2007 av Stian89